2MMA5101-2 Matematikk 1, emne 2: Funksjoner, geometri og måling
- Emnekode2MMA5101-2
- Studiepoeng15
- Undervisningssemestre2023 Vår, 2024 Vår
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedHamar
- Forkunnskapskrav
Anbefalte forkunnskaper: 2MMA5101-1 Matematikk emne 1
- Faglige og fagdidaktiske perspektiv knyttet til de matematiske kunnskapsområdene
- Funksjoner
- Koordinatsystemet
- Funksjonsbegrepet og dets historie
- Proporsjonalitet og omvendt proporsjonalitet
- Lineære funksjoner, annengradsfunksjoner og polynomfunksjoner av grad tre og høyere
- Eksponentialfunksjoner
- Matematisk modellering
- Geometri
- Plane- og tredimensjonale geometriske figurer
- Lengde, areal, volum og tid
- Måling og måleusikkerhet
- Konstruksjon – med passer og linjal og med digitale verktøy
- Formlikhet og kongruens
- Symmetri
- Programmering
- Sentrale begreper
- Analog programmering
- Programmering og programmeringsverktøy for elever på mellomtrinnet
- Funksjoner
- Arbeidsformer og metoder i matematikkundervisning sett fra et elev- og lærerperspektiv med vekt på temaene funksjoner, geometri og måling
- Vurdering for og av læring i matematikk, kartleggingsverktøy og problemstillinger knyttet til tilpasset opplæring med særlig vekt på temaene funksjoner, geometri og måling
- Begrepet matematisk kompetanse
- Grunnleggende ferdigheter i matematikk
- Regning som grunnleggende ferdighet og nasjonale prøver i regning
- Norske læreplaner
- Inngående arbeid med hovedområdene funksjoner, geometri og måling
- Grunnleggende ferdigheter i matematikk og regning som grunnleggende ferdighet
Læringsutbytte
Ved bestått emne har studenten oppnådd følgende læringsutbytte:
Studenten
- har dybdekunnskap i de matematiske kunnskapsområdene funksjoner og geometri
- har kunnskap om matematikkfagets innhold, spesielt knyttet de matematiske kunnskapsområdene funksjoner og geometri, på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole og om overgangene fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole
- Har kunnskap om ulike representasjoner og betydningen som bruk av og overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring
- har kunnskap om lærings- og utviklingsprosesser knyttet til de matematiske kunnskapsområdene funksjoner og geometri, og tilrettelegging for elevers deltakelse i slike prosesser med varierte arbeidsformer og bruk ulike læremidler, herunder digitale
- har kunnskap om hvordan grunnleggende ferdigheter medvirker til utviklingen av matematisk kompetanse, og hvordan regning er en grunnleggende ferdighet i alle skolefag og i hverdags- og arbeidsliv
- har grunnleggende kunnskap om programmering, og programmeringens plass i matematikkfaget
Studenten
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning med særlig vekt på de matematiske kunnskapsområdene funksjoner og geometri for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet
- kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon
- kan kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenking
- kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring
- kan vurdere elevenes måloppnåelse eksemplifisert ved de matematiske kunnskapsområdene funksjoner og geometri, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger tilpasset den enkelte elev
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning i programmering i grunnskolens trinn 5-7
Studenten
- har innsikt i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
- har innsikt i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse
Undervisningen kan bestå av: individuelt arbeid, veiledning, arbeid i grupper, forelesninger, klasseundervisning, seminarer og omvendt undervisning. Det kan være aktuelt med ekskursjoner i løpet av studiet.
Ved oppstart av hvert semester blir det delt ut en semesterplan med beskrivelse av undervisningen det aktuelle semesteret. Det vil i tillegg bli utarbeidet arbeidsprogrammer for spesifiserte perioder med detaljert oversikt over organisering, aktuelt lesestoff, øvingsoppgaver og innleveringsoppgaver.
Et nettbasert studiestøttesystem benyttes i undervisningen. Et utvalg av digitale/tekniske undervisningsverktøy vil bli brukt i kurset.
Praksis
Praksisstudiet er en integrert del av fagene som inngår i utdanningen. Alle fag i utdanningen har sammen med praksisstudiet ansvar for at studentene utvikler identitet som lærer. Det skal være nær kopling mellom innhold og arbeidsmåter i lærerutdanningsfagene og praksisstudiet. Veiledning og vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i grunnskolelærerutdanningene, praksislærer og rektor. Studentene skal utføre oppgaver i praksisperioden i henhold til undervisningsplanen og delta på profesjonsseminar på høgskolen
- Inntil tre innleveringsoppgaver
- Deltakelse på seminarer og nettseminarer, nettstøtte, kurs, ekskursjoner og utedager som blir presisert i semesterplanene
- 80% obligatorisk frammøte til undervisning i henhold til semesterplanen. Studenten er selv ansvarlig for å bli registrert.
| Vurderingsordning | Karakterskala | Gruppe/individuell | Varighet | Hjelpemidler | Andel | Kommentar |
|---|---|---|---|---|---|---|
Skriftlig eksamen med tilsyn | ECTS - A-F | Individuell | 4 Time(r) | |||
Skriftlig eksamen med tilsyn | ECTS - A-F | Individuell | 5 Time(r) |
| Tillatte hjelpemidler til eksamen Del 2: • Gjeldende læreplan for grunnskolen • 8 A4-sider med håndskrevne notater • Kalkulator uten kommunikasjonsmulighet • PC til et utvalg av oppgavene |
Eksamen er todelt:
Del 1: Individuell skriftlig 4 timers eksamen (nasjonal deleksamen). Prestasjonen vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter, og teller 1/3 av karakteren i Matematikk 1, emne 2.
Del 2: Individuell skriftlig 5 timers eksamen. Prestasjonen vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter, og teller 2/3 av karakteren i Matematikk 1, emne 2.
Både del 1 og del 2 må være vurdert til bestått for at emnet skal vurderes til bestått.
Del 1: I tråd med regler gitt for nasjonal deleksamen