20TB59A Tverrfaglig materiallære og bearbeiding
20TB59A Tverrfaglig materiallære og bearbeiding
- Emnebeskrivelse
- FagområdeBygg, anlegg, KEM, FDV og VA
- Emnekode20TB59A
- StudieprogramBygningsvern 2
- Studiepoeng10
- StudienivåFagskole, nivå 5.1
- Startsemester2022 Høst
Tverrfaglig materiallære jern og metall
Bygningsmaterialer
Bearbeiding av materialer i tre
Tverrfaglig handverkskompetanse
Tverrfaglig materiallære jern og metall
• Beslag, verktøy og bygningsdeler i jern og metall
• Materialer og teknikker benyttet til blikkenslagerarbeid
• Materialer og teknikker benyttet til smiing
• Brukshistorie, nedbryting, vedlikehold og reparasjon
Bygningsmaterialer og bearbeiding av materialer i tre
• Verktøyutviklingen fra 1850-1970
• Material og produktutvikling 1850-1970
• Tilvirking av bygningsmaterialer
• Profilhøvling - listverk
• Tilvirking av labankdør med karm
• Verktøyspor og verktøyprosesser
• Vedlikehold og oppbevaring av verktøy
• Sirkulær økonomi - Gjenbruk og ombruk av bygningsmaterialer
Tverrfaglig håndverkskompetanse
• Samspill med andre håndverksfag og forvaltning
• Bestillerkompetanse
Avsluttende oppgave
Studenten
• har kunnskap om brukshistorie og begreper innenfor smed- og blikkenslagerfaget
• har kunnskap om tradisjonelle bygningsdeler innenfor blikkenslagerfaget, som tekking, beslag, renner og nedløp
• har grunnleggende kunnskap i verktøybruk og praktiske arbeidsprosesser
• har kunnskap om tradisjonelle bygningsdeler innenfor smedfaget, som spiker, låser, låskasser, hengsler og beslag
• har grunnleggende innsikt i praktiske arbeidsprosesser innenfor smedfaget, som smiing av spiker og eggverktøy
• har kjennskap til kvalitetsforskjeller på laminert eggverktøy som karboninnhold, herding og anløpning
• har grunnleggende kunnskap om skadeårsaker og nedbrytningsprosesser på jern og metall
• har innsikt i konserverende metoder for å overflatebehandle jern og metall
• har grunnleggende innsikt i mangfoldet av bygningsmaterialer og produkter som utvikles til bruk innenfor tømrerfaget fra 1850 til 1970
• har kunnskap om verktøyutviklingen i tømrerfaget fra 1850 til 1970, fra førindustrielle verktøy til industriell produksjon
• har kunnskap om hvordan teknologiutviklingen har påvirket skurdmønsteret og oppdeling av trevirke fra 1800 til vår tid
Studenten
• kan identifisere materialer og skadeårsaker på bygningsdeler av jern og metall
• kan rust- og overflatebehandle bygningsdeler av jern og metall for å forlenge levetiden på materialene
• kan argumentere for, og vurdere verdien av, tradisjonell rust- og overflatebehandling på jern og metall, versus bruk av nyere produkter
• kan identifisere og beskrive bygningsmaterialer når det gjelder teknisk funksjon og antikvarisk verdi på konstruksjoner i tre
• kan lage en kravspesifikasjon på bygningsmaterialer og bygningsdeler til antikvarisk istandsetting
• kan bruke tradisjonelt tømrerverktøy som blant annet profilhøvler og grindsag i antikvarisk arbeid
• Kan prinsippene for å lage ei drevspondør/labankdør og karm
• kan på et grunnleggende nivå identifisere verktøyspor og verktøyprosesser, som pjål, høvel, oppgangssag, silkesag, håndsagskjæring, sirkelsag, båndsag, spretteteljing, rying og skanting
• kan bruke verktøyspor og verktøyprosesser i arbeidet med å lese bygningens alder og endringshistorie
• kan file sag, og kjenner til metoder for å vedlikeholde og behandle tradisjonelt håndverktøy
Studenten
• kan ut fra miljøhensyn og bygningsvernhensyn argumentere for erstatningsmaterialer for produkter som ikke lengre finnes på markedet, som erstatning for ulike papplateprodukter, maling, eternitt, betongtakstein, galvaniserte plater, osv.
• har utviklet forståelse for sammenhengen mellom materialkvaliteter, materialvalg, fremstillingsprosess og bruksområde i arbeid på verneverdige bygninger
• kan vurdere materialvalg og verktøybruk i forhold til bygningens alder, tilstand, vernestatus og prosjektets økonomi, og kan argumentere for når rasjonalisering er viktigere enn prosessuell autentisitet, og vice versa
• har fått økt bestillerkompetanse ved å ha tverrfaglige innsikt i tømrer, smed- og blikkenslagerfaget, og kan dermed ta bedre valg i istandsettingsarbeidet
• kan søke råd og samarbeide med andre håndverksfag
• kan kommunisere med forvaltning, huseier og andre håndverkere om valg av bygningsmaterialer og metoder
• har utviklet sin forståelse for bygningsvern og miljøvern, og tar vare på og gjenbruker mest mulig av de originale materialene og bygningsdelene
• kan videreutvikle sin forståelse og kunnskap om handverksfaget i møte med fagfeller, og ved å oppsøke nytt og gammelt kildemateriell
• kan rapportere på en profesjonell måte, muntlig og skriftlig/digitalt
Følgende arbeidskrav gjelder:
· aktiv deltakelse i opplæringen
· bidra til læring i gruppen/klassen
· aktiv deltakelse på veilednings- og evalueringsmøter
· alle obligatoriske innleveringer, prøver, fremføringer og eventuelle lab-øvelser i emnet skal være
gjennomført og godkjent
Lærer i emnet fastsetter vurderingskriterier og vurderer om arbeidskravet er godkjent eller ikke.
Retningsgivende liste med forbehold om endringer. Boklister pr studium ajourføres før hver studiestart.
● Bok: Pehrson (2009): Smedarbeid. SolumBokvennen AS. ISBN: 9788258405945
● Publikasjon: Statens fastighetsverk (2016): Bygnadsplåt och smide (svensk – finnes på nett som nedlastbar pdf)
● Egenprodusert materiell laget av skolens lærere
● Utvalgte sider fra annen aktuell litteratur vil bli lenket til fra Canvas
Fra Bygningsvern 1:
● Bok: Drange, Aanesen, Brænne (2011): Gamle trehus. Gyldendal. ISBN 978-82-05-40143-3 (Eldre utgaver finnes på nb.no)
● Bok: Frøstrup, A (1993): Rehabilitering. Konstruksjoner i tre. (Utgått. Finnes på nb.no)
● Bok: Godal, J. Bojer (2012): Tekking og kledning med emne frå skog og mark. Akademika forlag. ISBN 978-82-321-0039-2