36HH89C Sykdommer og palliativ omsorg
36HH89C Sykdommer og palliativ omsorg
- Studiepoeng15
- EmneansvarligEva Bratland Ramberg, Hilde Eide Tørring
- Start2025 Vår
Emne 3 tar for seg ulike alvorlige sykdommer og hvordan sykdommene og behandlingen påvirker pasientens behov i palliativ fase og ved livets slutt. Bruk av standardiserte observasjonsskjemaer og kartleggingsverktøy for å kartlegge helsetilstand, ressurser, symptomer og behov hos alvorlig og uhelbredelig syke og døende pasienter vektlegges i dette emnet. Emnet omhandler også pleie og omsorg ved livets slutt og det å styrke pårørende i å være, og å oppleve å være, en ressurs for pasienten.
3a. Palliativ, symptomforebyggende og symptomlindrende behandling og omsorg
- Hyppig forkommende symptombilder i palliativ fase:
- Smerte
- Kvalme, brekninger og oppkast
- Obstipasjon og diaré
- Munntørrhet og andre plager fra munn og svelg
- Redusert appetitt, vekttap og dehydrering
- Dyspné
- Infeksjon
- Delirium
- Komplikasjoner ved immobilitet
- Depresjon og angst
- Symptomforebyggende og symptomlindrende behandling og omsorg
- Medikamentell behandling
- Palliativ kirurgi og strålebehandling
- Omsorg og ikke - medikamentell behandling
- Alternativ og komplementær behandling
3b. Kartlegging og vurdering av symptomer
- Bruk av kartleggingsverktøy og standardiserte observasjonsskjemaer innen palliasjon
- Vurderingskompetanse
- Den fagskoleutdannede fagarbeiderens rolle i kartleggingsarbeid
- Dokumentasjon
3c. Alvorlige sykdommer
- Hjertesykdom - hjertesvikt
- Lungesykdom – KOLS
- Nyresykdom - nyresvikt
- Nevrologiske sykdommer- Multippel sklerose (MS), Parkinsons sykdom og amyotrofisk lateral sklerose (ALS)
- Kreftsykdommer - brystkreft, lungekreft, tarmkreft, prostatakreft, føflekkreft og tumor cerebri og metastasering
- Demens
3d. Konsekvenser av alvorlig sykdom og behandling, ivaretakelse av grunnleggende behov
- Ernæringsproblemer og kakeksi
- Funksjonssvikt
- Nedsatt immunforsvar
- Fatique
- Endret selvbilde og seksualitet
- Bivirkning av behandling
- Pårørendes rolle og betydning i den palliative fasen
- Palliasjon til personer med psykisk utviklingshemming
3e. Pleie og omsorg ved livets slutt
- Tegn på nær forestående død
- Tiltaksplan ved livets slutt (LSD)
- Etiske utfordringer i livets sluttfase
- Ivaretagelse av pårørende
Læringsutbyttet for emnet deles inn i områdene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttebeskrivelsene tilsvarer nivå 5.1 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR).
Studenten
- har kunnskap om alvorlige hjerte- og lungesykdommer, nyresykdommer, nevrologiske sykdommer, kreft og demens og om symptomer, plager og behov sykdommene kan gi i palliativ fase og ved livets slutt
- har kunnskap om konsekvenser som ulike alvorlige og uhelbredelige sykdommer kan ha for pasientens dagligliv og om bivirkninger av behandlingen
- har kunnskap om pårørendes rolle og betydning i palliativ fase
- har kunnskap om ulike standardiserte observasjonsskjemaer og kartleggingsverktøy som kan brukes for å observere og dokumentere symptomer hos pasienter som er i palliativ fase
- har kunnskap om tiltak for å forebygge og lindre plagsomme symptomer hos pasienter i palliativ fase
- har kunnskap om endringer i pasientens tilstand som kan tyde på at døden er nært forestående
- har kunnskap om tiltaksplaner i livets sluttfase
- har innsikt i nasjonale handlingsprogram og retningslinjer knyttet til palliasjon
- har kunnskap om alternativ og komplementær behandling som kan bidra til å forebygge og lindre plagsomme symptomer
Studenten
- kan anvende kunnskap om alvorlige sykdommer og palliasjon til å delta i palliativ behandling, og til å planlegge og iverksette ikke-medikamentelle tiltak som ivaretar pasientens behov for å forebygge og lindre plagsomme symptomer, og tilpasset pasientens alder og forutsetninger
- kan anvende kunnskap om konsekvenser av sykdom og bivirkninger av behandling hos alvorlig og uhelbredelig syke og døende pasienter, til å planlegge og iverksette ikke-medikamentelle tiltak i samarbeid med pasienten, og tilpasset pasienten alder og forutsetninger
- kan anvende kunnskap om pårørendes rolle og betydning i palliativ fase til å styrke pårørende i å være, og å oppleve å være, en ressurs for pasienten
- kan anvende standardiserte observasjonsskjemaer og kartleggingsverktøy som er tilpasset ulike pasientgrupper til å kartlegge helsetilstand, ressurser og symptomer og til å identifisere behov for lindrende tiltak hos pasienter i palliativ fase og ved livets slutt
- kan delta i bruk av tiltaksplaner i livets sluttfase for å kvalitetssikre oppfølging av døende pasienter og deres pårørende
- kan observere og identifisere endringer i pasientens tilstand som kan tyde på at døden er nært forestående
Studenten
- har forståelse for nasjonale handlingsprogram og faglige retningslinjer for palliasjon og hvordan dette påvirker yrkesutøvelsen
- har forståelse for hvordan bruk av standardiserte observasjonsskjemaer og kartleggingsverktøy bidrar til å kvalitetssikre den palliative omsorgen for alvorlig og uhelbredelig syke og døende pasienter
- har forståelse for og kan reflektere over faglige og etiske utfordringer og dilemmaer i møte med alvorlig og uhelbredelig syke og døende pasienter
- kan utføre palliasjon for alvorlig og uhelbredelig syke og døende pasienters etter deres ønsker og individuelle behov
Hvert mappekrav vurderes med utgangspunkt i vurderingskriterier for mappekrav. Faglærer/veileder gir skriftlig tilbakemelding innen 14 dager. Arbeidene vurderes med godkjent/ikke godkjent, og alle mappekrav må være godkjent før sluttvurderingen i emne 4, med innlevering av presentasjonmappe og muntlig høring kan gjennomføres.
