Rehabilitering, hverdagsmestring og helseteknologi
Rehabilitering, hverdagsmestring og helseteknologi
- Studiefakta
- FagområdeHelsefag
- StudieprogramRehabilitering, hverdagsmestring og helseteknologi
- StudienivåFagskole, nivå 5.1
- StudieformNettbasert med samlinger
- Studiepoeng60
- StudieplanansvarligLine Narvesen Jørgentvedt
- Startsemester2026 Høst
Innhold
- Introduksjon
- Ansvars- og funksjonsområde
- Læringsutbytte
- Opptakskrav
- Poengberegning og rangering ved opptak
- Søknad
- Arbeids- og læringsformer
- Praksis
- Vurdering
- Studiets struktur og oppbygning
- Studiemodeller
- Tekniske forutsetninger
- Jobbmuligheter
- Godskriving og fritak
- Mulighet for å ta enkeltemner
- Utgifter
- Sluttdokumentasjon
- Pensumlitteratur
Helse- og omsorgssektoren står overfor store endringer med økende behov for rehabilitering, hverdagsmestring og helseteknologiske løsninger. Demografiske utfordringer, samhandlingsreformen og brukernes økte krav til livskvalitet og medvirkning krever nye arbeidsformer og høyere kompetanse hos fagpersonell. Regjeringens opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering understreker betydningen av tidlig innsats, samordnede tjenester og brukermedvirkning for å fremme mestring og selvstendighet.
Samtidig digitaliseres helsetjenesten i raskt tempo. Innføring av e-helse og helseteknologiske hjelpemidler stiller krav til fagarbeidere som kan planlegge, implementere og evaluere teknologiske løsninger på en trygg og etisk forsvarlig måte. Kompetanse innen personvern og cybersikkerhet er avgjørende for å sikre sensitive helseopplysninger.
Denne fagskoleutdanningen gir yrkesutøvere kunnskap og ferdigheter til å møte disse utfordringene. Studiet kombinerer rehabilitering, hverdagsmestring og helseteknologi for å styrke kvaliteten i tjenestene, fremme brukernes egenmestring og bidra til en bærekraftig helse- og omsorgssektor.
Begrepsbruk i studiet
Vi har valgt å bruke begrepet «bruker» i studieplanen fordi det reflekterer en moderne forståelse av helse- og omsorgstjenester. Ordet «pasient» knyttes tradisjonelt til sykdom og behandling, mens «bruker» favner bredere og inkluderer personer som mottar tjenester for å fremme helse, mestring og livskvalitet – ikke bare ved sykdom, men også ved funksjonsnedsettelser, rehabilitering og forebyggende tiltak.
Brukerbegrepet understøtter prinsippene om brukermedvirkning, ressursorientering og helhetlig tilnærming, som er sentrale i dagens helse- og omsorgspolitikk. Det signaliserer at personen er en aktiv deltaker i egen livssituasjon, ikke bare en mottaker av behandling.
Bærekraftig helsetjeneste
En helsetjeneste som sikrer god kvalitet, tilgjengelighet og pasientsikkerhet over tid, samtidig som den utnytter ressurser effektivt og ansvarlig. Bærekraft innebærer økonomisk, sosial og miljømessig balanse, slik at tjenesten kan møte dagens behov uten å svekke fremtidige generasjoners mulighet til å få helsehjelp.
Utdanninger innen Helse- og oppvekstfag har et felles hovedmål:
Utdanningene skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling.
Helhetlig tilbud med utgangspunkt i den enkeltes opplevelse av hva som gir opplevelse av egen mestring og økt livskvalitet blir viktig. Studenten skal etter fullført utdanning være funksjonsdyktig innen fagområdet. Hensikten med utdanningen Rehabilitering, hverdagsmestring og helsteknologi er å utdanne kvalifiserte yrkesutøvere som kan bidra til økt kvalitet i tjenesten til brukere innenfor og utenfor institusjoner samt bistå deres pårørende, som kan være både barn, ungdom, voksne og eldre. Utøvelsen skal være i samsvar med helselovgivningens krav til yrkesutøvelse og fagets kunnskaper og verdier. Studenten skal gjennom utdanningen utvikle og tilegne seg en personlig og faglig kompetanse for å kunne hjelpe målgruppen og deres pårørende til å møte de utfordringene de står overfor. De skal også ha kunnskap om begreper, metoder og prinsipper for rehabilitering og hverdagsmestring, samt ha kjennskap til hvordan en rehabiliteringsprosess legges opp for brukere med funksjonsnedsettelser
Med kunnskap menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.
Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.
Kandidaten
- har kunnskap om begreper, metoder, modeller og verktøy som er relevante for rehabilitering og hverdagsmestring, samt har kjennskap til hvordan rehabiliteringsprosessen anvendes for brukere med funksjonsnedsettelser
- har kunnskap om aktuelle og fremtidig helseteknologiske løsninger for å fremme hverdagsmestring, aktivitet og deltakelse
- har innsikt i relevante styringsdokumenter og lovverk med tilhørende forskrifter som regulerer habilitering, rehabilitering og helseteknologiske løsninger
- har kunnskap om fagarbeiderens rolle og ansvarsområde i tverrfaglig samarbeid innen rehabilitering, hverdagsmestring og helseteknologi og vet hvordan fagarbeideren kan bidra til endringsarbeid på arbeidsplassen
- kan tilegne seg ny yrkesfaglig kunnskap om metoder knyttet til rehabiliteringsfeltet, samt tilegne seg kunnskap om helseteknologi og andre hjelpemidler i helsetjenesten gjennom nettverk og via relevante kilder
- forstår betydningen av rehabilitering, hverdagsmestring, helsefremmende og forebyggende tiltak i et samfunnsperspektiv og ser hvordan fagfeltet kan bidra til verdiskapning i samfunnet
- forstår hvordan helseteknologi kan oppfylle sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft
Kandidaten
- kan anvende kunnskap om rehabilitering og helseteknologi for å bidra til hverdagsmestring
- kan anvende kunnskap om etikk i et rehabiliteringsperspektiv og i et helseteknologisk perspektiv for å ivareta for brukernes rettigheter, verdighet og medvirkning
- kan anvende ulike kommunikasjonsformer i samhandling med brukere og pårørende, og i tverrprofesjonelt samarbeid for å bidra til kvalitet i tjenesten
- kan kartlegge brukerens funksjonsnivå og bidra til å implementere relevant helseteknologi
- kan finne kunnskapsbasert informasjon og oppdatert fagstoff om relevante problemstillinger i rehabiliteringsfeltet og relatert til helseteknologi
- kan kartlegge og dokumentere brukerens funksjonsnivå og skal selvstendig og i samarbeid med andre planlegge, iverksette og evaluere brukerens individuelle behov
Kandidaten
- har forståelse for viktigheten av tverrfaglighet, lovverk, etikk og brukermedvirkning i rehabiliteringsfeltet og ved implementering av helseteknologi
- har utviklet en tydelig etisk grunnholdning og behersker etisk refleksjon i møte med brukere, pårørende og kolleger
- kan kartlegge, iverksette og evaluere tiltak i samarbeid med brukere og andre relavante samarbeidspartnere
- kan bygge relasjoner, kommunisere og samhandle med brukere, pårørende og andre aktører i tjenesten
- kan utvikle sine arbeidsmetoder og sin kunnskap for å bidra til en tjeneste hvor helseteknologi, rehabilitering og hverdagsmestring gir økt mestring, aktivitet, deltakelse og livskvalitet
- kan utføre sitt arbeid innen rehabilitering, hverdagsmestring og helseteknologi på en måte som bidrar til å ivareta pasientsikkerhet og en bærekraftig helsetjeneste
Opptaksvilkår er beskrevet i gjeldende Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet.
Denne beskriver blant annet:
- Generelt opptaksgrunnlag
- Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
- Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
- Opptak på visse vilkår
- Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
- Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Kvalifiserende fagbrev/yrkeskompetanser for utdanningen er:
- Fullført og bestått videregående opplæring med følgende fagbrev/vitnemål: omsorgsarbeider, hjelpepleier, helsefagarbeider, aktivitør, ambulansearbeider, barne- og ungdomsarbeider
- Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve inne 31.12 opptaksåret.
Har du fagbrev som ikke er listet opp ovenfor kan dette brukes som en del av dokumentasjonen ved søknad på bakgrunn av praksis/realkompetanse.
Fagskolen Innlandets utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.
Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger
I begrepet «Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger» legger vi både synkron og asynkron aktivitet.
