Maskinteknikk

Maskinteknikk

Studienivå: 
Fagskole nivå 5.2
Fagområde: 
Teknisk
Fagretning: 
Teknologifag
Studieform: 
Nettbasert med samlinger
Heltid
Studiepoeng: 
120
Studieplanansvarlig
Olga Karpova Mathisen
Studiested
Kongsberg
Ansvars- og funksjonsområde

Utdanningen kvalifiserer til stillinger som leder i bedrifter med arbeidsoppgaver innenfor produksjonsledelse, vedlikehold, kvalitetssikring, logistikk, produktutvikling, forbedringsarbeid, innkjøp av varer og tjenester og etablering av egen virksomhet innen Maskinteknikk- og produksjon. Mange benytter også fagskole som en plattform for å bli faglærer og instruktør i videregående skole.

Maskinteknikk er et studium for å møte industriens behov innen elektromekaniske produkter. Begrepet Maskinteknikk innebærer en flerfaglig kompetanse innenfor maskinfag, elektrofag og informasjonsteknologi.

Med en tverrfaglig bakgrunn vil du få en fleksibilitet som gir mange muligheter i arbeidslivet.

Utdanningen kvalifiserer til arbeid innenfor industrien, hvor ønske om større grad av automatisering er et viktig utviklingsområde. Fagskoleingeniør i Maskinteknikk kan løse oppgaver som produksjonsplanlegging, teknisk rådgivning, salg og markedsføring, service og vedlikehold, samt utvikle produkter og produksjons- metoder og prosesser.

Opptakskrav

Opptaksordningene er beskrevet i fagskolens forskrift.

For å bli tatt inn på Maskinteknikk kreves relevante fag- eller svennebrev innen fagretningen teknikk og industriell produksjon eller 5års relevant praksis innenfor forannevnte fagretninger.

Fag- og svennebrev som gir grunnlag for opptak:

  • Utdanningsprogram Teknikk og industriell produksjon innen programområde Industriteknologi ( f.eks. aluminiumskonstruktør, CNC-operatør, dimensjonskontrollør, fagoperatør i polymerkompositt, fagoperatør i produksjonsteknikk, fagoperatør i termoplast, finmekaniker, industriell overflatebehandler, industrimekaniker, industrimontør, industrioppmåler, motormekaniker, NDT-kontrollør, plastmekaniker, platearbeider, verktøymaker)
  • Utdanningsprogram Teknikk og industriell produksjon innen programområde Brønnteknikk ( f.eks bore- og vedlikeholdsoperatør, brønnoperatør)
Introduksjon

Utdanningen skal utvikle studentenes ferdigheter og generelle kompetanse som gir reflekterte yrkesutøvere, som er kvalifisert for å ivareta tekniske oppgaver og lederoppgaver innen Maskinteknikk. Kandidaten med fordypning i Maskinteknikk skal etter fullført utdanning kunne tilfredsstille denne industrisektorens krav og normer både i forhold til produksjon og HMS. Kandidaten har gjennomført en utdanning som har lagt grunnlag for livslang læring og kontinuerlig forbedringsprosesser og omstilling.

Gjennom utdanningen utvikler studenten kunnskaper om Maskinteknikk, som han skal bygge på og videreutvikle i sitt arbeid. Dette skjer gjennom å planlegge, lede og kontrollere egne arbeidsoppgaver og arbeider som utføres av andre i henhold til bransjens gitte krav og spesifikasjoner, hvor det reflekteres over gjennomført oppdrag. Dette danner et godt grunnlag for å møte de utfordringene en får som fagansvarlig, med vekt på ledelse, økonomi og HMS i tillegg til drifts- tekniske utfordringer.

Gjennom utdanningen utvikler studenten ferdigheter i å bruke IKT i lærings- og utviklingsprosesser. Studenten lærer å beregne, kalkulere og styre økonomiske og administrative gjøremål samt organisere, lede, dokumentere og vurdere lærings- og utviklingsprosesser.

Gjennom utdanningen utvikler studenten evne til samhandling for å arbeide i team, lede og delta i gruppeprosesser samt utvikle et arbeidsmiljø som er trygt, utfordrende og tilfredsstiller krav til HMS.

