FTE13N Elektro fordypning elkraft

Denne studieplanen inneholder informasjon om studiet som studieplanen omhandler. Ytterligere informasjon om det enkelte studiets emner finnes på læringsplattformen. Ref. pkt 6.5

Elkraftfaget omfatter hele energikjeden, fra produksjon og fordeling til forbruk og er et fagområde i rask utvikling. Alternativ energi og automatisering er noen stikkord her. Det er stort behov for fagskoleingeniører innen elkraft. Her får du også teorien som kreves for å bli faglig ansvarlig for elvirksomhet og kvalifisert person for ekomnett-autorisasjon (ENA). Elkraftfaget har i Norge vært sterkt knyttet til vannkraft. Nå er det alternative energikilder og energibærere og også den rivende utviklingen innen automasjon som preger fagområdet sterkest. Ekom er også kommet inn som et nytt emne. Studiet gir kompetanse for prosjektering og faglig ledelse og tilfredsstiller de teoretiske kvalifikasjonskrav for de som skal ha det faglige ansvar i Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Studiet tilfredsstiller også de teoretiske kvalifikasjonskravene for de som skal være kvalifisert person for ekomnett-autorisasjon (ENA) etter Forskrift om autorisasjon for virksomhet som utfører installasjon og vedlikehold av elektronisk kommunikasjonsnett (autorisasjonsforskriften).

Planen bygger på:

• Lov om høyere yrkesfaglig utdanning med tilhørende forskrifter (https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-08-28)
• Nasjonal plan for Elkraft (Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning under fagretning elektro Nasjonal plan elektro fordypning elkraft.) fagskoleradet.no/nasjonale-planer#content-section-4
• Nasjonal standard (Nasjonal plan for toårig fagskoleutdanning, generell del Nasjonal plan for teknisk fagskoleutdanning Generell del.)

Hensikten med studieplanen

Hensikten med studieplanen er å gi studenten nødvendig informasjon om studiet. I studieplanen skal studenten kunne finne alt av informasjon som trengs for å kunne planlegge og gjennomføre sitt studium. I planen vil du som student kunne finne:

• Læringsutbytte som forventes nådd både på overordnet nivå og på emnenivå
• Hvordan studiet er oppbygd og organisert
• Progresjon i studiet og når de ulike emnene gjennomføres
• Hvilke undervisnings-, lærings- og vurderingsformer som benyttes
• Hvilke arbeidskrav som gjelder
• Hvilke emner som avsluttes når, og vurderingsform.

Bruk av studieplanen

Studieplanen bør brukes som et oppslagsverk gjennom hele studiet og er å betrakte som en avtale mellom skole og student.

Revisjon av studieplanen

Studieplanen revideres årlig. Faglig ansvarlig sørger for at planen blir revidert i samarbeid med aktuelle parter i arbeidslivet. En slik gjennomgang vil sikre at fagstoffet er oppdatert.

I vårt læringsarbeid vil vi benytte mange undervisningsformer og læringsaktiviteter. Prinsippet om variasjon i undervisningen gjør at vi benytter mange forskjellige undervisningsmåter og læringsaktiviteter. Studentene skal ha mulighet til å påvirke valg av læringsaktivitet. Det faglige innholdet i undervisningen vil også være med på å styre valget av læringsaktiviteter. I vårt nett- og samlingsbaserte studium vil vi mellom samlingene benytte digital kommunikasjon. Vi vil vektlegge veiledning og oppfølging av enkeltstudenter og grupper gjennom dialog.

Aktuelle undervisningsformer og læringsaktiviteter er:

• forelesing
• nettforelesninger
• dialogpreget undervisning med erfaringsdeling
• praksisorientert undervisning med arrangerte og tilrettelagte øvinger
• gruppeoppgaver og individuelle oppgaver med veiledning i grupper og individuelt
• muntlige framlegg/presentasjoner
• prosjektarbeid med tverrfaglig fokus
• ekskursjoner/studieturer
• praktisk arbeid
• mappemetodikk (arbeidsmapper og vurderingsmapper)
• logg
• observasjon og refleksjon
• refleksjon over eget og andres arbeid
• refleksjonsnotat
• medstudentvurdering
• vurdering som læring
• vurdering for læring
• fagsamtaler
• forbedringssamtaler
• selvstudium
• nettstøttet læring med videosnutter
• opptak av undervisning som gjennomføres på samlinger og over nett.
• omvendt klasserom
• arbeidskrav

Den individuelle veiledningen vil foregå både synkront og asynkront.