Dette kan være gruppearbeid, diskusjonsforum i læringsplattformene, veiledning både til enkeltstudenter, grupper og for klassen. De lærerstyrte aktivitetene bør støtte opp under kommunikasjon og dialog mellom lærer og studenter.
Med «synkron» aktivitet mener vi aktivitet som foregår i nåtid: lærer og student ser/snakker med hverandre i sanntid. Dette kan være «live» forelesning med mulighet for kommunikasjon begge veier, nettmøter, eller chataktivitet mellom lærer og enkeltstudenter/gruppe av studenter.
«Asynkron» aktivitet er eksempelvis at studenter ser opptak av en forelesning, kommuniserer digitalt med lærer og medstudent(er), svarer på elektroniske tester og undersøkelser, poster innlegg i tråder hvor man ikke forventer at andre deltakere er til stede, men er til og fra.
Bruk av kunstig intelligens (KI)
Fagskolen Innlandet oppfordrer til en aktiv og reflektert tilnærming til bruk av kunstig intelligens som et hjelpemiddel i læringsprosessen.
Dette gir studentene muligheten til å utvikle en dypere forståelse av teknologiens potensial, samtidig som de lærer å forholde seg kritisk til dens begrensninger.
Gjennom veiledning og undervisning skal Fagskolen Innlandet sikre at studentene er godt rustet til å bruke KI på en måte som fremmer læring, innovasjon og etisk bevissthet.
Vi henviser videre til rutine 1.5.1.2 Retningslinjer for bruk av kunstig intelligens (KI) i undervisning og vurdering i Fagskolen Innlandets kvalitetssystem.
Praksis er en obligatorisk del av studietiden og er et eget emne med et omfang på 15 studiepoeng. Dette emnet skal til å styrke studentenes helhetlige kompetanse, selvfølelse og motivasjon for egen utvikling. Studentene utvikler evnen til refleksjon samt at de opplever seg selv som en viktig del av virksomheten. Gjennom praksis skal studentene oppnå et læringsutbytte som gjenspeiler innholdet i teoriemnene.
Praksisutplasseringen skal gjennomføres på en arbeidsplass innenfor fagfeltet knyttet til fordypningen i utdanningen. Med utgangspunkt i studentens erfaringer og interesser vil skolen prøve å etterkomme og godkjenne praksisplassen studenten har funnet. Fagskolen Innlandet inngår avtale med praksisstedet. Praksis skal benyttes til direkte eller indirekte pasientrettet arbeid. Praksisperioden har en varighet på 10 uker lagt til deler av 3. semester. Studiestedet organiserer minst en felles samling på utdanningsstedet for erfaringsdeling i løpet av praksisperioden. Fagskolen Innlandet tilbyr i forkant en samling for praksisveilederne med informasjon om praksisgjennomføringen og veiledning.
Praksisperioden beregnes til gjennomsnittlig 30 timer tilstedeværelse (4 vakter per uke), og én studiedag pr. uke i ti uker. Det er obligatorisk tilstedeværelse. Det forutsettes at studenten deltar aktivt i praksisfeltet for å kunne nå læringsutbyttet for praksis. For at praksisperioden skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte praksistiden. Fravær utover 10 % må tas igjen. Turnusplan skal godkjennes av lærer og praksisveileder. For at studenten skal få gode læresituasjoner, bør studenten i størst mulig grad følge praksisveileders turnus. Læringsutbyttebeskrivelsene danner utgangspunktet for vurdering i praksisperioden. I tillegg skal disse operasjonaliseres av studenten som skriver egne læringsmål for praksisperioden. Studentene må, i samarbeid med faglærer og praksisveileder, tilpasse læringsutbyttebeskrivelsene (LUB) til praksisstedets egenart og eget læringsbehov.
