Arbeids- og læringsformene i utdanningen skal være praksisnære, relevante og bidra til utvikling av faglig trygghet og god yrkesutøvelse i helse- og omsorgstjenestene. Studiet bygger på forståelsen av at mange studenter har erfaring fra arbeid i tjenestene, og undervisningen tilrettelegges slik at denne erfaringen aktivt brukes som ressurs i læringsarbeidet.

Læringsaktivitetene skal gi trening i å søke og anvende kunnskap, utvikle evne til faglige vurderinger, kritisk refleksjon, samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Det legges vekt på at teori og praksis skal oppleves som en helhet, og at studentene ser tydelig sammenheng mellom fagstoff og egen yrkesutøvelse.

Bruk av varierte arbeids- og læringsformer skal legge til rette for:

• aktiv deltakelse og ansvar for egen læring
• arbeid med virkelighetsnære problemstillinger fra praksisfeltet
• refleksjon over egen praksis, holdninger og faglige valg
• utvikling av etisk bevissthet og faglig skjønn
• samarbeid og erfaringsdeling i tverrfaglige grupper

Variasjon i læringsformer er nødvendig for å utvikle helhetlig kompetanse i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Deltakelse og oppmøte
Studiet er organisert med en kombinasjon av fysiske og digitale læringsaktiviteter. Det legges til rette for fleksibilitet tilpasset studenter som er i arbeid, og det er derfor ikke gjennomgående obligatorisk oppmøte i alle samlinger.

Samtidig er enkelte læringsaktiviteter definert som obligatoriske. Dette gjelder blant annet utvalgte fysiske samlinger, simulering, muntlige presentasjoner, fagsamtaler og andre vurderingsrelaterte aktiviteter som er nødvendige for å kunne vurdere studentens læringsutbytte. Hvilke samlinger og aktiviteter som er obligatoriske, framgår av emne- og semesterplaner.

Selv om ikke alle samlinger er obligatoriske, forventes det at studentene deltar aktivt i undervisning, gruppearbeid og veiledning for å oppnå best mulig læringsutbytte. Aktiv deltakelse i læringsfellesskapet anses som en viktig forutsetning for faglig utvikling og progresjon i studiet.

Individuelt arbeid, gruppearbeid og asynkron læring
Studiet kombinerer individuelt arbeid, gruppearbeid og asynkrone læringsaktiviteter. Studentene arbeider selvstendig med fagstoff, refleksjonsoppgaver og arbeidskrav, og i samarbeid med medstudenter gjennom faglige diskusjoner og felles oppgaveløsning. Gruppearbeid er en sentral læringsform og skal bidra til refleksjon, perspektivutvidelse og utvikling av samarbeidsevne.

Asynkrone læringsaktiviteter, som selvstudium, arbeid med digitale fagressurser og forberedelser til undervisning, gir fleksibilitet og mulighet for fordypning i egen takt. Slike aktiviteter er en forutsetning for å få best mulig læringsutbytte av samlinger og felles undervisning.

Ansvar for egen læring og selvstudium
Et grunnleggende pedagogisk prinsipp i studiet er studentens ansvar for egen læring. Dette innebærer at studenten deltar aktivt i læringsaktiviteter og tar ansvar for egen faglig utvikling gjennom jevn arbeidsinnsats og selvstudium.

Selvstudium omfatter blant annet:

• lesing av pensum og annet fagstoff
• forberedelse til samlinger og undervisning
• arbeid med arbeidskrav
• refleksjon og bearbeiding av fagstoff
• anvendelse av teori i egen yrkespraksis

Studentene forventes å søke veiledning ved behov og bidra aktivt i egen læringsprosess.

Lærerstyrt undervisning og veiledning
I hvert emne inngår lærerstyrt undervisning, gjennomført som fysiske og digitale samlinger. Undervisningen har som formål å introdusere og strukturere fagstoff, løfte fram sentrale problemstillinger og legge til rette for faglig refleksjon, dialog og erfaringsdeling.

Veiledning gis individuelt og i grupper, og er knyttet til arbeidskrav, samlinger og læringsprosesser over tid. Refleksjon før, under og etter handling vektlegges som et grunnleggende pedagogisk prinsipp. Gjennom veiledning og refleksjonsarbeid får studentene støtte til å utvikle faglig skjønn og styrke sammenhengen mellom teori og praksis.

Digitale læringsplattformer
Studiet benytter skolens digitale læringsplattform, herunder Teams og øvrige relevante digitale verktøy. Plattformen brukes til kommunikasjon, publisering av undervisningsmateriell, innlevering av arbeidskrav, veiledning, underveisvurdering og samarbeid mellom studenter.

Studentene får opplæring i bruk av digital læringsplattform og studieteknikk ved studiestart. Lærer har normalt en responstid på én virkedag på henvendelser.