Den uteksaminerte kandidaten har kompetanse slik at de ulike prosessene i bedriften er bærekraftige optimale. En yrkesutøver må ha både solid praksis, oppdatert teoretisk utdanning og forskningsforståelse for å kunne løse oppgaver innenfor flere teknologier som er i stadig utvikling.

 

Læringsutbytte
Kunnskap

Kandidaten:

  • Har kunnskap om prosjektadministrasjon, fagterminologi, produksjonsprosesser, vedlikehold, drift og økonomi for maskinteknikkmaterialers produksjonslinjer
  • Har kunnskap om produksjonsprosesser og materialers egenskaper og bruksområder fra råvare til ferdig produkt
  • Kan vurdere om eget arbeid er i henhold til standarder, lover og forskrifter, spesielt i forhold til HMS og miljøkrav og utfordringer innen bransjen
  • Har kunnskap om maskinteknikkbransjens historie og utvikling samt kjennskap til yrkesfeltet, og kunne oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap
  • Har innsikt i bransjens egne utviklingsmuligheter både nasjonalt og internasjonalt
Ferdigheter

Kandidaten:

  • Kan gjøre rede for valg av produksjonsprosesser, utstyr og metoder, vedlikeholds strategier og varestrømstyring, drift, økonomi, HMS innen maskinteknikk
  • Kan reflektere over sin faglige utøvelse og videreutvikle denne under veiledning
  • Kan finne, henvise til, tolke og vurdere relevansen til informasjon og fagstoff om maskinteknikk- og maskinteknikkmaterialer
  • Kan kartlegge situasjoner, foreslå mulige forbedringer og iverksette aktuelle tiltak i produksjonsprosesser, spesielt med henblikk på helsefremmende tiltak
Generell kompetanse

Kandidaten:

  • Kan planlegge og gjennomføre arbeidsoppgaver relatert til vedlikehold, produksjonsprosesser, varestrøm, kvalitetssikring og prosjekter, alene, som deltager eller som leder i gruppe i h.h.t gjeldene normer, lover og forskrifter, spesielt med hensyn til HMS og bærekraft
  • Kan utføre arbeidet etter bedriftens behov og opprette kontakt og etablere nettverk med mellomledere i egen og andre bedrifter på tvers av fag og bransjer både nasjonalt og internasjonalt
  • Kan fagterminologi for å utveksle material- og produksjonstekniske problemstillinger med relevant fagpersonell i og utenfor bedriften og delta i diskusjoner om utvikling av maskinteknikkfaget og bransjen
  • Kan bidra til utvikling og bedre organisering i bedriften
Studiets struktur og oppbygning

Fagskolen I Viken, studiested Kongsberg organiserer fagretning for Teknologi og industriell produksjon med fordypning i Maskinteknikk på følgende måte:

  • 2-årig utdanning som heltidsstudium
  • 2-årig utdanning fordelt over 4 år som nettbasert deltidsstudium med samlinger

Heltidsstudium

Heltidsstudiet er en 2-årig utdanning. Studentene følger en oppsatt timeplan disse 2 årene.

Nettbasert deltidsstudium

Nettbasert deltidsstudium er en 2-årig utdanning fordelt over 4 år. Studiene blir gjennomført som en kombinasjon av samlinger og kveldsundervisning. Det er fire samlinger i året der hver samling tilsvarer en full arbeidsuke. Imellom samlingen er det undervisning to kvelder i uka på en konferanseplattform.

Studieplan er delt opp i emner. Normalt følges den progresjonen som tabellen overfor viser når det tas som heltidsstudium.

