Datasenter infrastrukturteknikk, Kongsberg, H23

Datasenter infrastrukturteknikk, Kongsberg, H23

  • Studiefakta
    • Studienivå
      Fagskole nivå 5.2
    • Studieform
      Heltid, Nettbasert med samlinger
    • Studiepoeng
      120
    • Studiested
      Kongsberg
    • Studieplanansvarlig
      Marte Gustavsen Ødegården
  • Oppstart
  • Arkiv
Opptakskrav

Opptaksordningene er beskrevet i fagskolens forskrift.

For å bli tatt inn på Datasenter infrastrukturteknikk kreves relevante fag‐ eller svennebrev innen fagretningen elektrofag.  

Fag‐ og svennebrev som gir grunnlag for opptak:

  • Utdanningsprogram elektrofag innen programområde elenergi ( f.eks.Elektriker, elektroreparatør, energimontør, energioperatør, heismontør, signalmontør, tavlemontør, togelektriker, vikler)
  • Utdanningsprogram elektrofag innen programområde Automatisering ( f.eks. Automatiker, FU-operatør, tavlemontør, vikler)
  • Utdanningsprogram elektrofag innen programområde Data og elektronikk ( f.eks. Dataelektroniker, produksjonselektroniker, romteknolog, telekommunikasjonsmontør)
  • Utdanningsprogram elektrofag innen programområde Kulde- og varmepumpeteknikk ( f.eks. Kulde- og varmepumpemontør)

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse.

Om studiet

Fagskoleutdanning i Datasenter infrastrukturteknikk er en 2-årig utdanning.

Datasenterindustrien er inne i en global vekst- og konsolideringsfase. Enhetene blir større og mer spesialisert. Samtidig blir det flere av dem som følge av at markedet vokser hurtig. Boston Consulting Group (BCG) anslår at det i Europa skal det bygges 60 nye hyperscale datasentre (store enkeltbedrifters sentre) innen 2020, i tillegg til enda flere mindre colocation datasentre (datasenter-hotell).

Skandinavia og Norge opplever en økt interesse fra datasenterindustrien. 20 av de 60 store datasenterinvesteringene i Europa kan bli lagt til Skandinavia, ifølge BCG. Interessen skyldes sentrale konkurransefaktorer som lave kraftpriser, stabile og sikre kraftleveranser, fornybar energi, kaldt klima, gode, forutsigbare rammebetingelser og geologisk stabilitet. I skandinavisk sammenheng har Norge spesielle fortrinn knyttet til et kraftoverskudd av fornybar energi basert på vannkraft. Miljøkravene til industrien globalt er høye og gjør seg i økende grad gjeldende for hvor og hvordan investeringene blir gjort.

Datasenterbransjen etterspør arbeidstakere med en annen kompetanseprofil enn det som nå tilbys i utdanningsløpet. Per i dag eksisterer det ikke noe helhetlig formalisert utdanningstilbud i Norge rettet mot datasenter, verken på videregående-, fagskole- eller høgskolenivå. De ansatte i bedriftene har fagbrev, fagskoleutdanning og ingeniørutdanning på ulike fagområder. Datasenteraktørene har dekket sitt kompetansebehov gjennom kortere kursløp og intern opplæring i bedrift. Denne situasjonen er ifølge bransjen den samme i hele Norden.

En kompetanse-satsning rettet mot datasenterindustrien vil gi Norge et konkurransefortrinn i nordisk sammenheng. Alle større investeringer krever gode svar på tilgang på kompetanse og kompetansemiljø.

Prosjektet som ligger til grunn for denne studieplanen er initiert av næringslivet selv. Den er ledet av interesseorganisasjonen IKT Telemark og utviklet i samspill med de viktigste datasenteraktørene i Norge; Green Mountain AS, Digiplex, Bulk Infrastructure, Lefdal Mines og Evry. I tillegg samarbeider vi med andre aktører i verdikjeden som ABB, Schneider Electric, Bilfinger, Skagerak energi, samt andre organisasjoner som Høgskolen i Sørøst-Norge, IKT-Norge, NCE Systems Engineering og Telemark fylkeskommune. Aktørene involvert har uttrykt ønske om å fortsette samarbeidet når utdanningen er etablert, i direkte partnerskap og/eller gjennom IKT Telemark. Samarbeidet skal sikre at utdanningen holdes relevant for næringen og at studentene får tilgang på praktiske læringsarenaer og –temaer. Studenter med dette studieløpet er attraktive også for underleverandører, kunder og samarbeidspartnere til datasentervirksomhet.

