INT1022 Global samtidshistorie: verden siden 1989
- Studiepoeng10
- Undervisningssemestre2025 Vår
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedLillehammer
- Forkunnskapskrav
Ingen.
Emnet er det siste i historiesekvensen i bachelorstudiet Internasjonale studier. Studentene forventes å skaffe seg en oversikt over sentrale begivenheter og utviklingstrekk i verden siden kommunismens sammenbrudd.
Det legges vekt på trening i kildekritikk, argumentasjon og skriving, kombinert med mer inngående studium av følgende temaer:
Kommunismens fall
- Kommunismens sammenbrudd i Øst-Europa og Sovjetunionen. Hvorfor overlevde ikke Sovjetunionen kommunismens sammenbrudd?
- Økonomisk overgang fra kommunismen til kapitalismen
- Tysklands gjenforening
- Etablering av nye politiske systemer i den tidligere Østblokken
- Ringvirkninger av kommunismens sammenbrudd utenfor Europa
Amerikansk geopolitisk og økonomisk hegemoni på 1990- og 2000-tallet
- Den «nye verdensorden» ledet av USA.
- Andre verdensdeler i den nye verdensorden. Hvordan forholdte andre land seg til amerikansk makt?
- Økonomisk globalisering
- Utfordringer til amerikansk makt: 9/11, Afghanistan, Irak, den globale finanskrisen
Globale politiske trender siden 1989
- Demokratiseringsprosesser
- Populisme
- Autoritarianismens retur
Dalende amerikansk hegemoni og nye globale og regionale makter
- Kina som fremvoksende supermakt. Hva står bak Kinas spektakulære økonomiske og geopolitiske fremgang?
- Globalt og regionalt hegemoni i teori og praksis
- Kina som supermakt i dag og i fremtiden: går vi mot en ny kald krig?
- Europas og det globale Sørs plass en ny verdensorden
- Russland og russisk makt i det postsovjetiske området
- Regionale konflikter med globale ringvirkninger: Palestina-Israel og India-Pakistan
Læringsutbytte
Ved bestått emne har studenten oppnådd følgende læringsutbytte:
Studenten
- har kunnskap om sentrale begivenheter, prosesser og trender i global historie fra 1989 til i dag
- kjenner til teoretiske problemstillinger og teorier som kan brukes i analyse av globalhistorie
- har grunnleggende kunnskap om historiografiske debatter og ulike fortolkninger av samtidshistorie
- har bred kunnskap om kildekritikk og kvalitative historiske metoder
Studenten
- kan diskutere og analysere historiske hendelser siden 1989 på en faglig ansvarlig måte
- kan kritisk bruke historiske begreper og ta stilling til viktige historiografiske debatter i samtidshistorie
- kan skrive korte tekster med korrekt bruk av kilder og teoretiske problemstillinger, samt artikulere og klart forklare faglige argumenter
- kan lese både primær- og sekundærkilder og forstå argumenter, forklare logikken bak argumentene, og vurdere bevis på en kritisk måte
Studenten
- kan diskutere komplekse problemstillinger om historiske hendelser både skriftlig og muntlig
- kan bruke begreper, teorier og problemstillinger fra globalhistorie i møte med praktiske og teoretiske problemstillinger om internasjonale forhold
- kan kritisk lese primær- og sekundærkilder og bygge opp sine egne argumenter basert på dem
- har evne til å forstå komplekse argumenter, artikulere dem på en presis og klar måte og kritisk ta stilling til dem
- har evne til å sette enkelte hendelser i både historisk og global kontekst og å generalisere fra lokale hendelser til globale prosesser og trender
Emnet består av forelesninger og seminarer. Forelesningene gir oversikt over sentrale begreper, teorier og hendelser i verdenshistorie siden 1989. I seminarene øves studentenes evne til å identifisere og oppsummere hovedargumentene i pensumslitteratur, og å foreta kritiske vurderinger av argumentene.
Emnet krever at studentene deltar i forelesninger, leser pensumslitteratur og deltar aktivt i seminarer hvor pensumslitteratur blir analysert og diskutert.
| Vurderingsordning | Karakterskala | Gruppe/individuell | Varighet | Hjelpemidler | Andel | Kommentar |
|---|---|---|---|---|---|---|
Skriftlig eksamen med tilsyn | ECTS - A-F | Individuell | 4 Time(r) |
|