Grønn teknologi og presisjon

Grønn teknologi og presisjon

  • Studiefakta
    • Fagområde
      Landbruksfag
    • Studieprogram
      Grønn teknologi og presisjon
    • Studienivå
      Fagskole, nivå 5.1
    • Studieform
      Nettbasert med samlinger
    • Studiepoeng
      30
    • Studiested
      Gjøvik
    • Studieplanansvarlig
      Else-Renate Zmuda
    • Startsemester
      2023 Vår
Introduksjon

Landbruket som næring etterspør kompetanse innenfor presisjonsteknologi og bruk av teknikk innenfor grønne næringer. Kunnskap om nye teknologiske muligheter vil kunne dekke et fremtidig behov, og være viktig for at landbruket skal kunne svare opp målene i klimaplanen. Tverrfagligheten mellom teknologifag og landbruksfag kan bidra til å skape forståelse for teknikken der maskinene skal benyttes, og dermed gi en bedre bruk av utstyret og som et resultat bedre og mer effektiv matproduksjon. Studiet Grønn teknologi og presisjon retter seg hovedsakelig mot jordbruket. Studiet tar også for seg hvordan de ulike maskinene gjennom GPS-styring, droneteknologi og ulike sensorer tilpasser seg agronomien mest mulig effektivt og presist. Det er viktig at vi har bønder og rådgivere som er kompetente til å utnytte den teknologien som finnes i dag, men også være kompetente til å benytte seg av teknologi som kommer. 

Ferdig utdannende studenter skal kunne delta i både planlegging, vurdering, innkjøp, implementering, utvikling og bruk av teknologiske løsninger ved sin gård eller ved sin rådgivning.

Læringsutbytte

Med kunnskap menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.

Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.

Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

Kunnskap

Kandidaten har:

  • kunnskap om muligheter og begrensninger innen presisjons- og jordbruksteknologi, samt kunnskap til å kunne vurdere disse ut ifra et kildekritisk perspektiv.
  • innsikt i nasjonalt lovverk, ulike kvalitetsdokument og andre relevante styringsdokument.
  • kunnskap om bondens ansvar, funksjon og kompetanse-område knyttet til presisjonsjordbruk.
  • kunnskap om bruk av ulik teknologi i presisjonsjordbruket, og kan tilegne seg og oppdatere denne kunnskapen.
  • kunnskap om prosesser innenfor grønn teknologi og presisjonsjordbruk, og kan forstå hvordan disse fører til økt verdiskapning og bærekraft.
Ferdigheter

Kandidaten kan:

  • anvende ny teknologi for å forbedre driften på egen gård eller arbeidsplass.
  • anvende relevante verktøy innen presisjonsjordbruk og grønn teknologi.
  • finne og henvise til informasjon og fagstoff om ny eller tilgjengelig teknologi innenfor presisjonsjordbruk og grønn teknologi.
  • kartlegge drift og iverksette tiltak for å endre og forbedre resultat.
Generell kompetanse

Kandidaten: 

  • Har forståelse for viktigheten av helhetstenkning, lovverk og etikk ved implementering av teknologi i agronomi.
  • Har utviklet en etisk grunnholdning som ivaretar ulike problemstillinger i agronomien.
  • Kan kartlegge, iverksette og evaluere gevinstrealisering ved bruk av ulik teknologi.
  • Kan bygge relasjoner og samhandle med andre aktører i bransjen.
  • Kan utvikle arbeidsmetoder og kompetanse for å bidra til en bærekraftig agronomisk forvaltning.

 

Opptakskrav

Opptaksvilkår er beskrevet i gjeldende Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet

Denne beskriver blant annet:

  • Generelt opptaksgrunnlag
  • Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
  • Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
  • Opptak på visse vilkår
  • Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
  • Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning

Kvalifiserende fagbrev/yrkeskompetanser for utdanningen er:

  • Agronom
  • Anleggsgartner
  • Skogbruk
  • Heste - og dyrefag
  • Skogsoperatør
  • Hovslager
  • Voksenagronom

Har du fagbrev som ikke er listet opp ovenfor kan dette brukes som en del av dokumentasjonen ved søknad på bakgrunn av praksis/realkompetanse.

Poengberegning og rangering ved opptak

Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanninghttps://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-07-11-1005, kap. 3.

Søknad

Fagskolen Innlandets utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, www.samordnaopptak.no, og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.

