Sentrale tema

• Elektromatematikk (Integrert)  
  • Elektromatematikk er en integrert del av emnet.
• Kretsteknikk i like- og vekselstrømkretser 
  • Grunnleggende komponentlære for bruk i like- og vekselstrømkretser. Forståelse av hvordan resistanser, kapasitanser, induktanser påvirker egeneskapene ved elektriske kretser, både som fenomen og som spesifikke komponenter. 
• Elektromagnetisme  
  • Den delen av fysikken som beskriver alle elektriske og magnetiske fenomener. Her omfattes blant annet elektrisk ladning, elektrisk strøm, elektriske og magnetiske krefter og elektromagnetiske felt, som danner grunnlaget for oppbygging av spoler og kondensatorer samt beregning av kapasitans og induktans.  
• Måleteknikk for elektriske systemer  
  • Elektriske systemer kan bestå av passive komponenter, resistanser, spoler, kondensatorer, som kobles sammen ved hjelp av elektriske ledere. Begrepet måletekninkk for elektriske systemer defineres som måling og feilsøking på elektriske kretser ved å bruke egnet måleutstyr for å tolke måleresultatene riktig.
• Laboratoriearbeid/simulering  
  • Alternative muligheter for arbeid med elektriske systemer er databasert simulering og/eller fysisk arbeid på lab. Begrepet laboratoriearbeid defineres både som en fysisk ferdighetstrening i en lab eller som simulering av elektriske systemer ved hjelp av relevant simuleringsverktøy. 
• Konstruksjon, dokumentasjon og regelverk  
  • Bygge opp, lage eller utføre en konstruksjon som innebærer tegningsunderlag for elektromontasje. Sammen med regelverk blir dette dokumentasjon som inngår i faglig ledelse.

Studenten

• har kunnskap om grunnleggende elektriske lover og formler og forstår virkemåte og oppbygging av elektriske kretselementer og systemer
• har kunnskap om DC-kretser og AC-kretser som inneholder resistanser, kapasitanser og induktanser, strømkilder/spenningskilder
• har kunnskap om aktuelle matematiske modeller, beregningsmetoder og nettverksteoremer for ulike elektriske kretselementer
• har kunnskap om måleteknikk for elektriske systemer og bruk av relevant måleverktøy
• har kunnskap om krav til framstilling og oppdatering av dokumentasjon innen fagområdet elektro.
• kan vurdere om dokumentasjon er i henhold til gjeldende bransjestandarder og krav til kvalitet for arbeid med elektriske systemer

Studenten

• kan gjøre rede for strømmer, spenninger og effekter i sammensatte parallelle og seriekoblede elektriske DC-kretser og AC-kretser som inneholder resistanser, kapasitanser og induktanser, strømkilder og spenningskilder
• kan gjøre rede for valg av simuleringsverktøy for beregning av strømmer og spenninger i elektriske kretser
• kan gjennom laboratoriearbeid/simulering anvende relevant måleutstyr for måling og feilsøking på elektriske kretselementer og systemer, og vurdere måleresultatene
• kan reflektere over resultater fra målinger med relevant måleutstyr på elektriske systemer. og justere disse under utførelse av faglig veiledning
• kan gjøre rede for valg av dokumentasjon innen fagområdet elektro, dokumentasjon fra andre tekniske fagområder
• kan gjøre rede for selvinduktans, kapasitans, resistans, fasekompensering, effekttap og spenningsfall
• kan reflektere over egen faglig utøvelse innen elektriske systemer og justere denne under veiledning
• kan finne og henvise til informasjon og fagstoff og vurdere relevansen for en yrkesfaglig problemstilling
• kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak

Studenten 

• kan utarbeide planer og instrukser innen fagområde elektriske systemer etter kundens behov
• kan bygge relasjoner med fagfeller innen elektriske systemer og på tvers av fag, samt med eksterne målgrupper
• kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innen elektrofaget og delta i diskusjoner for å vurdere fagspesifikke problemstillinger
• kan bidra til faglig utvikling ved å følge med på ny teknologi innen elektriske systemer som kan føre til kvalitetsheving, nyskapning og innovasjon

• Forventet arbeidsinnsats er 405 timer (27 timer pr. studiepoeng) 
• Det skal gjennomføres obligatoriske arbeidskrav og studiekrav. Utdypende informasjon om innhold, form og vurderingskriterier beskrives i skolens digitale læringsplattform.

• Studiekrav gir grunnlag for emnekarakter og vil være i en av formene som er beskrevet i studieplan i kapittel Avsluttende vurdering. Vurderes med karakter A-F.
• Alle arbeidskrav må være gjennomført/levert innen tidsfrist og bestått for å få emnekarakter/avsluttende vurdering.
• Studiekrav må være gjennomført/levert innen tidsfrist for å få emnekarakter.
• Ved to studiekrav som underlag for sluttvurdering, vil det fremkomme av emnets framdriftsplan hvordan studiekravene vektes. Hvis et av studiekravene vurderes til karakteren F, vil hele emnet vurderes til karakteren F.
• Studiekrav - vurderes med karakter A-F.
• Studiekrav må være gjennomført/levert innen tidsfrist for å få emnekarakter.
• Ved to studiekrav som underlag for sluttvurdering, vil det fremkomme av emnets framdriftsplan hvordan studiekravene vektes. Hvis et av studiekravene vurderes til karakteren F, vil hele emnet vurderes til karakteren F.

• Delta i undervisning
• Individuelt- og gruppearbeid med oppgaver
• Laboratorieforsøk
• Lesing av fagstoff på It´s Learning og i pensumlitteratur
• Relevant informasjonsinnhenting på internett
• Øvelse med bruk av simuleringsverktøy, både individuelt og i gruppe
• Individuell øvelse i bruk av elektronisk tegneverktøy
• Selvstudium