Klima, energi og miljø i bygg (KEM)
Klima, energi og miljø i bygg (KEM)
Bygg- og anleggsbransjen er en stor og viktig samfunnsmessig bransje. Enten det gjelder nye bygg eller ombygging, rehabilitering og restaurering av gamle byggverk, er det stort behov for medarbeidere som kan beregne, planlegge og koordinere produksjon og innkjøp og planlegge personressurs innen tekniske leveranser til et byggprosjekt. Utviklingen innen fagområdet skjer i høyt tempo. Samfunnet og næringslivet har stadig behov for nye fagskoleutdannede innenfor dette fagområdet.
I økende omfang blir nye bygg levert med større grad av integrerte tekniske anlegg. Dette stiller krav til at ledende personell har kunnskap om de ulike anlegg, og er kritiske, slik at man oppnår de energi-, miljø- og klimakravene som myndigheter og markedet til enhver tid krever. Det er behov for personell som bidrar til gode prosesser som gir gode løsninger og som kjenner til de etiske krav og retningslinjer i alle faser av et prosjekt. Å gjøre analyser og vurderinger omkring hva som gir den beste løsningen, sett ut et livsløpsperspektiv, krever kompetanse.
For å bidra til å redusere klimautfordringene ser vi en utvikling med stadig skjerpede krav til energieffektive tekniske installasjoner i bygg. Strenge energikrav skal ikke gå på bekostning av funksjon, godt inneklima og andre viktige kvaliteter. Dette gir markedsmessige muligheter og utfordringer for bransjen. Et eksempel er ordningen for energivurdering av klimaanlegg (kjøle- og ventilasjonsanlegg), der det stilles krav om minimum kompetanse fra teknisk fagskole. For å ivareta disse muligheter er det nødvendig at bransjens aktører har nødvendig kompetanse.
Denne versjonen av studieplanen for Klima, energi og miljø i bygg (KEM) er en oppdatering av tidligere godkjent utdanning og med referanse til nasjonalt planverk, utarbeidet delvis av Norsk utvalg for tekniske fagskole (NUTF), med en revidering gjort av en arbeidsgruppe koordinert av Rørentreprenørene Norge, her under navngitt som «Forslag til Nasjonal standard pr. 270415».
Det nasjonale planverket for denne fordypningen består av:
- Forslag til Nasjonal standard pr. 270415. Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning. Fagretning KEM.
- Nasjonal plan for toårig fagskoleutdanning. Generell del. Versjon 3 pr. 300615
- Nasjonal plan for LØM-emnet
Fordypning KEM kvalifiserer ferdigutdannede for å jobbe med faglig og administrativ ledelse i bedrifter innenfor salg, markedsføring, fagopplæring, prosjektering, utførelse, energirådgivning og andre relevante spesialistjobber innen tekniske og faglige spørsmål. Det er stort behov for kvalifisert kompetanse for å ivareta dette i fag som omfavnes i KEM bransjen.
Studenten:
- har kunnskaper om klima, energi og miljø i bygg
- har kunnskap om tekniske installasjoner og grensesnitt mellom fagene som inngår i byggeprosessen og han skal kunne utføre risikovurdering rundt valg og tverrfaglige løsninger
- har innsikt i lover, forskrifter, veiledninger og andre myndighetskrav, samt standarder som regulerer arbeidet i bransje
- har bransjerelatert kunnskap om ledelse, økonomi og markedsføring
- kan vurdere eget arbeid i forhold til å ivareta helse, miljø og sikkerhet i bedrifter på en forsvarlig måte
- kjenner til klima, energi og miljøfagenes historiske utvikling og teknikker som tidligere har vært brukt, for å kunne være med på å ivareta tradisjonene i faget
Studenten:
- har gjennom sine studier tilegnet seg ferdigheter som gjør han i stand til å anvende gjeldende relevant lovverk, veiledninger, standarder og normer og kunne benytte disse til kartleggingsarbeid, gjøre rede for sine faglige valg, reflektere over dem og stimulere til bevisstgjøring, nyskapning og innovasjon innenfor bransjen
- kan prosjektere, planlegge gjennomføring, lede installasjon og igangkjøring samt dokumentere energi og klimavennlige installasjoner i bygg
- kan bruke sin kunnskap om relevant teknisk utstyr, materialer og konstruksjoner til å prosjektere, beregne og velge løsninger - utarbeide økonomiske kalkyler og anbud, samt gjøre rede for sine valg
- kan benytte relevant IKT-verktøy, utføre tekniske spesialist- og lederoppgaver, og kan anvende ulike kvalitetssikringssystemer samt være ansvarlig for egen og andres sikkerhet.
