BIM-tekniker konstruksjon, H24
BIM-tekniker konstruksjon, H24
Opptakskrav er regulert i forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.
Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse.
Fag- og svennebrev som gir grunnlag for opptak:
- Betong, Glass, Industrisnekker, Maler, Murer, Tømrer, Vei- og anlegg, Tak- og membran, Ventilasjon- og blikkenslager, Møbelsnekker, Platearbeider, Jernbinder, Forskalingssnekker, Stillasbygger
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få betinget opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av det påfølgende semesteret.
Søkere som ikke fyller kravene til generelt opptaksgrunnlag og har fylt 23 år, kan søke på grunnlag av realkompetansevurdering ved Fagskolen i Viken. Søkeren må vise til realkompetanse i felles allmenne fag tilsvarende læreplanene i Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram. Arbeidspraksis må ha et innhold som er relevant for den fagretningen det søkes opptak til. Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen i Vikens egne retningslinjer for realkompetansevurdering.
Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
(1) Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.
(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, såfremt den omsøkte fagskoleutdanningen ikke tilbys på et fremmedspråk. For fagskoleutdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.
(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med én av følgende prøver:
- Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring
- Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
- Bestått eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
- Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
- Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.
Les mer om utfyllende regler om språkkrav med utenlandsk utdanning her >>
Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. fagskoleloven § 43. Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter>>
Denne studieplanen med emnebeskrivelser er utarbeidet for Fagskolen i Viken, i henhold til Nasjonal plan for teknisk fagskoleutdanning.
Studieløpet BIM-tekniker konstruksjon er en ettårig utdanning (60 studiepoeng) og ligger under fagretningen informasjonsmodellering. BIM står for bygningsinformasjonsmodellering og er en samlebetegnelse for digital metodikk i planlegging, modellering og kontroll av bygg- og anleggsprosjekter.
Bakgrunn og Forkortelser
BIM står for Bygnings-Informasjons-Modellering, og det er en forkortelse som dekker et bredt spekter av oppgaver innenfor bygg- og anleggsbransjen. Dette inkluderer 3D-modellering av bygningskonstruksjoner, installasjoner og kvalitetssikring av digitale bygnings-/installasjonsmodeller. Her er noen relevante forkortelser som vil bli brukt gjennom studieprogrammet:
Begrepsavklaringer:
PSI = Prosess, Samhandling og Informasjonsflyt.
BIM = Bygnings-Informasjons-Modellering/Modell.
ATP = Avsluttende tverrfaglig prosjekt
2D = Anvendes som betegnelse på flate tegninger, som f.eks. plantegninger.
3D = Modell av bygning eller tekniske installasjoner i tre dimensjoner.
4D = Visning av framdrift gjennom modellen.
AR = Augumented Reality (Utvidet virkelighet).
VR = Virtual Reality (Kunstig virkelighet).
XR = Extended Reality (Samlebegrep om kombinering av virkelighet og virtuell data).
IFC = Industry Foundation Classes og er en standard som gjør det mulig å standardisere all informasjonen som lages og utveksles (dvs. kommuniseres) i et byggeprosjekt. IFC betegnes ofte til formatet.
SOSI = Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon er en standardisering og et filformat for utveksling av digitale geodata.
OPF = Open Photogrammerty Format (Åpen fotogrammetri format).
ICE = Integrated Concurrent Engineering (Samhandlende digital prosjektering).
VDC = Virtual Design and Construction (Helhetlig metodikk for digital prosjektering).
MMI = Modell Modenhets Indeks forteller om modellens modenhet. Dvs hvilken fase av byggeprosessen modellen er tilpasset for øyeblikket. (Beskrives som LOIN Level of Information Need).
Åpen BIM = Aktørene er ikke låst til et spesielt program, utveksling av informasjon foregår på åpne standardiserte formater.
BCF = BIM Collaboration Format (et standardisert samhandlingsformat for BIM-prosjekter).
CDE = Common Data Enviroment (Felles datamiljø).
BEP = BIM Execution Plan (BIM-Gjennomføringsplan).
Styringsdokument = Skriftlige retningslinjer som prosjektet styres etter.
Grunnlagsdata = Betegnelse for eksisterende forhold, hva som finnes der i dag før byggeprosessen startes.
Kartdatum = Eller referansesystem beskriver den geometriske formen på jorden og danner grunnlaget for koordinatsystemer.
Koordinatsystem = Er en metode for å overføre jordens overflate til et flatt kart med eller uten høyde.
Fotogrammetri = Måling i fotografiske bilder, fotogrammer, for å bestemme geometriske egenskaper som form, størrelse og beliggenhet av fotografert objekt. Resulterer ofte i punktsky, overflatemodell eller ortografisk foto.