Tabell 1: Oversikt over emner, arbeidsmengde og studiepoeng

Emnekode

Emne

Arbeidsmengde

Studiepoeng

00TT04A

Realfaglige redskap

300

10

00TT04B

Yrkesrettet kommunikasjon

300

10

00TX00A

LØM

300

10

00TT00K

Prosjekt- og kvalitetsledelse

300

10

00TT00L

Innledende konstruksjon og dokumentasjon

300

10

00TT00M

Materialkunnskap

300

10

00TT04C

Energiteknikk med faglig ledelse

300

10

00TT04D

Verkstedteknisk automasjon og produksjon med faglig ledelse

300

10

00TT04H

Produktutvikling og konstruksjon med faglig ledelse 450

15

00TT04E

Maskinkonstruksjon med faglig ledelse

450

15

00TT04J

Hovedprosjekt 

300

10

 

SUM 

3600

120

Det totale antall arbeidstimer for studentene skal normalt være 1800 timer per år. Arbeidstimene fordeles mellom undervisning/veiledning og egenarbeid.

Tabell 2: Fordeling av studieaktiviteten i Maskinteknikk utdanningen

Studieaktivitet

Arbeidsmengde i %

Forelesninger/undervisning/ laboratoriearbeid

45 %             

Gruppearbeid /fremlegg/diskusjoner/veiledning

10 %          

Ekskursjoner

5 %             

Selvstudier

35 %       

Eksamen/prøver inkludert forberedelser

5 %             

Lærerstyrte aktiviteter utgjør 1080 timer på årsbasis, noe som tilsvarer 60 % av total arbeidsmengde.

I Maskinteknikk fordypningsemnene utgjør laboratoriearbeid ca. 50 % av arbeidsmengden.

Målet med undervisningen er at hver enkelt student skal ha en teoretisk og praktisk forståelse av Maskinteknikk bransjen. Dette oppnås ved en variasjon av undervisningsformer og læringsaktiviteter og utstrakt bruk av laboratoriearbeid.

Emner (60 stp) som inkluderer laboratorieøvelser er: Grunnlagsemner (med prototype lab, elektrolab , automasjonlab og materialteknisk lab), verkstedteknisk automasjon og produksjon (med elektrolab), produktutvikling og maskinkonstruksjon ( med elektrolab) og hovedprosjekt ( med alle lab).

Utdanningen skal gi kandidatene kunnskaper og ferdigheter i Maskinteknikk design og produksjon. I tillegg til at det også er lagt vekt på å gi studenten en faglig bakgrunn også for produksjon og vedlikehold. Emnene er strukturert slik at de bygger på hverandre gjennom studiet.

Tabell 3: Oversikt over studieaktiviteter på samlingene ved nettbaserte studier

Studieaktivitet

Arbeidsmengde

%

Timer

Forelesninger/undervisning

33 %

64

Laboratoriearbeid (for- og etterarbeid utføres hjemme)

7 %

300

Prosjektarbeid/gruppearbeid /fremlegg/diskusjoner/veiledning

15 %

184

Ekskursjoner

5 %

36

Administrativ tid, klassens time

 

16

Eksamen/prøver inkludert forberedelser

5 %

40

Nettbasert deltidsstudium

Studenter som følger nettbasert deltidsstudium over 4 år får tildelt de samme lærerressursene som studenter som gjennomfører heltid. Det totale antall arbeidstimer for studentene som gjennomfører nettbasert skal normalt være 900 timer per år. Lærerstyrte aktiviteter utgjør 450 timer på årsbasis, noe som tilsvarer 50 % av total arbeidsmengde.

Kveldsundervisningen gjennomføres to kvelder a 4 timer i uka i 32 uker. Det tilsvarer 256 timer, hvor fast veiledning inngår (se også pkt 4.2.2- tidslinje for arbeid med oppgavene). Samlingene gjennomføres 4 ganger i året med til sammen 20 dager a 8 timer. Det tilsvarer 160 timer. Totalt utgjør kveldsundervisning og undervisning på samlingen til sammen 416 timer. I tillegg er det avsatt 34 timer for lærerne til veiledning hvor de etter avtale er disponible på mail, telefon, læringsplattformen og konferanseplattformen. Tid til eksamen kommer også i tillegg.

I et nettbasert deltidsstudium har de lærerstyrte studieaktiviteter en annen prosentvis fordeling. Den store forskjellen ligger i mindre med forelesninger/undervisning (laboratoriearbeid skal være det samme som på heltid) og mer veiledning (gruppearbeid /fremlegg/diskusjoner skal være det samme som på heltid).