Bruk av kunstig intelligens (KI)
Studiet åpner for en bevisst og reflektert bruk av kunstig intelligens (KI) som støtte i læringsarbeidet. KI kan benyttes som et hjelpemiddel til idéutvikling, strukturering av fagstoff, språklig støtte og refleksjon i læringsprosessen.

Samtidig vektlegges kritisk vurdering, faglig ansvar og etisk bevissthet i bruk av KI. Studentene skal kunne redegjøre for hvordan KI eventuelt er brukt i arbeidet med arbeidskrav, og alt faglig innhold som leveres til vurdering skal bygge på studentens egen forståelse, refleksjon og faglige vurderinger.

Bruk av KI fritar ikke studenten fra ansvar for kildebruk, faglig etterrettelighet eller krav til selvstendig arbeid.

Arbeidskrav og refleksjon som læringsprosess
Studiet legger vekt på arbeidskrav som lærings- og vurderingsform. Arbeidskravene er praksisnære og utformes slik at de støtter studentenes læring og faglige utvikling over tid. Arbeidet med arbeidskrav inngår i en prosess der studenten får veiledning underveis og mulighet til å videreutvikle egen forståelse.

Refleksjon er en sentral del av læringsprosessen. I tilknytning til enkelte emner skal studenten levere individuelle refleksjonsnotater som dokumenterer faglig utvikling, læringsprogresjon og evne til å anvende teori i praksis.

Praksis

Praksis er en obligatorisk del av utdanningen og skal bidra til å styrke sammenhengen mellom teori og yrkesutøvelse. Praksisplassen må godkjennes av skolen. I forkant av praksisperioden skal studenten, i samarbeid med veileder på praksisplassen, utarbeide mål for praksisperioden. Målene skal ta utgangspunkt i studentens læringsutbytter og gjenspeile innholdet i studiets teorimoduler.

Praksis organiseres slik at studentene får anledning til å anvende fagkunnskap, utøve faglig skjønn og delta i utviklings- og forbedringsarbeid knyttet til egen yrkesrolle.

Former for praksis
Det kan velges mellom to ulike former for praksis, avhengig av studentens arbeidssituasjon:

1. Praksis gjennomført som utviklings- eller prosjektarbeid på egen arbeidsplass
Denne praksisformen er aktuell for studenter som har sitt daglige arbeid innen fagfeltet. I praksisperioden skal studenten planlegge og gjennomføre et praksisnært utviklings- eller forbedringsarbeid innen fagområdet demens og psykisk helse hos eldre, i tråd med fastsatte retningslinjer. Arbeidet skal være relevant for både studentens læring og arbeidsplassens behov.

2. Praksisutplassering på ekstern praksisplass
Denne praksisformen er egnet for studenter som ikke har sitt daglige arbeid innen fagfeltet. Praksisutplasseringen gjennomføres på en arbeidsplass som tilbyr helsetjenester til mennesker med demens og psykiske lidelser hos eldre, og skal gi studenten erfaring med fagfeltets arbeidsoppgaver, ansvar og samhandlingsformer.

Uavhengig av praksisform er praksis et felles ansvar for student og praksissted. Praksis forutsetter at studenten får tilstrekkelig tid til læringsaktiviteter, utviklingsarbeid og veiledning. Praksisperioden gir samtidig studenten mulighet til å synliggjøre sin kompetanse i organisasjonen, og kan bidra til kompetanseutvikling, faglig utvikling og eventuelt økt ansvar i arbeidshverdagen.

Veiledning og vurdering i praksisperioden
Veiledning og vurdering av studentens læringsutbytte i praksisperioden foregår kontinuerlig og er en forutsetning for å nå formålet med praksis. Veiledningen skal støtte studentens faglige utvikling og bidra til refleksjon over egen yrkesutøvelse.

Underveisvurdering skal ta hensyn til studentens læreforutsetninger, rammebetingelser, mål for praksisperioden og progresjon i læringsutbytte. Formalisert veiledning og systematisk refleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling, rolleforståelse og kompetanse.

Fordypningsoppgave

For å kunne starte arbeidet med fordypningsoppgaven skal alle tidligere arbeidskrav og praksisperioden være fullført og godkjent.

Fordypningsoppgaven skal være praksisrettet og ta utgangspunkt i en konkret problemstilling knyttet til ett eller flere av studiets emner. Oppgaven skal bygge på erfaringer fra praksis og vise studentens evne til å anvende fagkunnskap, relevant teori og etisk refleksjon i drøfting av problemstillingen.

Gjennom fordypningsoppgaven skal studenten dokumentere faglig forståelse, refleksjon over egen praksis og evne til å bidra til utvikling og forbedring innen fagfeltet.