Landmålingsinstrumenter = Totalstasjon, GNSS (Global Navigation Satellite System), punktskyskanner, drone og maskinstyring.
GIS = Geografisk informasjonssystemer.
Metrics = Målinger og effekter definert i et BIM-prosjekt, kan være for selve prosjektet, kunde, samfunn mm.
Klassifisering = Betyr å dele inn begreper/ting i egne klasser. Omhandler blant annet merkesystemer for inndeling i lokasjon, system, type mm.
KI = Kunstig intelligens (Artificial Intelligence).
As-built = Som bygget.
FDVU = Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling.
Utdanningen
Utdanningen "BIM-Tekniker - Konstruksjon" ved Fagskolen i Viken er en ett-årig utdanning (NKR, nivå 5.1) som gir studentene kompetanse innen digital 3D-modellering og kvalitetssikring av digitale bygningsmodeller. Dette er relevant for rådgivere, entreprenører, arkitekter og ingeniører i bygg- og anleggsbransjen. Utdanningen er NOKUT-godkjent og gir rett til støtte fra Statens lånekasse.
Betydningen av BIM og DAK
I bygg- og anleggsbransjen har bruken av DAK (Data Assistert Konstruksjon) transformert måten tegninger lages på. Gode 3D-modeller er avgjørende for effektiv informasjonsflyt fra de som prosjekterer til de som skal utføre arbeidet. Internasjonale standarder som IFC (Industry Foundation Classes) sikrer at informasjonen deles sømløst mellom ulike aktører i prosessen. BIM representerer en helhetlig tilnærming hvor bygninger og installasjoner modelleres virtuelt på datamaskiner, og muliggjør avansert bruk av informasjonen i modellene.
Betydningen av BIM i bransjen
BIM har blitt en realitet i bygg- og anleggsbransjen, med et økende behov for bygge-/installasjonstegninger og informasjon basert på tredimensjonale modeller. Hovedmålet med utdanningen "BIM-Tekniker - konstruksjon" er å utruste studentene med sterke ferdigheter innen digital modellering, effektivisering, informasjonsforbedring av modeller og presentasjon, spesielt rettet mot rådgivere, entreprenører, arkitekter og ingeniører. BIM- og DAK-programvare brukes aktivt i løpet av utdanningen. Samtidig skal studentene også utvikle en forståelse for byggeteknikk og lære å koble sammen de digitale modellene med de påfølgende byggeprosessene.
Utdanningen har som mål å utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere innen sitt fagområde og legge grunnlaget for livslang læring og kontinuerlig omstilling. Nyutdannede BIM-teknikere vil kunne jobbe som BIM-teknikere for byggherrer, tiltakshavere eller entreprenører i bransjen. Denne utdanningen gir etterspurte ferdigheter innen digital modellering, effektivisering, informasjonsforbedring av modeller og presentasjon, spesielt verdifullt for rådgivere, entreprenører, offentlige etater, arkitekter og ingeniører i bygg- og anleggsbransjen.
Arkitektur- og ingeniørfirmaer: Som BIM-tekniker kan du jobbe med 3D-modellering og design i prosjekter som omhandler bygninger, infrastruktur og andre konstruksjoner.
Byggenæringen (BEA): BIM-teknologi er sentral i planlegging og gjennomføring av byggeprosjekter, og teknikere er ofte nødvendige for å koordinere mellom ulike team.
Offentlige etater: Med økende digitalisering, er det også et behov for BIM-kompetanse i offentlig sektor, spesielt innen byplanlegging, digitalisering av byggesøknader og forvaltning av offentlige byggverk.
Konsulenttjenester: Det finnes også muligheter for å jobbe som konsulent, hvor du kan bidra med BIM-ekspertise til forskjellige prosjekter eller bedrifter.
Læringsutbyttebeskrivelsene til dette studiet tilsvarer nivå 5.1 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene (E-LUB) er beskrevet under hver enkelt emne.
Kandidaten:
- har kunnskap om begreper, BIM-prosesser og verktøy som anvendes innenfor BIM- konstruksjon.
