Psykisk helsearbeid og rusarbeid, stedbasert (deltid)
Psykisk helsearbeid og rusarbeid, stedbasert (deltid)
- StudieformDeltid
- Studiepoeng60
- StudiestedHorten, Porsgrunn
- Start2024 Høst
Høyere yrkesfaglig utdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid har et klart brukerperspektiv, der ideologi og lovgivning ligger til grunn for utvikling av relasjonskompetanse hos den enkelte student. Utdanningen skal øke bevisstheten om betydningen av tverrfaglig samarbeid innen og mellom forvaltningsnivåene. Det legges stor vekt på å utvikle samhandlingskompetanse, og kunnskap om og kompetanse i tverrfaglig miljøarbeid. Yrkesutøvelsen skal være i samsvar med helselovgivningens krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp. Studentene skal gjennom utdanningen utvikle sin personlige og faglige kompetanse til å kunne utføre helsefremmende, forebyggende og behandlende arbeid i møte med mennesker med psykiske lidelser, rusrelaterte lidelser, ROP- lidelser og ulike typer avhengighet.
Helse- og omsorgssektoren står overfor store utfordringer i årene framover. Demografisk utvikling, og samfunnsutviklingen ellers, gir økt etterspørsel etter alle typer helse- og omsorgstjenester og behov for kvalifisert og kompetent personell. Det er viktig for velferdssamfunnet at vi greier å rekruttere, utdanne og beholde kompetent personell. Det er også slik at sykdomsbildet over tid har endret seg, bl.a. møter helsepersonell oftere personer med sammensatte lidelser, f.eks. innenfor rus og psykiatri. Høyere yrkesfaglig utdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid vil kunne gi ansatte i sektoren spisskompetanse innen dette feltet, ved blant annet å øke forståelsen for både helsefremmende og forebyggende arbeid, og for sammenhenger i behandlingsforløpet.
Kompetanseløft 2025 er regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Formålet med planen er å bidra til en faglig sterk tjeneste, og sikre at den kommunale helse- og omsorgstjenesten har tilstrekkelig og kompetent bemanning.
Meld. St. 47 (2008-2009) - Samhandlingsreformen, ble innført i 2012. Målet med Samhandlingsreformen er å bedre folkehelse og bedre helse- og omsorgstjenester på en bærekraftig måte. Strategiene er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Pasienter og brukere skal få tidlig og god hjelp nærmest mulig der de bor. Man skal få rett behandling til rett tid på rett sted, gjennom en helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjeneste som er tilpasset den enkelte bruker. Det kreves nødvendig kompetanse for å ta imot nye og mer kompliserte brukergrupper.
Overordnede læringsutbyttebeskrivelser (O-LUB) utledes fra NKR og beskriver forventet læringsutbytte/kompetanse etter fullført utdanning. Læringsutbytte for de enkelte emnene (E-LUB) utledes fra O-LUB og viser forventet læringsutbytte/kompetanse etter hvert enkelt emne. Overordnede læringsutbyttebeskrivelsene for psykisk helsearbeid og rusarbeid er:
Kandidaten
- har kunnskap om psykiske lidelser og ruslidelser og hvordan disse kan forebygges og behandles
- har kunnskap om etiske teorier og kommunikasjonsverktøy i arbeidet med brukere med psykiske lidelser og ruslidelser
- har innsikt i sentrale lover og forskrifter som regulerer rettigheter og plikter for pasienter/brukere, pårørende og yrkesutøvere innen helse- og rusomsorg
- har kunnskap om hvordan helse- og omsorgstjenestene for mennesker med psykiske lidelser og ruslidelser er organisert
- kan oppdatere sin kunnskap innen psykisk helse- og rusarbeid for å ivareta brukeres individuelle behov
- forstår betydningen av helsefremmende og forebyggende arbeid i rehabiliteringen av brukere med psykiske lidelser og ruslidelser
- har forståelse for psykiske lidelser og ruslidelser i et samfunnsperspektiv
Kandidaten
- kan anvende kunnskap om mennesker med psykiske lidelser og ruslidelser for å delta i planlegging, organisering og iverksetting av tiltak og metoder
- kan anvende kunnskap og samhandlingskompetanse i veiledning av pasienter/brukere for å oppnå mestring og aktiv problemløsning
- kan kommunisere og samhandle med pasienter/brukere, pårørende og fagpersoner for å gjennomføre hensiktsmessige tiltak
- kan finne informasjon og fagstoff om helsefremmende arbeid, og gjennom dette bidra til å forebygge problemutvikling, sykdom og funksjonsnedsettelse innenfor psykisk helsearbeid og rusarbeid
- kan kartlegge ressurser og identifisere behov hos pasienter/ brukere med psykiske lidelser og ruslidelser for å iverksette helsefremmende tiltak
Kandidaten
