Sterilforsyning og smittevern i helsetenesta

Fleire stortingsmeldingar og rapportar peikar på eit aukande behov for kompetanse hjå personell som arbeider med dekontaminering av medisinsk gjenbruksutstyr. Folkehelseinstituttet omtalar i Situasjonsbeskrivelse av smittevern i Norge (2018) sterilforsyninga si viktige rolle i det infeksjonsførebyggjande arbeidet.

Denne fagskuleutdanninga har som mål å sikre at yrkesutøvarane sin kompetanse etter fullført utdanning kan nyttast på ulike avdelingar i somatiske sjukehus, som operasjonsavdelingar, anestesiavdelingar, intensivavdelingar, akuttmottak, poliklinikkar, sterilsentralar, isolasjonsavdelingar, mikrobiologiske avdelingar og reingjeringsavdelingar. Kompetansen vil også kunne vere til stor nytte innan kommunehelsetenesta og i tannklinikkar. Dette, saman med auka kompleksitet og skjerpa kvalitetskrav knytt til behandling av medisinsk utstyr, er bakgrunnen for Helse Bergen sitt engasjement og samarbeid om den vedlagde studieplanen.

Hovudmålsetjinga med fagskuletilbodet i sterilforsyning og smittevern er å utdanne reflekterte yrkesutøvarar med høg yrkesetisk standard, som tek initiativ til å planleggje, organisere og setje i verk tiltak i samarbeid med tenesteytarar og brukarar. Hovudfokuset i studieplanen er å kvalifisere yrkesutøvarar til å meistre spesialreingjering av lokale, instrument og utstyr. Gjennom dette skal dei også opparbeide kompetanse i å bryte smittevegar, hindre smittespreiing og sikre sterilforsyning. Utdanninga legg vekt på at studenten forstår verdien av teamarbeid og si eiga rolle i det pasientretta arbeidet.

Læringsutbyttebeskrivinga viser dei kvalifikasjonane studenten minst skal ha etter fullført utdanning.

Studenten:

•                      har kunnskap om etiske teoriar, prinsipp, dilemma, lovverk, konflikthandtering, kommunikasjon og samarbeid i eit arbeidsfellesskap.   
•                      har kunnskap innan mikrobiologi, smittevern, hygiene og sterilforsyning i helsetenesta
•                      har kjennskap til spesialavdelingar si fysiske utforming og ventilasjonens rolle for miljøet i spesialavdelinga
•                      har bransjekunnskap og kjennskap til smittevern og spesialreinhald i helsetenesta
•                      har innsikt i lov- og regelverk og standarder som regulerer smittevern og spesialreinhald i helsetenesta og forstår eigen funksjon og rolle i
                       eit folkehelseperspektiv
•                      har kunnskap om kva krav som vert stilt til spesialreinhald i helsetenesta og kan oppdatera sin yrkesfaglege kunnskap om smittevern og
                       spesialreinhold i helsetenesta
•                      har kunnskap om steriliseringsmetodar og steriliseringskontroll og om korleis instrument og utstyr av ulike material og med ulike funksjonar
                       skal behandlast, desinfiserast, reingjerast og vedlikehaldast.
•                      Har kunnskap om sterilt lagerhold og logistikk og forstår krav til sporing av instrument og vareflyt.
•                      Har kunnskap om organisering av helsetenesta, og organisering av sterilforsyningstenesta- roller og funksjon.

Studenten:

•                      kan gjenkjenna etiske dilemma og reflektera fagleg rundt desse, samt nytta kunnskap om kommunikasjon for å bidra til eit godt tverrfagleg                                       arbeidsmiljø, og bidra til gode gruppeprosesser                      
•                      kan nytta kunnskap om smittevern og spesialreinhald og bruka relevant spesialutstyr
•                      kan nytta ulike steriliseringsmetodar og steriliseringskontrollar
•                      kan nytta relevante metodar, prinsipp og strategiar innan smittevern og sterilforsyning i helsetenesta
•                      kan finna informasjon og fagstoff som er relevant for problemstillingar knytta til smittevern og sterilforsyning i helsetenesta
•                      kan kartlegga ein smittevernssituasjon og identifisera faglege problemstillingar og behov for iverksetting av nødvendige tiltak

Studenten:

•                      Studenten kan utvikla arbeidsmetodar, produkt og/eller tenester av relevans for smittevern og sterilforsyning i helsetenesta
•                      kan identifisera etiske utfordringar og dilemma, reflektera over eigen praksis og grunngje vurderingar fagleg og etisk.
•                      kan utføra arbeidet med smittevern og sterilforsyning etter utvalde målgrupper sine behov
•                      kan byggja relasjonar med kollegaer og på tvers av avdelingar og etatar i samarbeidet om smittevern og sterilforsyning

Det generelle grunnlaget for opptak til studium ved Fagskulen Vestland er at søkjar skal ha fullført og bestått vidaregåande opplæring med relevant fagbrev/sveinebrev.

Søkjarar som kan dokumentere at dei skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildelast plass på vilkår om bestått prøve.

For studiet Sterilforsyning og smittevern i helsetenesta er relevante fagbrev/sveinebrev som dannar grunnlag for opptak:

• Ambulansefag 
• Barne- og ungdomsarbeidarfag
• Helsearbeidarfaget
• Apotekteknikk 
• Fotterapi 
• Helsesekretær 
• Hudpleie
• Ortopediteknikkfaget
• Portørfaget
• Reinhaldsoperatørfaget
• Tannhelsesekretær

Søkjarar som ikkje fyller dei generelle opptakskrava, og som har fylt 23 år, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse.

Realkompetanse er all den relevante kompetansen ein person har skaffa seg gjennom utdanning, praktisk yrkeserfaring og deltaking i organisasjonar m.m.

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak.

For denne utdanninga gjennomføres det ei skikkavurdering i henhold til Forskrift om høgare yrkesfagleg utdanning §27 (1). En skikkethetsvurdering skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.

Dette er ei eittårig utdanning på deltid over to år. Studiet er nettbasert med samlingar.

Timebelastninga for eit studium på deltid er 1700 timar fordelt over to studieår. Det inkluderer all lærarstyrt rettleiing/undervisning, praksis, eksamensførebuing og berekna eigearbeid for studentane.

Opplæringa sitt omfang er 38 veker.  Eit års studium på full tid utgjer 60 studiepoeng, og har eit omfang på 10 månader.  Dette tilbodet gir teoriundervisninga på deltid og praksis (10 veker fulltid).  Utdanninga si lengd blir 66 veker.

Undervisninga er nettstøtta, dvs. at undervisninga blir gjeven på fysiske eller digitale samlingar (synkront = sanntid) og  digitalt asynkront (ikkje i sanntid, studenten kan følga desse på eit passande tidspunkt). Ein del av lærestoffet må studenten tileigna seg gjennom sjølvstudium.

Utdanninga er bygd opp av emne. Kvart  emne har studiepoeng etter den relative vekta det har i arbeidsbelastning for studentane og læringsutbytte innanfor utdanninga.

Læringsplattform

It’slearning vert brukt som læringsplattform for å administrere studiet, og til å formidle oppgåver og prosjekt til studentane. Zoom og Microsoft Teams nyttas til digitale samlingar.

Utgangspunktet for all vurdering er læringsutbyttebeskrivelsene, både på overodnet nivå og på emnenivå. Vurderingsuttrykket A til F, eller Bestått/Ikkje bestått vert nytta. I emna er det fastsett ulike obligatoriske arbeidskrav som studenten må gjennomføre for å kunne få sluttvurdering. Kva type sluttvurdering og kva arbeidskrav som vert nytta i dei einskilde emna kjem fram av emneoversikta.

Fullført og bestått fagskuleutdanning på 60 stp gir vitnemål og ein fagskulegrad.

Vitnemålet skal innehalda:

• Emne som inngår i utdanninga.
• Omfang av emne og oppnådd karakter.
• Overordna læringsutbytte.
• Nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) 5.1 og kvalifikasjonen som ble oppnådd.
• Karaktersystemet som blir brukt og tal på studiepoeng.
• Namn på utdanning og tittel på hovudprosjektet.

Omgrepet Vocational Diploma (VD) brukast på vitnemålet for å sikre at det også kan nyttast internasjonalt.

 Studentar som ikkje har fullført heile utdanninga, kan be om eit kompetansebevis som visar fullførte og beståtte emne og eventuelt eksamenar.