Arbeids- og læringsformer

Arbeidsformen i utdanningen skal bidra til å utvikle bedre praksis. Mange av studentene har erfaring fra arbeid innen sin egen gård eller rådgivning. Det er viktig å være bevisst på den rollen fagskolestudentene innehar i sin yrkespraksis og tilrettelegge undervisningen på en måte som stimulerer yrkesfunksjonen. Utdanningen krever at studentene har en stor grad av egenaktivitet og tar ansvar for egen læring gjennom selvstudier og i samarbeid med hverandre. Utdanningen har som en viktig målsetning å utvikle samlende kunnskap og innsikt. Studentene må derfor oppleve at teori og praksis danner en integrert helhet. Overordnet prinsipp i studiet er å aktivere studentenes egne tanker kunnskaper og erfaringer knyttet til fagfeltet. Det legges vekt på at det skaper trygge læringsmiljø og benytter læringsmetoder som også bidrar til personlig utvikling. 

Arbeidsmetoder som anvendes i studiet er forelesninger, lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger, dialogpreget undervisning, erfaringsdeling, praksisorientert undervisning, muntlig framlegg, presentasjoner, prosjektarbeid, praksis, observasjon, refleksjon over eget arbeid, loggføring, problembasert læring (PBL), selvstudium og ulike former for arbeid i grupper, som for eksempel fremlegg i mindre grupper. Arbeidskrav er studentoppgaver som løses individuelt eller i gruppe. Dette forutsetter at studentene deltar aktivt i eget læringsarbeid og samarbeider med andre. 

I begrepet «Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger» legger vi både synkron og asynkron aktivitet. Dette kan være gruppearbeid, diskusjonsforum i læringsplattformene, veiledning både til enkeltstudenter, grupper og for klassen. De lærerstyrte aktivitetene bør støtte opp under kommunikasjon og dialog mellom lærer og studenter.

Med «synkron» aktivitet mener vi aktivitet som foregår i nåtid: lærer og student ser/snakker med hverandre i sanntid. Dette kan være «live» forelesning med mulighet for kommunikasjon begge veier, nettmøter, eller chataktivitet mellom lærer og enkeltstudenter/gruppe av studenter.

«Asynkron» aktivitet er eksempelvis at studenter ser opptak av en forelesning, kommuniserer digitalt med lærer og medstudent(er), svarer på elektroniske tester og undersøkelser, poster innlegg i tråder hvor man ikke forventer at andre deltakere er til stede, men er til og fra.

Egenlæring gjennom selvstudie er en viktig del av opplæringen. Utdanningen krever at studentene deltar med stor grad av egenaktivitet der studentene tar ansvar for egen læring. Arbeidsformene tilrettelegges slik at studenten utvikler evne til samarbeid, økt forståelse og respekt for andres læring. Ansvar for egen læring stiller krav til studenten om bevissthet i til læreprosesser og egne læringsbehov. Studentene tilegner seg teoretisk kunnskap individuelt og i samarbeid med hverandre gjennom basisgruppene, i diskusjoner med fagpersoner/forelesere og lærere. Det legges vekt på å oppøve evne til skriftlig og muntlig formidling av egen kompetanse. Oppgaveløsning foregår individuelt og i grupper med veiledning. Arbeidskravene er skriftlige innleveringer og/eller muntlige fremlegg. Skolens rolle blir å tilrettelegge for læring, motivere, støtte og veilede studenten i læreprosessen og sørge for at studenten får utviklet sine kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse. 

Vurdering

Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Vurderingsformen bestemmes av formålet med vurderingen og vil variere innenfor hver enkelt emne og innenfor studieforløpet som helhet. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.

Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner, og fremover-melding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.
Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremover-meldinger. Mappevurdering kan benyttes.

Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til skriftlige og muntlige arbeidskrav. Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1

Karaktersystem

Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:

SymbolBetegnelseGenerell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
AFremragendeFremragende prestasjon som klart utmerker seg.
Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
BMeget godMeget god prestasjon.
Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
CGodJevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
DNokså godEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.
Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.
Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
Tema i Grønn teknologi og presisjon
EmnebeskrivelseTemaStudiepoeng
20PS50A Bondens digitale hverdag
  • Bruk av Farm Management Information System (FMIS) og brukersystemer 

  • Fillagring og dataforvaltning

  • Brukergrensesnitt i jordbruket 

  • Gjeldende lover og regler  

  • Automasjon i robotteknologi og operasjonssenter 

10
20PS50B Presisjonsverktøy i jordbruket
  • Dronesertifikat 

  • Praktisk bruk av drone og andre verktøy innen presisjonsjordbruk

  • Sensorer 

  • Kartdata og GIS 

  • Lover og regler 

10
20PS50C Presisjonsteknologi i praksis
  • Prosjekt på egen gård/ rådgivning 
  • Implementering av teknologi på egen gård eller rådgivning 

