2MKRLE5101-1 KRLE 1, emne 1: Religioner og ideer i europeisk tradisjon

    • Studiepoeng
      15
    • Undervisningssemestre
      2025 Vår
    • Undervisningsspråk
      Norsk
    • Undervisningssted
      Hamar
    • Forkunnskapskrav

      Ingen

Emnets innhold

1. Fagdidaktikk

  • KRLE-faget før og nå 
  • Hva er religion? Hva er religionsdidaktikk? 
  • Fortellinger og høytider i KRLE 
  • Den profesjonelle KRLE-læreren 
  • Planlegging, gjennomføring og vurdering av KRLE-undervisning med vekt på 5.-7. trinn

2. Jødedom

  • Tanaks fortellinger som grunnleggende kilde til jødiske trosforestillinger, historie og religiøs praksis 
  • Jødiske høytider, kunst og estetikk 
  • Nyere jødisk historie i Norge og Europa

3. Kristendom

  • Bibelens fortellinger som grunnleggende kilde til kristne trosforestillinger og religiøs praksis 
  • Bibelens fortellinger som kilde til skolens verdigrunnlag og norsk og europeisk kulturarv  
  • Hovedlinjer og sentrale tekster i Det gamle og Det nye testamente 
  • Kristne høytider 

4. Filosofi

  • Hva er filosofi? 
  • Virkelighetsforståelse, menneskesyn og etikk hos utvalgte tenkere fra antikken, middelalderen og nyere tid 
  • Den filosofiske samtalen i klasserommet 

5. Livssyn

  • Hva er livssyn? 
  • Humanisme og humanismen som livssyn 
  • Religions- og livssynskritikk 

Læringsutbytte

Ved bestått emne har studenten oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om KRLE-læreplanen i grunnskolen og utviklingen av religions- og livssynsfaget i Norge 
  • har kunnskap om didaktiske prinsipper som kjennetegner faget og om sentrale fagdidaktiske tilnærminger på 5.-10. trinn, med vekt på 5.-7. trinn 
  • har kunnskap om tilnærmingsmåter og arbeidsmåter i faget 
  • har kunnskap om og kjenner til bruken i skolen av tekster, fortellinger, lære, høytider, ritualer, etikk i kristendommen og jødedommen 
  • har kunnskap om europeisk filosofihistorie og om utfordringer knyttet til arbeidet med filosofiske problemstillinger i faget 
  • har kunnskap om pluralisering, sekularisering, ikke-religiøse livssyn og religions- og livssynskritikk som undervisningstemaer 
Ferdigheter

Studenten

  • kan planlegge, gjennomføre og vurdere god KRLE-undervisning i samsvar med læreplanen for faget på 5.-10. trinn, med vekt på 5.-7. trinn 
  • kan bruke varierte arbeidsmåter som integrerer de grunnleggende ferdighetene 
  • kan identifisere og håndtere utfordringer knyttet til hvordan skolen og elevene møter religions- og livssynsmangfold 
  • kan lede filosofiske samtaler som samler elevgrupper i utforskende fellesskap 
Generell kompetanse

Studenten

  • kan grunngi synspunkter på hva det vil si å være KRLE-lærer 
  • kan reflektere kritisk over skolefaget og videreformidle forskning om barn, ungdom, religion og livssyn 
Arbeids- og undervisningsformer

Arbeids- og undervisningsformene i KRLE har som mål at studentene skal kunne utforske og presentere de ulike emnene i faget på en objektiv, kritisk og pluralistisk måte. Studiet skal stimulere både til refleksjon over fagstoffet og hvordan KRLE-læreren kan legge til rette for dette i undervisningen. Det legges opp til undervisning og dybdelæring som åpner horisonter og bidrar til kulturell forståelse. Arbeidsmåtene i faget skal i særlig grad fremme dialog og toleranse, noe som forutsetter fagkunnskap, analytiske tilnærminger og samarbeidsevne. 

Undervisningen vil bli organisert som forelesninger og seminarer, med studentbidrag, samtale og dialog. Det forventes aktivt selvstudium, både med tanke på emner det foreleses over og emner det ikke gis undervisning i. Arbeid i kollokviegrupper anbefales som en mulighet til felles refleksjon rundt fagstoffet, til arbeid med egne holdninger og til personlig utvikling gjennom faglige og fagdidaktiske diskusjoner. Studentene skal få erfaring med innhenting av kunnskapsmateriale ut over det som ligger i pensumlitteraturen, f.eks. gjennom bruk av bibliotek og arbeid med elektroniske medier. Fokus på kildekritikk og etiske perspektiver ved nettbruk, kunnskapsinnhenting, kunnskapsformidling og kommunikasjon er en del av dette 

For at studentene skal komme grundig og godt inn i pensumstoffet, gjøres det bruk av nettbaserte kunnskapsprøver. 

Deler av undervisningen kan dekkes gjennom ekskursjoner, f.eks. ved besøk til ulike religioners gudshus. På KRLE 1 inngår det vanligvis et tilbud om være med på studietur til et faglig relevant reisemål i utlandet. Studieturen foregår normalt i overgangen april/mai. 

Praksis 

Praksisstudiet er en integrert del av fagene som inngår i utdanningen. Alle fag i utdanningen har sammen med praksisstudiet ansvar for at studentene utvikler identitet som lærer. Det skal være nær kopling mellom innhold og arbeidsmåter i lærerutdanningsfagene og praksisstudiet. Veiledning og vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i grunnskolelærerutdanningene, praksislærer og rektor. 

Studentene skal utføre oppgaver i praksisperioden i henhold til undervisningsplanen og delta på profesjonsseminar på høgskolen. 

Obligatoriske aktiviteter
  • Nettbaserte kunnskapsprøver i deler av faget, jf. Undervisningsplanen 
  • Deltakelse i seminarer, jf. undervisningsplanen 
  • 75 % obligatorisk frammøte til undervisning i henhold til undervisningsplanen. Studenten er selv ansvarlig for å bli registrert 
Eksamen

Individuell 5-timers skriftlig eksamen.

Prestasjonen vurderes med graderte bokstavkarakterer fra A-F, der E er laveste ståkarakter.

Eksamen
VurderingsordningKarakterskalaGruppe/individuellVarighetHjelpemidlerAndelKommentar
Praktisk eksamen
ECTS - A-F
Individuell
5 Time(r)
Tillatte hjelpemidler til eksamen
Læreplanverket for Kunnskapsløftet (Generell del, Prinsipper for opplæringen, Læreplan for KRLE 2015)

Bibel
Fakultet
Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk