64HS00A Praksisnær rettleiing i helse- og omsorgstenestene - "Frå kunnskap til handling" - 2026 Haust

Helsefagarbeidarar har ein nøkkelrolle  å rettleie elever, lærlinger/praksiskandidater og nye kollegaer.  

Du vil lærer meir om: 

• praktisk og målrettet rettleiing 

• verktøy som fremmar læring og refleksjon 

• kommunikasjon og samarbeid i krevjande situasjoner 

Målet er å styrkja di rolle som rettleiar – slik at du står stødig i kvardagen, byggjer gode relasjonar og bidrar til kvalitet i tenestene. Du kvalifiserer til å rettleie elever, lærlinger/praksiskandidater og nye kolleger.  
 

Studenten: 

Har kunnskap om veiledningsrollen og veilederens ansvar og funksjon i helsetjenesten. 

Kjenner til teorier, prinsipper og prosesser for læring og veiledning i helse- og omsorgstjenester. 

Har kunnskap om hvordan ulike læringsforutsetninger påvirker læringsaktiviteter. 

Har kjennskap til veiledningsmetoder og verktøy, inkludert bruk av pedagogiske og yrkesetiske prinsipper. 

Har kunnskap om profesjonell kommunikasjon, relasjonskompetanse og håndtering av den vanskelige samtalen. 

Studenten kan: 

Planlegge, gjennomføre og evaluere veiledning tilpasset veisøkers behov og nivå. 

Bruke profesjonell kommunikasjon for å fremme læring, refleksjon og utvikle relasjonskompetanse  i veiledning. 

Anvende veiledningsmetoder og pedagogiske prinsipper på en måte som fremmer motivasjon og mestring. 

Tilrettelegge læringsaktiviteter i tråd med mål og rammer for praksis og opplæring. 

Forberede, gjennomføre og evaluere den vanskelige samtalen på en faglig og etisk måte. 

Studenten: 

Kan opptre profesjonelt og etisk i veiledningssituasjoner og bidra til et inkluderende og trygt læringsmiljø. 

Reflekterer over egen rolle som veileder og arbeider systematisk med egen faglig og personlig utvikling. 

Har forståelse for maktbalanse og betydningen av relasjonskompetanse i veiledning. 

Kan tilpasse veiledning til veisøkers behov og ressurser og bidra til kvalitet i opplæringen. 

Har innsikt i yrkesetiske retningslinjer og kan anvende dem i profesjonell samhandling og kommunikasjon 

Læringsaktivitetene inkluderer forskjellige metoder og arbeidsmåter og basert på aktiv læring, refleksjon og erfaringsutveksling. Det vil bli lagt opp til ulike aktiviteter der studenten har en aktiv rolle. Disse omfatter blant annet veiledningsøvelser, gruppearbeid, digitale arbeidsformer og arbeid med obligatoriske læringsaktiviteter). Studentene har ansvar for egen læring og det innebærer at de må aktivt oppsøke læringssituasjoner. Lærerens rolle er å tilrettelegge for læring og støtte / veilede og gi studentene fremovermeldinger.  

Fullført og bestått videregående opplæring med relevant fagbrev/svennebrev og ha eit arbeidsforhold i helse- og omsorgstjenestene.  

Det forventes at studentens selvstudium utgjør 12,5 timer pr uke. Det totale omfanget for undervisning og veiledning, samt selvstudium antas å være ca. 250 timer.  
 
Utdanningen kombinerer fysiske samlinger, digitale møter, selvstudium og praksisnær trening i egen arbeidshverdag.  

Fysiske samlinger: 

• 2 fysiske samlinger  

• Erfaringsdeling, refleksjon og praktiske øvelser  

Digitale møter: 

• 1,5 timer annen hver uke 

• Faglig innlegg, refleksjon, gruppearbeid og erfaringsutveksling 

• Videoopptak av veiledningssituasjoner med tilbakemelding fra lærer  

Praksisnær trening i egen arbeidshverdag: 

• Planlegging og gjennomføring av veiledningssituasjoner 

• Bruk av praksislogg og refleksjonsnotater/videoer 

• Mulighet til å filme veiledningssituasjoner for tilbakemelding 

Vurdering

Utgangspunktet for all vurdering er dei fastsette læringsutbytta på overordna nivå og emnenivå. Studenten må ha gjennomført og fått godkjent alle obligatoriske læringsaktivitetar (OLA) for å få sluttvurdering i emnet. OLA fungerer som vilkår for vurdering, men inngår ikkje i vurderingsgrunnlaget, jf. forskrifta § 5-4.

Emneplanen fastset kva obligatoriske læringsaktivitetar som gjeld i emnet, og kva vurderingsform som blir nytta. Godkjente obligatoriske læringsaktivitetar er gyldige i to semester etter godkjenninga, med mindre anna er fastsett. Sjå også forskrifta kapittel 6 om vurdering.

Sluttvurdering

Sluttvurderinga i kvart emne er bestått/ikkje bestått. For å oppnå vurderinga bestått må alle obligatoriske læringsaktivitetar (OLA) vere godkjende. Dersom ikkje alle OLA er godkjende, blir emnet vurdert til ikkje bestått, og studenten må gjennomføre heile emnet på nytt for å kunne oppnå bestått.

Ved modulens avslutning vurderes sluttkompetansen med bestått/ikke bestått. 
De obligatoriske læringsaktiviteter må være godkjent før studenten kan gjennomføre og få sluttvurdering.  

1. Obligatoriske læringsaktiviteter (OLA) – godkjent/ikke godkjent  

• OLA 1: Test-deg-selv-oppgaver som tester sentrale begreper og prinsipper for veiledning. 

• OLA 2: Praksislogg (digital som video/ lydfil) av egen utført veiledning som beskriver planlegging, gjennomføring og refleksjon. 

• OLA 3: Refleksjon (digitalt som video eller lydfil) knyttet til vanskelige samtaler i veiledningssituasjoner. 

• OLA 4: Refleksjonsnotat (muntlig eller skriftlig) etter fysiske samlinger om veiledningsrollen og egne utviklingsbehov.  

Høigaard, R., og Mathisen, P.  (2021) Veiledningsmetodikk- en håndbok i praktisk veiledningsarbeid. Cappelen Damm akademisk.  

Tveiten, S. (2019). Veiledning mer enn ord.  (6.utg.). Fagbokforlaget 

Skau, G., M. (2024). Gode fagfolk vokser. Cappelen Damm.