Fuktteknikk
Fuktteknikk
Bakgrunnen for å etablere studiet er en rekke forhold hvor samfunnet har behov for økt kompetanse innen fuktproblematikk. Dette gjelder utfordringene som kommer med endring av klima, byggemåter og miljømessige krav. Dette gjør at skadesaneringsbransjen har behov for kompetent personell til både å planlegge, utføre og administrere fuktsanering, og det krever ny og oppdatert kompetanse, samt endring og utvikling av dagens metoder for fuktsanering. En fagskoleutdanning vil gi status til fuktteknikk som fagområde.
Klimaendringer
I den senere tid har det vært mer nedbør og flom enn tidligere. Dette har ført til en økning av vann- og fuktskader.
Tettere boliger og næringsbygg
Krav om lavere energiforbruk fører til endret byggeskikk. Samtidig skjerpes kravene til luftkvalitet og inneklima i boliger og offentlige bygg. Manglende eller feil bruk av ventilasjon kan over tid gi utfordringer med inneklimaet, herunder fuktproblemer.
Strengere krav til dokumentasjon av miljømessige forhold
Myndighetene og bransjens kunder stiller stadig strengere krav til forberedelse og dokumentasjon av metoder og utførelse i forbindelse med blant annet fuktsanering. Det er også et faktum at fuktproblematikk er en utfordring i helt nye bygg, spesielt knyttet til "innelukking" av fukt.
Det er et økende antall allergikere i samfunnet, og det er derfor viktig å se på den mulige negative effekten tette bygg og dårlig inneklima har på dem. Dette gjelder både boliger og arbeidsplasser.
Ivaretagelse av bygningsmassens verdi
Generelt i samfunnet er det økt oppmerksomhet mot ivaretagelse av byggenes verdi i hele deres levetid, og ikke minst at byggene generelt får lang levetid. Da er kunnskap om og ivaretagelse av miljømessige forhold, spesielt fukt, særdeles viktig. Dette gjelder både i planlegging, byggefase og driftsfase.
Kort om bransjen
Studiet er utarbeidet i samarbeid mellom Fagskolen Oslo og nettverket for skadesaneringsbedrifter i NHO Service.
Bransjens tjenester består primært av:
- Sanering etter brann og vannskader
- Miljørelaterte skader (typisk oljeskader, asbest og miljøkartleggeing, ventilasjonsrens og inneklima)
- Teknisk renovering / gjenoppbygging
- Håndverkstjenester (snekker – maler)
- Hussopp og biologiske skader
- Spesialrenhold (f. eks smittevask)
Dagens tørkemetodikk og fuktkunnskap ble videreutviklet og videreutvikles i selskapene med norske standarder som bakgrunn. Bransjen leverer i dag blant annet totalkonsept for skadesanering samt relaterte samfunnsnyttige produkter, herunder innen miljøsanering og spesialrenhold.
Fuktteknikk som fagområde
Generelt opplever bransjen at norske forsikringsselskap, den klart største kundegruppen, gradvis tappes for faglig kompetanse innen bygg og konstruksjon. Dette betyr i praksis at skadesaneringsbransjen i stadig større grad, i tillegg til faglig kompetanse, må besitte kompetanse på både stedlig prosjektledelse og gjennomføring av oppdrag.
Med økte krav til kompetanse innen konstruksjon og norsk byggeskikk, har mange som jobber som prosjektledere innen vann- og brannskader, svennebrev som tømrer. Det er derfor nødvendig å utvikle en egen utdanning på fagskolenivå som skal gi ytterligere formell kompetanse på fuktteknikk.
Av ansatte som i dag jobber med, eller har interesse for, fuktteknikk, har mange fagbrev eller nødvendig realkompetanse innenfor byggfag. De vil derfor være målgruppe for spesialisering innen fuktteknikk på fagskolenivå. Studiet er også attraktivt for ansatte i forsikrings- og takseringsbransjen, Fagskolen Oslo er den eneste fagskolen som tilbyr dette studiet.
Studiet er en toårig deltidsutdanning (tilsvarer ett år på fulltid). Studiet er bygget opp av 4 emner som til sammen gir 60 studiepoeng, jf. tabell 1 nedenfor.
Oppbygging og organisering
Studiet ble i sin tid utarbeidet i et samarbeid mellom Fagskolen Oslo Akershus (nå Fagskolen Oslo), NHO Service og Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF). Undervisningen gjennomføres i nært samarbeid med bransjen, og samlingene foregår i Oslo i Fagskolen Oslo sine lokaler på Construction City. Det er inngått samarbeidsavtale mellom Fagskolen Oslo og NHO Service (som representerer Nettverket for skadesanering).
Studiet er nettbasert med samlinger. Utdanningen er organisert i 12 samlinger med nettstøttede mellomperioder. I tillegg kommer lærerstyrt veiledning hovedsakelig nettbasert, gruppearbeid og selvstudium. Det benyttes elektronisk læringsplattform.
Fagskolen arbeider aktivt for at det skal være et godt studie- og arbeidsmiljø. For å fremme best mulig læring for alle kandidater, er det etablert tillitsvalgtordning og studentråd. Leder for studentrådet er medlem av Fagskolens styre.
Rekruttering
Også skadebegrensningsbransjen ser at arbeidstakere søker seg til stillinger med krav til dokumentert faglig kompetanse. Den faglige tyngden gir status og trygghet i form av at man kan dokumentere en kompetansevekst som kan gi avkastning i det videre arbeidsliv. Dette er vi avhengig av for å kunne rekruttere også i framtiden.
Videreutdanning
Bransjen fanger i dag opp mange arbeidstakere uten fagbakgrunn, og det er viktig å holde på disse i et langt arbeidsliv. Vi ønsker samtidig å gi et tilbud til kandidater med kompetanse på og interesse for fuktproblematikk, konstruksjon og bygg. Målgruppen er kunnskapssøkende mennesker som ønsker et faglig påfyll.
Fagskoleutdanningen vil gi formell kompetanse. Dette gir også merverdi for forsikringsbransjen som bestiller, ved at kvaliteten på leveransen blir sikret.
Bransjen bidrar med sensorer, lærekrefter, prosjektoppgaver og andre læringsressurser. Bransjen bidrar til å utvikle lærebøker og studieplanen basert på blant annet bedriftenes erfaringer. Vi viser også til egen samarbeidsavtale mellom Fagskolen Oslo og bransjen.
Nasjonalt kvalifikasjonsammeverk for fagskoleopplæring, fastsatt av Kunnskapsdepartementet desember 2011, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdighet og generell kompetanse som studentene forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i studieplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til kvalifikasjonsrammeverket.
Studiet legges til rette slik at studentene tilegner seg de kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetanse som gjør dem kvalifisert til å utøve selvstendig arbeid innen Fuktteknikk. Studieplanens læringsutbyttebeskrivelser gjenspeiler arbeidslivets behov, krav og forventninger til studentene, men har også som mål at utvikling og ny kompetanse kan tilføres arbeidslivet.
Studenten:
- har kunnskap om bygningsfysikk og inneklima, spesielt relatert til fukt- og følgeskader
- har kunnskap om byggtekniske konstruksjonsprinsipper og tekniske installasjoner
- har kunnskap om fuktskader, tørke- og utbedringsmetoder, samt grenseverdier i forhold til skadelig fuktnivå
- har innsikt i relevant regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet innen fuktsanering
- kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innen fuktsanering
- har kunnskap om kvalitetssystemer og dokumentasjon innen det aktuelle fagområdet
- har kunnskap innen HMS og SHA
- har kunnskap om inneklima, spesielt relatert til fukt- og følgeskader
Studenten:
- kan kartlegge skadeomfang samt vurdere og beslutte strakstiltak/metode
- kan dokumentere oppdragene i henhold til gitte krav og normer
- kan anvende faglig kunnskap om bruk og vedlikehold av maskiner og utstyr som benyttes innen fuktteknikk
- kan finne informasjon og fagstoff ved faglige problemstillinger innen fukttenikk
- kan kartlegge og gjennomføre sanering av fuktskade
- kan kartlegge risikomomenter (HMS/SHA) og iverksette nødvendige tilta
- kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger innen fuktteknikk
Studenten:
- kan utføre fuktskaderelaterte arbeidsoppgaver, alene og i samarbeid med andre, og i tråd med faglige, etiske og juridiske krav
- har forståelse for planlegging og gjennomføring av et prosjekt og kan utføre arbeidet med hensyn til tid, økonomi og kvalitet
- ser viktighet av kommunikasjon og god service
- kan utføre og dokumentere fuktrelaterte arbeidsoppgaver
- kan utføre arbeidet etter utvalgte kundegruppers behov
- kan bygge relasjoner med andre involverte i egen bedrift og med samarbeidspartnere, samt informere sluttbruker i henhold til bestillingen
- kan samarbeide og kommunisere med andre aktører og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
- kan utvikle arbeidsmetoder og/eller tjenester av relevans for fuktteknikk
- har forståelse for skadesaneringsbransjens betydning i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv
For utfyllende regler se Fagskolen Oslo forskrift kapittel 3 om opptak.
