Sikkerhet og beredskap

I en tid preget av økende kompleksitet, trusler og sårbarhet er kompetanse innen sikkerhet og beredskap avgjørende for å beskytte liv, helse, miljø og verdier. Denne utdanningen gir fagarbeidere inngående kunnskap og praktiske ferdigheter innen tre sentrale områder: sikkerhet og beredskap, risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), samt beredskapsplanlegging og trening.

Gjennom utdanningen vil deltakerne lære å identifisere og vurdere risikoer, forstå sårbarheter i organisasjoner og samfunn, og kunne utvikle sterke beredskapsplaner som kan håndtere både forventede og uforutsette hendelser. Utdanningen legger vekt på systematisk tilnærming, tverrfaglig samarbeid og kontinuerlig forbedring.

Eksempler på beredskapssituasjoner som vil bli belyst i utdanningen:

• Håndtering av brann i industri- eller produksjonsanlegg
• Utslipp av farlige kjemikalier og miljøhendelser
• Alvorlige personskader eller dødsfall på arbeidsplassen
• Svikt i kritisk infrastruktur som strøm, vann eller IT-systemer
• Naturhendelser som flom, ras eller ekstremvær
• Pandemier og smitteutbrudd
• Trusler mot liv og helse, inkludert vold og terrorhandlinger
• Evakuering og krisekommunikasjon ved større hendelser

Målet er å styrke deltakernes evne til å bidra aktivt i sikkerhets- og beredskapsarbeidet på arbeidsplassen og i lokalsamfunnet, og å sikre at de er godt rustet til å håndtere kriser og nødsituasjoner på en profesjonell og effektiv måte.

Det overordnede læringsutbyttet for denne utdanningen er å utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk standard, som på grunnlag av sine kunnskaper og ferdigheter tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med andre. Hovedintensjonen er å sikre et ensartet faglig nivå, og gjøre utdanningen likeverdig i hele landet. Fagskoleutdanningen skal være yrkesrettet og praktisk relatert.

Etter endt utdanning skal studentene ha oppnådd følgende overordnet læringsutbytte:

Kandidaten

• har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som anvendes innenfor sikkerhetsstyring, risikoanalyse, beredskap og krisehåndtering
• har innsikt i relevant regelverk, standarder og veiledere som regulerer forebyggende sikkerhetsarbeid, beredskap og håndtering av uønskede hendelser
• har bransjekunnskap og kjennskap til hvordan sikkerhet, risiko og beredskap inngår i virksomheters styrings- og HMS-arbeid
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om sikkerhet, risikoanalyse og beredskap gjennom bruk av fagstoff, veiledere og erfaringslæring
• forstår egen bransjes/yrkes sin betydning for forebygging, beredskap og samfunnssikkerhet i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv

Kandidaten

• kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger knyttet til sikkerhetsarbeid, risikoanalyse og beredskap
• kan anvende relevante faglige verktøy, metoder og teknikker for å kartlegge risiko, sårbarhet og beredskapsbehov
• kan finne informasjon og fagstoff som er relevant innen sikkerhets- og beredskapsarbeid
• kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger samt behov for forebyggende og korrigerende tiltak innen sikkerhets- og beredskapsarbeid

Kandidaten

• har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper i arbeid med sikkerhet, risiko og beredskap
• har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av sikkerhets- og beredskapsarbeidet
• kan utføre sikkerhets- og beredskapsarbeid tilpasset virksomheters risiko og organisering
• kan bygge relasjoner med fagfeller og på tvers av fag, samt med eksterne målgrupper knyttet til sikkerhets- og beredskapsarbeid
• kan utvikle og forbedre arbeidsmetoder, planer og tiltak for forebygging, samt beredskap og håndtering av uønskede hendelser innenfor eget ansvarsområde
   

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. For opptak til utdanningen og eventuelt til enkelte emner, kreves fullført 3 årig videregående opplæring innen yrkesfaglig eller studieforberedende utdanningsprogram. Det stilles ikke krav om noen bestemt studieretning for opptak til utdanningen.

Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis fra videregående opplæring.

Utdanningen er delt inn i emner. Det er mulig for studenten å søke godskriving for ett eller flere emner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende NOKUT - godkjente emner fra tidligere.