Totalt utgjør studieaktivitetene på samlinger 640 timer over fire år. Denne tiden disponeres på følgende måte:

Tabell 4: Oversikt over emner, fagskolepoeng og vurdering

 

Endringer kan forekomme.

Emne

Studiepoeng

Vurdering

Vurderingsform

Realfaglige redskap

10

Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Mappevurdering.

Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen.

Yrkesrettet kommunikasjon

 

10

Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Mappevurdering.

Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen.

LØM

10

Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Mappevurdering.

Sentralgitt eksamen.

Prosjekt- og kvalitetssledelse 10

Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Mappevurdering med avsluttende vurdering.

Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen.

Innledende konstruksjon og dokumentasjon 10

Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Mappevurdering med avsluttende vurdering.

Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen.

Materialkunnskap 10

Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Mappevurdering med avsluttende vurdering.

Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen.

Energiteknikk med faglig ledelse 10

Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Mappevurdering med avsluttende vurdering.

Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen.

Verkstedteknisk automasjon og produksjon m/ faglig ledelse 10

Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Mappevurdering med avsluttende vurdering.

Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen.

Produktutvikling og konstruksjon m/faglig ledelse 15 Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Mappevurdering med avsluttende vurdering.

Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen.

Maskinkonstruksjon m/ faglig ledelse 15 Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Mappevurdering med avsluttende vurdering.

Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen.

Hovedprosjekt

 

10

Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Mappevurdering.

Obligatorisk hovedprosjekteksamen

 

Tabell 5: Emner og temaer i Maskinteknikk utdanningen

 

Emnekode

Emnenavn

Studiepoeng

Temaer

00TT04A

Realfaglige redskap

10

Fysikk

Matematikk

00TT04B

Yrkesrettet kommunikasjon

10

Norsk

Engelsk

00TX00A

LØM

10

Organisasjon og ledelse

Økonomistyring

Markedsføringsledelse

00TT00K

Prosjekt- og kvalitetsledelse

10

Prosjektadministrasjon

HMS-ledelse

Kvalitetsstyring

Prosjekt i praksis

00TT00L

Innledende konstruksjon og dokumentasjon

10

Mekanikk

Teknisk dokumentasjon

00TT00M

Materialkunnskap

10

Kjemi og miljølære

Materiallære med kompositt

00TT04C

Energiteknikk med faglig ledelse

10

Termodynamikk

Elektroteknikk

00TT04D

Verkstedteknisk automasjon og produksjon med faglig ledelse

10

Verkstedsteknisk automasjon

Tilvirkningsteknikk

Regulering

00TT04H

 

Produktutvikling og konstruksjon med m/ faglig ledelse

15

Produktutvikling

Geometriske produktspesifikasjoner

Konstruksjonsteknikk 2

Dataassistert konstruksjon

00TT04E

 

 

 

 

Maskinkonstruksjon m/ faglig ledelse

 

 

 

 

15

Dataassistert produksjon

Styrke og dimmensjoneringsanalyser 1

Styrke og dimmensjoneringsanalyser 2

Konstruksjonsteknikk 1

Konstruksjonsteknikk og dataassistert konstruksjon

Hydraulikk

Varme og strømningsanalyser

00TT04J

 

Hovedprosjekt

10

Hovedprosjekt

 

 

120

Sum studiepoeng

 

 

Undervisningsformer

Heltidsstudium

Undervisning omfatter de aktiviteter der det foregår en samhandling mellom lærer og student. Undervisningens rolle er å bidra til å utvikle de kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse studenten ikke klarer å utvikle ved hjelp av selvstudium. Undervisningen vil støtte studenten i hans læringsprosess og tilby hjelp til å komme over kjente barrierer i den faglige utviklingen.

Undervisningen er samarbeidsarena som styrker studentenes generelle kompetanse.

Det brukes varierte undervisningsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student, blant annet forelesning/undervisning, øvinger, prosjektarbeid, lærerstyrt undervisning, praksisorientert undervisning, veiledning, gruppearbeid, individuelle arbeidsoppgaver med innlevering, case, presentasjoner, praktisk orientert laboratoriearbeid. Undervisningsformene involverer og ansvarliggjør studentene.