- har kunnskap om byggebransjen og samspillet mellom de ulike aktørene i bransjen
- har kunnskap om modellering, informasjonsflyt, koordinering og digital samhandling gjennom åpen BIM
- har kunnskap om å utvikle og lage styringsdokumenter for digital samhandling i en byggeprosess
- har kunnskap om bygningskonstruksjoner og tekniske installasjoner
- har innsikt i preaksepterte løsninger
- har kunnskap til norske standarder og kontraktsformer samt krav til detaljeringsnivå og kvalitet i modeller og tegningsgrunnlag
- har bransjekunnskap og kjennskap til yrkesfeltet
- kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innenfor BIM-konstruksjon ved hjelp av egenlæring og tverrfaglig kontakt med fagmiljøer
- forstår hvordan modeller og prosesser kan bidra til forståelse, effektivisering, færre feil, mindre svinn og økt bærekraft i prosjektets livsløp
- forstår egen bransjes/yrkes betydning i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv
Kandidaten:
- kan anvende de relevante BIM-programvarene, verktøy og teknikker til å produsere grunnlag for ulike prosesser innenfor bygningskonstruksjon.
- kan anvende forskjellige BIM-verktøy og teknikker for å visualisere, legge til- / endre elementer og objekter, samt berike digitale modeller med relevant informasjon
- kan anvende forskjellige BIM-verktøy for å høste relevante tegninger ut fra digitale modeller, samt gjøre mengdeberegninger og kollisjonskontroller ut fra modellene.
- kan anvende sin BIM-faglige kunnskap for å løse oppgaver innen digital samhandling, velge relevant program for anvendelse og samhandle digitalt gjennom IFC-formatet åpen BIM
- kan anvende sin BIM-faglig kunnskap for å koordinere digital modellering og kontroll i et byggeprosjekt
- kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for en BIM-faglig problemstilling ved anvendelse av nettbaserte kunnskapssystemer, nettforum, faglige nettverk og bransjeorganisasjoner
- kan kartlegge en situasjon der det anvendes BIM-modeller for å gi råd om rasjonell anvendelse av BIM-metoder og problemløsing i prosjekter
Kandidaten:
- har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper innenfor fagområdet
- har utviklet en etisk grunnholdning i sin framferd mot kunder og samarbeidspartnere
- kan utføre arbeidet etter utvalgte målgruppers behov innenfor bygningskonstruksjoner.
- kan bygge relasjoner med andre BIM-teknikere for å utvikle sine tverrfaglige kunnskaper og ferdigheter og samtidig vise respekt for de ulike fagenes egenart
- kan utvikle arbeidsmetoder innen modellering og kontroll av digitale modeller i en prosjekterings-/byggeprosess etter kundens behov
- Kan utvikle visuelle rapporter som gir felles forståelse og egner seg for presentasjon, dokumentasjon og kvalitetssikring
Studiet har et omfang på 60 studiepoeng og er inndelt i 3 emner. Studiet organiseres som
- heltidsstudium over 1 skoleår
- nettbasert studium med samlinger som gjennomføres på deltid, over 2 skoleår.
- deltidsstudium over 2 skoleår.
Totalt omfang iberegnet egenstudier antas å være omtrent 1800 timer.
Utdanningen ligger på fagskolenivå 5.1 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk.
Utdanningen inneholder ikke praksis.
Fagskolen i Viken organiserer utdanningen på følgende måte:
- 1-årlig utdanning, heltid, stedbasert, fordelt på 2 semester, 1 år – 60 stp.
- 1-årlig utdanning, deltid, stedbasert, fordelt på 4 semester, 2 år – 60 stp.
- 1-årlig utdanning, deltid, nettbasert med samlinger, fordelt på 4 semester, 2 år – 60 stp.
For nettbaserte tilbud:
- Studiet innebærer 2 samlinger pr. semester og ukentlig nettundervisning, i tillegg får studentene veiledning individuelt eller i grupper.
Heltidsstudium
Heltidsstudiet er en 1-årig utdanning. Studentene følger en oppsatt timeplan som viser når de ulike emnene undervises hver uke. Ukentlig undervisning kan være inntil 40 timer.
Nettbasert deltidsstudium
Nettbasert deltidsstudium er en 1-årig utdanning fordelt over 2 år. Studiene blir gjennomført som en kombinasjon av fysiske samlinger på dagtid og nettmøter på kveldstid.
Det er fire samlinger på dagtid i året, der hver samling har en varighet på inntil en arbeidsuke. Det utarbeides egne timeplaner for samlingene.
Mellom samlingene er det undervisning inntil to kvelder i uka i et digitalt møteverktøy. Nettmøtene legges i tidsrommet 17.00-21.00. Studentene får timeplan for nettmøter på kveldstid ved semesterstart hvert år.
Stedbasert deltidsstudium
Deltidsstudium er en 1-årig utdanning fordelt over 2 år, studentene har undervisning en dag og en kveld pr. uke.
