VUSF2 Årsstudium i samfunnsfag
Årsstudium i samfunnsfag
- Studiepoeng60
- Heltid/deltidHeltid
- Startsemester2025 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedHamar
Studiet består av 4 emner à 15 sp.
Se studiemodell.
Studiet har ukentlig obligatorisk undervisning på campus Hamar. To av emnene går i høstsemesteret og de andre to i vårsemesteret. Hvert emne avsluttes med en eksamen.
Årsstudiet i samfunnsfag utvikler studentenes kunnskap om og forståelse for samfunnets institusjoner, samspill og virkemåte. Studiet viser sammenhenger mellom historiske, geografiske og nåtidige forhold, og hvordan de påvirker hverandre. Sosiale relasjoner, politiske og økonomiske forhold studeres ut fra ulike perspektiv og drøftes i forhold til kulturell sammensetning i samfunn. Studiet tilfører studentene kunnskap om formelle og uformelle arenaer og relasjoner i samfunnet. Studiet dekker ulike teoretiske perspektiv og legger opp til refleksjon rundt anvendelse av teori i ulike sammenhenger. Årsstudiet vil introdusere studentene til sentrale samfunnsvitenskapelig begreper og teorier, og gi studentene økt kunnskap om ulike nasjonale og internasjonale forhold. Evne til å identifisere sammenheng og konsekvens er sentrale ferdigheter i samfunnsfag. Studiet vektlegger utvikling av samfunnsvitenskapelige arbeidsmåter og analytisk tenking knyttet til en helthetlig kritisk samfunnsforståelse. Studiet er opptatt av utvikling av digitalt medborgerskap. I løpet av studieåret går vi gjennom ulike aspekter ved digitale kunnskap, ferdigheter og betydningen av digitalisering i samfunnet.
Læringsutbytte
En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kandidaten
- har kunnskap om samfunnets verdigrunnlag, oppbygging, utvikling og utfordringer
- har kunnskap om demokrati- og medborgerskapsprinsipper fra historiske og nåtidens perspektiver
- har kunnskap om grunnleggende samfunnsvitenskapelige begreper og teorier med særlig vekt på makt, sosial ulikhet, medborgerskap og globalisering
- har kunnskap om grunnleggende forhold som legger premissene for næringsliv, innovasjon og bærekraftig utvikling
- har kunnskap om hovedtrekk i global økonomisk utvikling og sentrale internasjonale aktører
- har innsikt i grunnleggende samfunnsvitenskapelige metoder, kildekritikk og digitale verktøy
Kandidaten
- kan forstå og trekke sammenhenger mellom lokale og globale forhold
- kan orientere seg i samfunnsfaglig litteratur, analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teorier og informasjonskilder
- kan uttrykke seg tydelig og ta i bruk samfunnsfaglig begreper i ulike sammenhenger både skriftlig og muntlig
- kan reflektere over og drøfte dilemmaer og spenningsforhold knytte til de ulike dimensjonene ved historiske og tidsaktuelle problemstillingene i samfunnet
- kan identifisere samfunnsrelevant problemstillinger og gjennomføre et selvstendig, avgrenset og samfunnsvitenskapelig studie i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
Kandidaten
- kan reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål knyttet til identitet, demokrati, globalisering og bærekraftig utvikling
- kan identifisere, analysere og kritisk reflektere over produksjon og formidling av kunnskap
Forelesninger, seminarer, ekskursjoner, individuelt arbeid, gruppearbeid, studentframlegg og nettseminarer. Det kreves minst 80 % obligatorisk fremmøte til undervisningen per emne. Digitale lærings- og kommunikasjonsplattformer benyttes i studiet.
Studiet er opptatt av utvikling av digitalt medborgerskap. I løpet av studieåret går vi gjennom ulike aspekter ved digitale kunnskap, ferdigheter og betydningen av digitalisering i samfunnet.
Studenter som er interessert i samfunnsfag og som ønsker formell kompetanse i faget. Lærere som ønsker å undervise i fellesfaget samfunnsfag i videregående skole.
Opptakskrav
Studiet kan inngå i en bachelorgrad eller som en videreutdanning for lærere som ønsker formell kompetanse for å undervise i samfunnsfag i ungdomsskole og videregående skole.
Studiet har et globalt perspektiv og belyser sammenhenger mellom nasjonale og internasjonale perspektiver og forhold.
Studentene skal utvikle ferdigheter i å finne og utnytte faglige informasjonsressurser av høy kvalitet innen sine fagområder, både i utdanning og yrkesutøvelse. Informasjonskompetanse er evnen til å lokalisere, evaluere og bruke informasjon og fagstoff for egne behov. Dette er en faglig nøkkelkompetanse og basis for livslang læring. Høgskolebiblioteket tilbyr undervisning i informasjonskompetanse både på campus og på nett. Undervisningen vektlegger referanseteknikk, kildekritikk, plagiat og fagspesifikk søking. Det forventes at alle studenter har en kritisk holdning til informasjonskilder og bruker disse kildene på korrekt måte i alt skriftlig arbeid gjennom hele studiet. Brudd på reglene om kildebruk reguleres i Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Innlandet.
I løpet av studiet vil det gjennomføres obligatoriske kurs i kilder og kildebruk.
Undervisningen gis av lærere som har forskningskompetanse og som er tilknyttet ulike nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. Pensumlitteraturen oppdateres årlig i tråd med ny forskning på feltet.
I løpet av studiet blir studentene vurdert gjennom ulike former for oppgaver, obligatoriske aktiviteter og eksamener. Vurderingsformene er skriftlige, digitale eller muntlige, og de kan være individuelle eller samarbeidsoppgaver. Oppgaver og obligatoriske aktiviteter vurderes med uttrykkene bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. Eksamen vurderes med graderte bokstavkarakter fra A - F, der E er laveste ståkarakter. Vurderingsformene gjenspeiler læringsmålene i de enkelte emnene.