Det kan velges mellom tre ulike former for praksis:
Praksis gjennomført som prosjektarbeid på egen arbeidsplass er aktuelt for studenter som har sitt daglige arbeid innen fagfeltet. I praksisperioden skal studentene gjøre et endringsarbeid/utviklingsarbeid innen fagfeltet på egen arbeidsplass etter bestemte retningslinjer. Praksis er et felles ansvar for arbeidstaker og arbeidsgiver, og denne formen for praksis krever at studenten får tid til utviklingsarbeid og veiledning. Denne praksisformen innebærer:
- Forberedelse og planlegging, gjennomføres i løpet av 10 uker
- Arbeidskrav som beskrevet i praksisvedlegg
- Inntil 2 av de 10 ukene kan etter avtale gjennomføres eksternt
Praksisutplassering på ekstern arbeidsplass innen fagfeltet. Praksis skal benyttes til direkte eller indirekte brukerrettet arbeid. Denne praksisformen innebærer:
- Forberedelse og planlegging, gjennomføres i løpet av 10 uker
- Arbeidskrav som beskrevet i praksisvedlegg
Praksis som en kombinasjon mellom praksisutplassering på ekstern arbeidsplass og praksis på egen arbeidsplass. Praksis skal benyttes til direkte eller indirekte brukerrettet arbeid. Praksisutplassering skal utgjøre 4-6 uker av praksisen og må gjennomføres før praksis på egen arbeidsplass. Praksis på egen arbeidsplass skal knyttes til læringspunkter fra praksisutplasseringen og hvordan dette kan brukes på egen arbeidsplass. Denne praksisformen innebærer:
- Forberedelse og planlegging, gjennomføres i løpet av 10 uker
- Arbeidskrav som beskrevet i praksisvedlegg
For ytterligere beskrivelse av praksis se emnebeskrivelsen Praksis og vedleggene Retningslinjer for praksis.
Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Vurderingsformen bestemmes av formålet med vurderingen og vil variere innenfor hver enkelt emne og innenfor studieforløpet som helhet. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.
Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner, og fremover-melding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.
Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremover-meldinger. Mappevurdering kan benyttes.
Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til skriftlige og muntlige arbeidskrav. Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1
Kriterier for vurdering av arbeidskravene
I alle emnene skal studenten arbeide med ulike former for obligatoriske arbeidskrav. Arbeidskravene vurderes med godkjent/ikke godkjent eller gradert karakter etter en skala fra A til F, der A er beste karakter. Det kreves karakteren E for bestått. Praksis vurderes til bestått/ikke bestått.
De skriftlige arbeidskravene og hovedprosjektet vurderes i forhold til kriteriene 1 - 6 nedenfor:
|
Kriterier |
Krav |
|
1.Faglig profil |
Besvarelsen skal vise praktiske arbeidsoppgaver belyst og faglig begrunnet med relevant teori. Studenten skal beskrive egne funksjons- og ansvarsområder i forhold til aktuelle problemstillinger i yrkesutøvelsen. |
|
2.Kunnskap |
Besvarelsen viser at studenten kan finne frem i relevant litteratur og vise forståelse for dokumentert arbeid og kunnskapsbasert praksis. |
|
3.Metodisk redegjørelse |
Studenten skal gjøres rede for metodevalg og vise evne til å inne fram kildestoff, bruke kilder i behandling av eget materiale og vise til saklig kildekritikk. Besvarelsen må ivareta etiske retningslinjer som for eksempel anonymisering av data. |
|
4.Utforming |
Besvarelsen skal ha god skriftlig fremstilling med et klart og entydig språk. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med generelle retningslinjer for oppgaveskriving. Litteratur refereres nøyaktig og korrekt både i teksten og i egen litteraturliste. |
|
5.Selvstendighet og drøfting |
Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger og begrunnelser slik at temaet behandles saklig, kritisk og analytisk med drøfting av standpunkter og påstander. Besvarelsen skal vise evne til faglige og etiske vurderinger. Sammenheng mellom teori og praksis skal belyses ved hjelp av praksiseksempler. |
|
6.Oppgavelikhet |
Besvarelsen må ikke ha stor likhet med andre besvarelser, eller annet publisert materiale. |
Vurdering av skikkethet
Med hjemmel fagskoleloven § 26 og fagskoleforskriftens kapittel 5, (§ 26 - § 36) har Fagskolen Innlandets KS rutine 3.4.5 mål om å sikre likeverdig, rettferdig og løpende vurdering av skikkethet av studenter i helsefag. Denne prosedyren tar for seg aktivitetene og ansvaret for dette både med hensyn til løpende og særskilt skikkethetsvurdering omfattet i § 28, fagskoleforskriften.
Formålet med skikkethetsvurdering er å avdekke om søker/student har den nødvendige forutsetningen for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.
Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:
| Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
| A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
| B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
| C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
| D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
| E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
| Emnebeskrivelse | Tema | Studiepoeng |
|---|---|---|
| 20HH54G Etikk, kommunikasjon og samhandling | Arbeidsformer og metoder i studiet Helse- og sosialfagene i samfunnet Kommunikasjon og samhandling Etikk Sosiologi og psykologi | 10 |
| 20HS78A Rehabilitering og hverdagsmestring | Å leve med funksjonsnedsettelse Rehabilitering og habilitering Hverdagsmestring Praktiske metoder og redskaper i rehabilitering Tverrfaglig samarbeid og ressurser i rehabiliteringsprosessen | 10 |
| 20HS78B Helseteknologi | Teknologier Bærekraft i helsevesenet Faglig, etiske og juridiske vurderinger knyttet til velferdsteknologi Universell utforming | 10 |
| 20HS78C Yrkeskompetanse og tjenestetilbud | Organisering og samhandling i pasientforløpet Yrkesutøvelse og arbeidsverktøy Bo lenger hjemme | 5 |
| 20HS78D Praksis | Praksis Endringsarbeid Helseteknologi | 15 |
| 20HS78E Hovedprosjekt | Finne problemstilling, undersøke og presentere resultat | 10 |
| Sum | 60 |
Utdanningen er et 38 ukers heltidsstudium som gjennomføres samlingsbasert med nettundervisning over to år, 76 uker, tilsvarende fire semestre. Utdanningen er delt inn i emner og temaer. Det er også mulig for studenter å søke om fritak for et eller flere emner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende emner fra før.
| Emnebeskrivelse | Studiepoeng | Undervisning/veiledning | Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger | Selvstudium | Praksis | Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 20HH54G Etikk, kommunikasjon og samhandling | 10 | 50 | 48 | 162 | 0 | 260 |
| 20HS78A Rehabilitering og hverdagsmestring | 10 | 50 | 48 | 162 | 0 | 260 |
| 20HS78B Helseteknologi | 10 | 50 | 48 | 162 | 0 | 260 |
| 20HS78C Yrkeskompetanse og tjenestetilbud | 5 | 25 | 24 | 81 | 0 | 130 |
| 20HS78D Praksis | 15 | 0 | 0 | 75 | 300 | 375 |
| 20HS78E Hovedprosjekt | 10 | 23 | 22 | 215 | 0 | 260 |
| Sum | 60 | 198 | 190 | 857 | 300 | 1545 |
Studentene må disponere egen PC. Studiearbeid, arbeidskrav, undervisningsgrunnlag, informasjon og innleveringer gjøres på nett via skolens læringsplattform. Studentene får opplæring i skolens digitale læringsplattform, for tiden Canvas. Skolen har systemansvarlig som vedlikeholder skolens datautstyr og yter service til studenter, i tillegg til muligheten for support gjennom hjelpdesk i fylkeskommunen. Det er tilgang til trådløst internett, hvor studentene kan kople seg på med egne bærbare maskiner. Studentene har tilgang til kopimaskiner og skrivere. Det er fastmonterte dataprojektorer, skjermer eller Smart - Board i alle undervisningsrom.
Utdanningen kvalifiserer blant annet for arbeid innen:
- Hjemmebasert omsorg
- Bo- og behandlingssenter, sykehjem og andre institusjoner
- Interkommunale og kommunale enheter
- Barnehage, SFO, skole
- Spesialisthelsetjenesten, f.eks. rehabiliteringsavdelinger på sykehus eller spesialsykehus innen fysikalsk medisin og rehabilitering.
Studiet er delt inn i emner som er minste resultatbærende enhet. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere tilsvarende kompetanse i det emnet fra før. Det er også mulig å søke om godskriving av emner dersom studenten tidligere har bestått et emne som oppfyller de faglige krav for emnet det søkes godskriving for. Se Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet §2-10.
Søkere som ikke fullfører alle emner får, ved gjennomført og bestått emne, karakterutskrift.
Vitnemål
Etter fullført og bestått fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).
På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme.
Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen.
Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.
Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.
Karakterutskrift
For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.
Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål
For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål, må studenten avlegge studiepoeng ved fagskolen som tilsvarer den minste resultatbærende enheten i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål for. "Den minste resultatbærende enheten" er et emne (fagskoleforskriften § 2 (lovdata.no)). I tilfeller hvor studenten har bestått ulike emner ved ulike fagskoler, er det normalt den siste fagskolen som har hatt studenten før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet (se fagskoleforskriften § 38 (lovdata.no)).