Praksisnær rettleiing i helse- og omsorgstenestene – «Frå kunnskap til handling» - 2026 Haust

Helsefagarbeidarar har ein nøkkelrolle  å rettleie elever, lærlinger/praksiskandidater og nye kollegaer.  

Du vil lærer meir om: 

• praktisk og målrettet rettleiing 

• verktøy som fremmar læring og refleksjon 

• kommunikasjon og samarbeid i krevjande situasjoner 

Målet er å styrkja di rolle som rettleiar – slik at du står stødig i kvardagen, byggjer gode relasjonar og bidrar til kvalitet i tenestene. Du kvalifiserer til å rettleie elever, lærlinger/praksiskandidater og nye kolleger

Studenten: 

Har kunnskap om veiledningsrollen og veilederens ansvar og funksjon i helsetjenesten. 

Kjenner til teorier, prinsipper og prosesser for læring og veiledning i helse- og omsorgstjenester. 

Har kunnskap om hvordan ulike læringsforutsetninger påvirker læringsaktiviteter. 

Har kjennskap til veiledningsmetoder og verktøy, inkludert bruk av pedagogiske og yrkesetiske prinsipper. 

Har kunnskap om profesjonell kommunikasjon, relasjonskompetanse og håndtering av den vanskelige samtalen. 

Ferdigheiter

Studenten kan: 

Planlegge, gjennomføre og evaluere veiledning tilpasset veisøkers behov og nivå. 

Bruke profesjonell kommunikasjon for å fremme læring, refleksjon og utvikle relasjonskompetanse  i veiledning. 

Anvende veiledningsmetoder og pedagogiske prinsipper på en måte som fremmer motivasjon og mestring. 

Tilrettelegge læringsaktiviteter i tråd med mål og rammer for praksis og opplæring. 

Forberede, gjennomføre og evaluere den vanskelige samtalen på en faglig og etisk måte.  

Generell kompetanse

Studenten: 

Kan opptre profesjonelt og etisk i veiledningssituasjoner og bidra til et inkluderende og trygt læringsmiljø. 

Reflekterer over egen rolle som veileder og arbeider systematisk med egen faglig og personlig utvikling. 

Har forståelse for maktbalanse og betydningen av relasjonskompetanse i veiledning. 

Kan tilpasse veiledning til veisøkers behov og ressurser og bidra til kvalitet i opplæringen. 

Har innsikt i yrkesetiske retningslinjer og kan anvende dem i profesjonell samhandling og kommunikasjon

Fullført og bestått videregående opplæring med relevant fagbrev/svennebrev og ha eit arbeidsforhold i helse- og omsorgstjenestene.

Fullført og bestått videregående opplæring med relevant fagbrev/svennebrev og ha eit arbeidsforhold i helse- og omsorgstjenestene.

Relevante fagbrev kan for eksempel være: Helsefagarbeider og Barne og ungdomsarbeider

Søkere som ikke fyller de generelle opptakskravene, og som har fylt 23 år, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. 

Søkere må ha et arbeidsforhold i helse- og omsorgstjenestene.  

Det forventes at studentens selvstudium utgjør 12,5 timer pr uke. Det totale omfanget for undervisning og veiledning, samt selvstudium antas å være ca. 250 timer.  
 

Utdanningen kombinerer fysiske samlinger, digitale møter, selvstudium og praksisnær trening i egen arbeidshverdag.  

Fysiske samlinger: 

• 2 fysiske samlinger  

• Erfaringsdeling, refleksjon og praktiske øvelser  

Digitale møter: 

• 1,5 timer annen hver uke 

• Faglig innlegg, refleksjon, gruppearbeid og erfaringsutveksling 

• Videoopptak av veiledningssituasjoner med tilbakemelding fra lærer  

Praksisnær trening i egen arbeidshverdag: 

• Planlegging og gjennomføring av veiledningssituasjoner 

• Bruk av praksislogg og refleksjonsnotater/videoer 

• Mulighet til å filme veiledningssituasjoner for tilbakemelding

Vurdering

Utgangspunktet for all vurdering er dei fastsette læringsutbytta på overordna nivå og emnenivå. Studenten må ha gjennomført og fått godkjent alle obligatoriske læringsaktivitetar (OLA) for å få sluttvurdering i emnet. OLA fungerer som vilkår for vurdering, men inngår ikkje i vurderingsgrunnlaget, jf. forskrifta § 5-4.

Emneplanen fastset kva obligatoriske læringsaktivitetar som gjeld i emnet, og kva vurderingsform som blir nytta. Godkjente obligatoriske læringsaktivitetar er gyldige i to semester etter godkjenninga, med mindre anna er fastsett. Sjå også forskrifta kapittel 6 om vurdering.

Sluttvurdering

Sluttvurderinga i emne er bestått/ikkje bestått. For å oppnå vurderinga bestått må alle obligatoriske læringsaktivitetar (OLA) vere godkjende. Dersom ikkje alle OLA er godkjende, blir emnet vurdert til ikkje bestått, og studenten må gjennomføre heile emnet på nytt for å kunne oppnå bestått.

Sluttvurdering – bestått/ikke bestått