Fuktteknikk
Fuktteknikk
Bakgrunnen for å etablere studiet er en rekke forhold hvor samfunnet har behov for økt kompetanse innen fuktproblematikk. Dette gir blant annet skadesaneringsbransjen en utfordring med hensyn til behovet for kompetent personell til både å planlegge, utføre og administrere fuktsanering, og det krever ny og oppdatert kompetanse, samt endring og utvikling av dagens metoder for fuktsanering. Det er avgjørende å sikre tilgang til kompetent personale for å møte de utfordringene som kommer med endring av klima, byggemåter og miljømessige krav. En fagskoleutdannning vil gi status til fuktteknikk som fagområde.
Klimaendringer
I den senere tid har det vært mer nedbør og flom enn tidligere. Dette har ført til en økning av vann- og fuktskader.
Tettere boliger og næringsbygg
Krav om lavere energiforbruk fører til endret byggeskikk. Samtidig skjerpes kravene til luftkvalitet og inneklima i boliger og offentlige bygg. Manglende eller feil bruk av ventilasjon kan over tid gi utfordringer med inneklimaet, herunder fuktproblemer.
Strengere krav til dokumentasjon av miljømessige forhold
Myndighetene og bransjens kunder stiller stadig strengere krav til forberedelse og dokumentasjon av metoder og utførelse i forbindelse med blant annet fuktsanering. Det er også et faktum at fuktproblematikk er en utfordring i helt nye bygg, spesielt knyttet til "innelukking" av fukt.
Det er et økende antall allergikere i samfunnet og det er derfor stort fokus på den mulige negative effekten tette bygg og dårlig inneklima har på dem. Dette gjelder både boliger og arbeidsplasser.
Ivaretagelse av bygningsmassens verdi
Generelt i samfunnet er det økt fokus på ivaretagelse av byggenes verdi i hele deres levetid, og ikke minst at byggene generelt får lang levetid. Da er kunnskap om og ivaretagelse av miljømessige forhold, spesielt fukt, særdeles viktig. Dette gjelder både i planlegging, byggefase og driftsfase.
Kort om bransjen
Studiet er utarbeidet i samarbeid mellom Fagskolen Oslo Akershus og nettverket for skadesaneringsbedrifter i NHO Service. Bransjen består i 2015 av ca 50 bedrifter med en skaderelatert omsetning på ca 2 milliarder kroner i 2014. Antall ansatte er ca 2.000 stk, hvorav ca 27,5 % er kvinner. Gjennomsnittsalderen er 35 – 40 år, og ca 27 % av de ansatte har fagbrev som tømrer. Bransjens tjenester består primært av:
- Sanering etter brann og vannskader (snart 50% av oppdragsmengden)
- Miljørelaterte skader (typisk oljeskader, ventilasjonsrens, inneklima)
- Teknisk renovering
- Håndverkstjenester (snekker – maler)
- Hussopp
- Spesialrenhold (f. eks smittevask)
I Norge har skadebegrensning sin opprinnelse i luktsanering og tekstilsanering på 1950-tallet. Rene skadebegrensningsfirmaer hadde som formål å betjene norsk forsikringsbransje innen skade på bygning, inventar og løsøre. Sanering etter vannskader kom til på 70-tallet og ble videreforedlet og standardisert på 80- og 90-tallet. Franchisevirksomhet og landsdekkende nettverk for flere av selskapene ble utviklet på 80-tallet. Dagens tørkemetodikk og fuktkunnskap ble videreutviklet og videreutvikles i selskapene med norske standarder som bakgrunn. Bransjen leverer i dag blant annet totalkonsept for skadesanering samt relaterte samfunnsnyttige produkter, herunder innen miljøsanering og spesialrenhold.
Fuktteknikk som fagområde
Generelt opplever bransjen at norske forsikringsselskap, den klart største kundegruppen, gradvis tappes for faglig kompetanse innen bygg og konstruksjon. Dette betyr i praksis at skadesaneringsbransjen i stadig større grad, i tillegg til faglig kompetanse, må besitte kompetanse på både stedlig prosjektledelse og gjennomføring av oppdrag. Erfaringen de siste årene viser at utviklingen går i en klar retning av at skadesaneringsbransjen overtar en stadig større del av verdikjeden, i tillegg til ansvaret for riktig utførelse. Dette gjelder for eksempel prisoverslag og til dels taksering av skaden. For å forebygge og utbedre skader på norsk bygningsmasse, stiller denne utviklingen økte krav til kompetanse. Å standardisere og dokumentere er viktige grunnkunnskaper og vil avhjelpe og støtte dette.
Fra 90-tallet har antall ansatte tømrere med fagbrev økt betydelig i bransjen. Med økte krav til kompetanse innen konstruksjon og norsk byggeskikk, har mange som jobber som prosjektledere innen vann- og brannskader, svennebrev som tømrer. Det er derfor nødvendig å utvikle en egen utdanning på fagskolenivå som skal gi ytterligere formell kompetanse på fuktteknikk.
Av ansatte som i dag jobber med, eller har interesse for, fuktteknikk, har mange fagbrev eller nødvendig realkompetanse innenfor byggfag. De vil derfor være målgruppe for spesialisering innen fuktteknikk på fagskolenivå. Det finnes ingen formell spesialisering innen fuktteknikk i dag, og vi ønsker derfor å fokusere på dette temaet spesielt.
Studiet er en toårig deltidsutdanning (tilsvarer ett år på fulltid). Studiet er bygget opp av 4 emner som til sammen gir 60 studiepoeng, jfr. tabell 1 nedenfor.
Oppbygging og organisering
Studiet ble i sin tid utarbeidet i et samarbeid mellom Fagskolen Oslo Akershus (FOA), NHO Service og Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF). Undervisningen gjennomføres i nært samarbeid med bransjen, og samlingene foregår i Oslo i Fagskolen Oslo sine lokaler på Kuben Yrkesarena. Det vises til samarbeidsavtale mellom Fagskolen Oslo og NHO Service (som representerer Nettverket for skadesanering).
Studiet undervises på norsk, og studentene må ha tilfredsstillende norskkunnskaper. Studiet er nettbasert med samlinger. Utdanningen er organisert i 12 samlinger med nettstøttede mellomperioder. I tillegg kommer lærerstyrt veiledning hovedsakelig nettbasert, gruppearbeid og selvstudium. Det benyttes elektronisk læringsplattform.
Fagskolen arbeider aktivt for at det skal være et godt studie- og arbeidsmiljø. For å fremme best mulig læring for alle kandidater, er det etablert tillitsvalgtordning og studentråd. Leder for studentrådet er medlem av Fagskolens styre.
Ansvaret for kvalitetssikring og oppfølging ligger hos faglig ansvarlig som også har det pedagogiske ansvaret.
Rekruttering
Også skadebegrensningsbransjen ser at arbeidstakere søker seg til stillinger med krav til dokumentert faglig kompetanse. Den faglige tyngden gir status og trygghet i form av at man kan dokumentere en kompetansevekst som kan gi avkastning i det videre arbeidsliv. Dette er vi avhengig av for å kunne rekruttere også i framtiden.
Videreutdanning
Bransjen fanger i dag opp mange arbeidstakere uten fagbakgrunn, og det er viktig å holde på disse i et langt arbeidsliv. Vi ønsker samtidig å gi et tilbud til kandidater med kompetanse på og interesse for fuktproblematikk, konstruksjon og bygg. Målgruppen er kunnskapssøkende mennesker som ønsker et faglig påfyll.
Fagskoleutdanningen vil gi formell kompetanse. Dette gir også merverdi for forsikringsbransjen som bestiller, ved at kvaliteten på leveransen blir sikret.
Bransjen vil selv bidra med sensorer, lærekrefter, prosjektoppgaver og andre læringsressurser. Bransjen vil, i samarbeid med fagskolen, også bidra til å utvikle lærebøker og opplæringsplaner basert på bedriftenes erfaringer. Studiet vil ha et eget fagutvalg. Vi viser også til egen samarbeidsavtale mellom Fagskolen og bransjen.
Studiets navn
Studiets navn er valgt på bakgrunn av at vi anser det viktig å fokusere på økt behov for fuktkompetanse med bakgrunn i utvikling av fuktproblematikk, og "Fuktteknikk" beskriver dette fagområdet best. En etablert utdanning på fagskolenivå gir legitimitet og status, gir videreutdanningsmulighet for de med fagbrev og setter kompetansekrav for framtidig rekruttering.
Nasjonalt kvalifikasjonsammeverk for fagskoleopplæring, fastsatt av Kunnskapsdepartementet desember 2011, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdighet og generell kompetanse som studentene forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i studieplan og emnebeskrivelser er utarbeidet i henhold til kvalifikasjonsrammeverket.
Studiet legges til rette slik at studentene tilegner seg de kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetanse som gjør dem kvalifisert til å utøve selvstendig arbeid innen Fuktteknikk. Studieplanens læringsutbyttebeskrivelser gjenspeiler arbeidslivets behov, krav og forventninger til studentene, men har også som mål at utvikling og ny kompetanse kan tilføres arbeidslivet.
Studenten:
- har kunnskap om bygningsfysikk og inneklima, spesielt relatert til fukt- og følgeskader
- har kunnskap om byggtekniske konstruksjonsprinsipper og tekniske installasjoner
- har kunnskap om fuktskader, tørke- og utbedringsmetoder, samt grenseverdier i forhold til skadelig fuktnivå
- har innsikt i relevant regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet innen fuktsanering
- kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innen fuktsanering
- har kunnskap om kvalitetssystemer og dokumentasjon innen det aktuelle fagområdet
- har kunnskap innen HMS og SHA
- har kunnskap om inneklima, spesielt relatert til fukt- og følgeskader
Studenten:
- kan kartlegge skadeomfang samt vurdere og beslutte strakstiltak/metode
- kan dokumentere oppdragene i henhold til gitte krav og normer
- kan anvende faglig kunnskap om bruk og vedlikehold av maskiner og utstyr som benyttes innen fuktteknikk
- kan finne informasjon og fagstoff ved faglige problemstillinger innen fukttenikk
- kan kartlegge og gjennomføre sanering av fuktskade
- kan kartlegge risikomomenter (HMS/SHA) og iverksette nødvendige tilta
- kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger innen fuktteknikk
Studenten:
- kan utføre fuktskaderelaterte arbeidsoppgaver, alene og i samarbeid med andre, og i tråd med faglige, etiske og juridiske krav
- har forståelse for planlegging og gjennomføring av et prosjekt og kan utføre arbeidet med hensyn til tid, økonomi og kvalitet
- ser viktighet av kommunikasjon og god service
- kan utføre og dokumentere fuktrelaterte arbeidsoppgaver
- kan utføre arbeidet etter utvalgte kundegruppers behov
- kan bygge relasjoner med andre involverte i egen bedrift og med samarbeidspartnere, samt informere sluttbruker i henhold til bestillingen
- kan samarbeide og kommunisere med andre aktører og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
- kan utvikle arbeidsmetoder og/eller tjenester av relevans for fuktteknikk
- har forståelse for skadesaneringsbransjens betydning i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv
For utfyllende regler se Lokal forskrift for Fagskolen Oslo - Kapittel 2
Realkompetanse:
Søker som ikke fyller kravene til generelle opptakskrav og som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse er all relevant kompetanse en person har skaffet seg gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring.
Betinget opptak:
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av påfølgende semester.
Søkere med utenlandsk utdanning:
Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende kravene til fagskoleutdanning i Norge. Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de fellesfag tilsvarende VG 1 og VG 2 i yrkesfaglige utdanningsprogram.
Relevante fag-/svennebrev:
Fagbrev/svennebrev innen tømrerfaget, men andre relevante fagområder innen bygg- og anleggsteknikk som klima, energi og miljøteknikk og overflateteknikk kan vurderes.
Oppbyggingen i emner og timeinnsats mot studiepoeng er listet i tabellen under. Arbeidsinnsatsen og studieformen er delt inn i lærerstyrt undervisning, veiledning, selvstudium og oppgaveløsing i grupper og individuelt.
|
Emne |
Antall studie-poeng |
Antall samlinger |
Lærerstyrt undervisning, timer i samlingene |
Nettbaserte forelesninger |
Veiledning, hovedsakelig nettbasert |
Selvstudium og oppgave- løsing |
|
Emne 1: Bygningsfysikk og inneklima |
10 |
3 |
88 |
20 |
51 |
101 |
|
Emne 2: Byggtekniske konstruksjonsprinsipper og tekniske installasjoner. |
15 |
3 |
96 |
25 |
51 |
218 |
|
Emne 3: Fuktskader, tørkemetoder og prosjektgjennomføring |
20 |
4 |
120 |
30 |
76 |
294 |
Læringsformene skolen benytter skal være relevante og hensiktsmessige for å oppnå best mulig læringsutbytte. Læringsaktivitetene skal gi trening i å søke kunnskap og utvikle evne til kritisk tenkning, samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing.
Bruk av ulike læringsformer skal legge til rette for:
- aktiv deltakelse fra studentene og støtte til deres egne initiativ
- arbeid med virkelighetsnære problemstillinger fra praksisfeltet og aktuell teori
- fagforståelse og refleksjon over egen praksis som motiverer til læring, utvikling og etisk bevissthet
- studentmedvirkning i beslutningsprosesser som angår gjennomføringen av studiet
- tverrfaglig erfaring for å øke forståelsen og respekt for eget og andres fagfelt
Variasjon i valg av læringsformer er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Ansvar for egen læring:
Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og selv aktivt oppsøker læringssituasjoner og læringsarenaer. Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning.
Veiledning:
Veiledning blir gitt både individuelt og i gruppe, og foregår lærerstyrt i samlingene for at studentene kan gjennomføre sine oppgaver og nå sine læringsmål. Veiledningen blir gitt muntlig i samlingene. Mellom samlingene blir individuell veiledning gitt på digitale plattformer etter den enkelte students behov.
Veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal forbedres. Det er derfor et arbeidskrav at studenten skal levere et refleksjonsnotat etter å ha fullførte et emne.
Selvstudium:
Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og selv aktivt oppsøker læringssituasjoner og
læringsarenaer. Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning.
Lærerstyrt undervisning og forelesninger:
I hvert emne organiseres det lærerstyrt undervisning/forelesninger. Dette kan gjennomføres samlingsbasert eller nettbasert. Hensikten er å presentere et tema for videre praksisorientert arbeid. Det skal det vekke interesse, sammenfatte et tema og lette studiearbeidet innenfor spesielt vanskelige områder av et tema.
Gruppearbeid:
Arbeidsformen skal gi trening i å søke kunnskap, kritisk tenkning og problemløsing i samarbeid med medstudenter i grupper.
Digital læringsplattform:
Fagskolen anvender det til enhver tid gjeldende system for LMS (Learning Management System) som læringsplattform, og studentene benytter skolens og eget IKT-utstyr i undervisningen og til selvstudium. Kommunikasjon med andre studenter, lærere, veiledere, innleveringer, utveksling av dokumenter, tilgang til ulike læringsressurser som artikler, nettsteder, gruppesamarbeid etc. foregår på relevante digitale plattformer.
Innlevering av oppgaver, veiledning og underveisvurdering skjer i plattformen. Skolen har ansvar for å tilrettelegge for læring og å støtte/veilede studenten i læreprosessen. Lærers responstid på henvendelser er en virkedag.
Studentene læres opp til å være nettstudenter og aktive brukere av plattformen. Innledningsvis i første samling undervises det og gis praktiske øvelser i studieteknikk og bruk av digital læringsplattform.
Andre relevante arbeidsformer og læringsaktiviteter:
<f.eks.: mappe og refleksjonsnotat, problembasert læring og prosjektarbeid, praksis, kunnskapsbasert praksis og/eller prosjektoppgave (ikke avklart begrepsbruk, alternativt hovedprosjekt/fordyping)>
|
Semester |
1 (høst) |
2 (vår) |
3 (høst) |
4 (vår) |
||
|
Emne 1: Bygningsfysikk og inneklima |
2 skriftlige innleveringer og individuell, skriftlig emneprøve. Egentest |
|
|
|
||
|
Emne 2: Byggtekniske konstruksjonsprinsipper og tekniske installasjoner. |
|
3 skriftlige innleveringer og individuell, skriftlig emneprøve. Egentest |
|
|
||
|
Emne 3: Fuktskader, tørkemetoder og prosjektgjennomføring |
|
|
3 skriftlige innleveringer og skriftlig emneprøve i gruppe. Egentest |
|
||
|
Emne 4: Prosjektoppgave |
|
|
|
Prosjektrapport i gruppe. Individuelt refleksjonsnotat |
||
Det gis skriftlig gradert karakter på alle arbeidskrav i emnet, etter ECTS karaktersystem som tilbakemelding fra lærer på arbeidskravene. Individuelt refleksjonsnotat skal være levert og bestått.
Refleksjonsnotat
Etter emne 4 skal studentene levere et individuelt refleksjonsnotat om sine tanker rundt oppnådd læringsutbytte i forhold til egen innsats og den veiledning som er gitt (se mal i vedlegg 1).
Refleksjonsnotatet vil vurderes til bestått/ ikke bestått.
Oppgaver mellom de enkelte samlingene
Teoretiske oppgaver og praktiske øvelser, herunder fuktmålinger relatert til eget arbeid, gjennomføres mellom samlingene. Dette gjelder spesielt emne 2 og 4, og gjennomføres på egen arbeidsplass. Kandidater som er uten egen relevant arbeidsplass, gjennomfører praktiske øvelser i skolens teknologisenter mellom samlingene eller i tilknytning til disse.
Vurdering av læringsutbytte blir gjennomført i alle emner. Grunnlaget for vurdering er både den overordnede læringsutbyttebeskrivelsen og læringsutbytte beskrevet for hvert enkelt emne. Vurderingen skal bidra til at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan gjøre en helhetsvurdering av studentens overordnede kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse.
Underveisvurdering:
Underveisvurdering gjennomføres underveis i læringsprosessen, og foregår individuelt mellom student og lærer, eller i studentgrupper sammen med lærer. Underveisvurdering er muntlig eller skriftlig veiledning og tilbakemelding på arbeidskrav som skal gi studenten informasjon om:
- hva studenten kan og har lært
- hva studenten bør jobbe med for å lære mer og oppnå best mulig læringsutbytte
Sluttvurdering og eksamen:
Hvert emne skal ha en sluttvurdering av studentens læringsutbytte. Obligatoriske arbeidskrav må være godkjent før studenten kan få endelig vurdering i et emne. Hvis en student vurderes til ikke bestått i et emne, må arbeidskravet gjennomføres på nytt.
Vurderingsuttrykk:
Fagskolen Oslo benytter både bestått/ikke bestått og bokstavkarakter på en skala fra A til F som vurderingsuttrykk:
| Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
| A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
| B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
| C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
| D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
| E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Vurderingsuttrykket bestått og ikke bestått.
| De konkrete kravene til karakterene skal forankres i emnets læringsutbyttebeskrivelser. Generelle retningslinjer for disse karakterene er: | |
| Bestått | Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet. |
| Ikke bestått | Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har mangelfull kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte. |
Regler og vilkår for eksamen:
For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 6 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo
- Eksamensplan. Denne offentliggjøres senest 6 uker før eksamen på skolens læringsplattform og/eller hjemmeside.
- For å kunne avlegge eksamen må alle emner i studiet være bestått/godkjent.
- Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for den enkelte eksamensavvikling.
- Krav om obligatorisk fremmøte til undervisning, gruppesamlinger og obligatoriske arbeidskrav fremgår av studieplanen.
- Studentavgift for gjeldende skoleår skal være betalt innen 01.10. Slutter studenten studiene etter 01.10, kan studenten ikke kreve studentavgiften tilbakebetalt.
- Studenter som er tatt opp til et studieprogram blir automatisk oppmeldt til eksamen.
- Ved mistanke om fusk eller forsøk på fusk, gjelder § 8.3 i fagskolens forskrift.
- Vurdering av muntlig prestasjon eller lignende som ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages, jfr. 9-3 pkt. 1 i fagskolens forskrift, og Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) § 22.
For utfyllende informasjon se skolens kvalitetssikringssystem på hjemmesiden under fanen «om skolen».
Tilbakemelding om utdanningskvaliteten fra relevante aktører er et grunnleggende element i systemet for kvalitetssikring. Skolen innhenter informasjon om studietilbudet fra studentene gjennom Studiebarometeret. Det er en nettbasert portal for en nasjonal spørreundersøkelse som blir sendt ut til over 60 000 studenter hver høst og gjennomføres av NOKUT på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Skolen innhenter også informasjon fra undervisningspersonalet, sensorene (sensorrapport), tidligere studenter og fagutvalg. Underveisevalueringer benyttes for å kunne gjøre raske justeringer i pågående utdanninger.
For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 7 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo.
Vitnemål
Vitnemål utstedes for fullført og bestått studium. Vitnemålet dokumenterer det overordnede læringsutbyttet og emner som inngår i utdanningen, vurderingen som er oppnådd, og antall studiepoeng for det enkelte emne.
Karakterutskrift
En student som ikke har fullført fagskoleutdanningen, kan be om karakterutskrift som viser emnekarakterer og eksamener.
Godskriving og fritak
For utfyllende regler se skolens forskrift kap. 2 i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo.
Søknad om godskriving eller fritak må framsettes skriftlig innen en måned etter oppstart av emnet og må inneholde nødvendig dokumentasjon.