VPL1101 Introduksjon til vernepleieryrket
- EmnekodeVPL1101
- Studiepoeng30
- Undervisningssemestre2025 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedLillehammer
- Forkunnskapskrav
Ingen spesielle krav.
Emnet «Introduksjon til vernepleieryrket» er, som det går frem av navnet, en introduksjon til temaer som vil bli tatt opp igjen til fordypning senere i studiet. Det faglige innholdet i emnet retter søkelyset på to områder:
1) Profesjon, rolle og mandat
Profesjon, mandat og rolle retter søkelyset på vernepleiere som omsorgsgivere, endringsagenter og brukerrepresentanter ut fra individuelle og samfunnsmessige forhold. For vernepleiere er kunnskap om fysiske, mentale, kognitive, sosiale og kulturelle forhold sin betydning for funksjon og deltakelse sentralt. I vernepleierrollens yrkesutøvelse vektlegges den gjensidige sammenhengen mellom disse.
2) Menneskets funksjon, utvikling & helse og helsefremmende arbeid.
Menneskets funksjon, utvikling & helse og helsefremmende arbeid handler om ulike forståelsesmodeller for hva mennesket er og hvordan det lærer og utvikler seg. Innføring i anatomi og fysiologi vektlegges som grunnlag for forståelse av helse, men helsebegrepet strekkes lengre. Det sees opp mot ulike teorier om funksjon og funksjonsvansker og med helsefremming som grunnleggende målsetting.
Temaer:
- Vernepleierens yrkesrolle og profesjon
- Folkehelsearbeid, sykdomsforebygging og helsefremming
- Habilitering/rehabilitering
- Teori om pedagogiske og psykologiske perspektiver
- Teori om funksjonsvansker- og funksjonsnedsettelser
- Teori om fysiologi og anatomi
- Akademisk grunnforståelse
Læringsutbytte
Ved bestått emne har studenten oppnådd følgende læringsutbytte:
Studenten
- har bred kunnskap om kommunikasjon, samhandling og samarbeid, og har kunnskap om hvordan språk og kultur påvirker dette
- har kunnskap om vernepleie som profesjon, vernepleierens samfunnsansvar, fagområdets historie, kunnskapsgrunnlag, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet
- har noe kjennskap til politiske og administrative beslutningsprosesser, de vanligste modellene for organisering og styring av velferdstjenester og rollen vernepleieren har som helse- og sosialpolitisk aktør
- har kunnskap om koordinert, sammenhengende og kunnskapsbasert habilitering og rehabilitering med mål om å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse
- har kunnskap om oppgaver og problemstillinger som aktualiserer miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering
- har kunnskap om psykologisk og biologisk utvikling og læring i et livsløpsperspektiv
- har bred kunnskap om pedagogiske teorier, ulike læringssyn og didaktiske prinsipper
- har kunnskap om mestring og tilrettelegging for autonomi, selvhjelp og selvregulering
- har kunnskap om begrepene utvikling og endring og hvordan skillet mellom dem har betydning for miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering
- har kunnskap om sammenhenger mellom helse, funksjonshemming, funksjonsnedsettelse og sykdom i et individ-, samfunns- og livsløpsperspektiv
- har kunnskap om folkehelsearbeid, sykdomsforebygging og helsefremming på individ-, gruppe- og samfunnsnivå
- har kunnskap om årsaker og forhold som påvirker kognisjon, somatikk og atferd generelt, og kognitive funksjonsnedsettelser og utviklingshemming spesielt
- har grunnleggende kunnskap om menneskets fysiologi, anatomi, grunnleggende behov og utvikling i et livsløpsperspektiv
- har kunnskap om forholdet mellom funksjonsnedsettelse, funksjonshemning og funksjonshemming, og hvordan funksjonshemmende barrierer kan bygges ned
- har kunnskap om selvbestemmelse og brukermedvirkning
- har kunnskap om livssituasjonen til personer med utviklingshemming i et individ- og samfunnsperspektiv
- kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet i tråd med kunnskapsbasert praksis
Studenten
- kan reflektere over egen yrkesutøvelse og justere denne under veiledning
- kan anvende faglig kunnskap for å analysere og vurdere oppgaver og problemstillinger som aktualiserer miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering
- kan anvende faglig kunnskap for å bidra til god folkehelse gjennom helsefremming og sykdomsforebygging i et livsløpsperspektiv
Studenten
- har innsikt i relevante fag- og etiske problemstillinger i vernepleierens yrkesutøvelse og kan identifisere, reflektere over disse i tjenesteutøvelsen gjennom faglig skjønn
- har innsikt i faglige, etiske og juridiske utfordringer og dilemmaer avledet av miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering
Emnet innebærer skole- og praksisstudier gjennom hele semesteret.
På skolen vektlegges ulike fleksible undervisningsopplegg, seminardager, gruppearbeid og fremlegg for/diskusjon i kullet.
I praksis er studentene sammen med vernepleiere og andre faggrupper i praksisfeltet.
All praksis i emnet er obligatorisk og foregår parallelt med undervisning.
Det beregnes ca. 800 arbeidstimer for et emne på 30 studiepoeng.
- Gjennomført læringssti på læringsplattform
- 90 % dokumentert tilstedeværelse på seminarer
- Muntlig fremlegg i gruppe
| Vurderingsordning | Karakterskala | Gruppe/individuell | Varighet | Hjelpemidler | Andel | Kommentar |
|---|---|---|---|---|---|---|
Hjemmeeksamen | ECTS - A-F | Individuell | 7 Dag(er) |
| ||
Praksis | Bestått - Ikke bestått |
|
7 dagers individuell hjemmeeksamen bokstav karakter A-F
Vurdering av praksis i henhold til læringsutbyttene i emnet og gjeldende retningslinje for praksis. Vurderes til bestått/ikke bestått.
Begge deleksamener må være bestått for å få endelig karakter i emnet.