Læringsformer

Læringsaktiviteter

Læringsaktiviteter har fokus på studentens rolle i læringsprosessen, og henviser til aktiviteter hvor studenten har en mer aktiv rolle enn for lærerstyrte aktiviteter. Læringsaktiviteter inkluderer ulike metoder og arbeidsmåter, som omfatter blant annet selvstendig arbeid med oppgaver, presentasjoner, gruppearbeid, prosjektarbeid, fagrelatert diskusjonsforum på nett.

Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen gjennom gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger, gjennom sosial støtte.

Arbeidsformer

Arbeidsformene som benyttes er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal også utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.

Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de viser en konstruktiv-kritisk holdning til studieopplegget.

Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess. Det brukes variasjon i læringsmetodene for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.

Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.

Konkret vil dette si:

  • Gruppearbeid med logg og refleksjonsnotat
  • Prosjektarbeid med tverrfaglig fokus
  • Lærerstyrt undervisning
  • Praksisorientert undervisning
  • Veiledning
  • Individuelle arbeidsoppgaver
  • Presentasjoner

Til hvert emne er det utarbeidet obligatoriske arbeidskrav. Dokumentasjon av disse kravene samles i en mappe for hver student. Tverrfaglige problemstillinger er det normale i arbeidslivet og er derfor godt egnet til å demonstrere helheten i utdanningen og emnenes forhold til hverandre. Tverrfaglige problemstillinger forbereder også studentene til yrkeslivet. Arbeid med slike problemstillinger inngår i studiet, hvor hospitering i arbeidslivet kan brukes i noen emner og temaer.

Administrativt system Visma InSchool

Studenter som gjennomfører utdanning ved Fagskolen I Viken, studiested Kongsberg, blir registrert i skolens administrative system. I det administrative systemet blir emnet koblet til den enkelte student i forhold til hvilken utdanning studenten gjennomfører.

Læringsplattformen Microsoft TEAMS

Fagskolen I Viken, studiested Kongsberg benytter læringsplattform Microsoft Teams. På læringsplattformen organiserer og tilrettelegger læreren lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle arbeidskrav, blant annet som prøver, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider organiseres med tidsfrister og varslingsmuligheter. Dette danner en arbeidsmappe for den enkelte student. Lærerens bedømmelse på arbeidene lagres i forbindelse med tilbakemeldingen på arbeidskravet. I tillegg fungerer læringsplattformen som et bindeledd for organisering og strukturering av læringsarbeid. 

I læringsplattformen finner studenten blant annet alle temaer i studiet, intern informasjon til studenter, kvalitetshåndbok med overordnede dokumenter for kvalitetsarbeid, rutinebeskrivelser, skjemaer, årshjul og forskrift.

Veiledning og oppfølging

Studiet har et pedagogisk opplegg som sikrer god veiledning og oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.

I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjektarbeid og praktisk arbeid vil det bli gitt individuell veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Det vil bli gjennomført både via læringsplattformen og i undervisningen. I samråd med studentene fastsettes det tidspunkt for veiledning. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. I praksis betyr dette at studenten oppøves til kritisk tenking og refleksjon over de valg av løsninger som foreslås benyttet.

I studentens arbeid med oppgaveløsning, gruppearbeid og prosjektarbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert gruppeoppgave. Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppens utviklingsprosess.  Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen praksis.

Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som individuell tilrettelegging, muligheter for studieveiledning og karriere veiledning. Skolen er behjelpelig med utfylling av skjemaer om permisjoner, innpassing og annet.

Prosjektarbeid er en bærebjelke i læringsarbeidet ved Fagskolen I Viken, studiested Kongsberg. Gjennom avgrensede prosjekter med økende kompleksitet og virkelighetsnærhet øker studentene sin gjennomføringsevne innen fagområdet knyttet til sin fordypning. I prosjektarbeidet knyttes kunnskaper fra tema som prosjektledelse, HMS, kommunikasjon og faglig ledelse sammen med fordypningsemnene, samtidig som det benyttes aktuelle verktøy og prinsipper for prosjektstyring.