Arbeidskrav | Navn | Kommentar |
---|---|---|
Arbeidskrav 1 | Symptomlindrende behandling og omsorg | Mappekrav med individuelt refleksjonsnotat |
Arbeidskrav 2 | Ivaretakelse av pasientens grunnleggende behov ved alvorlig sykdom | Mappekrav med individuelt refleksjonsnotat |
Arbeidskrav 3 | Pleie og omsorg ved livets slutt | Mappekrav med selvvalgt problemstilling og individuelt refleksjonsnotat |
Vurdering | Kommentar |
---|---|
Presentasjonsmappe med sluttprøve | Sluttvurderingen av de fagspesifikke emnene 2, 3 og 4 gjøres til slutt i emne 4. Innlevering av individuell presentasjonsmappe bestående av tre godkjente og bearbeidede mappekrav, ett fra emne 2, ett fra emne 3 og ett fra emne 4. Den innleverte presentasjonsmappa må vurderes til bestått før studenten kan gjennomføre muntlig høring. |
Evaluering av av emne 3 gjennomføres som en felles evaluring av emnene 2, 3 og 4 etter gjennomført emne 4.
Obligatorisk litteratur
- Dalland, O. (2020). Metode og oppgaveskriving. (7.utg.). Gyldendal akademiske forlag.
- Helsedirektoratet. (2016) Kosthåndboken. (2016). Helsedirektoratet.
- Holm, M. S. & Husebø, S (Red.). (2015). En verdig alderdom: Omsorg ved livets slutt. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS. Kap. 4 - 5, 9 – 11 og 17.
- Kaasa, S. & Loge, J.H. (red.). (2016). Palliasjon. Nordisk lærebok. (3. utg.). Gyldendal. Kap. 6, 16-17, 19, 23, 28, 30, 32, 34, 37-38, 40, 42, 45, 49 og 51-55.
- Reitan, A. M. & Schjølberg, T.K. (Red.). (2017). Kreftsykepleie: Pasient – Utfordring-Handling. (4. utg.). Cappelen Damm Akademisk. Kap. 6-7, 9-12, 15, 21 (2 sider), 27 - 32, 35 -36, 46 - 49.
- Aldring og helse (u.å.). Demens og palliasjon. https://www.aldringoghelse.no/demens/behandling/palliasjon/
- Dahlen, W. N., Ellingsen, K. E. & Berge, K. (2018). Kompetanse om palliativ behandling og omsorg for personer med psykisk utviklingshemming. Omsorg (1), 31-35. https://naku.no/sites/default/files/files/Berge_%20Omsorg%202018-1_til%20trykk.pdf
- Helsedirektoratet. (2015). Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/palliasjon-i-kreftomsorgen-handlingsprogram
- Lindring i Nord, Kompetansesenter for Lindrende behandling. (2012). Håndbok i lindrende behandling. Universitetssykehuset Nord-Norge. https://unn.no
- Meld. St. 24 (2019-2020). Lindrende behandling og omsorg — Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve. Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/52d05db7090c411abc7a3f4d47124119/no/pdfs/stm201920200024000dddpdfs.pdf
- Westergård, B-E. (2017). Voksne og eldre med utviklingshemming trenger også palliativ omsorg. Sykepleien. https://sykepleien.no/meninger/innspill/2017/08/voksne-og-eldre-med-utviklingshemming-trenger-ogsa-palliativ-omsorg
Tilleggslitteratur
- Tretteteig, S. (Red.). (2016). Demensboka: lærebok for helse- og omsorgspersonell. Forlaget Aldring og helse.
- Helsedirektoratet. (2010). Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring.
- Helsedirektoratet. (2018). Brystkreft - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreft.
- Helsedirektoratet. (2018). Lungekreft, mesoteliom og thymom – handlingsprogram - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av lungekreft, mesoteliom og thymom
- Helsedirektoratet. (2017). Kreft i tykktarm og endetarm – handlingsprogram - Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm.
- Helsedirektoratet. (2017). Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av adenocarcinom i tynntarm.
- Helsedirektoratet. (2017). Demens - Nasjonal faglig retningslinje om demens.
- Helsedirektoratet. (2009). Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling (Veileder).
- Helselovgivning, www.lovdata.no