MØL Master i økonomi og ledelse (siviløkonom)

Master i økonomi og ledelse (siviløkonom)

    • Studiepoeng
      120
    • Heltid/deltid
      Heltid, Deltid
    • Startsemester
      2023 Høst
    • Undervisningsspråk
      Norsk/Engelsk
    • Undervisningssted
      Lillehammer, Rena, Kongsvinger

Introduksjon

Master i økonomi og ledelse (siviløkonom) er en 120 studiepoengmaster med 2 års normert studietid på heltid, og 4 års normert studietid på deltid ihht § 3 i ”Forskrift om krav til Mastergrad”, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 01.12.05. Studiet tilbys både som heltidsstudium og deltidsstudium. Undervisningen er organisert i undervisningsblokker/samlinger med obligatorisk oppmøte.

Master i økonomi og ledelse er en bred og allsidig utdanning, som legger stor vekt på analytisk og strategisk tenkning. Studiet bidrar med å oversette data og teori til innsikt virksomheter kan bruke for å tilpasse seg markeder og samfunn i endring. Studiet vektlegger dagens utfordringer og tar innover seg at bærekraft, digitalisering og innovasjon blir viktige premisser for fremtidens arbeidsmarked. Studiet og de forskjellige hovedprofilene tar opp i seg aspekter av disse forholdene og kobler økonomisk tenkning med de globale utfordringene.

Masterstudiet skal gi kandidatene kunnskap og forståelse som er basert på, viderefører og forsterker den kunnskap de har tilegnet seg gjennom en bachelorgrad innenfor fagområdene økonomi og ledelse. Studiet skal gi kandidatene en bred og solid plattform for å kunne arbeide i næringsliv, offentlig forvaltning og andre organisasjoner; som spesialister, rådgivere eller ledere. Studiet med dens hovedprofiler er bygget opp slik at det sikrer at studentene tilegner seg fordypningen så vel som bredde innenfor det økonomisk-administrative fagområdet. Det fordrer at studentene må velge ett spesialiseringsområde/hovedprofil som sitt fordypningsområde, og at de utover det må velge emner fra andre deler av det økonomisk-administrative fagområdet. Disse emnene organiseres i støtteprofilen. Valgfrie emner ellers kan både være innenfor og utenfor det økonomisk-administrative fagområdet og sikrer mulighet for fleksibilitet og internasjonalisering.

Studiet organiseres i spesialiseringer hvor studentene velger én av de fire hovedprofiler/major: (i) Business analytics, (ii) Digital ledelse og forretningsutvikling, (iii) Markedsføringsledelse og (iv) Økonomistyring. Business analytics og Økonomistyring vil ha hovedprofil/major innenfor økonomi, med ledelse som støtteprofil/minor. Digital ledelse og forretningsutvikling og Markedsføringsledelse vil ha ledelse som hovedprofil (major), og økonomi som støtteprofil/minor.

Studiets oppbygging og innhold

I tråd med universitet- og høgskolerådet (UHR)-Økonomi og administrasjons anbefalinger for toårige masterstudier, tilbyr dette programmet både omfattende og grundig kunnskap, bestående av en hovedprofil (major), og en støtteprofil (minor).

Hvilken hovedprofil og støtteprofil studentene har, avhenger av hvilken spesialisering de velger. Business Analytics og Økonomistyring har hovedprofil innenfor økonomi, og støtteprofil innenfor ledelse. Digital ledelse og forretningsutvikling og Markedsføringsledelse har sin hovedprofil innenfor ledelse, og støtteprofil innen økonomi.

Sammensettingen av emner

Obligatoriske emner vil ha følgende struktur:

  • 37,5 studiepoeng innenfor hovedprofilområdet
  • 15 studiepoeng innenfor støtteprofilområdet
  • 7,5 studiepoeng innenfor området samfunnsvitenskapelig metode
  • 30 studiepoeng selvstendig arbeid (masteroppgaven)

Sammensettingen av valgemner:

  • 15-22,5 studiepoeng innenfor hovedprofilområdet
  • 7,5 studiepoeng innenfor støtteprofilområdet
  • 0-7,5 studiepoeng innenfor området samfunnsvitenskapelig metode

Hovedprofil 'Business Analytics' har fokus på hvordan store datamengder, kombinert med kraftige og sofistikerte analyseverktøy og analyseferdigheter, kan gi støtte til å ta kompliserte beslutninger om forretningsdriften basert på fakta og mer nøyaktige prognoser. Kjernefunksjonen til Business Analytics er dermed å analysere data for å skape innsikt som kan brukes til beslutningsstøtte.  En slik mulighet til å styrke sine strategiske fordeler gjør at mange virksomheter legger ned en stor innsats på å hente inn data og gjennomføre avanserte analyser av sine trender og sine omgivelser. Utfordringen for lederen er å tilpasse seg de enorme datamengdene og disruptive teknologier og utnytte disse gjennom å endre forretningsmodeller og organisatoriske prosesser for å forbedre sitt tjenestetilbud og skape en bedre konkurranseposisjon. Studenter som velger hovedprofil 'business analytics' vil ha sin støtteprofil innenfor ledelse. Støtteprofilen består av emnene som inngår i plattform for ledelse, samt ett valgbart ledelses-/markedsføringsemne.

Hovedprofil 'digital ledelse og forretningsutvikling' tar utgangspunkt i det potensialet den raske teknologiske utviklingen gir til å skape nye strategiske markedsmuligheter og forbedre operasjonelle ytelser. Hovedprofilen fokuserer på digitalisering og potensialet den raske teknologiske utviklingen gir til å skape nye strategiske markedsmuligheter og forbedre virksomhetens operasjonelle ytelser. Hovedprofilområdet innen digital ledelse og forretningsutvikling har som mål å fremme forståelse for hvordan virksomheter skal bedre eller eventuelt sikre sin verdiskaping. Hovedprofilen tar utgangspunkt i digitalisering og den raske teknologiske utviklingen som skaper nye strategiske markedsmuligheter og til å forbedre operasjonelle ytelser. Store datamengder, kombinert med sofistikerte analyseverktøy og analyseferdigheter, gjør at ledere av virksomheter kan få støtte til å forstå trender og omgivelsene. Dette vil danne grunnlaget for å gjøre kompliserte strategiske og taktiske beslutninger om forretningsdriften basert på fakta og mer presise prognoser. Studenter som velger hovedprofil 'digital ledelse og forretningsutvikling' vil ha sin støtteprofil innenfor økonomifag. Støtteprofilen består av emnene som inngår i plattform for økonomi, samt ett valgbart økonomiemne.

Hovedprofil 'markedsføringsledelse' tar utgangspunkt i at markedsføringen er den funksjonen i virksomheten som i størst grad ivaretar den strategiske forretnings- og markedsposisjonen og gjennom denne posisjonen sikrer og bedrer virksomhetens inntekter. Markedsføring er et bredt fagområde som berører flere ulike deler av virksomhetens mange funksjoner og ulike arbeidsoppgaver. Markedsføringsfunksjoner er blant annet med på å kartlegge behov hos kundene, drive frem innovasjon, utforme tjenester, gjøre tjenester tilgjengelige, kommunisere verdiforslag og merkeposisjon, utvikle kunderelasjoner, samt å sørge for oppfølging dersom tjenestene ikke skulle tilfredsstille kundens behov og forventninger. Markedsføringen er med i hele forretningsprosessen fra utvikling av tjenesten til at kunden er fornøyd og har gjort gjenkjøp. I denne prosessen er det viktig at markedsføringen er med på å posisjonere og kommunisere virksomhetens tilbud for å bygge sterke merker. Studenter som velger hovedprofil 'markedsføringsledelse i et tjenesteperspektiv' vil ha sin støtteprofil innenfor økonomifag. Støtteprofilen består av emnene som inngår i plattform for økonomi, samt ett valgbart økonomiemne.

Hovedprofil 'økonomistyring' vektlegger effektiv styring i den stadig raskere endringstakten virksomheter møter med sine omgivelser, ikke minst gjennom teknologiske endringer. Økonomistyring fokuserer på å håndtere virksomhetens strategiske utvikling. Nyere modeller for økonomistyring balanserer disse forholdene ved at det tradisjonelle fokuset på finansielle nøkkeltall suppleres med styringsinformasjon for virksomhetens framtidige utvikling. Økonomistyringen må settes inn i en organisatorisk kontekst, og fagområdets stadig tettere bånd til blant annet organisasjon og ledelse er vist i den senere tids empiriske forskning. Dette underbygger og forklarer at styringsinformasjonen er blitt mer knyttet opp mot virksomhetens strategi – fra utforming til gjennomføring og oppfølging/måling. Strategiutvikling vil derfor hovedsakelig bli behandlet som en del av virksomhetens styringssløyfe. Studenter som velger hovedprofil 'økonomistyring' vil ha sin støtteprofil innenfor ledelsesfag. Støtteprofilen består av emnene som inngår i plattform for ledelse, samt ett valgbart ledelses-/markedsføringsemne.

Studiemodeller

Bakgrunn for studiet

Master i økonomi og ledelse er et toårig studium som leder fram til graden Master i økonomi og ledelse (siviløkonom). Siviløkonomutdanningen kjennetegnes ved at den gir breddekompetanse innenfor økonomi- og ledelsesfag, samtidig som den gir spesialisert kompetanse innen ett område.  Studieplanen følger Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (NRØA) sin anbefalte plan for toårig masterstudium [1], med de krav som der stilles til både faglig bredde og spesialisering.

Alle kandidater fra Master i økonomi og ledelse (siviløkonom) fra Høgskolen i Innlandet vil ha en kjernekompetanse på høyt nivå innenfor strategisk ledelse og økonomistyring. Studenten spesialiserer seg gjennom å velge en av studiets fire hovedprofiler: 'business analytics', 'digital ledelse og forretningsutvikling', 'markedsføringsledelse' eller 'økonomistyring'.

Siviløkonomutdanningen kvalifiserer for leder- og utredningsoppgaver på høyt organisasjonsmessig nivå innen næringslivet, men kan også gi gode muligheter for jobb innen offentlig sektor og frivillige organisasjoner. Masterstudiet, som er solid forankret i forskningsbasert kunnskap, kan kvalifisere til doktorgradsstudier og en forskerkarriere.

Studiet tar utgangspunkt i at næringsstrukturen i Norge, ut fra en konkurransesituasjon, kan dra sterke veksler på et tjenesteperspektiv. Fra flere hold argumenteres det også med at tjeneste- og kunnskapsdrevne virksomheter er den viktigste driveren for fremtidig økonomisk vekst. I konkurransehverdagen står virksomheten overfor mange utfordringer enten de knytter seg til markedsmessige rammefaktorer og posisjoneringer, eller til det å ha styring og kontroll innad i egen organisasjon. Studiet tar dermed utgangspunkt i at virksomheten stadig står overfor to sentrale spørsmål relatert til ytre og indre effektivitet, det vil si gjøre de riktige tingene og gjøre tingene riktig.

Med ‘å gjøre de riktige tingene’ settes det spørsmål ved om virksomheten er strategisk posisjonert riktig i forhold til konkurrenter og markedets utvikling, samt om samarbeidet i eksisterende verdikonstellasjoner og systemer gir de ønskede resultatene. Å gjøre de riktige tingene utfordres virksomheten til å ha et langsiktig strategifokus for å kunne være tilpasningsdyktig i forhold til stadige endrede forutsetninger i omgivelsene. Kort sagt vil det å gjøre de riktige tingene dreie seg om å velge en riktig strategi og lede virksomheten for å oppnå suksess i markedet. Med ‘å gjøre tingene riktig’ menes å fokusere på selve verdiskapingsprosessen gjennom å bruke ressursene på en optimal måte som gir god nytte for samfunnet, virksomheten og kunden. Dermed blir det viktig å fokusere på styring og kontroll av alle prosessene og ressursene virksomheten bruker i sin verdiskaping.

For å få suksess må virksomheten oppnå en balanse mellom disse to forholdene; det vil si, gjøre de riktige tingene og gjøre tingene riktig. Studenter som velger en av hovedprofilene innenfor ledelse vil derfor ha støtteprofil innenfor økonomi. Studenter som velger hovedprofil økonomi vil likeledes ha støtteprofil innenfor ledelse.

 

[1] Vedtatt av Nasjonalt råd for økonomisk-administrative fag (NRØA) 6. juni 2016. Planen skal utfylle gjeldende lover og forskrifter, som Kunnskapsdepartementets Forskrift om krav til mastergrad av 1. desember 2005, NOKUTs forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning av 25. januar 2006, Kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning, Forskrift om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler, samt brev fra Kunnskapsdepartementet av 21. desember 2015 om tildeling av siviløkonomtittelen.

Læringsutbytte

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har avansert kunnskap om strategisk ledelse og økonomisk styring og kan kombinere denne kunnskapen for å oppnå å bedre forståelse for virksomheters verdiskaping (K1) 
  • har spesialisert innsikt i virksomheters verdiskaping gjennom enten i) inngående kunnskap om hvordan data, analyse og informasjonsteknologi kan understøtte beslutningsprosesser og ledelse av virksomheten, ii) inngående kunnskap om hvordan digitalisering kan styrke virksomhetens strategi og forretningsutvikling, iii) inngående kunnskap om hvordan markedsrelasjoner etableres og vedlikeholdes for å oppnå ønskede strategiske posisjoner, eller iv) inngående kunnskap om hvordan virksomheten kan måles, analyseres og styres i tråd med gjeldende strategi (K2) 
  • har inngående kunnskap om vitenskapelige teorier, forskningsprosesser og -metoder tilpasset problemstillinger innenfor enten i) business analytics, ii) digital ledelse og forretningsutvikling, ii) markedsføringsledelse, eller v) økonomistyring (K3) 
  • kan analysere virksomheters taktiske og strategiske utfordringer med utgangspunkt i ulike tradisjoner innenfor økonomi- og ledelsesfag og profilområdets egenart, samt kombinere kunnskap innenfor økonomi- og ledelsesfag på nye måter for å løse utfordringene (K4) 

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder, samt analysere empiri for å strukturere og formulere faglige resonnementer med mål om langsiktig strategisk posisjonering og effektiv styring og kontroll (F1) 
  • kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor strategisk ledelse og økonomistyring, samt anvende dette i praktisk og teoretisk problemløsning knyttet til enten i) data og analysekapasitet, ii) digitale forretningsmessige utfordringer, iii) markedsrelasjoner og strategiske posisjoner eller iv) økonomisk styring og kontroll (F2) 
  • kan bruke relevante forskningsbaserte metoder for å analysere virksomheters taktiske og strategiske utfordringer, utforme beslutningsgrunnlag og legge til rette for virksomheters verdiskaping gjennom å utvikle dataanalyser, strategier, styringssystemer, markedsrelasjoner og nye forretningsmuligheter (F3) 
  • kan relatere problemstilling, kontekst og data til metodevalg og gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer innenfor enten i) business analytics, ii) digital ledelse og forretningsutvikling, iii) markedsføringsledelse, iv) eller økonomistyring (F4) 

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan analysere relevante profesjons- og forskningsetiske problemstillinger innenfor økonomi- og ledelsesfag, samt forholde seg profesjonelt til etiske problemstillinger knyttet til virksomheters strategiske og taktiske valg (G1) 
  • kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i utøvelse av ledelse og gjennomføring av prosjekter, samt i utredninger og analyser av virksomheters verdiskapende prosesser - alene og i fellesskap med andre (G2) 
  • kan formidle omfattende selvstendig forsknings- og utredningsarbeid både muntlig og skriftlig (G3) 
  • kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor økonomi og ledelse med virksomheters interessenter og med allmennheten og ha forutsetninger for å arbeide i en internasjonal kontekst (G4) 
  • kan ivareta muligheter som ligger i virksomhetens verdiskaping gjennom data og teknologisk utvikling, tilrettelegging av endringsprosesser og fremme innovasjon (G5) 

Arbeids- og undervisningsformer

Studiets arbeidsformer legger til rette for aktivt arbeid med problemstillinger som er relevante for praksisfeltet og som gjør at studentene får et eierforhold til egen læreprosess og studerer på en måte som har overføringsverdi til arbeidslivet. Undervisningen vil være basert på en kombinasjon av forelesninger, presentasjoner, diskusjoner, case, øvelser og oppgaver. I metodefagene inngår opplæring og øvelse i bruk av statistikkprogrammer og andre IT-baserte analyseverktøy. Ulike former for IKT-støttet undervisning vil inngå i den pedagogiske verktøykassen. Caseundervisning brukes som en metode for å oppnå læringsutbytter som omhandler det å kunne anvende teorier og metoder på praktiske problemstillinger og øve opp evne til refleksjon og analyse. Case forståes her i vid forstand, og kan variere fra mer avgrensede eksempler, både virkelige og konstruerte, til caseoppgaver utviklet spesielt for å analysere komplekse problemstillinger.

Studiet krever at studenten setter av tid til individuelt arbeid og fordypning i pensumlitteraturen, men gruppeaktiviteter er også svært sentralt i studiet. Gjennom gruppeaktiviteter utvikles blant annet ferdigheter i samarbeid, presentasjon, kommunisere innenfor faget, samt å gi og motta konstruktive tilbakemeldinger. I periodene mellom samlingene forutsettes det at studentene jobber både individuelt og i grupper med forberedelser og etterarbeid knyttet til læringsaktivitetene på samlingene. Gruppearbeid kan skje både ved at studentene møtes fysisk eller ved ulike former for elektronisk kommunikasjon. Alle emner har obligatoriske arbeidskrav i form av skriftlige oppgaver, og i noen tilfeller øvelser, som skal leveres i forkant av hver undervisningssamling.

Obligatoriske arbeidskrav skal bidra til å sikre at studentene oppnår læringsutbyttet, samt oppøve generelle ferdigheter som er viktige i arbeidslivet. I de fleste emnene skal to av arbeidskravene løses individuelt og to løses i gruppe, mens man i metodeemnene hele veien jobber i gruppe med oppgaver som følger de ulike stegene i forskningsprosessen. Gjennom arbeidet med de obligatoriske oppgavene forbereder studentene seg til kommende samling ved å lese pensumlitteraturen og reflekter over sentrale problemstillinger knyttet til læringsutbyttene som det fokuseres på i kommende samling. Obligatoriske arbeidskrav i gruppe skal også bidra til å oppøve samarbeidsferdigheter, skape en faglig delingskultur og gi øvelse i å utveksle faglige synspunkter med andre. De obligatoriske arbeidskravene gir samlet sett grunnlag for å kunne reflektere og diskutere med lærere og medstudenter på undervisningssamlingen, og studentenes arbeider trekkes inn i undervisningen på ulike måter. Skriftlige arbeidskrav gir generelt også øvelse i å skrive akademiske tekster. I noen av emnene inngår i tillegg muntlig presentasjon, slik at studentene får øvelse i å legge fram fagstoff muntlig. I metodeemner oppøves også tekniske ferdigheter i bruk av programvare.

Undervisningsaktivitetene på samling tar utgangspunkt i at studentene møter forberedt til undervisningen gjennom å ha lest pensum for den aktuelle samlingen, samt levert et skriftlig arbeid på forhånd (se obligatoriske arbeidskrav i de enkelte emner). Forventet samlet arbeidsinnsats pr emne er 187,5-225 timer (i henhold til ECTS-standard).

Studiet er på 120 studiepoeng og gjennomføres på heltid over to år eller på deltid over fire år. Det er beregnet en arbeidsbelastning på 1500 - 1800 timer per år for heltidsstudenter og 750-900 timer per år for deltidsstudenter. Dette innebærer både aktiviteter organisert av høgskolen, og den innsats den enkelte student legger ned i form av selvstudier.

Organisering av undervisningen

Studiet starter med en felles obligatorisk oppstartsamling. På oppstartssamlingen jobber studentene i grupper med et bedriftsrelatert case, hvor problemstillingen ofte presenteres av bedriften selv. Hensikten med oppstartssamlingen er å gi en faglig introduksjon til studiet og å skape en samarbeidskultur i studiet, samt gi informasjon som gjør at man kan fokusere på det faglige allerede før første ordinære undervisningssamling.

Studiet har deretter ca. 30 timer med organisert undervisning per emne, bortsett fra i enkelt emner hvor det vil være 36-39 timer organisert undervisning pga opplæring i bruk av programvare og oppøving av tekniske ferdigheter. Studiet er organisert som undervisningssamlinger hvor emnene er gruppert slik at det undervises i to emner per samling. Det er obligatorisk oppmøte på 50% av underviste timer i hvert emne. Det vil være 8-10 undervisningssamlinger av 2-3 dager per semester for heltidsstudenter og 4-5 undervisningssamlinger av 2-3 dager per semester for deltidsstudenter. I tillegg kan det bli gitt tilbud om 4-8 timer med seminarer i uker hvor det ikke er annen undervisning for heltidsstudentene, samt at det vil kunne tilbys bedriftsbesøk og gjesteforelesninger som går på tvers av emner. Tilbudet som er mellom undervisningssamlingene vil være frivillig, men studentene oppfordres til å prioritere dette.

I første semester vil det også gis en innføring i kilder og kildebruk, litteratursøk, argumentasjons- og diskusjonslinjer, teamarbeid og elektroniske verktøy som anvendes i undervisningen. Opplæring i programvare som brukes i metodeemnene inngår som en integrert del av undervisningen i disse emnene. 

Det vil være felles undervisning i de to emnene som utgjør fellesfagene i økonomi- og ledelse (Strategi og ledelse og Økonomisk styring og kontroll). Disse to emnene er felles uavhengig av hovedprofil. Ut over dette er samlingene tilpasset den enkelte profilen.

For profilene Markedsføringsledelse og Økonomistyring vil hoved-studiested være campus Rena, selv om det vil være muligheter for å ta valgfag på tvers av campus (gjelder for samtlige av profilene). For Digital ledelse og forretningsutvikling vil hoved-studiested være Kongsvinger, mens for Business analytics vil hoved-studiested være Lillehammer. Hoved-studiested gir en pekepinn på hvor samlingene til den enkelte profil hovedsakelig vil foregå, selv om emner som er felles (slik som Strategi og ledelse og Økonomisk styring og kontroll) kan gjennomføres på et av studiestedene og eventuelt distribueres derfra.

Det kan forekomme fellessamlinger (alle spesialiseringene) i forbindelse med masteroppgaven og/eller bedriftsbesøk eller næringslivssamarbeid.

Målgruppe

Målgruppe for studiet er personer som har bachelorgrad eller tilsvarende, med fordypning i økonomi og administrasjon, og som ønsker en solid, høyere grads utdanning innen økonomi og ledelse. Dette med tanke på å kunne gå inn i leder- eller utredningsfunksjoner på høyt nivå innen næringsliv eller offentlig sektor, eller med tanke på videre doktorgradsstudier og eventuelt en forskerkarriere.

Opptakskrav

Opptakskravet er en bachelorgrad i økonomi administrasjon eller tilsvarende avsluttet utdanning. Utdanningen må tilfredsstillende fagkravene tilsvarende Bachelor i økonomi og administrasjon/Bachelor i økonomi og ledelse (anbefalt plan fra Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning). Det vil si at man må ha minst 120 studiepoeng innen økonomisk-administrative fag som må dekke følgende spesifikke fagkrav innenfor følgende intervaller:

  • Bedriftsøkonomiske fag: 30 – 45 studiepoeng   
  • Administrative fag: 30 – 45 studiepoeng   
  • Samfunnsøkonomiske fag: 15 – 30 studiepoeng   
  • Metodefag: 20 – 30 studiepoeng   
  • Etikk, samfunnsansvar og bærekraft: 7,5 – 15 studiepoeng  

(Det siste punktet i listen ovenfor ble inkludert i den reviderte rammeplanen fra november 2018. Dette betyr at for studenter som fullfører bachelorprogrammene som ikke har implementert dette nye kravet, fortsatt kan søke og bli tatt opp for en stund fremover til masterstudiet.)

Alle underkategorier må dekkes. Dersom du har en Bachelor i økonomi og administrasjon fra et norsk lærested oppfyller du disse fagkravene.

Gjennomsnittskarakter må være C eller bedre.

 

Rangering

Søkere rangeres etter Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.

Relevans for arbeidsliv og videre studier

Fullført studium gir graden «Master i økonomi og ledelse (siviløkonom)». På engelsk vil gradsbetegnelsen være «Master of Science in Business Administration».

Studiet gir en anvendelig kompetanse som gjør at kandidatene vil kunne gå inn i et bredt spekter av utfordrende stillinger i tjenesteytende sektor, industri og offentlig sektor, som leder, spesialist eller rådgiver. Studiet gir opptaksgrunnlag til Ph.d.-utdanningen Innovasjon i tjenesteyting – offentlig og privat (INTOP) ved Høgskolen i Innlandet. Studiet vil også kunne gi opptaksgrunnlag til phd-utdanning innenfor bedriftsøkonomi/økonomi og administrasjon ved andre norske og utenlandske universiteter og høgskoler. Nærmere krav til opptak til et phd-studium avgjøres av den enkelte institusjonen som gir phd-utdanning.

Hovedprofil 'Business Analytics' gir spesialisert kompetanse innenfor beslutningstøtte av virksomheter ved å utnytte tilgjengelige data for å si noe om konsekvenser av ulike beslutninger under ulike forutsetninger. Kombinert med avansert kunnskap, teknisk innsikt og forståelse for de digitale rammebetingelsene samt kunnskap og ferdigheter innenfor analyse, gir hovedprofilen en anvendelig kompetanse som gir muligheter for en variert karriere. Kandidatene kan gå inn i stillinger hvor det kreves en dyp forståelse av hvordan man kan nyttiggjøre seg av den stadig økende mengden data, for å bedre beslutningsprosessene i virksomheten. Beslutninger må ofte tas under usikkerhet, og kompetansen studentene får gjennom hovedprofilen Business Analytics skal gjøre dem i stand til å forbedre beslutningsprosessene gjennom økt kunnskap for å hjelpe virksomheten nå de målene som er satt. Konkrete eksempler på stillinger og funksjoner som kandidatene kan bekle kan være analysesjef (Chief Analytical Officer) eller Digital Analyst i små og mellomstore bedrifter, leder av teknologi og forretningsanalyse i industri- eller servicevirksomhet, markedsanalytiker eller Product strategy and business developer, samt rådgiver/konsulent i offentlig og privat sektor.

Hovedprofil 'Digital ledelse og forretningsutvikling' gir spesialisert kompetanse innenfor ledelse og forretningsutvikling av virksomheter som ønsker å utnytte digitale muligheter og basere sine beslutninger og endringsprosesser på systematisk analyse av data. Kombinert med avansert kunnskap om strategisk ledelse og økonomistyring, samt oppøving av analytiske ferdigheter, gir hovedprofilen en anvendelig kompetanse som gir muligheter for en variert karriere.  Kandidatene kan gå inn i stillinger hvor det kreves en stor forretningsforståelse gjennom bruk av teknologi og digitalisering samt hvilke strategiske muligheter dette gir. Kandidater må nyttiggjøre seg kompetansen ved å bruke teoriene for å analysere og strukturere en virksomhets verdiskapende systemer, innovasjonsinnsats og forberede virksomheten for den teknologiske utviklingen som digitalisering gir. I tillegg vil forståelse for emnenes terminologi og praktisk anvendbarhet, kombinert med metodefagene, gi studenten kompetanse og begrepsforståelse som kreves for å kunne kommunisere om forretningsmessige teknologibaserte problemstillinger.   

Hovedprofil 'Markedsføringsledelse' gir spesialisert kompetanse i markedsføringsledelse og verdiskaping. Kombinert med avansert kunnskap om strategisk ledelse og økonomistyring, samt oppøving av analytiske ferdigheter, gir studiet en anvendelig kompetanse som gir muligheter for en variert karriere.  Kandidatene kan gå inn i stillinger hvor det kreves en dyp forståelse for kunden og hvor virksomheten må forholde seg til et konkurranseutsatt marked, der man eksempelvis kan nyttiggjøre seg kompetansen ved å bruke teoriene for å analysere og strukturere en virksomhets verdiskapende systemer, kommunikasjonsutfordring, innovasjonsinnsats og/eller forberede virksomheten for en krise i markedsrelasjonene. I tillegg vil forståelse for emnenes terminologi og praktisk anvendbarhet, kombinert med metodefagene, gi studenten kompetanse og begrepsforståelse til å kommunisere om markedsrelaterte problemstillinger basert på analyser.   Konkrete eksempler på stillinger og funksjoner som kandidatene kan bekle kan være toppleder og markedssjef i små og mellomstore bedrifter, produktsjef i industri- eller servicevirksomhet, markedsanalytiker eller rådgiver/konsulent i markedsavdelinger, analysebyråer eller innen kommunikasjon og media. Videre ulike funksjoner knyttet til ledelse, tjenesteutvikling og kommunikasjon innen offentlig sektor.   

Hovedprofil 'Økonomistyring' gir spesialisert kompetanse i økonomistyring. Kombinert med avansert kunnskap om strategisk ledelse og markedsføringsledelse, samt oppøving av analytiske ferdigheter, gir studiet en anvendelig kompetanse som gir muligheter for en variert karriere.  Kandidatene kan gå inn i lederstillinger hvor det stilles høye krav til kvalifiserte og handlingskompetente ledere, som kan sette både markedsmessige rammefaktorer og posisjoneringer og styring og kontroll innad i egen organisasjon i fokus. Spesialiseringen skal i første rekke utdanne kandidater til lederstillinger eller spesialiststillinger innenfor økonomistyring både i tjeneste- og kunnskapsbedrifter og produksjonsbedrifter. Studiet gir kompetanse som har stor anvendelighet også i offentlig- og frivillig sektor. Master i økonomi og ledelse med hovedprofil økonomistyring vil kunne kvalifisere til stillinger som toppleder eller økonomisjef i små og mellomstore virksomheter, Controller i mellomstore eller store virksomheter eller som konsulent eller rådgiver innenfor økonomistyring i alle miljøer innen både privat konsulentvirksomhet og i offentlig sektor. 

Internasjonalisering

Internasjonale forhold påvirker virksomhetens rammebetingelser, ressurstilgang, markeder, nettverk og relasjoner. I studiet behandles internasjonale perspektiver som en integrert del av de ulike emnene. I studieplanen inngår også valgemnet Strategiske allianser og internasjonalisering, som går dypere inn i disse sammenhengene.

Internasjonalisering spiller en nøkkelrolle i hovedprofilen Business Analytics. Hovedprofilen er ment å rekruttere fra et internasjonalt miljø slik at profilen får både norske og utenlandske studenter. Business Analytics gjennomføres derfor i sin helhet på engelsk som undervisningsspråk, men vi beholder muligheten for at emnene skal kunne tilbys både på norsk og engelsk i fremtiden. Studieprofilen vil ha et spesielt internasjonalt fokus. Profilen vil sikre at uteksaminerte kandidater i tillegg til å ha en forståelse for norske virksomheter, også har kompetanse til å se samhandling, konkurranse og tilgjengelig informasjon i en internasjonal kontekst. Den internasjonale rekrutteringen som spesielt omfatter denne profilen gjør vi også for å kunne arbeide for at de andre profilene i studiet, som i utgangspunktet tilbys på norsk, gradvis skal nærme seg mer et internasjonalt marked. Derfor vil det være et fokus på å rekruttere utenlandske søkere til hovedprofilen Business Analytics.

Alle fagdisiplinene som inngår i studiene, er internasjonale forskningsfelt. En vesentlig del av pensumlitteraturen er engelskspråklig og hentet fra internasjonale tidsskrifter og lærerbøker. I flere av emnene vil studenten møte gjesteforelesere fra utenlandske høgskoler og universiteter, samt faste forelesere med internasjonal erfaring.

Master i økonomi og ledelse (MØLED) er tilrettelagt for at valgemnene som tilbys i høstsemesteret kan undervises på engelsk (tredje semester i heltidsstudiet) og tilbys til internasjonale studenter fra HINNs partneruniversiteter. Norske studenter som ikke reiser på utveksling, vil følge undervisningen på engelsk gjennom semesteret med de internasjonale studentene i et internasjonalt klasserom med rike muligheter for å tilegne seg interkulturell kompetanse. I alle emner kan arbeidskrav, eksamensbesvarelser og masteroppgaven skrives på engelsk dersom studenten selv ønsker det.   

Studenter kan søke om utvekslingsopphold på ett semester ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon. Utvekslingsopphold gjennomføres primært ved institusjoner som høgskolen har utvekslingsavtale med. I studieplanen er det tilrettelagt for utvekslingsopphold i tredje semester for heltidsstudenter, men det kan også være mulig å forlenge utvekslingsoppholdet med fjerde semester eller reise på utveksling i andre semester. Deltidsstudenter vil også ha mulighet til utvekslingsopphold, men det kan da være hensiktsmessig å studere på heltid mens man er på utveksling. Det kan også være mulig å ta ett enkelt emne (valgemne) i utlandet i form av sommerkurs eller ved at man tar ett eller flere masteremner med samlingsbasert undervisning ved Handelshögskolan ved Karlstads universitet.

Studenter som planlegger å avlegge deler av sin grad i utlandet, må få det planlagte oppholdet godkjent på forhånd av høgskolen på grunnlag av emnebeskrivelser og pensumlister fra utenlandsk institusjon, samt uttalelser fra emneansvarlige innenfor relevante fagområder ved Høgskolen i Innlandet. Ett semesters opphold ved utenlandsk institusjon må til sammen gi minimum 30 ECTS på masternivå. Valgemner må settes sammen slik at man samlet sett oppnår det antall studiepoeng innenfor hovedprofilen og støtteprofilen som er angitt i studieplanen og det søkes innpass for obligatoriske emner. Det er relativt vanlig at emner ved utenlandske institusjoner har et omfang på enten 5, 6 eller 10 studiepoeng. I slike tilfeller kan det utøves noe fleksibilitet i antall studiepoeng (+/- 2,5 studiepoeng) innenfor hver emnekategori så lenge de overordnede læringsutbyttene nås og det oppnås 30 studiepoeng samlet sett i løpet av semesteret.  

Informasjons- og kildekompetanse

Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne og utnytte faglige informasjonsressurser av høy kvalitet innen sine fagområder, både i utdanning og yrkesutøvelse. Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon og fagstoff for egne behov. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. Høgskolebiblioteket tilbyr undervisning i informasjonskompetanse både på campus og på nett, se  høgskolens nettsider. Undervisningen vektlegger referanseteknikk, kildekritikk, plagiat og fagspesifikk søking. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt skriftlig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet. 