I siste del av studiet gjennomfører studentene et hovedprosjekt, som regel for en ekstern oppdragsgiver. Arbeidsformen generelt og rammene skolen legger for planlegging, gjennomføring og dokumentasjon av prosjektene, fordrer at studentene har et helhetlig perspektiv på prosjektets utgangspunkt og løsning.

Responstid for lærens tilbakemelding:

Faglærerne svarer på henvendelser fra studenter innen en arbeidsdag.

 

Nettbasert deltidsstudium

De generelle arbeidsformene er like på heltid, og nettbasert deltid. I forbindelse med nettbasert deltidsstudium bruker vi læringsplattform Microsoft TEAMS. Til undervisning på kvelder bruker vi konferanseplattform ZOOM som fungerer som klasserom, grupperom og forelesningsrom.

Under samlingene er det intensiv undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laber, undervisningsrom og befaringer benyttes. Tidspunkt for samlingene planlegges og tilrettelegges i samråd med studentene og næringen, slik at studentene kan etablere kontakt med næringens organisasjoner og øvrige fagmiljøer. Mellom samlingene benyttes nettbasert undervisning basert på grupper der dette passer den geografiske fordelingen av gruppen. Det brukes arbeidsmetoder som praktiske lab oppgaver, forelesninger, undervisning, gruppearbeid, prosjektarbeid med fokus på tverrfaglighet, selvstudier, veiledning, studentpresentasjoner og nettstøttet læring ved bruk av læringsplattformen.

Deltakelse på samlinger er ikke i seg selv obligatorisk. Imidlertid inneholder samlingene som regel obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær fra samlinger er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte undervisningen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten ta opp igjen disse i henhold til prosedyrer som er beskrevet i skolens kvalitetssystem.

Samlingsstruktur

Strukturen for samlinger beskrives i planen for hvert enkelt kurs og bestemmes i samarbeid med kursdeltakere og deres arbeidsgivere.

Konferanseplattformen

Kveldsundervisningen foregår på konferansesystemet ZOOM. Når studenter og lærere kobler seg til konferansesystemet med mikrofon og kamera, har alle deltagerne toveis lyd- og bildesamband. Konferanseplattformen er da med på å muliggjøre undervisning, som om det skulle vært en konvensjonell time i et ordinært klasserom.

Nettbasert læringsarbeid

Minst en dag per studieuke gjennomføres det undervisning og/eller veiledning på konferansesystemet.

Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR.

Samlinger

I løpet av hvert studieår blir det inntil fire samlinger på inntil fem dager. Antall dager vurderes etter antall emner som blir gjennomført i semesteret. Til samlingene utarbeides det en tradisjonell timeplan. 

Første samling på nettbasert deltidsstudium

Denne samlingen benyttes i stor grad til en opplæring i bruken av IKT-verktøy, samt trening og bruk av læringsplattformen og konferanseplattformen. I tillegg får faglærerne tid til å gjøre studentene kjent med fagene.

Resten av samlingene på nettbasert deltidsstudium

Disse samlingene blir benyttet til undervisning og arbeid med noen obligatoriske arbeidskrav. Samlingene må benyttes til de obligatoriske arbeidskravene som forutsetter bruk av teknisk avansert utstyr som forefinnes på skolens laboratorier.

Veiledning og oppfølging av nettstudentene

Det er samme arbeidskrav til studenter som følger nettbasert deltidsstudium som til heltidsstudentene, og de får også tildelt de samme lærerressursene.

På samme måten som i vanlig klasseromsundervisning kan man stille spørsmål til faglærer på konferansesystemet under undervisningsøkten. Studentene har alltid tilgang på grupperommene i konferanseplattformen. Grupperommene kan brukes til aktiviteter slik som gruppearbeid, prosjektarbeid, diskusjoner, møter og lignende. Andre faglige og administrative spørsmål til personalet kan stilles på epost, telefon eller fagforum på læringsplattformen. Generelle spørsmål kan luftes i klassens time som blir avholdt minst fire ganger i året. Andre problemer som den enkelte har, må diskuteres med kontaktlærer. Nettbasert undervisning inneholder toveiskommunikasjon mellom faglærer og student, og studenter imellom.