Studenten:
- har tilegnet seg generell kompetanse om de globale og nasjonale klimautfordringene og en utvikling med stadig skjerpede krav til energieffektive og optimaliserte tekniske installasjoner i bygg
- skal bli bevisst på at energikrav ikke skal gå på bekostning av funksjon, et godt inneklima eller andre viktige kvaliteter. Dette gjør at studenten er i stand til å bidra i de markedsmessige mulighetene og utfordringene som KEM-bransjen har
- kan gjennom sine studier bidra til faglig utvikling og etablering av ny virksomhet i bransjen
- har utviklet en evne til å omstille seg raskt og til å heve sin egen kompetanse i takt med den teknologiske utvikling, samt til å jobbe innovativt
- skal være i stand til å kombinere ny teori og praksis med sine erfaringer fra næringslivet og dermed utføre sitt arbeid på en teknisk og økonomisk forsvarlig måte
- har utviklet gode og relevante samarbeids- og kommunikasjonsevner
- kan som mellomleder være i stand til å kommunisere profesjonelt med alle aktuelle aktører
- kan samarbeide og samhandle internt og eksternt, utvikle team, lede og delta i gruppeprosesser, og til å utvikle et godt og trygt arbeidsmiljø
- har utviklet holdninger som bevisstgjøres og synliggjøres gjennom arbeid i relasjoner med kolleger, ledelse og faglig miljø
- har utvikler kompetanse som studenten skal videreutvikle i sitt arbeid.
For utfyllende regler se Lokal forskrift for fagskolen Oslo kapittel 3
Realkompetanse:
Søker som ikke fyller kravene til generelle opptakskrav, og som er 23 år eller eldre i opptaksåret, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse er all relevant kompetanse en person har skaffet seg gjennom formell, ikke-formell eller uformell læring.
Betinget opptak:
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få opptak til fagskoleutdanning dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av påfølgende semester.
Søkere med utenlandsk utdanning:
Søkere med fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til tertiærutdanning tilsvarende kravene til fagskoleutdanning i Norge. Søkere med videregående opplæring utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og dokumentere tilsvarende eller likeverdig realkompetanse med opptaksgrunnlaget. Søkere med videregående opplæring fra land utenfor Norden må i den forbindelse dokumentere kunnskaper i norsk og engelsk på nivå B2 i Europarådets referanserammeverk for språk.
Relevante fag-/svennebrev:
For søkere til Klima, energi og miljø i bygg (KEM), kreves i tillegg relevant fagbrev/svennebrev i minst ett av fagene:
• Automatiseringsfaget
• Elektrikerfaget
• Kulde- og varmepumpemontørfaget
• Kulde- og varmepumpeteknikker
• Rørleggerfaget
• Ventilasjons- og blikkenslagerfaget
• Byggdrifter
• Anleggsrørleggerfaget
• Industrirørleggerfaget
Klima, energi og miljø i bygg (KEM) er organisert som et deltidsstudium over 4 år. Undervisningen er stedbasert, for det meste lærerstyrt i klasserom, og foregår på kveldstid noen ukedag og dagtid lørdager.
Studiet er bygget opp av 9 emner, som til sammen gir 120 studiepoeng fordelt over 4 hele skoleår. Undervisningen er stedbasert. Studiet inneholder både individuelt arbeid og gruppearbeid med prosjekter. Vesentlige deler kan gjennomføres som feltarbeid.
|
Emne Nr |
Emnekode |
Navn |
Omfang |
|
1 |
00TB03A |
Realfaglige redskap |
10 stp |
|
2 |
00TB03B |
Yrkesrettet kommunikasjon |
10 stp* |
|
3 |
00TX00A |
LØM-emnet |
10 stp |
|
4 |
00TB03F |
Energi/miljø i bygg |
15 stp |
|
5 |
11TB03B |
Byggesaker for tekniske installasjoner |
15 stp |
|
6 |
00TB03K |
VVS-prosjektering og systemforståelse |
25 stp |
|
7 |
00TB03H |
Elektro og automatisering |
10 stp |
|
8 |
11TB03A |
Prosjektledelse og BIM |
15 stp |
|
9 |
00TB03J |
Hovedprosjekt |
10 stp |
* 1 av disse studiepoengene blir integrert i Emne 4 og 1 av studiepoengene i Emne 9
Det er lagt til grunn en modell for studietilbud på heltid med 26 skoletimer total arbeidsinnsats per studiepoeng, hvorav minst 20 av disse skal være stedbasert lærerstyrt undervisning. Det er gjort en tilpassing for gjennomføring på deltid, hvor andelen lærerstyrt undervisning gjøres mindre. Denne tilpassingen innebærer at lærerstyrt undervisning er redusert med 25 %, men det totale antall timer er likevel det samme, på grunn av større grad av selvstudium.
Deltidsutdanningen vil være stedbasert, og det legges opp til opplæring organisert rundt lærerstyrt undervisning. Deltidsstudiet vil underlegges de samme krav og føringer som et godkjent heltidsstudium, med hensyn til reglement, studentorgan, administrasjon og organisering, undervisningspersonale og sensorer, utstyr, infrastruktur, nettverk/samarbeidsavtaler, samt deltakelse og leveranser.
Fagskolen arbeider aktivt for at det skal være et godt studie- og arbeidsmiljø ved fagskolen. For å fremme best mulig læring for alle studenter er det tillitsvalgtordning og studentrepresentant i fagskolens styre.
Oppbyggingen i emner og timeinnsats mot studiepoeng er listet i tabellen under. Arbeidsinnsatsen og studieformen er delt inn i lærerstyrt undervisning, lærerstyrt veiledning og selvstudium/ oppgaveløsing.
Lærerstyrt arbeid under veiledning og selvstudium kan foregå enten individuelt eller som gruppearbeid. Begge deler er viktige studieformer, spesielt for å oppnå flerfaglig forståelse og tverrfaglig kompetanse, som kjennetegner fagtittelen KEM-ingeniør.
Lærerstyrt veiledning kan for eksempel bety nettstøttet undervisning. Prinsippet om lærerstyrt arbeid under veiledning overlater til studenten å fullføre oppgaver på grunnlag av gjennomgått materiale, demonstrasjoner, veiledningsmateriell, m.m. Skolen baserer sitt pedagogiske opplegg på en digital læringsplattform, med de mulighetene det gir for å veilede studentene i deres faglige utvikling. For veiledet undervisning, kan faglærer formidle innhold og aktiviteter som studenten gjennomgår i læringsplattformen.
|
Emne |
St. |
Lærerstyrte aktiviteter inkl. veilending |
Selvstudium |
Sum |
|
Emne 1: Realfaglig redskap |
10 |
150 |
110 |
260 |
|
Emne 2: Yrkesrettet kommunikasjon |
10* |
150 |
110 |
260 |
|
Emne 3: LØM |
10 |
150 |
110 |
260 |
|
Emne 4: Energi/miljø i bygg |
15 |
225 |
165 |
390 |
|
Emne 5: Byggesaker for tekniske installasjoner |
15 |
195 |
195 |
390 |
|
Emne 6: VVS-prosjektering og systemforståelse |
25 |
375 |
275 |
650 |
|
Emne 7: Elektro og automatisering |
10 |
150 |
110 |
260 |
|
Emne 8: Prosjektledelse og BIM |
15 |
225 |
165 |
390 |
|
Emne 9: Hovedprosjekt |
10 |
110 |
150 |
260 |
| SUM | 120 | 1400 | 1360 | 3120 |
*1,5 av disse studiepoengene blir integrert i emne 4 og 1,5 av disse studiepoengene blir integrert i emne 9.
En kort beskrivelse av hvert emne:
-
- Emne 1: Realfaglige redskap
Emnet utgjør 10 studiepoeng og inneholder grunnleggende tema innen realfag. Kunnskapene skal være på et nivå som gjør det mulig å anvende disse i arbeidet med de andre emnene. Emnet er delt inn i to tema; Matematikk og fysikk. De to temaene og helheten i emnet tilpasses studiet samtidig som de skal sikre godt grunnlag for eventuelle videre studier.
-
-
- Emne 2: Yrkesrettet kommunikasjon
-
Emnet utgjør 10 studiepoeng og inneholder skriftlig og muntlig kommunikasjon og hvordan dette kan benyttes på en hensiktsmessig måte i yrkessammenheng og innenfor en demokratisk offentlighet. Emnet er delt inn i to temaområder; norsk og engelsk. Emnet støtter i høy grad studieretningsfagene i de øvrige emnene 3-9. 1 av 10 studiepoeng i emnet skal rettes inn mot arbeidet i energi/miljø i bygg emne 4, og 1 av de 10 studiepoeng rette inn mot avsluttende hovedprosjekt emne 9.
-
-
- Emne 3: LØM-emnet
-
Emnet utgjør 10 studiepoeng og er delt inn i tre tema; Ledelse, økonomi og markedsføring. Emnet har stor bredde innen fagområder som i høy grad er viktige i bygge- og anleggsbransjen. Det er derfor naturlig at det søkes tverrfaglighet med andre emner f.eks emne 6 og 7, hvor det skal fokuseres på faglig ledelse.
-
- Emne 4: Energi/miljø i bygg
Emnet utgjør 15 studiepoeng og en del av emnet vil være et gruppearbeid hvor prosjektet er å lage en hovedrapport med konkluderende tiltak, basert på feltstudier og tilstandsanalyse av et undervisningsbygg eller tilsvarende bygg som benyttes til flere formål.
Emnet er et innføringsemne for KEM-spesifikke temaer, og gir en oversikt over bredden i KEM-fagene, samt tilknytning til byggeprosessen og de andre fagene i bygg- og anleggsfag.
Det legges spesielt vekt på energibruk og energikrav i bygninger.
-
-
- Emne 5: Byggesaker for tekniske installasjoner
-
Emnet utgjør 15 studiepoeng og er sammen med emne 4 grunnlagsemner i beskrivelse av prosessen fra idé til ferdig bygg. Hovedfokus er på regelverk og søknadsprosess mot byggetillatelse. Videre omtales regelverk for anbud og kontrakter samt fokus på HMS/SHA og kvalitetssikringsrutiner. Emnet er inndelt i tre temaer: Søknadsprosedyrer, Anbud og kontrakter, Kvalitetsstyring og HMS. Det faglige innholdet ligger svært tett opp mot tilsvarende emne i sidestilt studieplan for Bygg og anlegg, fordypning bygg, men tillegget «– for tekniske installasjoner» i emnets navn gjenspeiler p det faglige innholdet relatert til byggesaken sett fra perspektivet av en teknisk entreprenør.
-
-
- Emne 6: VVS-prosjektering og systemforståelse
-
Emnet utgjør 25 studiepoeng, og er på samme måte som emnene 7, 8 og 9 et fordypningsemne. Mange tema og undertema fra emne 4 kommer opp igjen, men med større dybde og fokus på planlegging, beregning, tegning og FDV-dokumentasjon. Ulike tema tilsvarer ulike anleggstyper i bygg, slik som sanitær-, varme-, ventilasjon- og kjøleanlegg. Det er også et fokus på faglig ledelse, som i en slik sammenheng har mye med systemforståelse og teknisk integrasjon å gjøre.
-
-
- Emne 7: Elektro og automatisering
-
Emnet utgjør 10 fagskolepoeng, og tematikken fordeler seg over to ulike hovedtema, generell elektroteknikk, og reguleringsteknikk/automatisering. Elektroteknikk har igjen fokus på både sikkerhet og grunnleggende prinsipper for installasjoner, slik som tegningsforståelse, dimensjonering og komponenter. Innholdet i Emne 7 er forberedende for Emne 6 - VVS Prosjektering og systemforståelse og temaet Automatisering for VVS
-
-
- Emne 8: Prosjektledelse og BIM
-
Emnet utgjør 15 studiepoeng og inneholder valgte spesialiseringstema som profilerer studiet ut fra valgte satsninger på skolen.
Spesialiseringen skal være på spesielt kritisk og etterspurt kompetanse i bransjen. Innholdet vil derfor justeres ut fra utvikling i markedet og bransjen.
-
-
- Emne 9: Hovedprosjekt
-
Emnet utgjør 10 studiepoeng og er det avsluttende arbeidet i studiet som skal inneholde dybde og bredde fra studiet som helhet. Gjennomføringen vil basere seg på gruppearbeid, og i stor grad være styrt av studentene selv, men de mottar veiledning, og stilles krav underveis til innhold og fremdrift. Hovedprosjektet tilknyttes et konkret byggeprosjekt, som kan være planlagt, påbegynt eller avsluttet. Det legges stor vekt på at studentene i fellesskap bruker summen av tilegnede kunnskaper, ferdigheter og kompetanse til å finne løsninger for de tekniske installasjonene.
Læringsformene skolen benytter, skal være relevante og hensiktsmessige for å oppnå best mulig læringsutbytte. Læringsaktivitetene skal gi trening i å ta til seg, søke kunnskap og utvikle evne til kritisk tenkning, samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing.
Bruk av ulike læringsformer skal legge til rette for:
- aktiv deltakelse fra studentene og støtte til deres egne initiativ
- arbeid med virkelighetsnære problemstillinger fra praksisfeltet og aktuell teori
- fagforståelse og refleksjon over egen praksis som motiverer til læring, utvikling og etisk bevissthet
- studentmedvirkning i beslutningsprosesser som angår gjennomføringen av studiet
- tverrfaglig erfaring for å øke forståelsen og respekt for eget og andres fagfelt
Variasjon i valg av læringsformer er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse hos den enkelte student.
Ansvar for egen læring
Et viktig pedagogisk prinsipp gjennom hele studiet er studentens ansvar for egen læring. Det innebærer at studenten er mottagelig for undervisning og selv aktivt oppsøker og deltar i læringssituasjoner og læringsarenaer. Studenten lager egne læringsmål og er aktiv i planlegging, gjennomføring og vurdering av måloppnåelse. Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning innenfor organiseringen som skolen definerer.
Lærerstyrt aktiviteter
I hvert emne organiseres det lærerstyrt undervisning/forelesninger og veiledning. Hensikten er å presentere og ev. fordype et tema for videre praksisorientert arbeid. Dette skal vekke interesse, sammenfatte et tema og lette studiearbeidet innenfor spesielt vanskelige områder av et tema.
Veiledning
Veiledning blir gitt både individuelt og i gruppe, og foregår lærerstyrt for at studentene kan gjennomføre sine oppgaver og nå sine læringsmål. Veiledningen blir også gitt muntlig i oppsatte møtetider. Det er studentens ansvar å dokumentere informasjon gitt under veiledninger. Tema og annet innhold i veiledninger bli i stor grad bestemt av studentene. De fleste veiledninger for grupper og/eller individuelt vil settes opp som byggemøter der studenten har ansvar for innkalling og møtereferat.
Veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling. Refleksjon før, under og etter handling er vesentlig for at yrkesutøvelsen skal forbedres. Det er derfor et arbeidskrav at studenten skal levere et refleksjonsnotat etter å ha fullførte et emne.
Gruppearbeid
Arbeidsformen skal gi trening i å søke kunnskap, kritisk tenkning og problemløsing i samarbeid med medstudenter i grupper. Arbeidsformen og organisering skal reflektere yrkesaktuelle situasjoner og gi trening i håndtering av prosjektstrukturering og gjennomføring.
Presentasjoner
Studentene får erfaring i å presentere fagstoff til medstudenter, fagansvarlige og ev. andre aktuelle personer.
Selvstudium
I selvstudium skal studentene arbeidet med arbeidskravene både individuelle krav og krav som skal løses i gruppearbeid. Studentene skal fordype seg i emnene både i angitt litteratur og annen relevant litteratur som de må finne selv ut fra tema og problemstilling. I tillegg bør de forberede seg til temaene i undervisning for å få godt utbytte av undervisningen.
Tillegg
I enkelte fag og temaer/disipliner tilbys det undervisning og veiledning i forkant av skolestart eller som introduksjon til nye tema. Dette kommer i tillegg til ordinær oppsatt undervisning og møteplan.
Digital læringsplattform
Fagskolen anvender Teams som kommunikasjonsplattform, og studentene benytter skolens og eget IKT-utstyr i undervisningen og til selvstudium. Kommunikasjon med andre studenter, lærere, veiledere, innleveringer, utveksling av dokumenter, tilgang til ulike læringsressurser som artikler, nettsteder, gruppesamarbeid etc. foregår på Teams.
Innlevering av oppgaver, veiledning og underveisvurdering skjer i Teams plattformen. Skolen har ansvar for å tilrettelegge for læring og å støtte/veilede studenten i læreprosessen.
Studentene læres opp til å være nettstudenter og aktive brukere av plattformen. Innledningsvis i de første samlingene undervises det og gis praktiske øvelser i studieteknikk og bruk av digital læringsplattform.
Vurdering av læringsutbytte blir gjennomført i alle emner. Grunnlaget for vurdering er både den overordnede læringsutbyttebeskrivelsen og læringsutbyttet beskrevet for hvert enkelt emne. Vurderingen skal bidra til at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan gjøre en helhetsvurdering av studentens overordnede kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse.
Underveisvurdering og arbeidskrav
Underveisvurdering gjennomføres underveis i læringsprosessen, og foregår individuelt mellom student og lærer, eller i studentgrupper sammen med lærer. Underveisvurdering er muntlig eller skriftlig veiledning og tilbakemelding på arbeidskrav som skal gi studenten informasjon om:
- hva studenten kan og har lært
- hva studenten bør jobbe med for å lære mer og oppnå best mulig læringsutbytte
I alle emnene skal studenten arbeide med obligatoriske arbeidskrav. Arbeidskravene er relatert til sentrale temaer innen studiets emner. Arbeidskravene utføres både individuelt og i gruppe, organiseringen bestemmes av faglæreren. Arbeidskrav kan være skriftlige innleveringer og/eller muntlige framføringer, prøver med mere. Hvilke arbeidskrav som gjelder for det enkelte emne, går frem av emnebeskrivelsene.
- Alle skriftlige arbeidskrav skal leveres i innleveringsmapper på Teams.
- Studenten får skriftlig tilbakemelding i Teams på innleverte oppgaver innen 15 virkedager.
- Et arbeidskrav er godkjent når det er levert til eller gjennomført innen fastsatt frist, og tilfredsstiller de retningslinjene som er angitt under det enkelte arbeidskrav, for eksempel til lengde, oppsett, framføring og lignende. I tillegg må innholdet vurderes til en beståttkarakter der dette er angitt.
- Ved manglende innlevering av skriftlig arbeidskrav til fristen må studenten levere arbeidskravet på et nytt fastsatt tidspunkt. Dersom manglende innlevering ikke skal regnes som ett forsøk, må studenten levere dokumentasjon og få godkjent grunnlaget for at fristen ikke er overholdt.
- Ved fravær i forbindelse med muntlig framlegg må studenten gjennomføre vurderingen på nytt. Dersom fravær ikke skal regnes som ett forsøk, må studenten levere dokumentasjon og få godkjent fraværsgrunnlag.
- Ved langvarig fravær se retningslinjer for permisjon i Forskrift om opptak, gjennomføring av studier, eksamen og klageregler ved Fagskolen Oslo.
Ikke godkjent arbeidskrav
Hvis en student ikke får godkjent et arbeidskrav, må arbeidskravet gjennomføres på nytt. Studenten får normalt bare én mulighet til å gjennomføre arbeidskravet på nytt. Dersom arbeidskravet da ikke bestås, må studenten vanligvis ta hele emnet på nytt.
Krav til oppmøte
I alle emnene er det krav om oppmøte i 75 % av de lærerstyrte timer for å kunne få karakter i emnet.
Sluttvurdering og eksamen:
Hvert emne skal ha en sluttvurdering av studentens læringsutbytte i form av en karakter for emnet. I studiet benyttes karakter A-F i alle emner.
Alle arbeidskrav må være godkjent før studenten kan få endelig vurdering i et emne. Det gis bare én karakter per emne. Karakteren baserer seg på arbeidskravene eller på en eksamen eller begge deler.
Prosjektrapporten utarbeides i en gruppe av studenter utgjør den skriftlige delen av emnet «Hovedprosjekt». I tillegg kommer en gruppepresentasjon og en individuell muntlig høring, med utgangspunkt i prosjektrapporten. Det settes en samlet karakter for dette.
Vurderingsgrunnlaget og hvilke emner som avsluttes med eksamen eller som får en karakter basert på arbeidskravene, går fram av beskrivelsen av det enkelte emne og studenten informeres også før oppstart av vurderingssituasjoner.
Tap av studieplass
Dersom et emne ikke er bestått, vil studenten ikke kunne fortsette på studiet og mister studieplassen. Dette kan skje av følgende grunner:
- Det er ikke grunnlag for karakter i emnet fordi et arbeidskrav ikke er godkjent / bestått etter andre gangs innlevering/gjennomføring
- Det er ikke grunnlag for karakter i emnet fordi krav til obligatorisk oppmøte ikke er oppfylt
- For emner med eksamen: den første eksamenen og en ny eksamen vurderes til ikke bestått karakter
Dette gjelder for alle emnene i studiet. Det vises til fagskolens forskrift § 4-3 (1) der det går fram at slike krav reguleres i studieplanen. Studenten inviteres normalt til en kartleggingssamtale om videre muligheter før ev. vedtak om tap av studieplass fattes.
Vurderingsuttrykk:
Fagskolen Oslo benytter både bestått/ikke bestått og bokstavkarakter på en skala fra A til F som vurderingsuttrykk:
| Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
| A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
| B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
| C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
| D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
| E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Vurderingsuttrykket bestått og ikke bestått.
| De konkrete kravene til karakterene skal forankres i emnets læringsutbyttebeskrivelser. Generelle retningslinjer for disse karakterene er: | |
| Bestått | Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten har faglig kunnskap innen hele emnet, og god kunnskap innen de mest sentrale områdene. Kravet om bred kunnskap i emnet betyr at det ikke kan være store kunnskapshull i deler av emnet. Manglende eller utilfredsstillende besvarelse av enkelte oppgaver kan derfor ikke kompenseres ved svært god besvarelse av andre. Oppgavene kan likevel vektes ulikt under vurderingen, avhengig av hvor sentrale de er for emnet. |
| Ikke bestått | Besvarelsen/presentasjonen viser at studenten mangler kunnskap innen sentrale områder som inngår i emnet. Studenten har ikke tilstrekkelig faglig kunnskap, ferdigheter eller generell kompetanse til å kunne anvende det oppnådde læringsutbyttet fra emnet på en selvstendig måte. |
Regler og vilkår for eksamen og vurdering:
For utfyllende regler se Fagskolen Oslo forskrift:
Tilbakemelding om utdanningskvaliteten fra relevante aktører er et grunnleggende element i systemet for kvalitetssikring. Skolen innhenter informasjon om studietilbudet fra studentene gjennom Studiebarometeret. Dette er en nasjonal spørreundersøkelse som sendes ut til alle fagskolestudenter på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Skolen innhenter også informasjon fra undervisningspersonalet, sensorene (sensorrapporter), tidligere studenter og fagutvalg. Underveisevalueringer benyttes for å kunne gjøre raske justeringer i pågående utdanninger.
For utfyllende informasjon se skolens kvalitetssikringssystem på hjemmesiden under fanen «om skolen».
For utfyllende regler se Fagskolen Oslo forskrift kapittel 6 om dokumentasjon.
Vitnemål
Vitnemål utstedes for fullført og bestått studium. Vitnemålet dokumenterer det overordnede læringsutbyttet og emner som inngår i utdanningen, vurderingen som er oppnådd, og antall studiepoeng for det enkelte emne.
Karakterutskrift
En student som ikke har fullført fagskoleutdanningen, kan be om karakterutskrift som viser emnekarakterer og eksamener.
Godskriving og fritak
For utfyllende regler se Fagskolen Oslo forskrift § 3-13.
Søknad om godskriving eller fritak framsettes skriftlig innen en måned etter oppstart av emnet og må inneholde nødvendig dokumentasjon.