Realkompetanse:
Søker som ikke fyller kravene til generelle opptakskrav, og som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse er all relevant kompetanse en person har skaffet seg gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring.
Betinget opptak:
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av påfølgende semester.
Søkere med utenlandsk utdanning:
Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk. Søkere med videregående opplæring utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og dokumentere tilsvarende eller likeverdig realkompetanse med opptaksgrunnlaget. Søkere med videregående opplæring fra land utenfor Norden må også dokumentere kunnskaper i norsk på nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.
Relevante fag-/svennebrev:
Fagbrev/svennebrev innen følgende fag:
• Byggdrifterfaget
• Betongfaget
• Murer- og flisleggerfaget
• Murer
• Tak- og membrantekkerfaget
• Trevare- og bygginnredningfaget
• Tømerfaget
• Ventilasjons- og blikkenslagerfaget
• Banemontørfaget
• Automatiseringsfaget
• Glassfaget
• Indrustrimalerfaget
• Isolatørfaget
• Maler- og overflateteknikkfaget
• Rørleggerfaget
• Trelast og limtreproduksjonsfaget
• Limtreproduksjonsfaget
• Byggmontasjefaget
• Snekkerfaget
Oppbyggingen i emner og timeinnsats mot studiepoeng er listet i tabellen under. Arbeidsinnsatsen og studieformen er delt inn i lærerstyrt aktivitet og selvstudium. Lærinstyrt aktivitet omfatter nundervisning og veiledning, også på nett. Selvstudium iomfatter også ppgaveløsing i grupper og individuelt.
|
Emne |
Antall studie-poeng |
Antall samlinger |
Lærerstyrt aktivitet, inkl. veiledning |
Selvstudium og oppgave- løsing |
|
Emne 1: Bygningsfysikk og inneklima |
10 |
3 |
88 |
101 |
|
Emne 2: Byggtekniske konstruksjonsprinsipper og tekniske installasjoner. |
15 |
3 |
96 |
218 |
|
Emne 3: Fuktskader, tørkemetoder og prosjektgjennomføring |
20 |
4 |
120 |
294 |
| Emne 4: Prosjektoppgave | 15 | 3 (4) | 181 | 209 |
Læringsformene skolen benytter, skal være relevante og hensiktsmessige for å oppnå best mulig læringsutbytte. Læringsaktivitetene skal gi trening i å ta til seg, søke kunnskap og utvikle evne til kritisk tenkning, samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing.
Bruk av ulike læringsformer skal legge til rette for:
- aktiv deltakelse fra studentene og støtte til deres egne initiativ
- arbeid med virkelighetsnære problemstillinger fra praksisfeltet og aktuell teori
- fagforståelse og refleksjon over egen praksis som motiverer til læring, utvikling og etisk bevissthet
- studentmedvirkning i beslutningsprosesser som angår gjennomføringen av studiet
- tverrfaglig erfaring for å øke forståelsen og respekt for eget og andres fagfelt
Variasjon i valg av læringsformer er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Ansvar for egen læring
Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og selv aktivt oppsøker og deltar i læringssituasjoner og læringsarenaer. Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning innenfor organiseringen som skolen definerer.
Lærerstyrt aktiviteter
I hvert emne organiseres det lærerstyrt undervisning/forelesninger og veiledning. Hensikten er å presentere og ev. fordype et tema for videre praksisorientert arbeid. Dette skal vekke interesse, sammenfatte et tema og lette studiearbeidet innenfor spesielt vanskelige områder av et tema.