- har forståelse for etiske utfordringer og dilemmaer i psykisk helse- og rusarbeid og kan reflektere over egen praksis og begrunne sine vurderinger faglig og etisk
- har utviklet en etisk grunnholdning som ivaretar samarbeid med pasienter/brukere, pårørende og fagpersoner, ivaretar brukermedvirkning, og ser behovet for meningsfull aktivitet for mennesker med psykiske lidelser og ruslidelser
- kan utføre kartlegging og behandling av pasienter/brukere med psykiske lidelser og ruslidelser for å vurdere og ivareta deres behov for omsorg, behandling og oppfølging
- kan bygge relasjoner i faggrupper for å kvalitetssikre og videreutvikle sin kompetanse og forståelse for pasienter/brukere og fagfeltet
- kan utvikle tjenestetilbudet gjennom erfaring- og kunnskapsdeling på arbeidsplassen
Studietilbudet er basert på et heltidsstudium med en normert studietid på ett år. Utdanningen er organisert som et deltidsstudium over 2 år med en skoledag per uke og veiledning individuelt og i grupper etter avtale. Veiledning kan foregå på fagskolen eller på nett. Studiet har 6 emner: ett grunnlagsemne for helsefag, tre fagspesifikke emner, praksisemne og et fordypningsemne. Praksisemnet kan gjennomføres som utplassering eller utviklingsarbeid på egen arbeidsplass. Fagskolen har utarbeidet egne retningslinjer for praksis gjennomført som utplassering/utviklingsarbeid på egen arbeidsplass.
Undervisning og veiledning utgjør i snitt 8 timer i uken og studenten har ansvar for å delta aktivt i opplæringen. Det forventes at studentens selvstudium utgjør omtrent 9 timer pr uke. Totalt omfang iberegnet egenstudier antas å være ca. 1500 timer for hele utdanningen.
Emne 1 danner et felles grunnlag for høyere yrkesfaglig utdanning i helsefag og skal gi en grunnleggende forståelse for fagfeltet og yrkesutøvelsen. Sentrale temaer i emne 1 er etikk, kommunikasjon og samhandling, lovverk og kvalitetsarbeid og sosiologi og psykologi. Disse temaene danner basis for de fagspesifikke emnene 2- 4. De fagspesifikke emnene bygger også på hverandre og bør gjennomføres i kronologisk rekkefølge.
Emne 2 handler om helsefremmende og forebyggende arbeid for å bedre helse og livskvalitet, for å hindre utvikling av sykdom og for å begrense følger av sykdom hos pasienten. Emnet vektlegger videre generell kompetanse om psykisk helsearbeid og rusarbeid, kommunikasjonsprosessen og etiske og juridiske utfordringer.
Emne 3 handler om fagspesifikk kunnskap om brukergruppene og tar for seg særtrekk og relaterte tilstander knyttet til psykisk lidelser og ruslidelser. Emnet omhandler også barn og unges psykiske helse, forebygging og tidlig intervensjon og alderspsykiatri.
Emne 4 handler om behandlingsforløp, oppfølging og koordinering. Emnet skal gi studentene kunnskaper og ferdigheter i kommunikasjon og veiledning og forberede studentene på praksisperioden. I emne 4 får studentene også ferdighetstrening i profesjonell kommunikasjon.
Etter emnene 1 - 4 følger praksisemnet (emne 5), enten som utplassering på arbeidsplasser som tilbyr helsetjenester til mennesker med psykiske lidelser, rusrelaterte lidelser og ROP-lidelser, tjenester som omfatter forebyggende tiltak, rehabilitering og behandling, eller som utviklingsarbeid på egen arbeidsplass. Utviklingsarbeid er aktuelt for studenter som har sitt daglige arbeid innen fagfeltet (minimum 50 % stilling). Gjennom praksis blir studenten utfordret på å anvende ny kunnskap og nye ferdigheter i yrkesutøvelsen. Formålet er også å utvikle holdninger til egen yrkesutøvelse gjennom refleksjon rundt forholdet mellom teori og praksis. I emne 6, fordypningsemnet, vil studenten på bakgrunn av de foregående emnene og praksisemnet fordype seg i og drøfte en selvvalgt faglig problemstilling.
Krav til opptak jf. Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Fagskolen Vestfold og Telemark (2020) er fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev eller vitnemål for yrkeskompetanse fra studieretning for helse- og oppvekstfag, med fagbrev/yrkeskompetanse som helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider, helsesekretær, tannhelsesekretær, ambulansearbeider eller fotterapeut. Aktivitørutdanning gir også grunnlag for opptak. Dersom studenten kan dokumentere at han/hun skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan studenten tildeles plass. Studenten mister plassen hvis han/hun stryker på fagprøven eller ikke fullfører fagprøven. Fagprøven må være gjennomført innen 1. oktober i opptaksåret. Det kan gjøres opptak på grunnlag av realkompetansevurdering.