Tabell 1: Innhold i emner –temaer og fordeling
| EMNE OG TEMA | STUDIEPOENG | SELVSTUDIETID, ANTALL TIMER | ARBEIDSMENGDE, ANTALL TIMER | VURDERINGSFORM |
|---|---|---|---|---|
|
PROSESS, SAMHANDLING OG INFORMASJONSFLYT
|
28 | 336 | 840 | Fremkommer i emnebeskrivelse |
|
BYGNINGSINFORMASJONSMODELLERNG- KONSTRUKSJON
|
28 | 336 | 840 | Fremkommer i emnebeskrivelse |
|
AVSLUTTENDE TVERRFAGLIG PROSJEKT
|
4 | 48 | 120 |
Fremkommer i emnebeskrivelse
|
Det totale antall arbeidstimer for studentene skal på heltid normalt være 1800 timer hvert skoleår. For studenter på deltid er normal arbeidsmengde 900 timer hvert skoleår. Arbeidstimene fordeles mellom lærerstyrte aktiviteter og selvstudium.
Lærerstyrte aktiviteter innebærer veiledning, gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, prøver, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, ekskursjoner og eksamen. Andre aktiviteter kan legges til.
Selvstudium innebærer aktiviteter som selvstendig lesing av pensum, kollokviegrupper, arbeid med øvingsoppgaver som ikke er tildelt fra faglærer, samt selvstendig fremdrift og styring av større studentprosjekter.
Undervisning vil si læringsaktiviteter styrt av undervisningspersonell. Eksempler på slike aktiviteter er gjennomgang av nytt/vanskelig stoff, forelesning i klasserom eller digitalt, undervisningsvideoer, arbeid i laboratorier, arbeidsoppgaver, tester, tildelte arbeidskrav, studentpresentasjoner, og ekskursjoner.
Hensikten med undervisning er å gi studenten støtte i arbeidet med å nå læringsutbyttet for studiet, men studenten bærer selv hovedansvaret for å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen i emnene. På grunn av dette må studenten selv også beregne tid til, og planlegge egne læringsaktiviteter.
Fagskolen legger til rette for at studentene kan bruke hverandre i læringen ved hjelp av gruppearbeid, diskusjoner, tilbakemeldinger og gjennom sosial støtte.
Studentene vil få innføring i studieteknikk, oppgaveskriving og IKT, prosjektarbeid og om teori- og erfaringsbasert kunnskap i oppstarten av studiet.
Eksempler på undervisnings- og læringsformer er:
- Forelesninger
- Stedbasert undervisning
- Nettbasert undervisning
- Egenstudier
- Veiledning
- Flipped classroom
- Ferdighetstrening/simulering
- Gruppearbeid
- Prosjektarbeid
- Problembasert læring (PBL)
De ulike undervisnings- og læringsformene er ytterligere beskrevet i fagskolens studenthåndbok, se her>>.
Læring ved nettbasert deltidsstudium
De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er like på heltid, og nettbasert deltid. I tillegg brukes læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen Zoom til nettmøter mellom lærer og studenter på dag-/kveldstid etter oppsatt timeplan.
Under samlingene på dagtid, er det undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene. Tidspunkt for samlingene planlegges i god tid før oppstart av nytt studieår.
Ved enkelte utdanninger er det obligatorisk oppmøte. Oppmøteplikt er definert i de ulike emnebeskrivelsene. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten sette seg inn i plikter og rettigheter, jf. kapittel 4 i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken.
Plattform for digital undervisning/nettmøter
Nettmøtene foregår i læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.
Nettbasert læringsarbeid
I skoleåret, gjennomføres det nettmøter med undervisning eller veiledning minst en dag per uke. Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR.
Tidspunkt for nettsamlinger
Tidspunkt for samlingene (både fysisk ved campus og digitalt) planlegges i god tid før oppstart av nytt skoleår, og mer detaljerte planer utleveres ved studiestart.
Nettutdanninger med fysiske samlinger
Utdanningene legger opp til ulike planer for fysiske samlinger. Eksempelvis gjennomføres to fysiske samlinger på campus per semester, totalt fire per studieår. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet. Mellom de fysiske samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.
På de fysiske samlingene ved campus vil studentene få undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes.
Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.
Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.
Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.
Konkret vil dette si:
- Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
- Gruppearbeid
- Individuelle arbeidsoppgaver
- Logg og refleksjonsnotat
- Lærerstyrt undervisning
- Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
- Veiledning
- Praksis
- Presentasjoner
Veiledning og oppfølging
Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.
I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.
Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess. Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før-, under- og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen arbeidspraksis.
Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle studenter har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.
Oppmøteplikt
Ved enkelte studier er det obligatorisk oppmøte ved samlinger, både fysiske og digitale. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium.
Læringsplattformen Microsoft TEAMS
Fagskolen i Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.
Administrativt system Visma InSchool
Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen i Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende emner for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.
Studenthåndboka
På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også viktige lenker, som for eksempel til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning.
Vurdering- og eksamensordningen er forankret i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken. Denne forskriften er studenten pliktet til å sette seg inn i.
Det skal foretas sluttvurdering i emne(r). For studier med hovedprosjekt og/eller praksis, skal også dette sluttvurderes. I tillegg vurderes gjennomført eksamen, jf. Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen i Viken § 4-5 og § 4-6.
Vurdering foretas på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for utdanningen.
Et emne kan vurderes til bestått/ikke bestått, eller med karakterskala A-F. A-E er beståtte karakterer, F er ikke bestått. Beste karakter er A.
Underveisvurdering
Underveisvurdering blir gitt i form av veiledning eller tilbakemeldinger. Underveisvurdering har til hensikt å gi lærer og student informasjon om studentens kompetanse, slik at veiledningen kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studenten til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet. Det forutsetter at studentene medvirker aktivt i vurderingen.
Hvert emne inneholder ulike arbeidskrav, det kan være ulike arbeidsoppdrag som praktiske, individuelle eller gruppevise oppgaver, skriftlige eller muntlige, praktiske ferdighetsoppgaver, case og refleksjonsoppgaver.
Arbeidskravene er obligatoriske og må være godkjente for å kunne få sluttvurdering i emnet eller fremstille seg til eksamen i det enkelte emnet der eksamen er aktuelt. De enkelte arbeidskravene er nærmere beskrevet i emnebeskrivelsene.
Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må student selv ta ansvar for å avtale nytt arbeidskrav. Manglende arbeidskrav må senest være fullført og godkjent påfølgende semester.
I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. I alle emner skal det settes en endelig emnekarakter som fremgår på vitnemålet/karakterutskriften.
Et emne kan kun lede frem til én karakter som fremkommer på vitnemål/karakterutskrift.
Dersom emnet har eksamen, vil eksamenskarakteren fremkomme på vitnemål/karakterutskrift.
Eksamensformer
Ved eksamen kan en eller flere eksamensformer benyttes. Eksamensformen fremkommer av emnebeskrivelsen som du finner i studiemodellen.
Fagskolen i Viken, benytter seg av følgende eksamensformer:
- Skriftlig eksamen med tilsyn, gjennomføres på studiestedet
- Skriftlig eksamen uten tilsyn, som for eksempel hjemmeeksamen
- Muntlig eksamen
- Ferdighetstester
- Laboratorieøvelser
- Prosjektarbeid
- Praksis
- Muntlig presentasjon
Karakterskalaen under gir en kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn. Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå. Karakteren F innebærer ikke bestått.
Fremgangsmåten ved fastsetting av karakter skal være fastsatt i studieplanen, det skal også presiseres i emnebeskrivelsen om det gis individuell karakter eller gruppekarakter.
Ved arbeidskrav i emner benyttes vurderingsuttrykkene «godkjent» / «ikke godkjent»
|
Symbol |
Betegnelse |
Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
|
A |
Fremragende |
Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
|
B |
Meget god |
Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
|
C |
God |
Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
|
D |
Nokså god |
En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
|
E |
Tilstrekkelig |
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
|
F |
Ikke bestått |
Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Vurderingsuttrykkene bestått/ ikke bestått
Bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet.
Ikke bestått
Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har manglende kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte.
Rett til begrunnelse på karakterfastsetting
Jf. fagskoleloven § 22. Du kan også lese mer om rett til karakterbegrunnelse i Studenthåndboken her >>
Klagerettigheter
Man kan klage over karakterfastsetting og formelle feil ved eksamen, jf. lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 22 og § 23. Du kan lese mer om klagerettigheter i Studenthåndboken her >>
For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.
Etter fullført og bestått utdanning, tildeles graden «Fagskolegrad» for denne utdanningen.
Studentens medvirkning gjennom årlige- og fortløpende evalueringer må påregnes. Det kan være ulike evalueringer både på tilbuds- og emnenivå, samt yrkesrelevans 1 år etter fullført utdanning.
Eventuelle utgifter utover årlig studieavgift, henvises til informasjon på nettsidene. https://fagskolen-viken.no/studiekostnad
Les mer om tekniske forutsetninger for utdanningen på våre nettsider her: https://fagskolen-viken.no/tekniske-forutsetninger