Veiledning
Veiledning blir gitt både individuelt og i gruppe, og foregår lærerstyrt for at studentene kan gjennomføre sine oppgaver og nå sine læringsmål. Veiledningen blir også gitt muntlig i oppsatte møtetider, ofte på nett (Teams). Det er studentens ansvar å dokumentere informasjon gitt under veiledninger. Tema og annet innhold i veiledninger bli i stor grad bestemt av studentene. De fleste veiledninger for grupper og/eller individuelt vil settes opp som byggemøter der studenten har ansvar for innkalling og møtereferat.
Veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal forbedres. Det er derfor et arbeidskrav at studenten skal levere et refleksjonsnotat etter å ha fullførte et emne.
Gruppearbeid
Arbeidsformen skal gi trening i å søke kunnskap, kritisk tenkning og problemløsing i samarbeid med medstudenter i grupper. Arbeidsformen og organisering skal reflektere yrkesaktuelle situasjoner og gi trening i håndtering av prosjektstrukturering og gjennomføring.
Presentasjoner
Studentene får erfaring i å presentere fagstoff til medstudenter, fagansvarlige og ev. andre aktuelle personer.
Selvstudium
I selvstudium skal studentene arbeidet med arbeidskravene både individuelle krav og krav som skal løses i gruppearbeid. Studentene skal fordype seg i emnene både i angitt litteratur og annen relevant litteratur som de må finne selv ut fra tema og problemstilling. I tillegg bør de forberede seg til temaene i undervisning for å få godt utbytte av undervisningen.
Tillegg
I enkelte fag og temaer/disipliner tilbys det undervisning og veiledning i forkant av skolestart eller som introduksjon til nye tema. Dette kommer i tillegg til ordinær oppsatt undervisning og møteplan.
Vurdering av læringsutbytte blir gjennomført i alle emner. Grunnlaget for vurdering er både den overordnede læringsutbyttebeskrivelsen og læringsutbyttet beskrevet for hvert enkelt emne. Vurderingen skal bidra til at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan gjøre en helhetsvurdering av studentens overordnede kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse.
Underveisvurdering og arbeidskrav
Underveisvurdering gjennomføres underveis i læringsprosessen, og foregår individuelt mellom student og lærer, eller i studentgrupper sammen med lærer. Underveisvurdering er muntlig eller skriftlig veiledning og tilbakemelding på arbeidskrav som skal gi studenten informasjon om:
- hva studenten kan og har lært
- hva studenten bør jobbe med for å lære mer og oppnå best mulig læringsutbytte
I alle emnene skal studenten arbeide med obligatoriske arbeidskrav. Arbeidskravene er relatert til sentrale temaer innen studiets emner. Arbeidskravene utføres både individuelt og i gruppe, organiseringen bestemmes av faglæreren. Arbeidskrav kan være skriftlige innleveringer og/eller muntlige framføringer, prøver med mere. Hvilke arbeidskrav som gjelder for det enkelte emne, går frem av emnebeskrivelsene.
- Alle skriftlige arbeidskrav skal leveres i innleveringsmapper på Teams.
- Studenten får skriftlig tilbakemelding i Teams på innleverte oppgaver innen 15 virkedager.
- Et arbeidskrav er godkjent når det er levert til eller gjennomført innen fastsatt frist, og tilfredsstiller de retningslinjene som er angitt under det enkelte arbeidskrav, for eksempel til lengde, oppsett, framføring og lignende. I tillegg må innholdet vurderes til en beståttkarakter der dette er angitt.
- Ved manglende innlevering av skriftlig arbeidskrav til fristen må studenten levere arbeidskravet på et nytt fastsatt tidspunkt. Dersom manglende innlevering ikke skal regnes som ett forsøk, må studenten levere dokumentasjon og få godkjent grunnlaget for at fristen ikke er overholdt.
- Ved fravær i forbindelse med muntlig framlegg må studenten gjennomføre vurderingen på nytt. Dersom fravær ikke skal regnes som ett forsøk, må studenten levere dokumentasjon og få godkjent fraværsgrunnlag.
- Ved langvarig fravær se retningslinjer for permisjon i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo.
