MAIDR Master i treningsfysiologi
Master i treningsfysiologi
- Studiepoeng120
- Heltid/deltidHeltid
- Startsemester2024 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedLillehammer
Studiet tar for seg effekter av trening på menneskekroppens funksjoner. Det legges særlig vekt på hvordan trening, fysisk aktivitet og inaktivitet påvirker prestasjonsevne og helse gjennom endringer på fysiologisk og cellebiologisk nivå.
Det overordnede målet med Master i treningsfysiologi er å fremme teoretisk og praktisk kunnskap om trening som prestasjons- og helsefremmende middel. Studiet skal kvalifisere kandidatene til et bredt spekter av arbeidsoppgaver, typisk relatert til teoretisk arbeid innen forsknings-, utviklings- og undervisningssektoren eller tilrettelegging av praktisk arbeid innen idretts- og helse/rehabiliteringssektoren. I slike yrker vil det være en forutsetning med dybdekunnskap om forholdet mellom fysisk aktivitet/inaktivitet og fysiologiske eller patofysiologiske karaktertrekk, som deretter kan omsettes i praktisk arbeid. Gjennom teoretisk fundert praksis kan det tas begrunnede valg rundt design av forskningsprotokoll i laboratorieforsøk så vel som rundt planlegging og gjennomføring av trening for idrettsutøvere eller personer med sykdom. Studentene skal gjennom å forstå hvordan trening påvirker kroppens funksjoner kunne foreta hensiktsmessige valg av treningsmodaliteter for bestemte grupperinger til bestemte tider.
I emnet Masteroppgave kan valg av forskningsoppgaver være alt fra laboratorieteknisk fokus til praktisk rehabiliterende fokus. Dette vil forme og spisse studentenes endelige læringsutbytte.
Studentene kan altså gjennom individuell spesialisering i dette emnet tilegne seg betydelig praktisk erfaring innen for eksempel rehabiliteringsfeltet. Det er også verdt å merke seg at studenter som får innpass i masterstudiet skal ha bred bakgrunn innen praktisk treningsveiledning fra tidligere studier. Dette gjelder især studenter som har Bachelor i idrettsvitenskap fra Høgskolen i Lillehammer. Uansett hvilke arbeidsoppgaver kandidatene skal utføre etter endt utdanning, vil det forventes at de har selvstendige tilnærmelser til arbeidsoppgaver. I vitenskapelig sammenheng vil dette være naturlig akkompagnert av faglig innsikt, inklusiv bred innsikt og erfaring med vitenskapelige metoder, innsikt i forskningsetikk, og gode fagspesifikke kunnskaper. Selvstendighetsfokuset er viktig gjennom hele masterstudiet, og særlig i emnet Masteroppgave. Til sist; gjennom det skriftlige arbeidet i masteroppgaven vil kandidaten lære å formidle komplisert kunnskap innen fagfeltet.
Læringsutbytte
Ved fullført studie vil kandidaten ha følgende faglig læringsutbytte definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:
- Kandidaten har avansert kunnskap om hvordan fysisk aktivitet og inaktivitet påvirker kroppslige fysiologiske funksjoner og cellebiologiske mekanismer
- Kandidaten har inngående innsikt i hvordan aktivitet og inaktivitet påvirker overordnede prestasjons- og helsevariabler
- Kandidaten har inngående kunnskap om kvantitative vitenskapelige metoder som er relevant for ulike fysiske og fysiologiske helse- og prestasjonsmål, så vel som cellulære og molekylærbiologiske egenskaper. Kandidaten er i stand til å ta selvstendige vurderinger av hvilke studiedesign og metoder som er egnet for ulike problemstillinger
- Kandidaten kan gjøre etiske overveielser i et forskningsarbeid på mennesker. Kandidaten er i stand til å vurdere faglige problemstillinger med utgangspunkt i idrettsvitenskapens historie og tradisjoner
- Kandidaten kan måle effekter av fysisk aktivitet og inaktivitet på funksjonelle prestasjonsmål, helsevariabler og cellebiologiske mekanismer.
- Kandidaten kan lete fram vitenskapelige kunnskapskilder, vurdere deres kvalitet og bruke disse på hensiktsmessig måte i oppgaveskriving og faglige diskusjoner og annen formidling.
- Kandidaten kan planlegge forsknings- og utviklingsprosjekt, og innhente og analysere forskningsdata i tråd med forskningsetiske normer. Kandidaten kan evaluere og presentere forskningsresultater i lys av relevant teori.
- Kandidaten kan arbeide selvstendig med vitenskapelige problemer.
