Grovfôrbasert husdyrproduksjon for fjellandbruket

Grovfôrbasert husdyrproduksjon for fjellandbruket

Studieprogram
Grovfôrbasert husdyrproduksjon for fjellandbruket
Fagområde
Landbruksfag
Studiested
Storsteigen
Studiepoeng
60
Studieform
Nettbasert med samlinger
Studienivå
Fagskole
Studieplanansvarlig
Rikke Frøseth Kristiansen
Introduksjon

Fagskolens opplæringstilbud i Norge er omfattende. Disse utdanningene skal være tilpasset samfunnets behov for svært mange typer fagkompetanse. Utdanningene er organisert i en rekke fagretninger med fordypninger innen blant annet bygg og anlegg, elektro, data, økonomi og ledelse samt helse- og sosialfag. Etter at utdanning av agroteknikere ble borte har ikke jordbruket hatt utdanninger på fagskolenivå i noen større utstrekning, samtidig som landbruksproduksjoner er blitt stadig mer kompetansekrevende. Bonden trenger god agronomisk fagkompetanse i kombinasjon med bedriftsøkonomisk kunnskap for å drive en bedrift. I tillegg stiller bonden og landbruket høye krav til kompetansen i utdanning, rådgiving, service, forskning og forvaltning.

Nye utfordringer, som endringer i klima, skjerpede miljøkrav og større og mer spesialiserte produksjoner stiller nye krav. St.meld nr 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords (Landbruks- og matmeldinga) har som målsetting å øke norsk matproduksjon og produktivitet. Det settes større krav til matkvalitet samtidig som produksjonen skal øke med 20% innenfor miljømessige krav og endrede klimabetingelser. Den kunnskapsbaserte bioøkonomien vil sette store krav til matprodusentene, og en framtidsretta primærnæring forutsetter at matprodusenten sikres tilgang til oppdatert og praktisk anvendbar kunnskap.

Både enkeltpersoner og fag- og ungdomsorganisasjonene som Norges Bondelag, Norsk Bonde- og småbrukerlag og Norges Bygdeungdomslag etterspør økt kompetanse innen landbruket.

Landbruks- og matmeldinga peker på at god rekruttering, et høyt kunnskapsnivå og videreutvikling av kunnskapssystemene er av avgjørende betydning for at landbruks- og matsektoren skal nå de vedtatte landbrukspolitiske målene. Gode kunnskapssystemer er nødvendige for å fremme produksjons- og konkurranseevne i alle landbrukets verdikjeder og for å sikre en framtidsrettet næring der bærekraftig produksjon og alternativ utnyttelse av biologisk materiale står sentralt. Gjennom forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått et utvidet ansvar for rekruttering, likestilling og kompetanseheving på landbruks- og matområdet. Sammen med ansvaret for videregående opplæring og fagskolene har fylkeskommunene dermed gode muligheter for å utvikle en helhetlig utdannings- og kompetansepolitikk som tar høyde for ulike regionale behov. Fylkesoverskridende samarbeid er i mange tilfeller en forutsetning for å få til gode regionale utdanningstilbud.

Fjellandbruk

Fjellandbruket defineres som landbruk i fjellkommunene. En fjellkommune er ut fra KRDs definisjon en kommune der 50 % av arealet er over 700 m. Fjellandbruket kjennetegnes ved at det landbruket i hovedsak produserer gras som benyttes til mjølk og kjøttproduksjon. Betydningen fjellandbruket har for innlandet har gjort at flere naturbruksskoler sammen med landbruksnæringen har arbeidet for å styrke kompetansen på fjellandbruk. Hvam videregående skole utarbeidet en studieplan for Planteproduksjon og driftsledelse sammen med Fagskolen Innlandet som har vært mal for denne studieplanen som er utarbeidet i et samarbeid mellom Søve, Ål/Lien, Valle og Storsteigen videregående skole. Sistnevnte skole har ledet utviklingsarbeidet i nært samarbeid med Fagskolen Innlandet.

Vurdering av behovet for fagskoler innen fjellandbruk

I ØF-rapport 5/2014 er behovet for fagskoleutdanning drøftet og anbefalingene er at de studiene som var under arbeid da rapporten ble ferdigstilt burde startes og i etterkant vurdere behovet for flere studier. Grovforbasert husdyrproduksjon er nevnt i rapporten som et av de studier som var under arbeid. I oppsummeringen i rapporten pkt. 9.3 nevnes det at det er positivt utvikling når det gjelder å styrke fagskoletilbudet innen landbruket og at fagskolene gir studentene mulighet til å bedre sine praktiske ferdigheter.

Samarbeid med næringen

Næringen har vært involvert i hele prosessen med utarbeidelse av studieplanen. Hedmark Bondelag har vært aktive med flere deltakere i deler av prosessen, det har vært møter der lokale faglag er invitert inn sammen med lokal landbruksforvaltning. Arbeidet har vært organisert med en overordnet styringsgruppe for studiene som utarbeides under Fagskolen Innlandet. For Storsteigen har det vært en egen styringsgruppe der Hedmark Bondelag har vært representert sammen med fagpersoner fra undervisningspersonale og fra Norsk Landbruksrådgiving Nord-Østerdal. Videre har det vært egne arbeidsgrupper innenfor planteproduksjon og husdyrproduksjon. Der har Norsk Landbruksrådgiving Nord-Østerdal, representant fra Bioforsk, Nortura og Tine vært viktige premissgivere på faglig innhold, litteratur med mer. (Se KS-dok 2.7.1 Rutine for etablering av nye studier)Målgruppe for studiet

Studiet retter seg mot;

  • Bønder/kommende bønder som ønsker yrkesutdanning utover tilbudet i videregående skole
  • Ansatte/framtidig ansatte i rådgivingsapparatet innen landbruket
  • Fagarbeidere i landbruk

Tittel

Etter fullført studium oppnår man tittelen «Agrotekniker grovfôrbasert husdyrproduksjon»

Begrepsavklaringer

De mest sentrale begrepene i utdanningen er her beskrevet og klargjort, slik at den faglige forståelsen som utdanningen legger i begrepene er konkretisert.

Driftsledelse og økonomi

I driftsledelse og økonomi menes her generell driftsledelse og økonomi da dette er et emne som er generelt for mange fagskoletilbud. Økonomi tilknyttet de ulike produksjoner er omtalt under emnene planteproduksjon og husdyrhold

Planteproduksjon

Innenfor planteproduksjon vil det legges størst vekt på produksjon av grovfôr og beite, både innmarksbeite og utmarksbeite.

Grovfôrbasert husdyrproduksjon

Med grovfôrbasert husdyrproduksjon forståes produksjon på geit, sau og storfe der grovfôr har en sentral plass i forsammensetningen.

Husdyrproduksjon

I husdyrproduksjon skal fokus være på de viktigste grovfôrbaserte produksjonene som er storfe og sau. For storfe inngår mjølke- og kjøttproduksjon

Det legges her vekt på

  • å sikre produksjon av trygg mat med høg kvalitet
  • at produksjonen skjer innenfor gjeldende rammer for dyrevelferd, miljø og klima

Bærekraft

Den opprinnelige forståelse av bærekraft legges til grunn der alle de tre pilarene - økonomiske, sosiale og miljømessige - inngår.  Brundtlandrapportens (1987) forståelse legges dermed til grunn, der bærekraftig utvikling (sustainable development) defineres som «en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov».

En slik forståelse forutsetter samordning av miljømessige, sosiale og økonomiske mål i planlegging og handling, samt bevaring av viktige natur- og kulturverdier.

Begreper i planverket

Emne

Minste resultatbærende enhetene som gir uttelling i form av studiepoeng. Skal vurderes helhetlig med en enkelt karakter (emnekarakter).

Studiepoeng

Betegnelse på enhet for omfang i fagskoleutdanningen. Et års fulltidsstudium utgjør 60 studiepoeng.

Kunnskaper

Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.

Ferdigheter

Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter – kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter.

Generell kompetanse

Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i studier og yrke.

Læringsutbytte

 

Det en person vet, kan og er i stand til å gjøre som et resultat av en læringsprosess. Læringsutbytte er beskrevet i kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Tema

Underinndeling av et emne. Skal ikke gis karakter.

Kandidat/ student

I studieplanen anvendes kandidat hvor det beskrives hva studenten skal kunne etter endt utdanning.

Læringsutbytte

Et læringsutbytte er en beskrivelse av hva en person vet, kan og er i stand til å gjøre som resultat av en læringsprosess. Læringsutbyttebeskrivelsene i henhold til kravene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring er inndelt i kunnskap, ferdighet og generell kompetanse. For denne fagskoleutdanningen ligger læringsutbyttebeskrivelsene på nivå 5.1 i kvalifikasjonsrammeverket:

Kunnskap

Nivå 5.1:

Kandidaten:

  • har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som anvendes innenfor et spesialisert fagområde
  • har innsikt i relevant regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet
  • har bransjekunnskap og kjennskap til yrkesfeltet
  • kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap
  • forstår egen bransjes betydning i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv

Ferdigheter

Nivå 5.1:

Kandidaten:

  • kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger
  • kan anvende relevante faglige verktøy, materialer, teknikker og uttrykksformer
  • kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for en yrkesfaglig problemstilling
  • kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak

Generell kompetanse

Nivå 5.1:

Kandidaten:

  • har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper
  • har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av yrket
  • kan utføre arbeidet etter utvalgte målgruppers behov
  • kan bygge relasjoner med fagfeller og på tvers av fag samt med eksterne grupper
  • kan utvikle arbeidsmetoder, produkter og/eller tjenester av relevans for yrkesutøvelsen

 

Overordnet læringsutbyttebeskrivelse for grovfôrbasert husdyrproduksjon for fjellandbruket

Læringsutbytte for de enkelte emnene er beskrevet i tabellen i dette punkt, samt under hvert enkelt emne senere i dette dokumentet. Læringsutbytte er konkretisert i forhold til kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Fagskoleutdanningen i ”Grovfôrbasert husdyrproduksjon for fjellandbruket”, bygger på en helhetlig forståelse for kompetansebehovet innen fjellandbruket, med et særlig fokus rettet mot forvaltning og utvikling av landbruksforetak med husdyrproduksjon som basisnæring. Samfunnets behov, slik som naturvern, etikk og samfunnsøkonomi er ivaretatt så vel som det enkelte foretaks behov.

Studiet er tilrettelagt etter voksenpedagogiske prinsipper, med utgangspunkt i studentaktive læringsformer. Studiet tar sikte på å forene fagspesifikk teori med yrkesrettede og praksisnære tilnærminger. Studiet legger vekt på integrasjon av teoretisk kunnskap og praktiske erfaringer.

Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om landbruksfaglige begreper, prosesser og verktøy som anvendes innenfor driftsledelse og økonomi, grovfôrproduksjon og husdyrhold av sau og storfe
  • har innsikt i relevant regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet ved etablering-, drift- og produksjon av grovfôr og husdyrhold av sau og storfe
  • har bransjekunnskap innenfor driftsledelse og økonomi, grovfôrproduksjon og husdyrhold av sau og storfe samt etablering og utvikling av disse produksjonene
  • kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innenfor driftsledelse, økonomi og etablering av, grovfôrproduksjon og husdyrhold av sau og storfe
  • forstår sammenhengen mellom egen bransje og resten av samfunnet og forstår bransjens samfunnsansvar, blant annet etiske og miljømessige dilemmaer innen planteproduksjon og produksjon av sauekjøtt, mjølkeproduksjon og kjøttproduksjon på storfe, og kan sette det inn i et bærekraftig perspektiv
Ferdigheter

Kandidaten

  • kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger innenfor driftsledelse og økonomi, grovfôrproduksjon og husdyrhold
  • kan anvende relevante landbruksmaskiner og utstyr, faglige verktøy, materialer, teknikker og uttrykksformer, herunder bruk av relevante digitale og nettbaserte verktøy for å etablere, utvikle og drifte bærekraftig produksjon basert på grovfôr innen sau, mjølk og storfekjøttproduksjon
  • kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for å utvikle, drifte og lede husdyrproduksjon.
  • kan innenfor grovfôrbasert husdyrproduksjon kartlegge en situasjon, vurdere og identifisere behov for iverksetting av tiltak
Generell kompetanse

Kandidaten

  • har forståelse for faktorer som påvirker og sikrer en bærekraftig ressursbruk i husdyrhold basert på sau og storfe
  • har utviklet en etisk grunnholdning til ivaretakelse av de stedegne natur- og kulturressurser, gårdens kvaliteter og de særegne krav som stilles i grovfôrproduksjon og i produksjon av sau- og storfeprodukter
  • kan utføre arbeidet etter relevante målgruppers behov både for grovfôr og for husdyrprodukter
  • kan bygge relasjoner til fagfeller og fagmiljøer innenfor fôrproduksjon og dyrehold knyttet til fjellandbruket, samt med eksterne produksjoner eller målgrupper
  • kan utvikle arbeidsmetoder, varer og tjenester innenfor grovfôr- og husdyrproduksjon og finne relevante samarbeidsløsninger
Opptakskrav

Opptaksvilkår er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113

Denne beskriver:
• Generelt opptaksgrunnlag
• Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
• Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
• Opptak på visse vilkår
• Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
• Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
 

Opptakskrav for Grovfôrbasert husdyrproduksjon for fjellandbruket:
• Fullført og bestått videregående opplæring innenfor naturbruksprogrammet, både fagbrev og yrkeskompetanse: Anleggsgartner –og idrettsanleggsfag, heste- og hovslagerfaget, landbruk og gartnernæring, skogbruk        

 

• Realkompetansevurdering: 5 års relevant erfaring og/eller utdanning samt grunnlag felles allmenne fag tilsvarende VG1 og VG2

 

Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve inne 31.12 opptaksåret. Innpassing, fritak og mulighet for å ta enkeltemner

 

Kunngjøring av opptak

Samordnet opptak kunngjør opptak etter at søknadsfristen er ute. Etter ordinært opptak forlenges fristen på de studiene som fortsatt har ledige plasser.

Poengberegning og rangering ved opptak

Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-07-11- 1005, kap. 3.

Søknad

Utdanningen er organisert gjennom Samordna opptak som fastsetter regler for søkning, søknadsfrister og kunngjøring av opptak, se www.samordnaopptak.no.

Arbeids- og læringsformer

Utdanningen krever varierte undervisningsformer og læringsaktiviteter for at studentene skal oppnå beskrevet læringsutbytte. Det legges til rette for at studentene aktivt kan bygge på sine tidligere erfaringer og kan reflektere over disse gjennom møtet med relevante eksempler, problemstillinger og teori. De valgte undervisningsformene og læringsaktivitetene skal bidra til at studentene utvikler evne til samarbeid og økt forståelse og respekt for andres fagfelt. Valg av læringsaktiviteter er gjort ut fra at studiet er en videreutdanning og spesialisering i et praktisk utøvende yrke.

Det vil bli brukt ulike pedagogiske tilnærmingsmåter, og studentene medvirker i beslutningsprosessene i forbindelse med gjennomføringen av studiet.

I gjennomføringen av studiet legges det vekt på en praktisk tilnærming til de teoretiske temaene og arbeidsformer som krever aktiv deltakelse fra studentene. Utdanningen inneholder en blanding av forelesninger, veiledning ved arbeid i grupper og individuell veiledning.

Læringsplattform brukes til å administrere studiet og til å formidle oppgaver og prosjekter til studentene. Studentene legger inn sine besvarelser og prosjekter i egne studentmapper (se pkt 2.4 mappemetodikk nedenfor). I tillegg gis det veiledning mellom samlingene og oppfølging av den enkelte student. Læringsplattformen brukes også som studentenes møteplass og diskusjonsforum mellom samlingene. Studentene gis nødvendig opplæring i bruk av læringsplattformen.

Det er for hele studiet et krav om deltakelse ved alle samlinger, ekskursjoner og laboratorieøvelser. Ved fravær har studenten ansvar for å innhente tapt undervisning. Det er generelt lov å ha fravær tilsvarende 15 % av studietiden.

Veiledning og refleksjon for egen læring

I Studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjektarbeid og vil det bli gitt individuell veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Det vil bli gjennomført via læringsplattformer, epost, Skype ol, samt direkte i arbeidssituasjonen på samlingene. I samråd med studentene fastsettes det tidspunkt for veiledning. En søker å tilpasse utdanningen etter studentenes behov og forutsetninger, uten at krav til læringsutbytte etter endt utdanning reduseres.

Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. I praksis betyr dette at studenten oppøves til kritisk tenking og refleksjon over de valg av løsninger som foreslås benyttet.

Responstid og tilbakemelding til studenter

FIs KS-rutine 1.3.2 Rutine for drift av nettbaserte utdanninger med samlinger beskrives dette slik:

  • Lærerne har ansvar for å følge de overordnede studieplanene som gjelder for studiene.
  • Planlegging og tilpassing av undervisningsmateriell, oppdrag og linker slik at studentene kan nå det læringsutbyttet som gjelder for studiet. Distribusjon av læringsobjekter (Camtasia el.l.) gjøres i læringsplattformen.
  • Innleveringsoppgaver skal legges ut i Læringsplattformen senest 4 uker før innleveringsfristen utløper.
    Lærerne svarer på henvendelser fra grupper/studenter fortrinnsvis innen to arbeidsdager. For avtalte innleveringer får studentene tilbakemelding normalt i løpet av to uker
  • Undervisning/veiledning på samlinger.

Samlingen må bestå av en variasjon av undervisning/forelesning, prosjektarbeid, veiledning, laboratorieøvinger, prøver og gruppearbeid.

  • Kontakt med studentene/gruppene
    Som hovedregel skal det være ett nettmøte mellom lærer og studenter hver uke mellom samlingene.
    Dette kan for eksempel være undervisning eller veiledning (nettmøte) som gjennomføres via ClassLive, Skype eller telefon. Relevante opptak fra ClassLive legges ut i Læringsplaffformen. Alle temaer i emnene skal inngå i nettmøtene etter en oppsatt plan.

Refleksjonsnotat

Etter hvert emne skal studentene levere et eget individuelt refleksjonsnotat om sine tanker rundt oppnådd læringsutbytte i forhold til egen innsats og den veiledning som er gitt (se egen mal i vedlegg 7). Refleksjonsnotatet vil være bestått ved innlevering.

Prosjektarbeid

Gjennomføring av et tverrfaglig hovedprosjekt med selvvalgt tema innenfor emne 1 - 3 inngår i studiet.  Prosjektet kan gjennomføres individuelt eller i mindre gruppe.

Dette skal gi studenten innsikt i prosjektarbeid som metode og gi trening i å formulere problemstilling, planlegge, organisere, gjennomføre og evaluere et prosjekt. (Se KS-dok 1.3.3 Hovedprosjekt i tekniske fag)

Litteratur og tekniske hjelpemidler

Det vil bli lagt vekt på at studentene skal lære seg å finne fram i bøker, tidsskrift og på internett. Litteraturliste/utstyrsliste blir fremlagt studentene ved skolestart. Studentene må disponere egen bærbar PC og Office-pakke, med nærmere angitt spesifikasjoner. Studentene må ha grunnleggende basisferdigheter innen bruk av PC som verktøy. Informasjon om nødvendig programvare blir gitt ved melding om opptak.

Det foreligger begrenset med tilpasset lærestoff, og det skal derfor også benyttes oppdaterte fagartikler og faktablad som hentes fra relevante fagmiljøer (som Bioforsk, Norsk Landbruksrådgiving, Skog og Landskap, Geno, Animalia, Tine, Tyr og Sau og Geit) på deres nettsider. Det er lagt ved oversikt over litteratur som skal benyttes under emner. I tillegg blir det framlagt supplerende litteraturlister med sidehenvisninger for studentene ved semesterstart.

Evaluering av studiet

Hensikten med evalueringsordningen er å gi studenten, læreren og fagskolen regelmessig informasjon om undervisningens kvalitet i forhold til studentens faglig og personlig utvikling.

Etter hvert emne og etter fordypningsoppgaven avsettes det tid til formativ evaluering/prosessevaluering. Dette gjennomføres ved at studentene svarer på spørreskjemaer.

Ved slutten av fullført studium avsettes tid til sluttvurdering av hele studiet.

Vurdering

Vurderingsgrunnlag

Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Læringsutbyttebeskrivelsene er førende for valg av vurderingsform og beskrives i hvert enkelt emne. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.

Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner og fremovermelding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.

Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres praksisnært og på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttene som er beskrevet i studieplanen for utdanningen.

Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremovermeldinger. Mappevurdering kan benyttes.

Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til hvert arbeidskrav. Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1 Vurderingsarbeidet ved FI.

 

Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn

Tabell beskriver karaktertrinnene for formell vurdering i emner og eksamen. Den skal beskrive kjennetegn på grad av måloppnåelse for kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Studenten skal kunne omsette teoretisk kunnskap til handlingskompetanse i sitt arbeid på gården og rådgiving av andre.

 

Nivå

Symbol

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

Over middels grad av måloppnåelse

A

Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten har svært gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

B

Meget god

Meget god prestasjon. Studenten har meget gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Middels grad av måloppnåelse

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten har gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten har nokså gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Under middels grad av måloppnåelse

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten har oppfylt minimumskravene som stilles til kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten har ikke bestått på grunn av vesentlige mangler når det gjelder kunnskaper, ferdigheter eller generell kompetanse

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kriterier for vurdering av studiekravene

Vurderingskriteriene har en viktig rolle for å sikre rettferdig vurdering og som veiledning i den formative vurdering. Eksplisitte kriterier for vurdering innebærer en skriftlig tydeliggjøring for studentene hva de forventes å lære. Kriteriene skal være en støtte for studentene når de arbeider med egne besvarelser eller eventuelt gir respons til medstudenter.

 

Følgende kriterier anvendes ved vurdering

  1. Faglig innhold

 

Oppgaven viser at studenten har et godt faglig innhold gjennom teoretiske vurderinger koblet sammen med praktisk erfaring.

  1. Kunnskap

 

Oppgaven viser at studenten kan finner fra til og anvende teori på en praktisk og relevant måte. Oppgaven viser også at studenten reflekter rundt egne valg for å løse problemstillingen. Kunnskapen anvendes og dokumentere benyttede kilder i teksten og litteraturlisten.

  1. Selvstendighet og drøfting

 

Oppgaven viser at studenten foretar selvstendige vurderinger og viser evne til å analysere og tolke på bakgrunn av faglige refleksjoner.  Sammenheng mellom teori og praksis belyses.

  1. Etiske overveielser

Oppgaven viser at studenten belyser og drøfter etiske momenter knyttet til problemstillingen.

  1. Fremstilling

 

Oppgaven har god skriftlig fremstilling med et klart og entydig språk. Den er hensiktsmessig oppbygd og følger retningslinjer for oppgaveskriving.

Den anvendte litteratur og andre kilder refereres nøyaktig og korrekt både i teksten og i litteraturlisten.

Karaktersystem

Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:

SymbolBetegnelseGenerell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
AFremragendeFremragende prestasjon som klart utmerker seg.
Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
BMeget godMeget god prestasjon.
Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
CGodJevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
DNokså godEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.
Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.
Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
Studiets struktur og oppbygning

Skjematisk oversikt over emner og innhold i studiet

 

Tema

Omfang

Studiepoeng

Uker/timer deltid

Emne 1

 

Driftsledelse og økonomi                                            20PS06A

  • rammevilkår
  • bedriftsøkonomi, inkl. regnskapsanalyse
  • ledelse, inkl. arbeidsgiveransvar og HMS
  • næringsutvikling og næringsetablering

13

 

16 uker,

320t

Emne 2

 

Planteproduksjon med fokus på grovfôr og beite  20PS06B

  • jordkultur
  • gjødslingsplanlegging
  • plantevern og skadegjørere
  • plantekultur med dyrkningsteknikk, inkl. produksjonsøkonomi
  • planteforedling

16

 

20 uker,

420t

Emne 3

 

Husdyrproduksjon                                                          20PS06C

  • emner fra alle produksjoner
  • mjølkeproduksjon på storfe
  • kjøttproduksjon på storfe
  • saueproduksjon

19

 

24 uker,

500t

Emne 4

Hovedprosjekt                                                                 20PS06D

Tverrfaglig hovedprosjekt med fordypning i driftsledelse og produksjonsfag knyttet til grovfôr, storfe og sau. Fordypningsarbeidet skal være praktisk rettet og knyttet til ett eller flere emner i utdanningen.

12

 

16 uker,

320t

SUM

 

60

76 uker,

1560t

 

ORGANISERING OG ARBEIDSKRAV

Utdanningen i ”Grovfôrbasert husdyrproduksjon” er et 38 ukers heltidsstudium som gjennomføres som et deltidsstudium over 76 uker, tilsvarende fire semestre, totalt 1560 timer. Gjennomføringsmodell er deltid over 2 år.

Undervisningstiden er tilpasset slik at det skal være mulig å ta utdanningen som deltidsstudium i tillegg til annen sysselsetting, f.eks. som bonde eller i annet arbeid.

Undervisningen er et samlingsbasert studium med 7, 2-dagers samlinger (totalt 18 timer) og 2, 3-dagers (totalt 26 timer) samlinger pr år.

Skjematisk gjennomføringsmodell

”Grovfôrbasert husdyrproduksjon”, deltid over 2 år;

Semester

Antall uker/tim er

deltid over 2 år;

Timer tilrettelagt Undervisning/veiledning på samlinger;

14 * 2 d (à 18 t) samlinger +

4 *3 d (à 26t) samlinger Forkurs IKT og studieteknikk (24 t)

Timer til veiledning/undervisning

via nett

 

Timer selvstudier

 

Lab.
øvelser

40 t

4 se- mestre

76

uker(20 t/uke)+ labøvelse 1560

timer

 

380

 

456

 

 

 

684

 

40

 

Fordeling av timer for hvert emne (Retningsgivende)

 

Navn emne

Undervisning/
veiledning samlinger

Undervisning/
veiledning nett

Selv- studium

Lab-øvelser

 

Timer/emne

Driftsledelse og økonomi (13stp)

 

80

 

90

 

150

 

 

 

320

Planteproduksjon med fokus på grovfôr og beite (16stp)

 

 

100

 

 

120

 

 

180

 

 

20

 

 

 

 

 

20

 

 

 

400

Husdyrproduksjon (19stp)

130

140

210

20

 

20

 

480

Hovedprosjekt (12 stp)

70

90

140

 

 

320

 

 

 

 

 

Sum

 

1 560

                   

 

Undervisningen vil dels foregå ved tradisjonell klasseromsundervisning, gruppearbeid, oppgavearbeid, befaringer/ekskursjoner, veiledning og laboratorieforsøk ute i felt.

Laboratorieøvelser vil bli fordelt på emnene Planteproduksjon med fokus på grovfôr og beite og Husdyrproduksjon. Antall timer av de ulike arbeidsformene (samlingsbasert undervisning og veiledning, nettbasert veiledning, laboratorieøvelser og selvstudium) er basert på emnenes studiepoeng.

Hver samling har sin individuelle timeplan.

Nettstøttet undervisning og veiledning vil bli brukt som et supplement til samlingsbasert undervisning.

Grovforbasert husdyrproduksjon for fjelllandbruket
Studiemodell: 
Jobbmuligheter

Fagskoletilbudet er et yrkesrettet studietilbud som gir relevant utdanning for i hovedsak tre målgrupper; både som sjølstendig næringsdrivende, rådgivere og som ansatt innen landbruket, men også andre innen landbruksrelaterte yrker kan øke sin kompetanse i forhold til eget arbeid, slik som selgere i landbruksrelaterte virksomheter osv.

Det forventes stadig økende krav for utførelsen av riktig agronomi, økonomistyring og et totalt ressursregnskap på gården.  F. eks forventes det at krav om gjennomføring av klima- og energiregnskap på eiendomsnivå kommer, og utdanningen skal ligge i forkant av slike krav.

Landbruksnæringen har utviklet sitt eget kvalitetssystem; Kvalitetssystem i landbruket (KSL). Det dekker alle typer matproduksjon på norske gardsbruk, og stiller krav til hvordan produksjonen skal gjennomføres og hva som skal dokumenteres. Som et ledd i dette systemet er det utviklet 11 ulike standarder. Alle matproduserende bønder i Norge skal etablere og vedlikeholde et kvalitetssystem med rutiner og dokumentasjon for sin produksjon.

Utarbeiding av nødvendig fagplaner (som økonomiske driftsplaner, gjødslingsplaner, miljøplaner, energi- og klimaplaner mm) og sertifiseringskrav inngår i studiet.

Kjennskap og opparbeiding av veilederkompetanse i disse planene, samt gi innsikt i planteforedling og feltforsøk samt forsøks- og utviklingsarbeid i husdyrhold skal også inngå.

Innpassing og fritak

Studiet er delt inn i emner. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere at man har tilsvarende emner fra før, se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113, § 2-9.

Mulighet for å ta enkeltemner

Det er mulig å søke skolen om å få ta enkeltemner. Når et emne er gjennomført og bestått vil studenten kunne få karakterutskrift.

Sluttdokumentasjon

Vitnemål

Etter fullført og bestått utdanning utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD). Vitnemålet beskriver fagretning og fordypning og omfatter de emnene som inngår i utdanningen.

Vitnemålet påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.

Karakterutskrift

For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når en eller flere emner etter avtale er fullført.

Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.

Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål

For at det skal kunne utstedes vitnemål for fullført utdanning, må i prinsipp hele studiet være fullført og eksamen være avlagt og bestått ved Fagskolen Innlandet i tråd med utdanningsplanen. Studiets størrelse er 60 studiepoeng, og kravet er at minst 30 studiepoeng skal være avlagt ved en og samme fagskole for å få utstedt et gyldig vitnemål. Ved spesielle tilfeller kan en innpassing mellom fagskoler avtales særskilte for utstedelse av vitnemål mellom de berørte fagskolene.

Vurderingen skal fremme en kontinuerlig læringsprosess, utvikling og fremdrift i utdanningen hos studentene. Studentene skal gis mulighet til å forbedre seg underveis i løpet og derved erfare at den første kunnskapen i et emne vil kunne suppleres med ny kunnskap. Studentene skal kunne reflektere over egen innsats og framgang i emnene og slik oppnå en helhetlig forståelse.

Vurdering skjer på en slik måte at skolen best mulig kan vurdere om studentene har oppnådd læringsutbyttet for utdanningen.

Eksamensordning

Eksamen gjennomføres etter følgende minimumsplan:

Det gis én eksamenskarakter. Denne er basert på:

  • Skriftlig fordypningsoppgave
  • Muntlig presentasjon av fordypningsoppgaven med påfølgende høring/eksaminasjon

 

Det vises til Fagskolen Innlandets KS-rutine 1.5.3.1 Eksamensavvikling, for utfyllende bestemmelser rundt organiseringen og avvikling av eksamen.