Emnet tar for seg verdenshistorie fra Konstantinopels fall og europeernes “oppdagelse” av Amerika opptil andre verdenskrigs slutt i 1945. Ved å ta et langt historisk perspektiv analyserer studentene sentrale utviklingstrekk og prosesser i globalhistorien.

Dette emnet gir en introduksjon til både års- og bachelorprogrammet i Internasjonale studier, og har tre hovedmål: 

1. Studentene skal bli kjent med hovedlinjer i globalhistorien i perioden fra det 15. århundret til andre verdenskrig.
2. Studentene skal bli fortrolig med noen sentrale begreper i internasjonal politisk og historisk analyse.
3. Studentene skal bli kjent med arbeidsformer, oppgavetekniske krav og visse metodologiske utfordringer som er typiske for studier innen samfunnsvitenskap og humaniora.

Blant temaer som dekkes i pensum og undervisning er:

• Økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle perspektiver i historisk analyse.
• Imperier, maktforhold og handel i tidlig moderne tid.
• Framveksten av den moderne stat og det internasjonale statssystemet.
• Begrepene imperium, stat, nasjon, suverenitet, legitimitet, makt og anarki – og deres historiske forhold til hverandre.
• Industrialiseringsprosessen og dens virkninger.
• Modernisering som begrep og som historisk prosess.
• Revolusjonsbegrepet, de politiske revolusjonene i Amerika og Europa, og framveksten av ideologiske hovedretninger: liberalisme, konservatisme og sosialisme.
• Demokrati og demokratisering.
• Nasjonalismen som samlende og splittende kraft.
• Imperialismen før og etter 1850 – europeiskledet globalisering?
• Globalisering, handel og pengepolitikk i første halvdel av det 20. århundret.
• Årsaker til og konsekvenser av den første verdenskrig.
• Kommunismens og fascismens fremgang i mellomkrigstiden.