2MMA171S-2 Matematikk 1, emne 2: Tall og algebra, statistikk og sannsynlighet og overgangen mellom barne- og ungdomstrinn
- Emnekode2MMA171S-2
- Studiepoeng15
- Undervisningssemestre2023 Vår, 2024 Vår, 2025 Vår
- Undervisnings- og eksamensspråkNorsk
- UndervisningsstedHamar
- Forkunnskapskrav
Anbefalte forkunnskaper: 2MMA171S-1 Matematikk 1, emne 1
- Grunnskolens matematikk knyttet til fagområdene
- Tall og algebra. Videreføring av temaet Tall og regning fra Emne 1 med vekt på
- Tallære
- Prealgebra og algebra
- Algebra og innføring av variabelbegrepet
- Statistikk og sannsynlighet
- Beskrivende statistikk
- Sannsynlighet og sannsynlighetsmodeller
- Funksjoner og funksjonsbegrepet
- Algebraisk tenkning
- Tall og algebra. Videreføring av temaet Tall og regning fra Emne 1 med vekt på
- Overgangen mellom barne- og ungdomstrinn
- Arbeidsformer og metoder i matematikkundervisning sett fra et elev- og lærerperspektiv med vekt på de matematiske kunnskapsområdene tall, algebra og statistikk og sannsynlighet
- Formativ og summativ vurdering i matematikk, kartleggingsverktøy og problemstillinger knyttet til tilpasset opplæring med vekt på de matematiske kunnskapsområdene tall, algebra og statistikk og sannsynlighet
- Begrepet matematisk kompetanse
- Kommunikasjon i klasserommet
- Grunnleggende ferdigheter i matematikk
- Regning som grunnleggende ferdighet og nasjonale prøver i regning
- Didaktisk bruk av digitale verktøy
- Programmering
- Programmering og programmeringsverktøy for trinnene 5-7
- Programmering i grunnskolen med vekt på overgangen mellom barne- og ungdomsskole
- Norske læreplaner
- Arbeid med norske lærerplaner generelt og gjeldende læreplan spesielt
Læringsutbytte
Studenten
- har dybdekunnskap i de matematiske kunnskapsområdene tall, algebra, statistikk og sannsynlighet
- har kunnskap om prealgebra og algebraisk tenkning
- har kunnskap om ulike representasjoner og overganger mellom disse
- har kunnskap om elevers utvikling av begreper i tall og algebra, elevers møte med funksjoner og funksjonsbegrepet og overgangen mellom barne- og ungdomstrinn
- har kunnskap om lærings- og utviklingsprosesser knyttet til temaene tall, algebra og statistikk og sannsynlighet
- har kunnskap om varierte arbeidsformer og bruk av ulike læremidler, herunder digitale
- har kunnskap om hvordan grunnleggende ferdigheter medvirker til utviklingen av matematisk kompetanse, og hvordan regning er en grunnleggende ferdighet i alle skolefag og i hverdags- og arbeidsliv
- har helhetlig kunnskap om algoritmisk tenkning og programmering i matematikkfaget i grunnskolen
- har god horisontkunnskap i matematikkfaget i gjeldende læreplan
Studenten
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning med særlig vekt på temaene tall og algebra, statistikk og sannsynlighet for alle elever på trinn 1–7
- kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, resonnering og argumentasjon
- kan kommunisere med elever, lytte til, vurdere, gjøre bruk av elevers innspill og stimulere elevenes matematiske tenking
- kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder ut fra ulike perspektiv på kunnskap og læring
- kan bruke gjeldende læreplan aktivt i planlegging av matematikkundervisning
- kan vurdere elevenes måloppnåelse eksemplifisert ved de matematiske kunnskapsområdene tall, algebra og statistikk og sannsynlighet, begrunne vurderingene og gi læringsfremmende framovermeldinger
- kan planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i programmering i grunnskolens trinn 5-7
- kan bruke varierte arbeidsformer med utgangspunkt i kjerneelementene i matematikk
Studenten
- har innsikt i matematikkfagets betydning
- som allmenndannende fag og dets samspill med
- for kultur, filosofi og samfunnsutvikling
- for utvikling av kritisk demokratisk kompetanse
Undervisningen kan bestå av: individuelt arbeid, veiledning, arbeid i grupper, forelesninger, klasseundervisning, seminarer og omvendt undervisning. Det kan være aktuelt med ekskursjoner i løpet av studiet.
Ved oppstart av hvert semester blir det delt ut en semesterplan med beskrivelse av undervisningen det aktuelle semesteret. Det vil i tillegg bli utarbeidet arbeidsprogrammer for spesifiserte perioder med detaljert oversikt over organisering, aktuelt lesestoff, øvingsoppgaver og innleveringsoppgaver.
Et utvalg av digitale/tekniske undervisningsverktøy vil bli brukt i kurset.
Praksis
Praksisstudiet er en integrert del av fagene som inngår i utdanningen. Alle fag i utdanningen har sammen med praksisstudiet ansvar for at studentene utvikler identitet som lærer. Det skal være nær kopling mellom innhold og arbeidsmåter i lærerutdanningsfagene og praksisstudiet. Veiledning og vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i grunnskolelærerutdanningene, praksislærer og rektor. Studentene skal utføre oppgaver i praksisperioden i henhold til undervisningsplanen og delta på profesjonsseminar på høgskolen.
- Inntil tre innleveringsoppgaver individuelt og/eller i gruppe
- Deltakelse på seminarer og nettseminarer, nettstøtte, kurs, ekskursjoner og utedager som blir presisert i undervisningsplanene
- 80 % obligatorisk frammøte til undervisning i henhold til undervisningsplanen. Studenten er selv ansvarlig for å bli registrert
| Vurderingsordning | Karakterskala | Gruppe/individuell | Varighet | Hjelpemidler | Andel | Kommentarer |
|---|---|---|---|---|---|---|
Skriftlig eksamen med tilsyn | ECTS - A-F | Individuell | 4 Time(r) | 1/3 | ||
Muntlig eksamen | ECTS - A-F | Individuell | 2/3 |
Eksamen er todelt:
Del 1: Individuell skriftlig 4 timers eksamen (nasjonal deleksamen). Prestasjonen vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter, og teller 1/3 av karakteren i Matematikk 1, emne 2.
Del 2: Individuell muntlig eksamen. Prestasjonen vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter, og teller 2/3 av karakteren i Matematikk 1, emne 2.
Både del 1 og del 2 må være vurdert til bestått for at emnet skal vurderes til bestått.