Fagskoleutdanning i klinisk kompetanse

Høyere yrkesfaglig utdanning i klinisk kompetanse har som mål å utdanne yrkesutøvere som har kompetanse til å oppdage tidlig forverring av somatisk tilstand ved å observere, kartlegge og undersøke pasientene. Studenten skal etter endt utdanning ha observasjons- og vurderingskompetanse ved forverret somatisk tilstand samt kunnskap om utvalgte somatiske sykdommer. Utdanningen vil gi studenten opplæring i førstehjelp, utvalgte praktiske prosedyreferdigheter og kommunikasjon. Utdanningen skal gi økt bevissthet om hvilken betydning profesjonalitet i egen rolle og yrkesutøvelse har i det tverrfaglige samarbeidet med mål om å styrke pasientsikkerheten.

Helse- og omsorgssektoren står overfor store krav og utfordringer når det gjelder omstilling og kompetanseutvikling. Pasienter skrives raskere ut fra sykehus til oppfølging i kommunene. Den demografiske utviklingen med blant annet økning i antall personer med alvorlige kroniske sykdommer og en økende andel eldre i befolkningen gir økt behov for kvalifisert og kompetent personell. Å gi fagarbeidere kompetanse i å observere, kartlegge og rapportere forverret somatisk tilstand, og å kunne iverksette tiltak og behandling innen definert kompetanseområde vil frigi sykepleierressurser til mer komplekse oppgaver (NOU 2023:4: Tid for handling). Utdanningen er i samsvar med nasjonale råd fra Helsedirektoratet i forbindelse med tidlig oppdagelse og rask respons ved forverret somatisk tilstand.
Fagskoleutdanningen i klinisk kompetanse vil bidra til økt kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette er i tråd med Kompetanseløft 2025 som er regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

Studiet er organisert som et deltids nettbasert studium med samlinger, over ett år. Studietiden inkluderer undervisnings- og veiledningstimer, tid til evaluering, simulering, ferdighetstrening, laboratorieøvelser, asynkron nettundervisning og individuelt arbeid. Framdriften er lagt opp slik at studentene skal følge asynkron nettundervisning, e-læring og aktuelt pensum knyttet til temaer som er i fokus under samlingene og som det skal knyttes simulering og ferdighetstrening til.

Framdriftsplaner

Det utarbeides en framdriftsplan for hvert semester som gir studenten utfyllende informasjon om temaer, arbeidskrav og studiekrav.

Teoriundervisning og veiledning utgjør i snitt 9 timer per uke og studenten har ansvar for å delta aktivt i opplæringen. Det forventes at studentens selvstudium utgjør omtrent 15 timer per uke. Totalt omfang antas å være ca. 810 timer.

Fagskoleutdanning med 30 studiepoeng er plassert på nivå 5.1 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) og studieplanen for klinisk kompetanse følger dette nivået i beskrivelse av læringsutbytte ved endt utdanning. Nivåene i NKR er beskrevet som tre kategorier: kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Alle læringsutbyttebeskrivelsene er delt etter de tre kategoriene. Læringsutbyttebeskrivelser skal tydeliggjøre forbindelsen mellom innholdet i utdanningen og behovet i næringslivet.

Med begrepene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse menes:

• Kunnskaper: Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
• Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.
• Generell kompetanse: Evne til å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

Kandidaten:

• har kunnskap om faglige verktøy som benyttes ved observasjon, undersøkelse, kartlegging, dokumentasjon og rapportering av helsetilstand
• har kunnskap om det friske mennesket og symptomer på somatisk sykdom
• har kunnskap om utvalgte kroniske somatiske sykdommer
• har kunnskap om praktiske prosedyrer i klinisk sykepleie
• har kunnskap om organisering og samhandling i helsetjenesten
• har kunnskap om typiske og atypiske symptomer hos ulike pasientgrupper
• har innsikt i aktuelle lover og styrende dokumenter
• har kunnskap om tverrfaglig samarbeid ved håndtering av pasienter med forverret somatisk tilstand

Kandidaten:

• kan anvende kunnskap om somatiske sykdommer, skader, psykiske sykdommer og ruslidelser for å vurdere, dokumentere og rapportere helsetilstand
• kan anvende profesjonell kommunikasjon i samhandling med pasienter, pårørende, kollegaer og annet helsepersonell
• kan anvende kartleggingsverktøy, undersøkelsesmetoder og rapporteringsverktøy for tidlig oppdagelse av forverret somatisk tilstand
• har praktiske ferdigheter til å utføre aktuelle tiltak ved forverret somatisk tilstand innenfor sitt kompetanseområde
• kan utføre livreddende hjerte-/lungeredning (HLR)
• kan finne, bruke og henvise til informasjon, fagstoff, teknikker og prosedyrer aktuelt for forverret somatisk tilstand

