36HH14I Fagspesifikk kunnskap om brukergruppene
36HH14I Fagspesifikk kunnskap om brukergruppene
- Studiepoeng15
- EmneansvarligAnne Marie Gulvik, Hilde Eide Tørring
- Start2026 Vår
- Psykisk helsearbeid og rusarbeid, deltid
- Psykisk helsearbeid og rusarbeid, nettbasert m/samlinger
Emne 3 handler om fagspesifikk kunnskap om brukergruppene og tar for seg særtrekk og relaterte tilstander knyttet til psykisk lidelser og ruslidelser. Emnet omhandler barn og unges psykiske helse, forebygging og tidlig intervensjon og aldring og sårbarhet for psykiske plager.
3a. Barn og unge – forebygging og tidlig intervensjon
- Normalutvikling og tidlige tegn på avvik
- Sosial kompetanse, mobbing og utenforskap
- Barn som pårørende
- Utviklingsforstyrrelser, atferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser som oppstår i barndom og ungdomsalder
3b. Psykiske lidelser og ruslidelser, - særtrekk og relaterte tilstander
- Diagnoseverktøy
- Nasjonale planer, retningslinjer og veiledere
- Samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP- lidelser)
- Avhengigheter og med - avhengighet
- Rusmidlenes virkning og skadevirkning
- Somatiske og psykiske lidelser som følger av rusmiddelmisbruk
- Psykotiske tilstander
- Affektive lidelser, stemningslidelser
- Angst og traumer med sammensatte årsaker, PTSD
- Spiseforstyrrelser
- Personlighetsforstyrrelser
- Selvmord, selvmordsforsøk og selvskading
3c. Alderspsykiatri og forvirringstilstander
- Aldring og sårbarhet for psykiske lidelser
- Psykiske lidelser og rusrelaterte lidelser hos eldre
- Demens
- Delirum
Læringsutbyttet for emnet deles inn i områdene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttebeskrivelsene tilsvarer nivå 5.1 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR).
Studenten
- har kunnskap om psykiske lidelser og ruslidelser og hvordan disse kan forebygges og behandles
- har kunnskap om barn og ungdom og hvordan identifisere problematferd og tidlige tegn på avvik
- har kunnskap om psykiske lidelser og forvirringstilstander hos eldre
- har kunnskap om faglige verktøy i arbeidet med å kartlegge og dokumentere helsetilstand, ressurser og behov hos pasienter/brukere med psykiske lidelser og ruslidelser
- har innsikt i nasjonale planer, retningslinjer og veiledere knyttet til arbeid med den psykisk syke, rusavhengige og deres pårørende
- kan oppdatere sin kunnskap om behandlingsmetoder, hjelpemidler og tilpasning av omgivelser slik at den psykisk syke og rusavhengige kan oppleve selvstendighet og mestring i bedringsprosessen
Studenten
- kan anvende kunnskap om psykiske lidelser og ruslidelser til å observere og veilede den pasienter/brukere og deres pårørende
- kan anvende kunnskap om forebyggende tiltak i samarbeid med pasienter/brukere, pårørende og fagpersoner i behandlingsforløpet
- kan anvende faglige verktøy til å kartlegge og dokumentere helsetilstand, ressurser og behov for tiltak hos pasienter/brukere med psykiske lidelser og ruslidelser
- kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for problemstillinger knyttet til psykiske lidelser og ruslidelser
- kan innenfor eget kompetanse- og ansvarsområde kartlegge situasjoner og identifisere ressurser og behov for behandling og oppfølging hos pasienter/brukere med psykiske lidelser og ruslidelser
Studenten
- har forståelse for faglige og etiske utfordringer i møte med mennesker med psykisk lidelse og ruslidelser og deres pårørende
- har utviklet en etisk grunnholdning i tråd med yrkesetiske retningslinjer og pasient- og brukerrettighetsloven, og kan ivareta pasientens/brukerens integritet og faglig forsvarlighet i yrkesutøvelsen
- kan utføre arbeidet på en måte som ivaretar pasienter/brukere med psykiske lidelser og ruslidelser sitt behov for omsorg, behandling og oppfølging
- kan skape og ivareta relasjoner med fagfeller og på tvers av fag i tilknytning til kartlegging, vurdering og identifisering behovet for behandling innen psykisk helsearbeid og rusarbeid
- kan utvikle arbeidsmetoder og tjenester innen fagfeltet psykisk helsearbeid og rusarbeid gjennom erfarings – og kunnskapsdeling og veiledning
Hvert arbeidskrav vurderes med utgangspunkt i vurderingskriterier for arbeidskrav. Faglærer/veileder gir konstruktiv tilbakemelding på arbeidskrav innen tre uker. Arbeidene vurderes med godkjent/ikke godkjent, og alle arbeidskrav må være godkjent før sluttvurderingen, med innlevering av presentasjonsmappe og muntlig høring kan gjennomføres. Studenten har to forsøk per arbeidskrav.
Sluttvurderingen av de fagspesifikke emnene 2, 3 og 4 gjøres til slutt i emne 4. Innlevering av individuell presentasjonsmappe bestående av tre godkjente og bearbeidede arbeidskrav, ett fra emne 2, ett fra emne 3 og ett fra emne 4. Vurderingene av presentasjonsmappen og muntlig høring legger grunnlaget for emnekarakteren, som består av et vektet gjennomsnitt, der presentasjonsmappen vektes 40% og muntlig høring vektes 60%. Begge deler må bestås for å få emnekarakter. Vurderingsuttrykk: gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og med F for ikke bestått.
Arbeidskrav | Navn | Kommentar |
---|---|---|
Arbeidskrav 1 | Barn og unge – forebygging og tidlig intervensjon | Arbeidskrav med individuelt refleksjonsnotat og gruppelogg - Gruppe |
Arbeidskrav 2 | Psykiske lidelser og/eller ROP- lidelser | Arbeidskrav med individuelt refleksjonsnotat - Individuelt |
Arbeidskrav 3 | Alderspsykiatri og forvirringstilstander hos eldre | Arbeidskrav med individuelt refleksjonsnotat og gruppelogg - Gruppe |
Vurdering | Kommentar |
---|---|
Presentasjonsmappe med sluttprøve | Individuell skriftlig innlevering og muntlig høring i slutten av emne 4. |
Evaluering av emne 3 gjennomføres på fagskolens digitale læringsplattform. Evalueringen er beskrevet i fagskolens kvalitetssystem. Hensikten med evalueringsordningen er å gi studenten, lærerne og fagskolen regelmessig informasjon om undervisningens kvalitet i forhold til studentens faglige og personlige utvikling.
Obligatorisk litteratur
- Eide, H. & Eide, T. (2017). Kommunikasjon i relasjoner: Samhandling, konfliktløsning og etikk. Gyldendal Akademisk.
- Evjen, R., Kielland, K. B. & Øiern, T. (2018). Dobbelt opp. Om psykiske lidelser og rusmisbruk. Universitetsforlaget.
- Gonzalez, M.T. (2020). Psykiske lidelser – faglig forståelse og terapeutisk tilnærming. Gyldendal Akademisk.
- Lauveng, A. (2020). Grunnbok i psykisk helsearbeid. Det landskapet vi er mennesker i. Universitetsforlaget.
- Skau, G. M. (2024). Gode fagfolk vokser: Personlig kompetanse i arbeid med mennesker. (6. utg.). Cappelen Akademisk.
- Helse- og sosiallover www.lovdata.no
- Nasjonale planer og retningslinjer fra departement og direktorat
- Helsedirektoratet. (2024). Nasjonal faglig retningslinje for selvmordsforebygging i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Selvmordsforebygging i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - Helsebiblioteket
- Helsedirektoratet. (2021). Nasjonale faglige råd om selvskading og selvmord – veiledende materiell for kommunene om forebygging. Selvskading og selvmord – veiledende materiell for kommunene om forebygging - Helsedirektoratet
Tilleggslitteratur
- Engedal, K. og Tveito, M. (2019) Alderspsykiatri. Forlaget Aldring og helse
- Fekjær, H. O. (2016). Rus. Gyldendal Akademisk.
- Hummelvoll, J. K. (2014). Helt – ikke stykkevis og delt. Gyldendal Akademisk.
- Haugsgjerd, S. (2018) Å møte psykisk smerte. Gyldendal Akademisk.
- Lossius, K. (Red.) (2012). Håndbok i rusbehandling. Gyldendal Norsk forlag.
- Ribe, K og Mehlum, L. (2015). Ut av selvskading – veier til forståelse. Fagbokforlaget.
- Ruud, A. K. (2021). «Hvorfor spurte ingen meg?» Kommunikasjon med barn og ungdom i utfordrende livssituasjoner. Gyldendal Akademisk.
- Tetzhner, S. von (2019). Barne – og ungdomspsykologi. Typisk og atypisk utvikling. Gyldendal.
- Tretteteig, S. (Red.). (2020). Psykiske sykdommer hos eldre: lærebok for helse- og omsorgspersonell. Forlaget Aldring og helse.