Utdanningen skal gi en helhetsforståelse av hvordan et datasenter er bygget opp og driftes. Utdanningen favner flere fagdisipliner (el, kjøling og IT), samt samhandling med øvrige aktører i verdikjeden. Drift og vedlikehold av infrastrukturen i et datasenter er kjerneaktiviteter og grunnlaget for studieplanen. På den måten er Datasenter infrastrukturteknikk et dekkende navn på studiet.

Læringsutbytte

Etter fullført studium har kandidaten følgene læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Kandidaten:

  • har kunnskap om virkemåte og fysiske prinsipper for tekniske komponenter, utstyr og løsninger som normalt inngår i teknisk infrastruktur for datasentra, for eksempel innen rørfag, elektro og kjøleteknikk
  • har kunnskap om økonomiske systemer, organisasjon, ledelse, HMS og kvalitetsstyring for drift av datasentra
  • har kunnskap om tekniske begreper, teorier, beregningsmodeller, styrings- og reguleringsprinsipper, prosesser, komponenter og verktøy normalt anvendes i forhold til teknisk infrastruktur for datasentra, for eksempel innen rørfag, elektro og kjøleteknikk
  • har kunnskap om begreper og virkemåte, drifts- og sikkerhetsbehov for IP-baserte nettverk, servere og klienter i et IKT-anlegg
  • har kunnskap om prosesser, teorier og rammeverk for drift av IT-organisasjoner og andre aktuelle drifts-, vedlikeholds- og sikkerhetskrav i IKT-anlegg
  • kan vurdere eget arbeid i henhold til normer, standarder, lover og forskrifter som er relevant for datasentra og om miljømessige hensyn er ivaretatt
  • kjenner til datasentra historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet lokalt, nasjonalt og internasjonalt
  • har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen fagområdet datasenter Infrastrukturteknikk
Ferdigheter

Kandidaten:

  • kan gjøre rede for valg i forbindelse med prosjektering, drift og vedlikehold av infrastruktur som normalt finnes i datasentra, for eksempel innen rørfag, elektro og kjøleteknikk
  • kan vurdere bedriftens økonomiske og miljømessige situasjon, markeds- og ledelsesutfordringer, og treffe hensiktsmessige og begrunnede valg
  • kan utarbeide og anvende HMS rutiner og sikker jobbanalyse, og kan gjøre rede for sine faglige valg av løsninger, prosesser, komponenter og verktøy som normalt anvendes i forhold til teknisk infrastruktur for datasentra, for eksempel innen rørfag, elektro og kjøleteknikk
  • kan kartlegge situasjoner i driften av datasentra og identifisere avvik og kartlegge behov for iverksetting av tiltak
  • kan vurdere og implementere de sikkerhetskrav som kreves i driften av datasentra
  • kan reflektere over sin yrkesfaglige kunnskap i forhold til faglitteratur og relevante fora innenfor bransjen, slik at en kan holde seg faglige oppdatert og kan omstille seg og heve sin kompetanse i takt med den teknologiske utviklingen
  • kan finne og henvise til informasjon og fagstoff, samt vurdere relevansen for yrkesfaglige problemstillinger knyttet til driften av datasentra
Generell kompetanse

Kandidaten:

  • kan planlegge, prosjektere og implementere løsninger for teknisk infrastruktur i datasentra av lav til middels kompleksitet, alene og som deltaker eller leder i gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer for miljø, bærekraft og kvalitet som gjelder nasjonalt og internasjonalt
  • kan gjennomføre yrkesrettede arbeidsoppgaver og prosjekter alene og som deltaker i gruppe og i tråd med etiske krav og retningslinjer
  • kan utveksle synspunkter og bygge relasjoner med fagfeller på tvers av fag, samt med eksterne målgrupper som myndigheter og kommunale instanser ved å opprette og utvikle team og nettverk
  • kan bidra til organisasjonsutvikling basert på ny teknologi og kunnskap som kan føre til nyskapning og innovasjon
Studiets struktur og oppbygning

Fagskolen Viken, studiested kongsberg, organiserer fagretning for Elektro med fordypning i Datasenter infrastrukturteknikk på følgende måte:

  • 2-årig utdanning som heltidsstudium
  • 2-årig utdanning fordelt over 4 år som nettbasert deltidsstudium med samlinger

Studieplanen er delt opp i emner.

Heltidsstudium

Heltidsstudiet er en 2-årig utdanning. Studentene følger en oppsatt timeplan som viser når de ulike emnene undervises hver uke. Ukentlig undervisning kan være inntil 40 timer.

Nettbasert deltidsstudium

Nettbasert deltidsstudium er en 2-årig utdanning fordelt over 4 år. Studiene blir gjennomført som en kombinasjon av fysiske samlinger på dagtid og nettmøter på kveldstid.

Det er fire samlinger på dagtid i året, der hver samling har en varighet på inntil en arbeidsuke. Det utarbeides egne timeplaner for samlingene.

Mellom samlingene er det undervisning inntil to kvelder i uka i et digitalt møteverktøy. Nettmøtene legges i tidsrommet 17.00-21.00. Studentene får timeplan for nettmøter på kveldstid ved semesterstart hvert år.

Tabell 1: Oversikt over emner, arbeidsmengde og studiepoeng

Emnekode

Emne

Arbeidsmengde

Studiepoeng

25TE57A

Realfaglige redskap Yrkesrettet kommunikasjon

300

10

25TE57B

Yrkesrettet kommunikasjon

300

10

25TE57I

LØM

300

10

25TE57G

Elektriske systemer 

600

20

25TE57H

Elektroniske systemer 

300

10

25TE57C

Prosess og energi med faglig ledelse

900

30

25TE57D

Sikkerhet

300

10

25TE57E

Data og nettverk

300

10

25TE57F

Hovedprosjekt

300

10

 

SUM

3600

120

Det totale antall arbeidstimer for studentene skal på heltid normalt være 1800 timer hvert skoleår. For studenter på deltid er normal arbeidsmengde 900 timer hvert skoleår. Arbeidstimene fordeles mellom lærerstyrte aktiviteter og selvstudium.

 

Tabell 2: Fordeling av studieaktiviteter i Datasenter infrastrukturteknikk utdanningen

Aktivitet Heltid Nettbasert med samlinger
Lærerstyrt 60% 50%
Selvstudium 40% 50%

Lærerstyrte aktiviteter innebærer veiledning, gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, prøver, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, ekskursjoner og eksamen. Andre aktiviteter kan legges til.

Selvstudium innebærer aktiviteter som selvstendig lesing av pensum, kollokviegrupper, arbeid med øvingsoppgaver som ikke er tildelt fra faglærer, samt selvstendig fremdrift og styring av større studentprosjekter (som hovedprosjekt).

Tabell 3: Oversikt over emner, studiepoeng og vurdering

Endringer kan forekomme.

Emne

Studiepoeng

Vurdering

Vurderingsform

Yrkesrettet kommunikasjon

10

Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet.

Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen.

Realfaglige redskap

10

Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet.

Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen.

LØM

10

Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet.

Sentralgitt  eksamen.

Elektriske systemer 

20

 

Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet.

Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen.

Elektroniske systemer 

 

10

Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet.

Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen.

Prosess og energi

30

Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet.

Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen.

Sikkerhet

10

Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet.

Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen.

Data og nettverk.

10

Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet.

Emnet kan trekkes ut til lokal eksamen.

Hovedprosjekt

 

10

Gradert karakterskala A-F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Vurderingsform fremkommer i fremdriftsplan i emnet.

 Obligatorisk Hovedprosjekteksamen

 

Tabell 4: Emner og temaer i Datasenter infrastrukturteknikk utdanningen

Emnenavn Studiepoeng Temaer
Fellesemner    
Realfaglige redskap 10
  • Fysikk
  • Matematikk
Yrkesrettet kommunikasjon 10
  • Norsk
  • Engelsk
LØM 10
  • Organisasjon og ledelse
  • Økonomistyring
  • Markedsføringsledelse
Grunnleggende linjeemner    
Elektriske systemer 20
  • Elektroteknikk med måleteknikk
  • Prosjekt i praksis
  • Elektroteknisk dokumentasjon:
    •    Dokumentasjon 1
    •    Dokumentasjon 2
    •    Elektromatte  
Elektroniske systemer 10
  • Elektronikk, mikrokontrollteknikk og måleteknikk
  • Mikrokontrollerteknikk
  • Elektronisk kommunikasjon
     
Fagspesifikke fordypningsemner    
Prosess og energi med faglig ledelse 30
  • System engineering
  • Elektro
  • Byggautomatisering
  • BIM
  • Vedlikeholdssystemer
  • Sirkulær økonomi
  • Termodynamikk
  • Brann og sikkerhet
Sikkerhet 10
  • Sikkerhet NEC (703)
  • EKOM (701-2)
Data og nettverk 10
  • Nettverk og infrastruktur
  • Serverteknologi og datasikkerhet
  • Lagring og prosessering av datamengder og BIG DATA
 
     
Hovedprosjekt 10  
Sum studiepoeng: 120  

Emnene bygger på hverandre for å gi studentene en bred kompetanse innen Datasenter infrastrukturteknikk. Emnene kan grupperes som fellesemner (Realfaglige redskap, Yrkesrettet kommunikasjon og LØM), grunnleggende linjeemner og fagspesifikke fordypningsemner.