Opptaksgrunnlaget til fagskoleutdanning er fullført og bestått videregående opplæring. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av tilsvarende realkompetanse. Med realkompetanse menes all form for formell og ikke formell kompetanse som søker har opparbeidet seg gjennom skolegang, arbeid og fritid.

Realkompetanse vurderes ut fra innlevert skriftlig dokumentasjon. Dokumentasjon kan være karakterutskrift, kompetansebevis, kursbevis og/eller arbeidsattester. Arbeidserfaring kan være opparbeidet gjennom arbeids- og samfunnsliv, frivillig sektor, utdanning eller kurs.

Vurdering av realkompetanse gjøres i forhold til:

• dokumentasjon på bestått teori til fagprøven innen yrkesfaglige utdanningsprogram eller generell studiekompetanse. Det stilles ikke krav om noen bestemt studieretning. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring

eller

• dokumentasjon på relevant arbeidserfaring eller kompetanse likeverdig Vg3 innen yrkesfaglige utdanningsprogram.

eller

• dokumentasjon fra høyere utdanning som vurderes som relevant for utdanningen. I tillegg må søker legge ved dokumentert relevant arbeidserfaring.

Relevant erfaring til en fagskoleutdanning i sikkerhet og beredskap kan eksempelvis være praktisk og administrativt HMS- og beredskapsarbeid fra nødetater, industri, byggeplass, kritisk infrastruktur, transport, logistikk, turistnæring eller offentlig sektor.

Gjennomført og bestått fagskoleutdanning kvalifiserer ikke til fag- eller svennebrev.

Utdanningen har en samlet normert studietid på et halvt år, men tilrettelegges som en deltidsutdanning over 1 år. Fagskoleutdanningen består av 3 emner. Emnene tas normalt i rekkefølge. Utdanningen kan gjennomføres som stedsbasert, nettbasert med samlinger eller nettbasert deltidsutdanning.

For nærmere informasjon om vurderingsformer, se det enkelte emnet i tabellen ovenfor.

Emnevurdering

Vurdering av det enkelte emnet fastsettes på grunnlag av det innleverte arbeidet. Det settes en karakter for hvert emne som avsluttes. Det er læringsutbyttet som skal måles når karakter på det enkelte emnet skal gis.

Obligatoriske oppgaver i teoriemnene

Studentene skal levere et obligatorisk arbeidskrav for hvert emne. Studentene skal i sin besvarelse gi en forståelse av det faglige innholdet i studiet med begrunnelse og drøfting. I sin besvarelse skal studentene legge til grunn kunnskap fra temaer i det gjeldende emnet. Ved emneoppgaver skal besvarelsen synliggjøre valgte læringsutbytter, kilder som benyttes, og den skal inneholde en samlet oversikt over anvendt litteratur.

Det gis generelt ikke utsettelse for innlevering av arbeidskrav. Unntaket må være begrunnet i sykdom eller andre uforutsette begivenheter. Utsettelse vil ikke bli gitt dersom studenten ber om utsettelse etter at innleveringsfristen er utgått. Arbeidskravet vurderes da til Ikke bestått. Er studenten i tvil om det vil bli innvilget utsettelse, leveres besvarelsen i påvente av svar på søknaden.

Følgende gjelder ved utsettelse av innlevering:

Arbeidskrav evalueres med vurdering iht. studieplan. Blanke eller useriøse besvarelser blir vurdert som Ikke bestått uten nærmere beskjed. Avtaler om utsettelser gjøres med administrativt ansatte ved Tirna, som kan kreve dokumentasjon i form av legeerklæring eller liknende. En student som har fått arbeidskravet vurdert til Ikke bestått eller til bokstavkarakteren F, får en ny mulighet til å utføre/levere arbeidskravet slik at emnet kan fullføres på normert tid, jf. Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Tirna § 7. I påvente av ny sensur kan studenten fortsette på neste emne, men må avlutte dersom studenten ikke får bestått.

Det skal gjennom utdanningen utarbeides tre emneoppgaver. 

Karakterskala 

Det benyttes karakterskalaen A, B, C, D, E og F, der A er beste karakter og F er ikke bestått gjennom hele utdanningen. 

For fullført utdanning utstedes vitnemål. Vitnemål utstedes i henhold til gjeldende Lov om høyere yrkesfaglig utdanning og Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning. Utforming og innhold er fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).