Forskningsbasert undervisning

Studiet har flere innfallsvinkler til forskningsbasert undervisning.

Lærersentrert undervisning der innholdet er forskningsbasert: Pensumet i studiet er basert på en kombinasjon av konseptuelle og empiriske vitenskapelige artikler og annen forskningsbasert litteratur som brukes aktivt i undervisningen. De vitenskapelige ansattes egne forskningspublikasjoner kan inngå i pensum der det er relevant og tydeliggjør koblingen mellom fagmiljøets forskningsaktivitet og studiet. 

Lærersentrert undervisning som fokuserer på forskningsprosess og vitenskapelig tenkemåte: Studentene får tidlig i første semester en opplæring i hvordan vitenskapelige artikler er bygget opp og tilbud om seminar i akademisk skriving. Et stort omfang av vitenskapelig artikler på pensum gjør at studentene allerede fra første stund får innblikk i forskningsprosesser og vitenskapelig tenkemåte, og dermed et tidlig grunnlag for å reflektere over og diskutere forskningsprosesser og vitenskapelig tenkemåte. De vitenskapelige ansatte gir studentene innblikk i sitt eget forskningsarbeid gjennom å presentere forskning i prosess. Forståelsen for forskningsprosessen og metoder blir utviklet videre gjennom metodeemnene og hele prosessen med masteroppgaven, hvor de obligatoriske arbeidskravene også gir erfaring med muntlig presentasjon av foreløpig arbeid, samt å gi og ta imot tilbakemelding gjennom opponentordning. Stipendiater fra Ph.d.- programmet INTOP bidrar også i undervisningen og deler erfaringer fra sitt arbeid.  

Undervisning der studentene aktivt deltar i en diskusjon av et forskningsbasert innhold: Drøfting av ulike teoretiske perspektiver, metoder og forskningsresultater inngår i de ulike emnene og blir vektlagt i forelesning og i oppgaver. Gjennom arbeid med obligatoriske arbeidskrav med påfølgende diskusjoner i undervisningen, hjemmeeksamen, og semesteroppgave vil studenten drøfte både konseptuelle og praktiske problemstillinger ved hjelp av resultater fra både konseptuell og empirisk forskning. I forbindelse med masteroppgaven er det obligatoriske seminarer hvor studentene får øvelse i å granske et vitenskapelig arbeid og delta i diskusjon i et vitenskapelig forum.

Undervisning der studenten inngår i «undersøkende» læreprosesser: Noen av emnene har mer omfattende semesteroppgaver som er strukturert som en FoU-prosess. I arbeidet med masteroppgaven gjennomfører studentene et selvstendig forskningsprosjekt under veiledning. Studiet er forankret innenfor fakultetets forskningsarbeider noe som gir mulighet for studentinvolvering i fagmiljøets forskningsaktivitet, blant annet gjennom masteroppgaven eller engasjement som lærings-/vitenskapelig assistent.  

Utgifter

Semester fee

Vurderingsformer

Følgende eksamensformer vil benyttes i studiet:

  • Individuell skoleeksamen, 4 timer 
  • Hjemmeeksamen (48 timer eller 7 dager) 
  • Semesteroppgave (individuelt eller gruppe) 
  • Masteroppgave, i grupper på inntil 2 personer (unntaksvis individuell), med avsluttende muntlig eksamen.

Eksamensformene kan kombineres. Eksempel på dette er:

  • 4 timers skriftlig, individuell skoleeksamen (teller 60% av karakteren) og  
  • semesteroppgave i gruppe på inntil tre personer (teller 40% av karakteren).  

Alle eksamensformene vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter. Det skal spesifiseres tiltatte hjelpemidler ved alle eksamensformene. 

Eksamensformene er valgt ut ifra emnenes egenart og læringsutbytter. Variasjon i vurderingsformer og hensyn til studiets overordnede læringsutbytte er også hensyntatt. Vurderingen er i stor grad basert på hjemmeeksamener og semesteroppgaver. Disse vurderingsformene gir studentene mulighet til å henvise til forskningsbasert litteratur og bygge opp mer omfattende akademiske tekster på ulike formater, hvor man må kombinere kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innenfor emnet. Semesteroppgaver er også valgt som eksamensform i metodeemnene, slik at studentene skal kunne gjennomføre metodiske analyser ved hjelp av ulike typer analyseverktøy, basert et case som det jobbes gjennomgående med gjennom semesteret.  I noen av emnene kombineres to vurderingsformer for å kunne få vurdert ulike typer læringsutbytter i emnet og/eller for å vurdere også individuelle prestasjoner i emner hvor semesteroppgaver gjennomføres i gruppe. Studiet avsluttes med muntlig eksamen, hvor masteroppgaven forsvares.

Fakultet

Handelshøgskolen i Innlandet - fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap

Institutt

Institutt for økonomifag