- Kandidaten kan ha rådgivende roller innen trening, helse og fysisk prestasjon.
For at studentene skal oppnå det skisserte læringsutbyttet, har studiet lagt opp til følgende arbeids og undervisningsformer: Forelesning, selvstudium, seminarer, praktisk laboratorieundervisning, skriftlig arbeidskrav og veiledning.
Forelesning og selvstudium er sentrale undervisnings- og arbeidsformer i studiet. Forelesning sikrer faglig korrekt fremstilling av sentrale temaer. Selvstudium er i den sammenheng et nødvendig virkemiddel for å sikre forståelse for og tilegnelse av den aktuelle kunnskapen. Kombinasjonen forelesning og selvstudium gir god innlæring av kunnskaper, herunder kunnskap om fysisk aktivitet og inaktivitet og hvordan disse påvirker kroppslige funksjoner og karaktertrekk og kunnskap om kvantitative vitenskapelige metoder.
Seminar er en viktig undervisnings- og arbeidsform i samtlige emner. Undervisningsformen sikrer kandidaten erfaring med og utvikling av selvstendig refleksjon rundt etiske, metodiske og teoretiske aspekter knyttet til vitenskapelige arbeider, og tilrettelegger således for selvstendig gjennomføring av forsknings- og utviklingsprosjekt.
Praktisk laboratorieundervisning er en viktig undervisnings- og arbeidsform i emnene Kvantitativ metode og statistikk og Masteroppgave. Den gir studentene ferdigheter innen praktisk laboratoriearbeid, noe som er en betingelse for selvstendig innhenting av data i forsknings- og utviklingsprosjekt.
De skriftlige arbeidskravene gir primært tiltrengt øvelse i skriftlig formulering av vitenskapelig argumentasjonsrekker, inklusiv anvendelse av vitenskapelig originallitteratur som kildegrunnlag. Dette er et viktig læringsmål i seg selv, men skal også forberede studentene foran sammenskriving av den vitenskapelige oppgaven i emnet Masteroppgave.
Veiledning er den primære undervisningsformen som benyttes i emnet Masteroppgave og vil også benyttes i emnet ForskSmi. Formålet med veiledningen er å gi studentene en hensiktsmessig arena for planlegging, gjennomføring og ferdigstillelse av et forskningsarbeid, inklusiv adekvat teoretisk forankring.
Opptakskrav
innen ett av disse idrettsvitenskapelige fagområdene: helse og treningsfysiologi, fysisk aktivitet og helse, idrettsbiologi, bevegelsesvitenskap, ernæringsfysiologi, fysiologi, fysioterapi eller tilsvarende.
Gjennomsnittskarakter må være C eller bedre.
Studiet danner grunnlag for opptak ved PhD-program innen blant annet Idrettsvitenskap ved Norges Idrettshøyskole og Norges teknisknaturvitenskapelige universitet og fysiologisk og medisinsk relaterte studier ved Universitet i Oslo og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.
Fagmiljøet rundt mastergradsprogrammet er i stor grad orientert mot det internasjonale samfunnet og internasjonale forskningsmiljøer. Tilgang på internasjonale samarbeidspartnere og impulser vil dermed sikre studentene rom og mulighet for utvikling av en bred vitenskapelige horisont og forståelse, og samtidig utvikle bevissthet omkring vitenskapens internasjonale egenart.
Studiet tilbyr gjensidig studentutveksling med Bispebjerg Hospital, Københavns Universitet, Danmark. Det arbeids med liknende avtaler med andre universiteter og høgskoler.
For å vurdere om studentene har oppnådd læringsutbytte, har studiet lagt opp til følgende vurderingsformer; individuell skriftlig oppgave, mappeevaluering og masteroppgave. Individuell skriftlig oppgave sikrer hensiktsmessig vurdering av kandidatens evne til å redegjøre for vitenskapsteoretiske valg og evne til etiske overveielser og skriftlig formuleringsevne.
Mappeevaluering bestående av individuell skriftlig fagoppgave og individuelle muntlige presentasjoner vurderer kandidatens muntlige og skriftlige formuleringsevne, samt kandidatens faglige resonneringsevne med fundament i kritisk analyse av eksisterende litteratur.
Masteroppgave med avsluttende muntlig presentasjon og eksaminering vurderer kandidaten i forhold til de fleste læringsmålene skissert i masterstudiets totale læringsutbytte, inklusiv muntlig og skriftlig formuleringsevne, selvstendig arbeid med vitenskapelige metoder og problemstillinger, faglig resonneringsevne med fundament i kritisk analyse av egen data og eksisterende litteratur, mm.