I nettbasert undervisning brukes det mange gruppe- og individuelle oppgaver for å oppnå beskrevet læringsutbytte. Oppgavene er konstruert slik at studenten må jobbe mye på egenhånd og i grupper, samt søke veiledning fra lærer underveis.  Grupperommene på konferanseplattformen ZOOM fungerer slik at studentene kan møtes i sann tid og jobbe sammen om oppgavene. I tillegg er det satt av fast veiledning underveis i forbindelse med kveldsundervisningen, samt tilrettelagt for diskusjonsforum der også veileder deltar.

Tidslinje for arbeid med oppgavene:

  • Oppgaven legges ut på læringsplattformen med tidsfrist.
  • Studentene forbereder seg og starter med å løse oppgaven, enten individuelt, eller i gruppe (grupperommene i ZOOM)
  • I forberedelsesperioden kan studentene søke veiledning via telefon, mail, meldingstjenester/chat eller på forumet. Studentene må spesifisere hva de trenger veiledning på, og læreren velger ut fra det om han/hun svarer muntlig på telefon, skriftlig med mail, via læringsplattformen eller i et møte på konferanseplattformen
  • Omtrent midtveis mellom oppgavestart og innlevering settes det av tid i den ordinære nettundervisningen (på kveldstid) til felles veiledning i (sann tid) på oppgavene.
  • Etter veiledningen jobber studentene videre med oppgaven, og kan fram til leveringsfrist søke veiledning slik som beskrevet ovenfor
  • Etter innlevering får studenten tilbakemelding på hva som er bra og hva som har potensiale for forbedring

Responstid ved henvendelser

Faglærerne svarer på henvendelser fra studenter innen en arbeidsdag.

 

Aktivitets- og eksamensplan

Aktivitetsplan

I begynnelsen av hvert semester blir det for alle klasser laget aktivitetsplaner, som gir studentene oversikt over datoer for avvikling av prøver og eksamener. Aktivitetsplanene inneholder også informasjon om andre fellesaktiviteter for klassen, blant annet obligatoriske innleveringer. Aktivitetsplanene er tilgjengelige for klassene på læringsplattformen.

Aktivitetsplanen inneholder alle obligatoriske innleveringer og felles aktiviteter.

Eksamensplan

Det utarbeides en overordnet plan for gjennomføring av eksamen i desember og for gjennomføring av eksamen i mai/juni. Eksamensordningen er beskrevet detaljert i fagskolens forskrift.

Avsluttende eksamen

Studenten skal- og er selv ansvarlig for å sette seg inn i krav og vilkår i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken. 

Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig sikkert grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.

Det skal foretas sluttvurdering i emne(r), praksis/hovedprosjekt, jf. § 4-4 samt vurdering av gjennomført eksamen, jf. § 4-5 og § 4-6.

Ved eksamen kan følgende eksamensformer benyttes hver for seg eller sammen for det enkelte emnet og er beskrevet i den enkelte studieplan:

  • Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
  • Skriftlig eksamen ute tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
  • Muntlig eksamen
  • Ferdighetstester
  • Laboratorieøvelser
  • Prosjektarbeid
  • Praksis
  • Muntlige presentasjon

Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn skal normalt leveres med kandidatnummer.

Dokumentasjon

Karakterskalaen som benyttes går fra A t.o.m. F, hvor A er beste karakter og F er ikke bestått.

Arbeidskrav

Obligatoriske arbeidskrav blir fortløpende lagret på skolens læringsplattform i elektroniske mapper.

Arbeidskravene må være gjennomført og bestått for å få karakter i emnet.

Karakterer i emner

Et emne kan bestå av et eller flere tema. Når alle temaene i emnet er gjennomført, overføres emnekarakteren til skolens administrative system. Emnekarakteren bekjentgjøres for studentene på læringsplattformen eller ved en utskrift fra det administrative systemet.

Vitnemål

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjonen som er lagret i skolens administrative system.

Karakterutskrift

Studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift.