Miljøarbeid i tjenester for mennesker med utviklingshemming

Utviklingshemmede er langt fra en homogen gruppe. Det er individuelle mennesker med mange og ulike behov.  Mange mennesker med utviklingshemming har et eller flere tilleggshandikap som til sammen stiller store krav til omsorgen. For å kunne gi gode tilbud kreves det at yrkesutøverne får en stor breddekompetanse for å kunne gjøre gode valg i mange ulike situasjoner. Det blir også sentralt å styrke holdninger og res­pekten for enkeltindividets rett til utvikling og selv­­realisering gjennom sysselsetting, opplæring, egenomsorg og sosiale relasjoner, også inkludert seksualitet, og at personer med utviklingshemming skal ha like gode psykiske og somatiske helse­tjenester som resten av befolkningen. Spørsmålet om opplæring / habilitering av personer med utviklingshemming er spesielt viktig som et middel til å klare seg best mulig i dagliglivet, samt kunne delta i samfunnet.  Størst mulig grad av egenomsorg og mestringsfølelse hos brukerne blir således stående som sentrale og viktige begrep.

Fagskoleutdanningen vektlegger holdninger og en bevisstgjøring av helsepersonells væremåte og påvirkning overfor brukerne. I all tilrettelegging av tiltak og en tilpasset væremåte, bygger på den innsikt og forståelse vi til enhver tid har knyttet til mulighetene, interessene og behovene hver person har. Utdanningen ønsker således å fokusere på viktigheten av en grundig observasjon, kjenne feilkildene ved observasjon, se nytteverdien av tverrfaglig arbeid og medvirkning fra dem det gjelder, slik at valgte strategier blir best mulig tilrettelagt for den enkelte og bygger på en grunnleggende respekt og aktiv lytting overfor medmennesket og for enkeltindividets egne ønsker og behov. En viktig side for studentene blir” å lære og lære”. Dette krever noe avlæring og noe ny læring og bevisstgjøring. Vi ønsker gjennom således å bidra til at studentene får, gjennom teoretisk og praktisk kunnskap, ny innsikt og forståelse og en erkjennelse av viktigheten av å arbeide tverrfaglig og således være i stand til å gjennomføre tiltak som setter fokus på brukermedvirkning og mestring ut fra hvert enkelt menneske sine forutsetninger.

Innsikt i endrede oppgaver, og behov for å møte disse gjennom ny og oppdatert læring, er viktig å gi til studentene. Dette vil igjen bidra til at studentene i enda større grad blir i stand til å møte dagens og morgendagens utfordringer og behov i samhandling med målgruppen.

Fagskolen Tirna ønsker å bygge opp et fagskoletilbud innenfor området miljøarbeid i tjenester for mennesker med utviklingshemming. Ansatte innen helse- og omsorgssektoren i Bergen Kommune ytrer ønske og behov for denne utdanningen.

Studieplanen tar utgangspunkt i den som er utviklet av AOF Telemark og Vestfold, men det er gjort tilpasninger til lokale forhold.

Fagskoleutdanningen Miljøarbeid i tjenester for mennesker med utviklingshemming har som overordnet mål å utdanne reflekterte yrkesutøvere med høy yrkesetisk standard. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling.

Fagskoleutdanningen skal være yrkesrettet.

Yrkesutøverne skal kunne bidra til å planlegge, organisere og iverksette tiltak relatert til miljøarbeid i tjenester for mennesker med utviklingshemming i samarbeid med brukere, deres pårørende, frivillige medarbeidere og andre yrkesgrupper.

Fagskoleutdanningen skal sikre den enkeltes, samfunnets og arbeidslivets behov for ny kompetanse i tråd med nye oppgaver og utfordringer i samfunnet. Utdanningen er tverrfaglig og har et klart brukerperspektiv.

Etter endt utdanning skal studentene ha oppnådd følgende overordnet læringsutbytte:

Kandidaten

• har kunnskap om kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning
• har kunnskap om ulike brukergrupper, diagnoser og utviklingshemming
• har kunnskap om teorier og modeller i miljøarbeid knyttet til arbeid med mennesker med utviklingshemming
• har kunnskap om hvilke faktorer som fremmer og hemmer god livskvalitet hos personer som har utviklingshemming
• har innsikt i felles kunnskapsgrunnlag og referanseramme, etikk, verdier og relevante lover og forskrifter som regulerer tjenester til mennesker med utviklingshemming
• har kunnskap om fagfeltet miljøarbeid knyttet til arbeid med mennesker med utviklingshemming, hvilke tiltak og tjenester som finnes for disse og deres pårørende, og har kjennskap til hvordan disse er organisert
• kan oppdatere sin kunnskap om miljøarbeid, rehabilitering/habilitering, helsefremming og forebygging som grunnlag for utvikling av tjenester som grunnlag for utvikling av tjenester til mennesker med utviklingshemming
• har forståelse for betydningen av å legge til rette for gode opplærings- og omsorgstiltak for mennesker med utviklingshemming og forstår betydningen av at ressurser og faglig kunnskap benyttes på en mest mulig hensiktsmessig og faglig effektiv måte

Kandidaten

• kan anvende faglig kunnskap om etikk, relevante lovverk og forskrifter i praktisk miljøarbeid, rehabilitering/habilitering, helsefremming og forebyggende arbeid rettet mot mennesker med utviklingshemming
• kan anvende miljøterapeutiske metoder og verktøy som bidrar til læring, selvstendighet, helsefremgang og livskvalitet for personer som har en utviklingshemming
• kan anvende kommunikasjonsformer og teknikker som bidrar til brukermedvirkning og samarbeid med mennesker med utviklingshemming, deres pårørende, samt også andre faggrupper
• kan finne og henvise til informasjon og fagstoff som er relevant for problemstillinger i miljøarbeid.
• kan med utgangspunkt i eget faglig ståsted kartlegge og identifisere faglige problemstillinger og behov, og iverksette hensiktsmessige tiltak for mennesker med utviklingshemming

Kandidaten

• har forståelse for etiske utfordringer og dilemmaer i arbeidet med mennesker med utviklingshemming
• har utviklet en forståelse for hvilke etiske prinsipper som ligger til grunn når en arbeider med mennesker med utviklingshemming
• kan utføre miljøterapeutiske tiltak med utgangspunkt i teoretisk og praktisk kompetanse
• kan bygge relasjoner med fagfeller og på tvers av avdelinger/etater i samarbeidet om tjenestetilbudet til mennesker med utviklingshemming
• kan utvikle og tilpasse faglige tiltak og tjenester med utgangspunkt i brukerens ressurser og behov

Fagskoleutdanning er høyere yrkesfaglig utdanning og ligger på nivå over videregående opplæring. Fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere opplæringstiltak. For opptak til fagskoleutdanningen Miljøarbeid i tjenester for mennesker med utviklingshemming, kreves det fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev som barne- og ungdomsarbeider eller helsefagarbeider. Hjelpepleiere, omsorgsarbeidere og personer med fullført og bestått videregående opplæring fra programområdet Aktivitør i utdanningsprogram for Design og håndverk kan også søke.

Av dokumentasjon kreves både fagbrev og vitnemål/kompetansebevis fra videregående opplæring.

Utdanningen er delt inn i emner. Det er mulig for studenten å søke om godskriving for et eller flere emner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende NOKUT godkjente emner fra tidligere.

Med realkompetanse menes all formell og ikke formell kompetanse som en person har opparbeidet seg gjennom skolegang, arbeid og fritid.

Kandidater som søker opptak på bakgrunn av realkompetanse må dokumentere at de har fylt 23 år. Realkompetanse vurderes ut fra innlevert skriftlig dokumentasjon fra søker. Vurdering av realkompetanse gjøres i forhold til et eller flere av følgende kriterier:

• bestått teori til fagprøven som helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider, aktivitør eller omsorgsarbeider og minimum 3360 timer relevant praksis (2 år)
• minimum 8400 timer relevant praksis (5 år)
• kompetanse tilsvarende VG3 Helsearbeiderfaget, VG3 Barne- og ungdomsarbeiderfaget eller VG3 Aktivitørfaget. Kandidaten må bestå fagtest som bygger på en av de gjeldende VG3 læreplanene og ha minimum 5000 timer relevant praksis (3 år)

Med relevant arbeidserfaring menes arbeidsoppgaver innen helse- og oppvekstsektoren, både offentlig og privat. Eksempel kan være omsorgsboliger, dagsentra, hjemmetjeneste, aktivitetssentre, barnehage, skole, SFO etc.

Søkere som tas opp på bakgrunn av realkompetanse vil etter gjennomført og bestått avsluttende eksamen ikke kunne søke autorisasjon innen helsefagene.

Utdanningen har en samlet normert studietid på ett år, men kan tilrettelegges som en deltidsutdanning over 2 år. Fagskoleutdanningen består av 6 emner. Emnene tas normalt i rekkefølge. Utdanningen kan gjennomføres som stedsbasert, nettbasert med samlinger eller nettbasert deltidsutdanning.

Praksis er en obligatorisk del av studietiden og er viktig for å oppnå fagskoleutdanningens læringsutbytte. Praksistiden er 10 uker á 30 timer og vil til sammen utgjøre 300 timer. Studentene skal skrive en fordypningsoppgave med utgangspunkt i praksisprosjektet. Studenten har ansvaret for å sørge for relevant praksisplass.

For nærmere informasjon om vurderingsformer, se det enkelte emnet i tabellen ovenfor.

Vurderingsformene har sammenheng med fagskoleutdanningens læringsutbytte og innhold, samt arbeids- og læringsformer.

Emnevurdering

På slutten av hvert emne leverer studentene et skriftlig arbeid som danner grunnlag for vurdering. Det skriftlige arbeidet er i form av en emneeksamen. Vurdering av det enkelte emnet fastsettes på grunnlag av det innleverte arbeidet. Det settes en karakter for hvert emne som avsluttes. Det er læringsutbyttet som skal måles når karakter på det enkelte emnet skal gis. Karakteren som benyttes er karakterskala A-F, hvor A er beste resultat og F er ikke bestått.

Obligatoriske oppgaver i teoriemnene

Studentene skal i sin besvarelse gi en forståelse av det faglige innholdet i studiet med begrunnelse og drøfting. I sin besvarelse skal studentene legge til grunn kunnskap fra temaer i det gjeldende emnet. Ved emneeksamen skal besvarelsen synliggjøre valgte læringsutbytter, kilder som benyttes, og den skal inneholde en samlet oversikt over anvendt litteratur. Resultatet kan legges frem i plenum for de andre studentene.

Det gis generelt ikke utsettelse for innlevering av arbeidskrav. Unntaket må være begrunnet i sykdom eller andre uforutsette begivenheter. Utsettelse vil ikke bli gitt dersom studenten ber om utsettelse etter at innleveringsfristen er utgått. Arbeidskravet vurderes da til «F - ikke bestått». Er studenten i tvil om det vil bli innvilget utsettelse, leveres besvarelsen i påvente av svar på søknaden.

Følgende gjelder ved utsettelse av innlevering:

Arbeidskrav evalueres med vurdering iht. studieplan. Blanke eller useriøse besvarelser blir vurdert som «F - ikke bestått» uten nærmere beskjed.

Studenter som ikke får godkjent arbeidskravet får anledning til en ny innlevering med en ukes innleveringsfrist fra kunngjøring av sensuren.

Det er studentens ansvar å gjøre seg kjent med om arbeidskravet er vurdert til godkjent. Avtaler om utsettelser gjøres med administrativt ansatte ved Tirna, som kan kreve dokumentasjon i form av legeerklæring eller liknende.

En student som har fått arbeidskravet vurdert til «F - ikke bestått», får en ny mulighet til å utføre/levere arbeidskravet slik at emnet kan fullføres på normert tid, jf. Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning) ved Fagskolen Tirna § 7. I påvente av ny sensur kan studenten fortsette på neste emne, men må avlutte dersom studenten ikke får bestått.

Obligatorisk arbeidskrav emne 5 praksis

Studentene skal levere et obligatorisk arbeidskrav for emne 5 praksis. Mer om arbeidskrav finnes under emnet.

Fordypningsoppgave

For å kunne gå opp til eksamen i fordypningsemnet må studentene ha bestått kravene i teoriemne 1 - 4 og praksis i emne 5.

Eksamen i fordypningsdelen består av et skriftlig arbeid (fordypningsoppgave), etterfulgt av en muntlig høring med utgangspunkt i fordypningsoppgaven. Fordypningsoppgaven skal gjennomføres individuelt.

Avsluttende vurdering består av fordypningsoppgave med etterfølgende individuell muntlig eksamen.

Karakterskala

Ved emne 1, 2, 3, 4 og 6 vil karakteren bli gitt etter karakterskalaen A, B, C, D, E og F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Emne 5, praksis benyttes karakterbetegnelsen bestått/ikke bestått.

Studentens skikkethet skal vurderes gjennom hele utdanningen.

For fullført utdanning utstedes vitnemål. Vitnemål utstedes i henhold til gjeldende Lov om høyere yrkesfaglig utdanning og Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning. Utforming og innhold er fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).