36HH31A Grunnleggende forståelse for utviklingshemming og tjenestetilbudet
36HH31A Grunnleggende forståelse for utviklingshemming og tjenestetilbudet
- Studiepoeng10
- EmneansvarligHilde Eide Tørring, Anne Marie Gulvik
- Start2026 Høst
Nasjonal veileder for gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming (Helsedirektoratet, 2021) har fokus på faglig forsvarlige tjenester og individuelt tilpassede tjenester. Meld. St. 8 (2022—2023) Menneskerettar for personar med utviklingshemming –Det handlar om å bli høyrt og sett påpeker at CRPD (FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsett funksjonsevne) må få større oppmerksomhet i tjenestene. For å oppnå faglig forsvarlig og godt tilpassede tjenester må tjenesteyterne gis muligheten til å øke sin kompetanse og grunnleggende forståelse for utviklingshemming og tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming.
Utdanningsmodulen i grunnleggende forståelse for utviklingshemming og tjenestetilbudet har som mål å utvikle kompetanse om funksjonshemming, utviklingshemming, syndromer og tilleggslidelser for å forstå og møte individuelle behov. Studentene vil lære mer om observasjon, kartlegging og dokumentasjon, samt utvikle evnen til å bygge relasjoner, delta i tverrfaglig samarbeid og bidra til faglig og etisk refleksjon om tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming.
Utdanningsmodulen i grunnleggende forståelse for utviklingshemming og tjenestetilbudet har et omfang på 10 studiepoeng. Den kan gjennomføres som en frittstående modul eller inngå som en av de obligatoriske modulene i fagskoleutdanningen habilitering og atferdsstøtte. Utdanningsmodulen gjennomføres over 12 uker og organiseres som følger:
- 9 nettsamlinger á 3 timer på dagtid en fast ukedag
- 2-3 sammenhengende fysiske samlingsdager fra kl. 09.00 -15.00
- egeninnsats og veiledning
- 2 arbeidskrav
a) Funksjonshemming
- Funksjonshemming
- GAP-modellen
- Den biopsykososiale modellen
- Habilitering og rehabilitering
b) Utviklingshemming
- Normalutvikling
- Utviklingshemming
- Grader av utviklingshemming
- Diagnosesystemet
- Samspillet mellom cortex og amygdala
- Eksekutive funksjoner
- Downs syndrom
- Spesielle syndromer
- Komorbiditet og vanlige tilleggslidelser
- Nevroutviklingsforstyrrelser
- ADHD
- Autismespekterforstyrrelse
- Tourettes syndrom
- Narkolepsi
- Epilepsi
- Cerebral parese
- Depresjon
- Angst
- Psykose
- Tvangslidelser (OCD)
- Ruslidelser
- Nevroutviklingsforstyrrelser
c) Å arbeide i andres liv
- Helhetlig helseoppfølging
- Sårbarhetsfaktorer
- Utfordringer i livsfaseoverganger
- Tilrettelegging ved livsfaseoverganger
- Observasjon, kartlegging og dokumentasjon
- Ansvar i observasjon, kartlegging og dokumentasjon
- Aktuelle observasjonsskjemaer og kartleggingsverktøy for vurdering av funksjonsnivå og bistandsbehov
- Dokumentasjon
- Kommunikasjon, samhandling og tilrettelegging
- Forutsigbarhet
- Oversikt
- Struktur
d) Tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming
- Historisk utvikling av tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming
- FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD)
- Tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming
- Aktuelt lovverk som regulerer tjenestetilbudet
- Spesialisthelsetjenesten
- Den kommunale helse- og omsorgstjenesten
- Bestiller – utførermodellen
- Tverrfaglig samarbeid
- Pårørendesamarbeid
- Etisk refleksjon
Læringsutbyttet for utdanningsmodulen deles inn i områdene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttebeskrivelsene tilsvarer nivå 5.1 i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR).
Studenten
- har kunnskap om hva funksjonshemming er og hvordan det kan forstås i et samfunnsperspektiv
- har kunnskap om normalutvikling hos barn og unge
- har kunnskap om hva utviklingshemming er, om diagnosesystemet og om ulike grader av utviklingshemming
- har kunnskap om ulike syndromer, komorbiditet og vanlige tilleggslidelser hos personer med utviklingshemming
- har kunnskap om observasjon, kartlegging og dokumentasjon av funksjonsnivå og bistandsbehov hos personer med utviklingshemming
- har kunnskap om etiske refleksjonsmodeller
- har innsikt i relevant lovverk, samt nasjonale og internasjonale føringer for tjenester til personer med utviklingshemming
- har kunnskap om den historiske utviklingen av tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming
- har kunnskap om tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming og kjennskap til ansvar og oppgaver for aktører og samarbeidsparter i tjenestene
- kan oppdatere sin kunnskap om sårbarhetsfaktorer og utfordringer i livsfaseoverganger hos personer med utviklingshemming for å kunne bidra til helhetlig helseoppfølging
- forstår hva kompetanse i kommunikasjon, samhandling og tilrettelegging betyr for personer med utviklingshemming, pårørende og samfunnet
Studenten
- kan anvende kunnskap om utviklingshemming, ulike syndromer, komorbiditet og vanlige tilleggslidelser for å forstå personens behov for bistand, helhetlig helseoppfølging og tilrettelegging
- kan anvende observasjonsskjemaer og kartleggingsverktøy til å vurdere funksjonsnivå og bistandsbehov, og til å dokumentere helhetlig helseoppfølging hos personer med utviklingshemming
- kan anvende kommunikasjonsferdigheter profesjonelt i samhandling med personer med utviklingshemming, deres pårørende, kollegaer og andre samarbeidsparter
- kan finne informasjon og fagstoff om ulike syndromer og vanlige tilleggslidelser hos personer med utviklingshemming for å gi individuell oppfølging
- kan identifisere etiske utfordringer i en situasjon, og anvende etisk refleksjon systematisk for å analysere og vurdere ulike handlingsalternativer
- kan kartlegge innen eget ansvarsområde og identifisere ressurser og behov for å individuell tilrettelegging hos personer med utviklingshemming
Studenten
- har forståelse for yrkesetiske retningslinjer og prinsipper som gjelder for arbeid i tjenester til personer med utviklingshemming
- har utviklet en etisk grunnholdning i tråd med nasjonale og internasjonale føringer for tjenestetilbudet til personer med utviklingshemming og deres pårørende
- kan utføre arbeidet i tjenester til personer med utviklingshemming etter den enkeltes behov for forutsigbarhet, oversikt og struktur og i samsvar med målet om gode liv og kravet til faglig forsvarlighet
- kan utføre arbeidet i tjenester til personer med utviklingshemming i samarbeid med den enkelte og dens pårørende
- kan bygge relasjoner og delta i tverrfaglig samarbeid med kollegaer på tvers av fag, enheter og tjenestenivå
- kan bidra til faglig og etisk refleksjon om det tjenestetilbudet personer med utviklingshemming får på arbeidsplassen
Hvert arbeidskrav vurderes med utgangspunkt i vurderingskriterier for arbeidskrav. Faglærer gir konstruktiv tilbakemelding på arbeidskrav innen tre uker. Arbeidene vurderes med godkjent/ikke godkjent, og alle arbeidskrav må være godkjent før sluttvurderingen, med innlevering av presentasjonsmappe og muntlig høring kan gjennomføres. Studenten har to forsøk per arbeidskrav.
Innlevering av individuell presentasjonsmappe består av to godkjente arbeidskrav. Vurderingene av presentasjonsmappen og muntlig høring legger grunnlaget for emnekarakteren, som består av et vektet gjennomsnitt, der presentasjonsmappen vektes 40% og muntlig høring vektes 60%. Begge deler må bestås for å få emnekarakter. Studenten har totalt tre forsøk, før modulen må tas på nytt ved neste gjennomføring. Vurderingsuttrykk: gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og med F for ikke bestått.
| Arbeidskrav | Navn | Kommentar |
|---|---|---|
Arbeidskrav 1 | Utviklingshemming og tilleggslidelser | Video innspilt powerpoint eller podcast - Gruppe oppgave |
Arbeidskrav 2 | Etisk refleksjon i tjenestene til personer med utviklingshemming | Skriftlig innlevering - Individuell |
| Vurdering | Kommentar |
|---|---|
Presentasjonsmappe med sluttprøve | Individuell innlevering og muntlig høring |
Evaluering av modulen gjennomføres på siste samling i modulen. Evalueringen er beskrevet i fagskolens kvalitetssystem. Hensikten med evalueringsordningen er å gi studenten, lærerne og fagskolen regelmessig informasjon om undervisningens kvalitet i forhold til studentens faglige og personlige utvikling.
Bøker:
Ekenes, J. & Løkke, J. (Red.). (2009). Utviklingshemning og habilitering: innspill til habiliteringsprosessen. Universitetsforlaget.
Holm, N. (2026). Etikk, kommunikasjon og samhandling. Fagbokforlaget.
Larsen, F. K. & Wigaard, E. (Red.). (2014). Utviklingshemming og aldring – en lærebok. Aldring og helse.
Skarstad, K. (2025). Funksjonshemmedes menneskerettigheter: fra prinsipper til praksis. (2.utg.). Universitetsforlaget.
Søndenaa, E. & Dahl, N. C. (2023). Helse og omsorg for personer med utviklingshemming. Universitetsforlaget.
Nettressurser:
Helsedirektoratet. (2022, 17. oktober). Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/gode-helse-og-omsorgstjenester-til-personer-med-utviklingshemming
Helsedirektoratet. (2019, 28. januar). Pårørendeveileder. https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/parorendeveileder
Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. (2013). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/TRAKTAT/traktat/2006-12-13-34
Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU). (u.å.). Kunnskapsbanken. Hentet 24. januar 2024 fra https://naku.no/kunnskapsbanken
Aktuelt lovverk, https://lovdata.no/
Tilleggslitteratur:
Bakken, T. L. (2020). Psykisk lidelse hos voksne personer med utviklingshemming: forståelse og behandling. Universitetsforlaget.
Brønstad, A. & Øygarden, M. H. (2023). Studieteknikk. En håndbok for studenter i høyere yrkesfaglig utdanning. Fagbokforlaget.