Fellesemner og grunnleggende linjeemner er emner som studentene må ha kunnskap om for å gå videre på de fagspesifikke fordypningsemnene. De fagspesifikke fordypningsemnene bygger på grunnleggende linjeemner, fellesemnene er viktige verktøy for å beherske fordypningsemnene.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av en underviser/lærer. Eksempler på slike aktiviteter er gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, og ekskursjoner.

Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.

Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.

Arbeidsformer

Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.

Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.

Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student. 

Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.

Konkret vil dette si:

  • Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
  • Gruppearbeid
  • Individuelle arbeidsoppgaver
  • Logg og refleksjonsnotat
  • Lærerstyrt undervisning
  • Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
  • Veiledning
  • Presentasjoner

Studenthåndboka

På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevant informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også lenke til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.

Administrativt system Visma InSchool

Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen i Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.

Læringsplattformen Microsoft TEAMS

Fagskolen i Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.

I læringsplattformen finner studenten blant annet alle emner med underliggende temaer i studiet og intern informasjon til studenter.

Veiledning og oppfølging

Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.

I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.

I studentens arbeid med oppgaveløsning, gruppe- og prosjektarbeid vil det bli gitt veiledning. Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess.  Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen praksis.

Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle klasser har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.

Responstid for henvendelser til faglærer:

Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen en arbeidsdag. Henvendelsen skal skje via læringsplattformen.

Spesielt for nettbasert deltidsstudium

De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er like på heltid, og nettbasert deltid. I tillegg brukes konferanseplattformen Zoom til nettmøter mellom lærer og studenter på kveldstid etter oppsatt timeplan.

Under de fire årlige samlingene på dagtid, er det undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene. Tidspunkt for samlingene planlegges i god tid før oppstart av nytt studieår.

Deltakelse på samlinger er ikke i seg selv obligatorisk. Imidlertid inneholder samlingene som regel obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær fra samlinger er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten ta opp igjen disse i henhold til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.

Mellom samlingene gjennomføres nettmøter på kveldstid etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.  

Samlingsstruktur

Det gjennomføres to samlinger per semester, totalt fire per studieår. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet, og det utarbeides en timeplan i forkant av samlingen.

Plattform for digitale nettmøter

Nettmøtene foregår på konferansesystemet ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.

Nettbasert læringsarbeid

I skoleåret, gjennomføres det nettmøter med undervisning eller veiledning minst en dag per uke.

Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR.

 

Vurdering

Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i. 

Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). For studier med hovedprosjekt og/eller praksis, skal også dette sluttvurderes. I tillegg vurderes gjennomført eksamen, jf. § 4-5 og § 4-6 Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.

Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.

Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.

Emnevurdering

Alle emner vil ha et antall obligatoriske arbeidskrav. Obligatoriske arbeidskrav blir publisert, og resultatene registrert fortløpende på skolens læringsplattform. Arbeidskravene vurderes til godkjent/ikke godkjent

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent for å få sluttvurdering i emnet.

I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

I alle emner skal det settes en endelig emnekarakter som fremgår på vitnemålet/karakterutskriften. Et emne kan kun lede frem til én karakter.

Dersom emnet har eksamen, vil sluttvurderingen i emnet og resultatet fra eksamen vektes slik og utgjøre endelig emnekarakter:

  • Sluttvurdering/standpunkt: 40%
  • Eksamen 60%

Unntak for denne vektingen, er hovedprosjektemnet:

  • Sluttvurdering/standpunkt: 60%
  • Eksamen: 40%
Eksamen

Ved eksamen kan en eller flere eksamensformer benyttes. Eksamensformen fremkommer av læringsutbyttebeskrivelsen for emnet.

Fagskolen i Viken, benytter seg av følgende eksamensformer:

  • Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
  • Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
  • Muntlig eksamen
  • Ferdighetstester
  • Laboratorieøvelser
  • Prosjektarbeid
  • Praksis
  • Muntlige presentasjon

Ved sammensatt eksamen, må alle eksamensdelene vurderes til bestått/karakter A-E for at studenten skal bestå eksamen.

Alle skriftlige eksamener, både med og uten tilsyn skal normalt leveres med kandidatnummer, om ikke annet er presisert.

Felles vurderingsuttrykk og karaktersystem

Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn.  Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.

Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.

Ved arbeidskrav i emner benyttes vurderingsuttrykkene «bestått» / «ikke bestått» eller karakter A-F.

Symbol

Betegnelse

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A

Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B

Meget god

Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.

Bestått   

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.      

Ikke bestått   

Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.   

Fagdokumentasjon

Karakterskalaen som benyttes går fra A-F, hvor A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.

Vitnemål

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjonen som er lagret i skolens administrative system.

Karakterutskrift

Studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.

Gradsbetegnelse

Etter fullført og bestått utdanning, tildeles graden «Høyere fagskolegrad» for denne utdanningen.