02TE94A Bærekraftige energiformer

02TE94A Bærekraftige energiformer

  • Emnebeskrivelse
    • Emnekode
      02TE94A
    • Studieprogram
      Universell
    • Studiepoeng
      10
    • Studiested
      Kjeller
    • Studienivå
      Fagskole nivå 5.1
    • Emneansvarlig
      Tony Øvrevik
Undervisningssemestere
2026 Høst
2027 Vår
Om emnet

Studiet er et enkeltemne med et omfang på 10 studiepoeng med 300 antall timer. Emnet inneholder 1. hovedtema. Emnet organiseres som nettbasert emne med samlingsbasert emne som gjennomføres på deltid, over 12 uker.

Emnet ligger på fagskolenivå 5.1 i Nasjonalt Kvalifikasjonsrammeverk. 

Bærekraftige energiformer gir studentene praktisk og yrkesrettet kompetanse innen batteriteknologi, diagnostikk, sikkerhet og batteristyringssystemer. Studiet omfatter de vanligste batterikjemiene, blant annet bly-syre, NMC og LFP, og gir forståelse for hvordan energitetthet, C-rate, temperatur, spenningskurver og andre miljøfaktorer påvirker batteriets ytelse, levetid og helsetilstand.

Studentene lærer å bruke måleinstrumenter, BMS-data og diagnostiske metoder for å teste og vurdere nye og brukte batterier. Det legges særlig vekt på kapasitetsmåling, vurdering av State of Charge (SoC) og State of Health (SoH), feilsøking på celler og moduler samt analyse av loggdata og feilkoder. Programmering og konfigurasjon av Battery Management System (BMS) inngår som en sentral del av studiet.

Sikkerhet og HMS er gjennomgående temaer, med fokus på elsikkerhet, brannrisiko, funksjonell sikkerhet, verneutstyr, EX/ATEX og beredskap. Etter fullført utdanning skal studenten kunne teste, diagnostisere og vurdere batterisystemer, velge egnede løsninger for ulike bruksområder og dokumentere arbeidet i henhold til relevante standarder, prosedyrer og faglige krav.

Jobbmuligheter

Kompetanse innen ombruk og revitalisering av batteripakker til tunge maskiner og industrielt utstyr er i rask vekst som følge av økt elektrifisering, sirkulærøkonomi og behovet for bærekraftige energiløsninger. Arbeid med å forlenge levetiden til batterier og utvikle nye bruksområder for dem i både mobil og stasjonær drift gir et viktig bidrag til reduksjon av miljøavtrykk og bedre ressursutnyttelse i industrien.

Personer med kompetanse på dette området vil være relevante for virksomheter som arbeider med elektrifisering, energilagring, industriell drift, teknologiutvikling og bærekraftstiltak. Etterspørselen forventes å øke etter hvert som flere maskiner, kjøretøy og energisystemer elektrifiseres, og behovet for både ombruk, oppgradering og integrasjon av batterier blir en sentral del av verdikjeden.

Opptakskrav

Opptak til fagskoleutdanning ved Fagskolen Viken krever enten relevant fag- eller svennebrev eller treårig yrkesfaglig opplæring

Søkeren plikter å dokumentere at opptakskravene er oppfylt. Fagskolen kan kreve at dokumentasjon fremlegges i original eller som bekreftet kopi.

