RDA - Robotteknologi, digitalisering og additiv - 2026 Haust

Studiet Robotteknologi, digitalisering og additiv tilvirkning gir studentane kunnskap og ferdigheiter innan 3D-printing, digitalisering og robotteknologi. Gjennom praktiske øvingar og teoretisk undervisning utviklar studentane evna til å bruke kunnskapane sine på ein føremålstenleg og trygg måte.

Studiet gir studentane innsikt i digitalisering og sosiotekniske system. Dei lærer å simulere og optimalisere fysiske objekt, delta aktivt i implementeringsprosessar og omsetje digital teori til praksis.

Studentane får kunnskap om materiale som plast, metall og komposittar i 3D-printing, og utviklar ferdigheiter i design og modellering av robotdelar. I tillegg får dei ei innføring i robotteknologi, inkludert programmering, simulering og bruk av robotsystem, samt grunnleggande sensorar.

Læringsutbytteskildringane viser det kandidatane skal kunne etter fullført utdanning i form av kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse.

• additiv tilvirkning og skanning for industrien
• programmering av robotar med tilhøyrande sensorar
• sosiotekniske system og korleis bruke stordata i digitaliseringsprosessen

• gjere greie for sensorval og handsaming av måleresultat
• reflektere over eigen fagleg utøving innan robotteknologi og produksjonsmaskiner, og justere denne ved behov for å optimalisere produksjonen
• kartlegge ein situasjon og identifisere faglege problemstillingar innan konstruksjon og produksjon av verksemda sine produkt og behov for å sette i gang tiltak
• halde seg fagleg oppdatert og kunne omstille seg, og i tillegg heve kompetansen sin i takt med den teknologiske utviklinga i bransje

• Programmere enkeltstående robotar og forståelse for samhandling i produksjonslinjer, i tråd med etiske krav og retningslinjer for helse, miljø og sikkerhet, som gjeld nasjonalt og internasjonalt
• bygge relasjonar med fagfellar innan produksjon og robotteknologi, på tvers av fagområde
• utveksle synspunkt på problemstillingar innan produksjon og robotteknologi med andre med bakgrunn frå bransjen og delta i diskusjonar om utvikling av god praksis
• bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi som kan føre til nyskaping og innovasjon

Opptak av studenter til Fagskulen Vestland skjer gjennom Samordnet opptak, www.samordnaopptak.no. 

Studenten må ha fullført og bestått vidaregåande opplæring med fagbrev/sveinebrev/vitnemål frå relevant yrkesutdanning i vidaregåande skule. Søkarar som kan dokumentere at dei skal ta fagprøva etter søknadsfristen, kan få opptak på vilkår av at fagprøva vert bestått.

Utdanningar som kvalifiserer for opptak:

Utdanningsprogram elektrofag, programområde Automatisering Automatiseringsfaget, fjernstyrte undervannsoperasjoner

Utdanningsprogram elektrofag, programområde Datateknologi og elektronikk Dataelektronikerfaget, produksjonselektronikerfaget, Telekommunikasjonsmontørfaget

Utdanningsprogram elektrofag, programområde Elenergi og ekom

Elektroreparatørfaget, tavlemontørfaget, viklerfaget, elektrikerfaget, energimontørfaget, energioperatørfaget, heismontørfaget, signalmontørfaget

Utdanningsprogram TIP, programområde industriteknologi

Fagbrev: Aluminiumskonstruksjonsfaget, CNC-maskineringsfaget, Dimensjonskontrollfaget, Finmekanikerfaget, Gjenvinningsfaget, Grafisk produksjonsteknikkfaget, Industriell matproduksjon, Industriell overflatebehandling, Industrimekanikerfaget, Industrimontørfaget, Industrioppmålingsfaget, Industrirørleggerfaget, Industrisnekkerfaget, Modellbyggerfaget, Motormekanikerfaget, NDT-kontrollørfaget, Plastfaget, Platearbeiderfaget, Polymerkomposittfaget, Produksjonsteknikkfaget, Sveisefaget, Verktøymakerfaget

Utdanningsprogram TIP, programområde Transport og logistikk Logistikkfaget

IKT-servicefaget

Søkarar som ikkje fyller dei generelle opptakskrava, og som har fylt 23 år, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. 

Realkompetanse er all den kompetansen ein person har skaffa seg gjennom utdanning, praktisk yrkeserfaring og deltaking i organisasjonar m.m. 

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak. 

Utdanninga er bygd opp av emne tre. Kvart emne blir tildelt studiepoeng etter den relative vekta det har i arbeidsbelastning for studentane og læringsutbytte innanfor utdanninga. Utdanninga har eit omfang på 30 studiepoeng og blir gjennomført på deltid. Eitt års fagskuleutdanning på heiltid svarer til normalt ti månader. 

Fagskulen i Vestland legg til rette for læringsformer som gjer det mogleg for studentane å ta i bruk og vidareutvikle den kompetansen dei tileignar seg i studiet.

Eit emne er den minste eininga som blir vurdert med karakter, i tråd med praksis i annan tertiærutdanning.

Til kvart emne skal det utarbeidast obligatoriske læringsaktivitetar

som må gjennomførast for å kunne få karakter i emnet.

Tverrfaglege problemstillingar er vanlege i arbeidslivet, og blir derfor eit viktig element i utdanninga. Arbeid med slike problemstillingar vil vere sentralt i studiet og bidra til å styrke forståinga av heilskapen i faga.

Arbeidsformene skal vere relevante og føremålstenlege i tråd med læringsutbytteskildringane for utdanninga. Dette inneber at studentane, i tillegg til fagleg utvikling, òg skal utvikle evna til sjølvstendig arbeid, kommunikasjon, samarbeid og praktisk yrkesutøving. Studentane skal vidare utvikle evna til å sjå teknologien i eit breiare samfunns- og miljøperspektiv og kunne gjennomføre etiske refleksjonar.

Studentane har praktisk erfaring innan eigne fagområde, noko som gir høve til å legge til rette for erfaringsbaserte læringsformer. Variasjon i val av læringsmetodar er nødvendig for å oppnå ein heilskapleg kompetanse som omfattar både kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse. Prosjekt gir gode moglegheiter for opne problemstillingar som utfordrar studentane til å søkje gode, fagleg forsvarlege løysingar, der kreativitet og samarbeid vert styrkte. Samtidig får rettleiing ein naturleg plass i gjennomføringa av prosjekta.

Gjennom pedagogisk leiing skal studentane motiverast til sjølvstende og aktiv refleksjon over eigen læringsprosess. Det vert føresett at studentane tek initiativ og ansvar for eiga læring og det felles læringsmiljøet.

Undervisninga kan vere synkron og asynkron, gruppearbeid, rettleiing, laboratoriearbeid og sjølvstudium.

Læringsressursar kan inkludere bøker, dokumentasjon, lenkjer til nettsider, opplæringsfilmar, opptak av førelesingar m.m.

Utgangspunktet for all vurdering er læringsutbyttebeskrivingane, både på overordna nivå og på emnenivå.

Vurderingsform kjem an på formålet med vurderinga og kan variere mellom ulike emne og studieforløp.

Vurderingsuttrykket A til F, eller Bestått/Ikkje bestått, vert nytta.

I emna er det fastsett ulike obligatoriske læringsaktivitetar som studenten må gjennomføre for å kunne få sluttvurdering.

Kva type vurdering og kva obligatoriske læringsaktivitetar som vert nytta i dei einskilde emna, går fram av emneoversikta.