I emnet adresseres to sentrale spørsmål: Hva gjør egentlig ledere, og hva i alt det de gjør medfører at ledere faktisk leder andre mot felles målsettinger? De vanlige svarene på spørsmålene i det store volumet av ledelseslitteratur er at ledere hjelper til med å skape mening, tilpasser, får folk til å forplikte seg, bygger tillit, skaper klima for godt samarbeid, styrker kollektiv identitet, organiserer aktiviteter, skaper klima for læring, får tak i ressurser, utvikler mennesker og fremmer rettferdighet og moral.

Det er en tøff jobbeskrivelse – og som legger lista høyt for hva ledere skal få til. Det er også relativt abstrakte begreper som kan være krevende å forholde seg til i praksis. Idealer som dette matcher dessuten dårlig med den organisatoriske virkeligheten mange ledere og medarbeidere opplever, og de stemmer heller ikke overens med hverdagen og de utfordringene de står i. De er, som så mye annet innen ledelsesfaget, flotte innpakninger og glansbilder av hva ledere burde gjøre, men det er en fare for at avstanden mellom idealer og virkelighet blir for stor. Denne avstanden hjelper ikke dem som skal utføre ledelse, da den gir dem få muligheter til å forstå sin virkelighet og endre på den.

I emnet ønsker vi derfor å redusere gapet mellom idealer og praksis. Premisset er en utvidet og mer virkelighetsnær forståelse av ledelse, jobben ledere gjør, og hva som medfører at det ledes. Temaer som definisjoner og forskjellige perspektiver på ledelse vil bli viet oppmerksomhet, så også det sentrale begrepsapparatet innen faget. Når det gjelder teoretisk plattform vil særlig praksisorienterte, så vel som kritisk teori, være sentrale i emnet. En sentral del av emnet handler om å koble ledelseslitteratur og teorier til studentenes erfaringer, kunnskap og situasjon. Emnet gir en mulighet til dem som er interessert å utforske eget lederskap, og gjennom det bli bevisst egne ferdigheter, kunnskap og mønstre, for derigjennom å utvikle antagelser om hva som medfører at man leder andre.