Godkjente fag- og svennebrev:

  • Bore- og vedlikeholdsoperatør, brønnoperatør elektriske kabeloperasjoner, brønnoperatør havbunnsinstallasjoner, brønnoperatør komplettering, brønnoperatør kveilerør, brønnoperatør mekaniske kabeloperasjoner, brønnoperatør sementering
  • Aluminiumskonstruktør, CNC-operatør, dimensjonskontrollør, finmekaniker, gjenvinningsoperatør, industriell overflatebehandler, industrimekaniker, industrimontør, industrioppmåler, industrirørlegger, industrisnekker, industritapetserer, fagoperatør i industritekstil, modellbygger, NDT-kontrollør, fagoperatør i plastfag, platearbeider, fagoperatør i polymerkompositt, fagoperatør i produksjonsteknikk, sveiser, vaskerioperatør, verktøymaker. I tillegg enkelte svennebrev som serigraf og tekstilrenser.
  • Fagoperatør i kjemisk prosessindustri, faglaborant
  • Kjøretøydemontør, bilmekaniker lette kjøretøy, bilmekaniker tunge kjøretøy, hjulutrustningsreparatør, motormekaniker, motorsykkelmekaniker, reservedelsekspeditør, sykkelmekaniker
  • Matros, skipsmekaniker
  • Fagoperatør i kran- og løfteoperasjoner, logistikkoperatør, yrkessjåfør
  • Automatiker, FU-operatør (fjernstyrte undervannsoperasjoner), tavlemontør, vikler. I tillegg låsesmed, som gir svennebrev
  • Dataelektroniker, produksjonselektroniker. Optroniker gir svennebrev
  • Droneoperatør
  • Elektriker, elektroreparatør, energimontør, energioperatør, heismontør, maritim elektriker, signalmontør, telekommunikasjonsmontør, togelektriker
  • Avioniker, flymotormekaniker, flystrukturmekaniker, flysystemmekaniker
  • Kulde- og varmepumpetekniker, ventilasjonstekniker

Opptak på visse vilkår

Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få betinget opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av det påfølgende semesteret.

Les mer om betinget opptak ved Fagskolen Viken her >>

 

Opptak på grunn av realkompetanse

Søkere som ikke fyller kravene til generelt opptaksgrunnlag og har fylt 23 år i opptaksåret, kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse ved Fagskolen Viken.

Realkompetanse er dokumentert kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse tilegnet gjennom formell, ikke-formell og uformell læring.

Det foretas en helhetlig vurdering av søkerens samlede kompetanse for å avgjøre om den er likeverdig med det generelle opptaksgrunnlaget for den aktuelle utdanningen. Vurderingen skal knyttes til utdanningen søkeren ønsker opptak til.

Hvis det er tvil om realkompetansen er tilstrekkelig, kan det gjennomføres opptaksprøve for å gi et bedre vurderingsgrunnlag.

Spesielle opptakskrav som gjelder yrkesgodkjenning, autorisasjon eller sertifisering etter annen lovgivning, kan ikke oppfylles gjennom realkompetanse.

 

Krav til språknivå for søkere med realkompetanse

Søker må dokumentere tilstrekkelige språkferdigheter for å kunne gjennomføre den aktuelle utdanningen.

Søker som har norsk eller nordisk videregående opplæring, dokumenterer norskkunnskaper gjennom bestått norskfaget i norsk videregående opplæring.

Søkere med videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere norskkunnskaper i henhold til fagskolens forskrift § 3-6-1

 

Søkere med utenlandsk utdanning

Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning

(1) Søkere med fullført og bestått videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.

(2) Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk, med mindre den omsøkte utdanningen tilbys på et fremmedspråk. For utdanninger hvor det kreves generell studiekompetanse, må søkere dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk. For andre utdanninger fastsetter fagskolen i forskrift om søkere må dokumentere kunnskaper i norsk på minimum nivå B1 eller B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.

(3) Kunnskaper i norsk dokumenteres med en av følgende prøver:

a)         Bestått norsk med 393 timer fra videregående opplæring.

b)         Bestått eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene.

c)         Bestått årskurs i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter.

d)         Skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» eller bedre resultat etter ny vurderingsordning fra og med høsten 2009.

e)         Avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. integreringsloven § 37.

(4) Fagskolen fastsetter i forskrift om det stilles språkkrav i engelsk, og i så fall om søkere må dokumentere kunnskaper i engelsk på minimum nivå B1 eller B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.

