2MMA5101-1 Matematikk 1, emne 1: Tall, algebra, statistikk og sannsynlighet
- Studiepoeng15
- Undervisningssemestre2023 Høst
- UndervisningsspråkNorsk
- UndervisningsstedHamar
- Forkunnskapskrav
Ingen
- Faglige og fagdidaktiske perspektiv knyttet til de matematiske kunnskapsområdene
- Tall og tallforståelse
- Tallbegrep og tallforståelse
- Posisjonssystemet og de fire regningsarter
- Brøk, desimaltall og prosent
- Utvidelser av tallområdet
- Primtall og delelighet
- Algebra
- Overgang mellom tallregning og algebra og innføring av variabelbegrepet
- Figurtall, konkreter og elevaktive arbeidsformer i algebralæringen
- Regning med algebraiske uttrykk
- Likninger og ulikheter
- Algebraisk tenkning
- Beskrivende statistikk
- Sentralmål og spredningsmål
- Fremstilling av statistikk i tabeller og diagrammer
- Sannsynlighet
- Sannsynlighetsbegrepet og sannsynlighetsmodeller
- Sammensatte forsøk
- Betinget sannsynlighet
- Kombinatorikk
- Tall og tallforståelse
- Matematikkfaglige perspektiver på overganger i skoleløpet
- Overgang mellom barne- og ungdomstrinn
- Overgang mellom ungdomstrinn og videregående skole
- Arbeidsformer og metoder i matematikkundervisning sett fra et elev- og lærerperspektiv med vekt på de matematiske kunnskapsområdene tall og tallforståelse, algebra, statistikk og sannsynlighet
- Vurdering for og av læring i matematikk, kartleggingsverktøy og problemstillinger knyttet til tilpasset opplæring med særlig vekt på de matematiske kunnskapsområdene tall og tallforståelse, algebra, statistikk og sannsynlighet
- Teorier om læring og de konsekvenser dette har for matematikkundervisning
- Matematikkvansker
- Matematikk og kommunikasjon
- Språkets betydning i matematikkfaget og matematikkens språk
- Matematikklærerkompetanse
- Norske læreplaner
Læringsutbytte
Ved bestått emne har studenten oppnådd følgende læringsutbytte:
Studenten
- har dybdekunnskap i de matematiske kunnskapsområdene tall og tallforståelse, algebra, statistikk og sannsynlighet for trinnene 5-10
- har kunnskap om matematikkfagets innhold, spesielt knyttet til de matematiske kunnskapsområdene tall og tallforståelse, algebra, statistikk og sannsynlighet på de ulike trinnene i grunnskolen og i videregående skole og om overgangene fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående skole
- har kunnskap om matematikkens historiske utvikling, spesielt utviklingen av tallbegrep og tallsystemer
- har kunnskap om matematiske lærings- og utviklingsprosesser, med særlig vekt på til de matematiske kunnskapsområdene tall og tallforståelse, algebra, statistikk og sannsynlighet, og tilrettelegging for elevers deltakelse i slike prosesser med og bruk av ulike læremidler, herunder digitale
- har kunnskap om interaksjonsmønster, kommunikasjon og språkets rolle for læring av matematikk og om ulike syn på læring av matematikk
- har kunnskap om ulike representasjoner og betydningen som bruk av og overganger mellom representasjoner kan ha for elevers læring
Studenten
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning med særlig vekt på de matematiske kunnskapsområdene tall og tallforståelse, algebra, statistikk og sannsynlighet for alle elever på trinn 5-10, med fokus på variasjon og elevaktivitet
- kan vise til eksempler på arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon
- kan gjennom samtaler stimulere elevenes matematiske tenkning
- kan sette seg inn i elevers matematiske tenkning og uttrykksformer
- kan legge til rette for tilpasset matematikkopplæring i elevgrupper med ulike behov
- kan vurdere elevenes måloppnåelse eksemplifisert ved de matematiske kunnskapsområdene tall og tallforståelse, algebra, statistikk og sannsynlighet, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger
- kan forebygge og oppdage matematikkvansker og tilrettelegge for mestring hos elever med ulike typer matematikkvansker
Studenten
- har kjennskap til i matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
- har kjennskap til i matematikkfagets betydning for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse
Undervisningen kan bestå av: individuelt arbeid, veiledning, arbeid i grupper, forelesninger, klasseundervisning, seminarer og omvendt undervisning. Det kan være aktuelt med ekskursjoner i løpet av studiet.
Ved oppstart av hvert semester blir det delt ut en semesterplan med beskrivelse av undervisningen det aktuelle semesteret. Det vil i tillegg bli utarbeidet arbeidsprogrammer for spesifiserte perioder med detaljert oversikt over organisering, aktuelt lesestoff, øvingsoppgaver og innleveringsoppgaver.
Et nettbasert studiestøttesystem benyttes i undervisningen. Et utvalg av digitale/tekniske undervisningsverktøy vil bli brukt i kurset.
Praksis
Praksisstudiet er en integrert del av fagene som inngår i utdanningen. Alle fag i utdanningen har sammen med praksisstudiet ansvar for at studentene utvikler identitet som lærer. Det skal være nær kopling mellom innhold og arbeidsmåter i lærerutdanningsfagene og praksisstudiet. Veiledning og vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i grunnskolelærerutdanningene, praksislærer og rektor. Studentene skal utføre oppgaver i praksisperioden i henhold til undervisningsplanen og delta på profesjonsseminar på høgskolen.
- Inntil tre innleveringsoppgaver
- Deltakelse på seminarer og nettseminarer, nettstøtte, kurs, ekskursjoner og utedager som blir presisert i semesterplanene
- 80% obligatorisk frammøte til undervisning i henhold til semesterplanen. Studenten er selv ansvarlig for å bli registrert.
Individuell skriftlig 5 timers eksamen
Prestasjonen vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter.
| Vurderingsordning | Karakterskala | Gruppe/individuell | Varighet | Hjelpemidler | Andel | Kommentar |
|---|---|---|---|---|---|---|
Skriftlig eksamen med tilsyn | ECTS - A-F | Individuell | 5 Time(r) |