Kandidaten:

• kan utføre observasjoner, vurderinger og praktiske prosedyrer i klinisk sykepleie på en måte som ivaretar faglig forsvarlighet
• har forståelse for betydningen av kartleggingsverktøy og verktøy for kommunikasjon for å sikre kvalitet og pasientsikkerhet ved forverret somatisk tilstand
• forstår betydningen av tverrfaglig samarbeid i yrkesutøvelsen
• kan skape relasjoner med kolleger og fagfeller på tvers av fag og nivå i det tverrfaglige samarbeidet i helsetjenesten
• kan bidra til å utvikle kompetanse om forverret somatisk tilstand gjennom erfarings- og kunnskapsdeling på arbeidsplassen
• kan holde seg oppdatert på lover og styrende dokumenter relevant for yrkesutøvelsen

Lærings- og arbeidsformer

Læringsformer skal være relevante og hensiktsmessige i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen. Studiet skal motivere til selvstendighet og aktiv refleksjon over egen læringsprosess. Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar medansvar for egen læring. Gjennom studiet legges det vekt på at studentene utvikler evne til praktisk yrkesutøvelse, selvstendig arbeid, kommunikasjon og samarbeid.
Studiet skal være nært knyttet til studentenes egne erfaringer, problemstillinger fra praksisfeltet, utfordringene i arbeidslivet og sentral teori. Fagskoleutdanningen legger vekt på at teori og praksis danner en integrert helhet.
Variasjon i valg av læringsformer er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Det legges vekt på å skape godt læringsmiljø for studentene. Simulering og ferdighetstrening kan være nytt for mange av studentene og det er fokus på tillit, trygghet og mestring. På den måten oppnår studentene et best mulig læringsutbytte.

Nettundervisning
Det legges opp til nettbasert undervisning mellom de fire samlingene, der studentene får tilgang til videoforelesninger, e-læringskurs, filmer og podkaster. All undervisning skal gi et innblikk i de ulike temaene og forståelse for fagområdet. Ved å tilby nettundervisning kan studentene delta og arbeide med studiene når det passer dem.

Selvstudium
Selvstudium er den tiden studenten må beregne å bruke på å lese pensumlitteratur, arbeidskrav og studiekrav utover tid på skolen og nettundervisning.

Forelesning/lærerstyrt undervisning
Ved lærerstyrt undervisning aktiviseres studenten i klasserommet eller under ledelse av faglærer. Faglærer velger aktuelle læringsaktivitet for å oppnå beskrevet læringsutbytte i de forskjellige emnene. Dette kan være forelesninger som kombineres med individuelt arbeid, gruppearbeid, samarbeidslæring og faglige diskusjoner.

Simulering og ferdighetstrening
Simulering er en pedagogisk metode for å lære sammen. Man forsøker å gjenskape situasjoner eller hendelser fra arbeidshverdagen via et scenario for å kunne trene og øve på en så realistisk situasjon som mulig. Fagskolen i Agder benytter UIA sine fasiliteter for simulering, prosedyretrening og ferdighetstrening. I tillegg gjennomføres noe ferdighetstrening på Fagskolen med eget utstyr.

Veiledning
Veiledning gis i simuleringssituasjon og under ferdighetstrening samt på arbeid med arbeidskrav og studiekrav. Veiledningen skal fungere som et bindeledd mellom personlig kompetanse, teoretisk kunnskap og yrkesspesifikke ferdigheter, som er sentrale begreper i utviklingen av en yrkesidentitet og samlet profesjonell kompetanse.

Vurderingsformer på Fagskolen i Agder

Vurderinger skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har oppnåss læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Til hvert emne er det arbeidskrav og studiekrav som den enkelte student på gjennomføre. Studenten må overholde angitte tidsfrister og oppmøtetider for disse for å få vurdering.

Underveisvurdering

Arbeidskrav

Arbeidskrav er obligatoriske studentoppgaver/aktiviteter hvor studentene får bestått/ikke bestått samt formativ tilbakemelding på arbeidet. Tilbakemelding gis i skolens digitale læringsplattform. Alle arbeidskrav dokumenteres i læringsplattformen og skal leveres innen gitte tidsfrister. Det gis inntil 10 arbeidskrav per 10 studiepoeng. 