  • Endringskompetanse og endringsvilje 

  • Lean 

10
Sum30
Studiets struktur og oppbygning

Utdanningen i Grønn teknologi og presisjon er en halvårig utdanning som gjennomføres som et deltidsstudium over et år. Utdanningen er delt inn i 3 moduler som er tilpasset faglig innhold og gir rom for faglig refleksjon og utprøving. Modulene er satt i tidsrom for å samsvare med vekstsesongen i jordbruket. I studiet er prosjektering et eget emne, men det legges opp til at praktiske og teoretiske elementer introduseres i forskjellige emner med en progresjon gjennom hele studiet. Studier av teori har som hensikt å gi studentene kunnskap som er nødvendig for å utvikle ferdigheter innen fagområdet.  

Forventet arbeidsinnsats i Grønn teknologi og presisjon
EmnebeskrivelseStudiepoengUndervisning/veiledningLærerstyrte aktiviteter mellom samlingerSelvstudiumSum
20PS50A Bondens digitale hverdag 105048162260
20PS50B Presisjonsverktøy i jordbruket105048162260
20PS50C Presisjonsteknologi i praksis105048162260
Sum30150144486780
Studiemodeller
Grønn teknologi og presisjon
EmneEmnetype2023 Vår2023 Høst
Basisemne
10
Basisemne
55
Basisemne
10
Tekniske forutsetninger

Studentene må disponere og beherske egen PC og smarttelefon (Bør være med skjerm over 5,1 tommer). Studiearbeid, arbeidskrav, undervisningsgrunnlag, informasjon og innleveringer gjøres på nett via skolens læringsplattform. Studentene får opplæring i skolens digitale læringsplattform, for tiden Canvas og Teams som undervisningskanal for nettundervisning.  Skolen har systemansvarlig som vedlikeholder skolens datautstyr og yter service til studenter, i tillegg til muligheten for support gjennom hjelpdesk i fylkeskommunen. Det er tilgang til trådløst internett over hele skolen, hvor studentene kan koble seg på med egne bærbare maskiner. Studentene har tilgang til kopimaskiner og skrivere. Det er fastmonterte dataprojektorer eller Smart - Board i alle undervisningsrom og studentene disponerer flere godt utstyrte grupperom med blant annet White - Board og 50 tommers skjermer. 

Godskriving og fritak

Studiet er delt inn i emner som er minste resultatbærende enhet. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere tilsvarende kompetanse i det emnet fra før. Det er også mulig å søke om godskriving av emner dersom dette er helt likt. Se https://lovdata.no/forskrift/2023-12-04-2342/§2-10, § 2-10.

Mulighet for å ta enkeltemner

Dette studiet tas som helhet på 30 studiepoeng med tre ulike emner hvor hvert emne har 10 studiepoeng. 

Sluttdokumentasjon

Vitnemål

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).

På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme.

Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen.

Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.

Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.

Karakterutskrift

For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.

Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål

For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål, må studenten avlegge studiepoeng ved fagskolen som tilsvarer den minste resultatbærende enheten i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål for. "Den minste resultatbærende enheten" er et emne (fagskoleforskriften § 2 (lovdata.no)). I tilfeller hvor studenten har bestått ulike emner ved ulike fagskoler, er det normalt den siste fagskolen som har hatt studenten før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet (se fagskoleforskriften § 38 (lovdata.no)).

Litteratur

Studiet kommer til å ha dynamisk fagstoff som utvikler seg med ny forskning og utvikling.  Emne 1 til 3 har i stor grad sammenflettet litteraturliste, hvor emne 2 skiller seg ut med fokus på drone med tilhørende lover og regelverk. Dette regelverket er i utvikling av luftfartsverket. 

Bok: Metode og oppgaveskriving, Olav Dalland (2020) 

Lean in agriculture,  Susanne PejstrupVibeke Fladkjær Nielsen (2018)

Det vil bli utdelt kompendiet med obligatorisk litteratur ved studiestart. 

Stortingsmeldinger 

Vår felles digitale grunnmur – mobil-, bredbånds og internettjenester kap 6.3 

Mål med mening — Norges handlingsplan for å nå bærekraftsmålene innen 2030 

NLR 

Presisjonslandbruk 

Nibio 

Lovdata 

Ruralis 

Droner 

Systemer med hjelpesider, som leses ved behov og bruk 

  • FMIS 
  • Agrilogg 

  • CropPlan 

  • Jordplan 

  • Skifteplan 

  • Gjødselplanlegging 

  • At.Farm 

  • CropSat 

  • OneSoil 

  • Kjørespor