Den synkrone veiledningen og oppfølgingen av den enkelte student følger en plan som blir utarbeidet til hver enkelt student.

Hvert semester starter opp med en kontaktsamtale mellom klassens hovedlærer og den enkelte student. Temaene i disse møtene er særlig knyttet til den enkelte student sin læring, framgang og eventuelle problemer.

Det blir også gjennomført muntlig og synkron veiledning knyttet til innlevering av arbeidskrav. Dette kan skje enkeltvis eller gruppevis (alt etter typen oppgave). Det er ingen øvre grense for hvor mye veiledning den enkelte kan få.

Verktøyet til bruk i den synkrone veiledningen og oppfølgingen er konferanseverktøy er Zoom, Skype, Teams og liknende.

Den asynkrone veiledningen blir gitt i form av tilbakemeldinger på innsendte arbeidskrav og oppgaver med videre. Det brukes også direkte kontakt mellom student og lærer eller omvendt via e-post eller meldinger på Its’learning eller andre meldingstjenester. Lærerens meldinger blir gitt via Its’learning, men det er også viktig å besvare alle former for henvendelser fra studentene uansett kanal.

Når det gjelder læringsaktiviteter på nett, er disse ulike fra emne til emne (ut fra emnets egenart). Emnelærer utarbeider en plan for disse aktivitetene og markerer i denne hva som er obligatoriske arbeidskrav.

Generelle arbeidskrav/studiekrav

Vi benytter arbeidskrav i alle emner. Formålet med arbeidskravene er å sikre en progresjon i læringen og en jevnest mulig arbeidsinnsats gjennom studiet. Arbeidskravene inngår i den formative delen av læreprosessen.

Arbeidskravene kan bestå av ulike læringsaktiviteter som kan være individuelle eller i grupper. Faglærer vurderer arbeidskravene. For å få sluttvurdering må studentene ha utført de arbeidskravene som blir krevd i de enkelte emnene. Disse arbeidskravene må være godkjente.

Dersom studenten ikke har levert arbeidskravet innen fristen for innlevering, blir ikke arbeidskravet godkjent. Studenten kan kontakte lærer før innleveringsfristen. Læreren kan i slike tilfeller lage avtaler med studentene. Til vanlig er antallet oppgaver større enn det er arbeidskrav. På denne måten kan studentene oppnå det antall med arbeidskrav som blir krevd i det enkelte emne.

Eller gjelder:

• aktiv deltakelse i opplæringen  
• bidra til læring i gruppen/klassen  
• aktiv deltakelse på veilednings- og evalueringsmøter  
• alle obligatoriske arbeidskrav, prøver, fremføringer og lab-øvelser i emnet skal være gjennomført og godkjent 

Det er krav om gjennomført årlig FSE-kurs (Forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg) og førstehjelpskurs før studentene kan gjennomføre LAB-øvelser. Nordland fagskole tilbyr FSE-kurs gjennom Trainor for de studentene som mangler dette.

Kandidaten...

• har kunnskap om elektrotekniske begreper, teorier, beregningsmodeller, komponenter, prosesser og verktøy som benyttes innen elkraftsystemer
• 00har kunnskap om måle-, analyse- og beregningsverktøy for elektriske systemer og elektroniske kommunikasjonssystemer
• har kunnskap om energieffektiviseringstiltak
• har kunnskap om drift og vedlikehold av elektriske anlegg
• har kunnskap om økonomistyring, organisasjon, HR-funksjon og ledelse samt markedsføringsledelse
• har kunnskap om entrepriseformer, kontraktstandarder samt innkjøpsordninger
• har kunnskap om prosjekt- og kvalitetsstyring
• har kunnskap om risikovurdering i alle faser av kundeoppdrag og prosjekter
• har kunnskap om generelle prinsipper innen logistikk og produksjonsflyt knyttet opp mot bygging av elektriske anlegg i bygge- og anleggsprosjekter
• kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende elektrotekniske forskrifter, normer, lover, forskrifter og krav med fokus på elsikkerhet og personsikkerhet som gjelder for elektrotekniske systemer
• har kunnskap om ulike virksomheter og aktører innen elkraftsystemer og kjennskap til yrkesfeltet
• kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innenfor elkraftsystemer gjennom faglitteratur og relevante fora innenfor bransjen
• kan holde seg faglige oppdatert, omstille seg og heve sin kompetanse i takt med den teknologiske utvikling
• kjenner til elkraftbransjens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet lokalt, nasjonalt, internasjonalt innen kraftproduksjon, distribusjon og elektrisk installasjon
• har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen elkraftsystemer

Kandidaten...

• kan gjøre rede for sine faglige valg i planlegging, prosjektering og verifisering av elektrotekniske anlegg ved hjelp av lov- og forskriftskrav, elektrotekniske beregninger, relevante instrumenter og programvare
• kan gjøre rede for valg av vedlikeholds strategi
• kan gjøre rede for valg av metoder og prinsipper innen prosjektplanlegging, prosjektstyring, logistikk og produksjonsflyt og sette dette i sammenheng med elektriske anlegg i bygge- og anleggsvirksomhet
• kan utarbeide og drifte kvalitetssikrings- og internkontrollsystemer tilpasset bedriftens/prosjektets størrelse og behov
• kan praktisere god ledelse
• kan reflektere over egen faglige utøvelse innen elkraftsystemer og justere disse ved behov
• kan finne og henvise til informasjon og fagstoff knyttet til elkraftsystemer og vurdere relevansen for elektrofaglige problemstillinger
• kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger innenfor elkraftsystemer og behov for iverksetting av tiltak
• kan vurdere bedriftens økonomiske situasjon, markeds- og ledelsesutfordringer, og treffe hensiktsmessige og begrunnede valg

Kandidaten...

• kan utføre risikovurdering og kvalitetssikring og internkontroll for å ivareta krav til sikkerhet og kvalitet
• kan planlegge, prosjektere og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter innen elkraftsystemer alene og som deltaker eller leder i gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer for miljø og kvalitet som gjelder nasjonalt og internasjonalt
• kan utføre arbeid etter bedriftens og/eller oppdragsgivers spesifikasjoner og behov
• kan bygge relasjoner med fagfeller innen elkraft - og elektronikksystemer og på tvers av fag som, bygg og anlegg og andre tekniske fag, samt med eksterne målgrupper som kunder, entreprenører, myndigheter og kommunale instanser ved å opprette og utvikle team og nettverk
• kan utveksle synspunkter på elektrofaglige problemstillinger med andre med bakgrunn innen elektrofaget og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
• kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi innen elkraftsystemer som kan føre til kvalitetsheving, nyskapning og innovasjon

På vitnemålet/karakterutskrift gis det en karakter i hvert emne.  Emnekarakteren settes som en helhetsvurdering av alle tema som inngår i et emne. Alle tema i et emne må være bestått for at emnet skal bestås.

Vurderingen blir gjennomført slik at skolen kan vurdere på et sikkert grunnlag at studentene har tilegnet seg kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse slik som det er beskrevet i den overordnede læringsutbyttebeskrivelsen. Det skal benyttes bokstavkarakterer fra A til F. Karakteren A er beste karakter, og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at emnet ikke er bestått. Følgende graderte karakterskala blir benyttet

I emneoversikten går det fram hvordan sluttvurdering fastsettes og hvilken vurderingsform som nyttes

Eksamen/sluttvurdering

Følgende eksamens-/ sluttvurderingsformer kan bli benyttet:

• 3 dagers skriftlig PPD (Planlegging – Produksjon – Dokumentasjon)
• skriftlig eksamen under tilsyn
• muntlig eksamen
• mappeeksamen
• skriftlig hjemmeeksamen
• ferdighetsprøver
• laboratorieøvelser
• prosjektarbeid
• praksis
• muntlige presentasjoner
• Årsprøver

Vitnemål

Studenter som har fullført og bestått fagskoleutdanningen, får et vitnemål som dokumentasjon. På vitnemålet står utdanningens tittel, navn på skolen, omfanget av utdanningen i studiepoeng. Overordnet læringsutbyttebeskrivelse er også med.

I hvert emne står det omfang i form av studiepoeng og oppnådde karakterer i emnene og eventuelle eksamenskarakterer. For at det skal kunne bli skrevet ut vitnemål, må hele studiet være fullført og bestått. Dette gjelder enkeltemner og emner som er trukket ut til eksamen.

Karakterutskrift

For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium eller som har fullført, men ikke bestått utdanningen, blir det utstedt karakterutskrift for antall avtalte emner som er fullført.

Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål

For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål eller annen dokumentasjon for fullført utdanning, må minst 30 av studiepoengene som skal inngå i beregningsgrunnlaget være avlagt ved fagskolen. Det er normalt den siste fagskolen som har en student før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet. Ved innpassing mellom fagskoler kan det avtales særskilte ordninger for utstedelse av vitnemål mellom de berørte fagskolene.