Les mer om utfyllende regler om språkkrav med utenlandsk utdanning her >>

 

Klagerettigheter

Det er mulig å klage på vedtak om opptak, jf. forvaltningslova § 28. Søker henvises til å sette seg inn i rettighetene og fylle ut skjema for formell klage her: Studenthåndbok - klagerettigheter>> 

Politiattest

For denne utdanningen kreves ikke politiattest.

Skikkethetsvurdering

Krav til skikkethet er regulert i lov om høyere yrkesfaglig utdanning § 26.

Det blir ikke foretatt skikkethetsvurdering av studenter ved denne utdanningen.

Emnets innhold
  • Batterikjemi og ytelse
    • Introduksjon til bly-syre, Li-ion (NMC, LFP)
    • Energitetthet, C-rate, syklustid
    • Risikoanalyse og praktiske eksempler på bruksområder
    • Spenningskurver og hva de forteller
  • Diagnostiske verktøy og metoder
    • Måleimpedans og interne motstander
    • Datainnsamling fra biler/systemer
    • Bruk av veiledere fra NEK
    • Metodevalg ut fra tilgjengelige data og korrelering
  • Praktiske oppgaver og øvelser
    • Bruk av måleinstrumenter (multimeter, impedansemåler, BMS-data)
    • Feilmodeller og retting av dårlige celler/moduler
    • Sammenstilling av måledata mot datablad
    • Øvelse: sammenlikne ytelse ved lav/høy temperatur
    • Programmering og konfigurasjon av BMS
    • Softwarerelatert feilsøking (Feil i batterisystemer handler ikke alltid om fysiske komponenter. Å kunne analysere loggdata, vurdere feilkoder og forstå samspillet mellom programvare og hardware i BMS-en blir stadig viktigere)
  • Sikkerhet og HMS
    • Elsikkerhet ved arbeid på batterisystemer
  • Brannsikkerhet og risikovurdering
  • Funksjonell sikkerhet i systemdesign
  • HMS: klær, verneutstyr, soneinndeling (EX)
  • Samfunnssikkerhet og beredskap ved større batterisystemer
Læringsutbytte

Læringsutbyttebeskrivelsene til dette studiet tilsvarer nivå 5.1 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). Læringsutbyttebeskrivelsene beskriver forventet kunnskaper, kompetanse og ferdigheter etter fullført studie.

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap bruksområder og risikofaktorer for de vanligste batterikjemiene (bly-syre, NMC, LFP).
  • har kunnskap om spenningskurver for battericeller og hvordan disse relaterer seg til SoC og SoH.
  • har kunnskap om hvordan ytre miljøfaktorer (temperatur, fukt, vibrasjoner) påvirker batteriytelse og levetid.
  • har kunnskap og konfigurasjon av BMS
  • har bransjekunnskap til sikkerhetsutfordringer knyttet til elsikkerhet, brann, funksjonell sikkerhet og samfunnsberedskap
  • har innsikt i aktuelle HMS-krav ved arbeid med batterisystemer (verneutstyr, EX/ATEX, soneinndeling).
Ferdigheter

Studenten

  • kan anvende metoder for testing og evaluering av batterier
  • kan kartlegge en situasjon og identifisere faglig problemstillinger for å gjennomføre og tolke kapasitetsmålinger (f.eks. SoH) og vurdere helsetilstand og ytelse i nye og brukte batterier
  • kan finne informasjon og henvise til målte data med datablad og identifisere avvik.
  • kan anvende faglig kunnskap for valg for å utføre feilsøking på batterisystemer med feilmodeller (f.eks. svak celle eller modul).
  • kan gjøre rede for sine valg for programmering og konfigurasjon av BMS
  • kan kartlegge en situasjon og identifisere faglig problemstillinger for analyser og dokumentere hvordan temperatur og andre miljøfaktorer påvirker batteriprestasjoner.