For å kunne gjennomføre praksisstudier må studentene fremvise politiattest. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder. Kravet om politiattest er hjemlet ved Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) (LOV-2011-06-24-30) § 5-4 og Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) (LOV-2018-06-08-28) §27, jfr. Lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven) (LOV-2010-05-28-16) §37 og §39.
Det kan i særskilte tilfeller gjøres opptak på grunnlag realkompetansevurdering, dersom søkeren er 23 år eller eldre i opptaksåret, har relevant arbeidserfaring og realkompetanse tilsvarende Vg3- nivå for ett av yrkene nevnt under opptakskrav. Relevant arbeidserfaring kan være arbeid fra hjemmesykepleie, sykehjem, tilrettelagte boliger, spesialisthelsetjenesten (psykiatri og rus) og arbeid med barn og unge (barnehage, skole osv.) Søknad om realkompetansevurdering sendes til Fagskolen Vestfold og Telemark som foretar vurderingen og fatter vedtak i saken.
Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende norsk fagskoleutdanning. I tillegg må fagbrevet/yrkeskompetansen fra hjemlandet tilsvare samme faglige krav som norsk fagbrev/yrkeskompetanse i helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider, helsesekretær, tannhelsesekretær, ambulansearbeider, fotterapeut eller aktivitørutdanning. Søkere fra nordiske land får sin kompetanse realkompetansevurdert av fagskolen.
Søkere fra land utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør, og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse tilsvarende fagbrev/yrkeskompetanse nevnt under opptakskrav. Søkere med utdanning utenfor Norden må få sin kompetanse realkompetansevurdert av fagskolen. Søkere må ha kunnskaper i Norsk tilsvarende Test for høyere nivå.
Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-07-11-1005, kap. 3. Fagskolens utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, www.samordnaopptak.no, og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på fagskolens hjemmeside.
Fagskoleutdanningen innebærer at studenten er i en faglig og personlig utviklingsprosess. Det forventes at den enkelte student viser initiativ, reflekterer over egen læring og tar aktivt del i læringsmiljøet.
Forelesning
Forelesninger skal gi et innblikk i de ulike temaene. Forelesningene er dialogbaserte og skal hjelpe studenten til å få et bedre overblikk og forståelse for fagene.
Veiledning
Veiledning gis på studiesituasjonen, på arbeid med arbeidskrav, i praksis og i forbindelse med avsluttende fordypningsoppgave. Veiledningen skal fungere som et bindeledd mellom personlig kompetanse, teoretisk kunnskap og yrkesspesifikke ferdigheter, som er sentrale begreper i utviklingen av en yrkesidentitet og samlet profesjonell kompetanse.
Gruppearbeid
Gruppearbeid har til hensikt å stimulere til tverrfaglig samarbeid, økt samhandling og styrking av kommunikasjons- og relasjonskompetansen.
Arbeidskrav
De fleste arbeidskravene i utdanningen inngår i mappevurdering som arbeids-, lærings- og vurderingsform. Mappevurdering benyttes for å få bedre sammenheng og helhet i læringsprosessen. Dette oppnås blant annet ved at innleveringer ikke er avsluttet i det øyeblikk de er levert, men at de i større grad benyttes som et ledd i læringsprosessen og som et grunnlag for veiledning til studenten om hva det må arbeides videre med.
Refleksjon
Refleksjon er en vesentlig del av voksnes læreprosess. Gjennom refleksjon bevisstgjøres studentene blant annet på den kompetansen de går inn i utdanningen med, hva de har lært, hvilke læringsstrategier som fungerer best for egen læring og på hvordan de kan arbeide videre for å nå det forventede læringsutbyttet.
Ferdighetstrening i profesjonell kommunikasjon
Ferdighetstrening i profesjonell kommunikasjon er en viktig del av opplæringen. I emne 4 gis det ferdighetstrening i mindre grupper relatert til metodikk i profesjonell kommunikasjon og forventet læringsutbytte.
Samarbeid med yrkesfeltet
Fagskolen samarbeider med yrkesfeltet gjennom å benytte seg av spisskompetanse fra fagutøvere i praksisfeltet inn i undervisningen. Fagskolen har inngått samarbeidsavtaler med flere kommuner og sykehus angående praksis for studentene.
Praksis
Praksis er en egen obligatorisk del av utdanningen og er en viktig læringsarena for å oppnå utdanningens læringsutbytte. Praksis skal bidra til å styrke studentens selvfølelse og motivasjon for egen utvikling. Veileder på praksisplassen må ha tilsvarende høyere yrkesfaglig utdanning eller relevant utdanning fra høyskole/universitet og arbeide i minimum 75 % stilling.