Sluttvurdering

Studiekrav

Studiekrav er testsituasjoner, oppgaver og innleveringer som inngår i sluttvurderingen av emnet. De kan være skriftlige, muntlige, praktiske, i form av en video-/lydfil, eller en kombinasjon av dette. Disse er obligatoriske og vurderes med karakter, og må være fullført innen gitte frister. 

Det gis 1-2 studiekrav per emne. Ved flere studiekrav må alle bestås for å få bestått karakter. 

Fagskolens forskrift skal vise studentenes og tilbyders rettigheter og plikter samt sikre upartisk og rettferdig behandling av studentene. Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning for Fagskolen i Agder er publisert på Lovdata: Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning for Fagskolen i Agder (Forskrift for Fagskolen i Agder) - Lovdata. Opptaksordningen er beskrevet i kapittel 2 i forskriften.

Krav til opptak er fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev fra studieretning for helse- og oppvekstfag, med fagbrev som:

• Helsefagarbeider
• Hjelpepleier
• Helsesekretær
• Ambulansearbeider
• Portør

Søkere må vedlegge autorisasjonsbevis ved søknad om opptak til studiet. Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve i løpet av første semester i opptaksåret. Søkere uten fagbrev/svennebrev kan søke opptak på bakgrunn av relevant praksis.

Poengrangering og søknad

Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-07-11-1005, kap. 3. Fagskolens utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, www.samordnaopptak.no, og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister.

Skikkethet

Krav til skikkethet er regulert i lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26. Skikkethetsvurdering skal foregå ved alle utdanninger der studenten kan utgjøre en fare. Dette gjelder for samtlige fagskoleutdanninger, etter- og videreutdanninger innen fagområde helse- og oppvekst, ref. Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning for Fagskolen i Agder § 8-2, pkt. 1. Studenter i denne utdanningen vil være gjenstand for skikkethetsvurdering. Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å avdekke om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Dette er beskrevet i kapittel 5 i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Agder.

Fagskolen utferdiger vitnemål om fullført fagskoleutdanning.

En student som ikke har fullført, eller som har fullført, men ikke bestått hele utdanningen, kan be om en karakterutskrift som viser fullførte og beståtte emner og eksamener.

Studenten må dekke kostnader til egen PC med administratorrettigheter.

Studentene må ha adgang til egen datamaskin med operativsystem Windows. Skolen tildeler studentene Office 365. I tillegg må datamaskinene enten ha innebygd videokamera eller eksternt videokamera og høretelefoner med støyreduserende mikrofon. Studentene må ha tilgang til internett med minimum hastighet tilsvarende mobilt nettverk 4G. Studentene må selv sikre seg teknisk bistand til egen PC og eget internett.

Fagskolen vil gi studentene støtte i å utvikle den nødvendige digitale kompetansen gjennom utdanningen.

Med utgangspunkt i formål og behov bør studenten kunne identifisere digitale behov og ressurser, slik at studenten kan oppdatere sin egen og andres kompetanse.

Det er viktig at studenten ivaretar personlig integritet og sikkerhet, har kjennskap til rettighet og lisenser, samt beskytter sin egen data for en sikker og bærekraftig bruk.

Fagskoleutdanning i Klinisk kompetanse - observasjon, vurdering, handling gir spisskompetanse i å oppdage tidlig forverret somatisk tilstand ved å observere, kartlegge og undersøke pasientene. Fagskoleutdanningen vil bidra til høyere kompetanse i helse- og omsorgstjenesten i tråd med Kompetanseløft 2025 som er regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Fagskoleutdanningen i klinisk kompetanse kvalifiserer blant annet for arbeid innen kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjeneste.

Selve studiet er gratis, men studenten må selv dekke studiemateriell som bøker, PC, kopiering og ekskursjoner.

Det betales semesteravgift (ett skoleår består av to semestre). Dette dekker medlemskap i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter (ONF) og Studentsamskipnaden i Agder(SiA). Denne avgiften betales ved oppstart av studiet og gir rettigheter som student. Dette gjelder både heltids- og deltidsstudenter. Det gis ingen refusjon av semesteravgift dersom student slutter.

Studier ved Fagskolen i Agder er godkjent av NOKUT og gir rett til lån og stipend i Statens lånekasse for utdanning.

Studenten får tilgang til digitalt studentbevis i det administrative systemet VIS.