 

Generell kompetanse

Studenten:

  • kan utføre arbeid for valg av batterikjemi for ulike bruksområder med tanke på tekniske krav, sikkerhet og miljøpåvirkning.
  • kan bygge relasjoner og utføre sikker testing og feilsøking i henhold til gjeldende standarder og prosedyrer.
  • kan utføre arbeid og utveksle synspunkter med andre for å formidle resultater og vurderinger i tråd med faglige og etiske retningslinjer
Arbeidsinnsats

I dette emnet skal det gjennomføres inntil to obligatoriske arbeidskrav.

Arbeidskrav kan for eksempel være:

  • Avsluttende test/prøve
  • Oppmøteplikt overholdes

Alle obligatoriske arbeidskrav må være godkjent for å få å kunne få sluttvurdering i emnet.

Oppmøteplikt

Det er krav om minst 80 % oppmøte på fysiske samlinger.

 

Vurdering

Det skal foretas en sluttvurdering i emnet av studenten i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelser. Når hele emnet er gjennomført, foretas en helhetsvurdering på en slik måte at fagskolen på et best mulig grunnlag kan vurdere om studenten har tilegnet seg de kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som er skissert i læringsutbyttebeskrivelsene for emnet. 

Emnet vurderes etter karakterskalaen A–F.

Eksamen

Det skal ikke gjennomføres eksamen i emnet.

Forkunnskapskrav

Det er ingen forkunnskapskrav for emnet.

Arbeids- og læringsaktiviteter

Arbeidsformene som benyttes i studiet er relevante og hensiktsmessige for å nå målene for fagskoleutdanning. Det innebærer at studentene ved siden av faglig utvikling, også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studentene skal i tillegg utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.

Det forutsettes at studentene viser initiativ og tar ansvar for eget studiearbeid og felles læringsmiljø, samtidig som de gir konstruktive tilbakemeldinger på studieopplegget.

Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og det gir anledning for å legge til rette for erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom pedagogisk ledelse fra faglærere trekkes studentene aktivt med, og trenes opp til refleksjon over egen læringsprosess. Det brukes varierte læringsmetoder for å oppnå en helhetlig kompetanse, i forhold til kunnskaper, erfaringer, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student. 

Det brukes varierte arbeidsformer for å oppnå best mulig læringsutbytte for den enkelte student.

Konkret vil dette si:

  • Tverrfaglige oppgaver og prosjekter
  • Gruppearbeid
  • Individuelle arbeidsoppgaver
  • Logg og refleksjonsnotat
  • Lærerstyrt undervisning
  • Praksisorientert undervisning, eksempelvis i laboratorier eller på ekskursjoner
  • Veiledning
  • Praksis
  • Presentasjoner

Veiledning og oppfølging

Lærerens rolle i fagskoleutdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Det pedagogiske opplegget sikrer god oppfølging av studentene både som gruppe og individ. Målet er å få studenten til å sette sine erfaringer og kunnskaper inn i en større sammenheng.

I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjekt- og praktisk arbeid vil det bli gitt veiledning både underveis og på innlevert oppgave/produkt. Dette kan gjennomføres både via læringsplattformen og i undervisningen. Det settes av faste tidspunkt for veiledning i timeplanen. Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. Kritisk tenkning og refleksjon over valgte løsninger er en viktig del av læreprosessen.

Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppes utviklingsprosess.  Veiledning bør ha som mål å vise sammenheng mellom teori og praksis. Refleksjon før-, under- og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal være god. Studentene får også opplæring i og erfaring med kollegabasert veiledning for å kunne benytte det i eget arbeid og styrke refleksjon rundt egen arbeidspraksis.

Oppfølging av studentene omfatter forhold rundt utdanningen og studiesituasjon som særskilt tilrettelegging, muligheter for studie- og karriereveiledning. Alle studenter har en studiekoordinator som kontaktperson ved skolen.