Fordypningsarbeid
Fordypningsarbeidet skal være praksisrettet og knyttet til ett eller flere temaer i utdanningens fagspesifikke emner. Studenten skal gjennom fordypningsarbeidet vise refleksjon og anvende relevant teori og erfaringer fra praksisfeltet.
- Arbeidskrav
- Ferdighetstrening
- Fordypningsarbeid
- Forelesning
- Gruppearbeid
- Praksis
- Prosjektarbeid og problembasert læring
- Refleksjon
- Samarbeid med yrkesfeltet
- Veiledning
Det fremkommer i emnebeskrivelsene for hvert emne hvilken vurderingsform som brukes i emnet. Det gis en sluttvurdering i emne 1, samlet for de fagspesifikke emnene 2, 3 og 4 og fordypningsemnet, emne 6, med gradert karakter fra A til F. Praksisemnet, emne 5, vurderes til bestått/ikke bestått.
Vurdering for læring skal fremme læring og utvikling ved at studenten underveis i utdanningsløpet får informasjon om og blir bevisst hvordan han eller hun ligger an i forhold til forventet læringsutbytte, om egne styrker og utfordringer i læringsarbeidet og om hvordan han eller hun kan arbeide videre for å oppnå forventet læringsutbytte. Vurdering av læring har til hensikt å gi informasjon om kompetansen som en student har oppnådd ved avslutningen av et emne eller et studium. Graden av måloppnåelse synliggjøres ved at det fastsettes en karakter.
Vurdering av presentasjonsmapper med muntlig høring
I løpet av studiet er det to avsluttende mappevurderinger: en avsluttende mappevurdering i slutten av emne 1, og en etter de fagspesifikke emnene (ved avslutningen av emne 4). Studenten utarbeider og leverer inn presentasjonsmappe med et gitt antall godkjente og bearbeidede mappekrav. Den innleverte presentasjonsmappen må vurderes til bestått før studentene kan gjennomføre muntlig høring. To interne sensorer gjør en samlet vurdering av presentasjonsmappen og den påfølgende muntlige høring.
Vurdering av praksis
Vurdering av studentens kompetanse i praksisemnet foregår kontinuerlig. I løpet av praksisemnet gjennomføres en midtvurdering og en sluttvurdering. For at praksisemnet skal kunne vurderes til bestått må alle arbeidskrav i praksisemnet være godkjent. Ved fare for ikke bestått praksis, skal studenten få skriftlig varsel senest 3 uker før praksisemnet er slutt. Fravær i praksisemnet på over 10 % medfører at det ikke er grunnlag for vurdering, og praksis vil bli vurdert til ikke bestått.
Vurdering av fordypningsoppgave med muntlig høring
For å kunne gå opp til eksamen i emne 6 må studenten ha gjennomført praksis med bestått resultat og ha bestått emne 1 og emne 2, 3 og 4. Sluttvurderingen i emne 6 består i en skriftlig innlevering etterfulgt av en individuell muntlig høring. Den skriftlige innlevering må vurderes til bestått før studentene kan gjennomføre muntlig høring. Intern og ekstern sensor gjør en samlet vurdering av den skriftlige innleveringen og den muntlige høringen.
Skikkethetsvurdering
Fagskolen Vestfold og Telemark har et lovpålagt ansvar for å foreta skikkethetsvurdering av studenter som under utdanning og i framtidig yrkesutøvelse kommer i kontakt med og kan utgjøre en fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet for barn, unge og voksne i sårbare situasjoner. Vurderingen er underlagt Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften) (FOR-2019-07-11-1005) kap. 5 om skikkethet. Skikkethetsvurderingen skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering.
Emnekarakter gis i emne 1, samlet for de fagspesifikke emnene 2, 3 og 4, praksisemnet (emne 5) og fordypningsemne (emne 6) når alle arbeidskrav er godkjent, og emnene er fullført i henhold til emnebeskrivelsen. Det foretas en vurdering av studentenes kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse gitt i læringsutbyttebeskrivelsene for emnet. Hvert arbeidskrav er knyttet til et utvalg av læringsutbyttebeskrivelsene for emnet. Ved å fullføre alle arbeidskravene i et emne vil studenten oppnå det samlede læringsutbyttet for emnet.
O-LUB og E-LUB angir det forventede læringsutbyttet for utdanningen, og det er dette som danner grunnlag for både underveisvurdering (formativ vurdering) og sluttvurdering (summativ vurdering).
Vurderingskriterier for arbeidskrav, presentasjonsmapper og fordypningsoppgave:
- Viser faglig kompetanse i forhold til aktuelle læringsutbyttebeskrivelser i studieplanen
- Følger formelle krav til innhold i mappekravet/presentasjonsmappa
- Originalitet (ikke påfallende likhet med andre besvarelser eller publisert materiale)