Ikke godkjent arbeidskrav
Hvis en student ikke får godkjent et arbeidskrav, må arbeidskravet gjennomføres på nytt. Studenten får normalt bare én mulighet til å gjennomføre arbeidskravet på nytt. Dersom arbeidskravet da ikke bestås, må studenten vanligvis ta hele emnet på nytt.
Krav til oppmøte
I alle emnene er det krav om oppmøte i 75 % av de lærerstyrte timer for å kunne få karakter i emnet.
Sluttvurdering og eksamen:
Hvert emne skal ha en sluttvurdering av studentens læringsutbytte i form av en karakter for emnet. I studiet benyttes karakter A-F i alle emner.
Alle arbeidskrav må være godkjent før studenten kan få endelig vurdering i et emne. Det gis bare én karakter per emne. Karakteren baserer seg på arbeidskravene eller på en eksamen eller begge deler.
Prosjektrapporten utarbeides i en gruppe av studenter og utgjør den skriftlige delen av emnet «Prosjektoppgave». I tillegg kommer en gruppepresentasjon og en individuell muntlig høring, med utgangspunkt i prosjektrapporten. Det settes en samlet karakter for dette.
Vurderingsgrunnlaget og hvilke emner som avsluttes med eksamen eller som får en karakter basert på arbeidskravene, går fram av beskrivelsen av det enkelte emne og studenten informeres også før oppstart av vurderingssituasjoner.
Tap av studieplass
Dersom et emne ikke er bestått, vil studenten ikke kunne fortsette på studiet og mister studieplassen. Dette kan skje av følgende grunner:
- Det er ikke grunnlag for karakter i emnet fordi et arbeidskrav ikke er godkjent / bestått etter andre gangs innlevering/gjennomføring
- Det er ikke grunnlag for karakter i emnet fordi krav til obligatorisk oppmøte ikke er oppfylt
- For emner med eksamen: den første eksamenen og en ny eksamen vurderes til ikke bestått karakter
Dette gjelder for alle emnene i studiet. Det vises til fagskolens forskrift § 4-3 (1) der det går fram at slike krav reguleres i studieplanen. Studenten inviteres normalt til en kartleggingssamtale om videre muligheter før ev. vedtak om tap av studieplass fattes.
Vurderingsuttrykk:
Fagskolen Oslo benytter både bestått/ikke bestått og bokstavkarakter på en skala fra A til F som vurderingsuttrykk:
| Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
| A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
| B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
| C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
| D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
| E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Vurderingsuttrykket bestått og ikke bestått.
| De konkrete kravene til karakterene skal forankres i emnets læringsutbyttebeskrivelser. Generelle retningslinjer for disse karakterene er: | |
| Bestått | Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet. |
| Ikke bestått | Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har mangelfull kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte. |
Regler og vilkår for eksamen og vurdering:
For utfyllende regler se Fagskolen Oslo forskrift:
For utfyllende informasjon se skolens kvalitetssikringssystem på hjemmesiden under fanen «om skolen».
Tilbakemelding om utdanningskvaliteten fra relevante aktører er et grunnleggende element i systemet for kvalitetssikring. Skolen innhenter informasjon om studietilbudet fra studentene gjennom Studiebarometeret. Det er en nettbasert portal for en nasjonal spørreundersøkelse som blir sendt ut til over 60 000 studenter hver høst og gjennomføres på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Skolen innhenter også informasjon fra undervisningspersonalet, sensorene (sensorrapport), tidligere studenter og fagutvalg. Underveisevalueringer benyttes for å kunne gjøre raske justeringer i pågående utdanninger.
For utfyllende regler se Fagskolen Oslo forskrift kapittel 6 om dokumentasjon.
Vitnemål
Vitnemål utstedes for fullført og bestått studium. Vitnemålet dokumenterer det overordnede læringsutbyttet og emner som inngår i utdanningen, vurderingen som er oppnådd, og antall studiepoeng for det enkelte emne.
Karakterutskrift
En student som ikke har fullført fagskoleutdanningen, kan be om karakterutskrift som viser emnekarakterer og eksamener.
Godskriving og fritak
For utfyllende regler se Fagskolen Oslo forskrift § 3-13.
Søknad om godskriving eller fritak må framsettes skriftlig innen en måned etter oppstart av emnet og må inneholde nødvendig dokumentasjon.