Responstid for henvendelser til faglærer

Faglærerne svarer normalt på henvendelser fra studenter innen 1 virkedag. For veiledning på større oppgaver vil responstiden være etter avtale med faglærer.

Oppmøteplikt

Ved enkelte studier er det obligatorisk oppmøte ved samlinger, både fysiske og digitale. Samlingene kan inneholde obligatoriske arbeidskrav. Ved fravær er studentene ansvarlig for å ta igjen den tapte læringen ved selvstudium. Ved tapte eller underkjente obligatoriske arbeidskrav må studenten sette seg inn i plikter og rettigheter, jf. kapittel 4 i Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken.

Læring ved nettbaserte utdanninger

Nettstudenter må ta større ansvar for egen læreprosess, selvdisiplin og arbeidsinnsats. Bruk av digital teknologi åpner midlertidig opp for at nettstudenter kan samarbeide med andre studenter og faglærere. 

De generelle undervisnings- lærings- og arbeidsformene er stort sett like på stedbasert som nettbasert, med noen få unntak.

Plattform for digital undervisning/nettmøter

Digital undervisning og alle nettmøter foregår i læringsplattformen TEAMS eller konferanseplattformen ZOOM. Både lærere og studenter trenger mikrofon og kamera.

Nettbasert læringsarbeid

I skoleåret, gjennomføres det undervisning, veiledning og nettmøter iht. oppsatt timeplan. Denne aktiviteten kan lagres på video og deles med studentene i etterkant dersom det er hensiktsmessig. Opptak av undervisning skjer i henhold til GDPR.

Tidspunkt for nettsamlinger

Tidspunkt for samlingene (både fysisk ved campus og digitalt) planlegges i god tid før oppstart av nytt skoleår, og mer detaljerte planer utleveres ved studiestart.

Nettutdanninger med fysiske samlinger

Utdanningene legger opp til ulike planer for fysiske samlinger. Eksempelvis gjennomføres to eller tre fysiske samlinger på campus per semester, totalt fire eller seks per studieår. Samlingene kan ha inntil fem dagers varighet. Mellom de fysiske samlingene gjennomføres nettmøter etter fastsatte timeplaner. I tillegg lages det digitalt, fleksibelt læringsmateriell til studentene, eksempelvis undervisningsvideoer og quizer.  

På de fysiske samlingene ved campus vil studentene få undervisning, veiledning og oppgaveløsning der både laboratorier, undervisningsrom og ekskursjoner benyttes. Prosjekt- og gruppearbeid legges også ofte til samlingene.

Læringsplattformen Microsoft TEAMS

Fagskolen Viken benytter læringsplattformen Microsoft Teams. På læringsplattformen publiserer læreren fremdriftsplaner for undervisning og lærestoff slik at det blir gjort tilgjengelig for studentene. Alle obligatoriske arbeidskrav som prøver/tester, innleveringer, gruppearbeider og prosjektarbeider legges inn i læringsplattformen med tidsfrister, oppgavebeskrivelse og registrering av resultat.

I læringsplattformen finner studenten blant annet alle studier med underliggende temaer i studiet og intern informasjon til studenter.

Administrativt system  InSchool

Studenter som begynner på utdanning ved Fagskolen Viken, blir registrert i skolens administrative system. Det administrative systemet brukes til å registrere fullførte, påbegynte og kommende studier for studenten, fagdokumentasjon, timeplanlegging og søknader om særskilt tilrettelegging.

Studenthåndboka

På skolens hjemmeside finnes Studenthåndboka med relevante søknadskjemaer og informasjon om rettigheter og plikter for skolens studenter. Der finnes også viktige lenker, som for eksempel til Forskrift for opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Viken, samt Lov om høyere yrkesfaglig utdanning. Mer informasjon finner du her: https://fagskolen-viken.no/studenthandbok

Litteraturliste

Relevante internettsider blir oppgitt underveis.

Litteraturliste oppdateres ved studiestart.