64TT86A Robotteknologi - 2026 Haust

  • Emnefakta

    • Fagområde
      Robotteknologi
    • Studiepoeng
      10
    • Studienivå
      Høgare yrkesfagleg utdanning, nivå 5.1
    • Studiestad
      Nordnes, Stord
    • Studieprogram
      Robotteknologi, digitalisering og additiv
    • Startsemester
      2026 Haust

Om emnet

Studentane får grunnleggande og praktisk kunnskap om industrirobotar, sensorar, aktuatorar og maskinsyn. Emnet tar føre seg bruk av industrielle robotar, programmering, simulering, objektgjenkjenning og styring for å løyse oppgåver i praksis.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten:

  • har grunnleggande kunnskap om robotar, robotikk og verktøy for programmering, simulering og praktisk bruk
  • skal vite om praktiske bruksområde for sensorar i industrirobotsystem og autonome system
  • skal forstå grunnleggande prinsipp for ulike typar sensorar (posisjon, rørsle, miljø, visuelle)
  • har detaljert kunnskap om aktuelle aktuatorar og sensorar som vert nytta i robotsystem
  • har forståing for maskinsyn og korleis det kan nyttast i industrielle samanhengar
  • skal ha kjennskap til gjeldande lover og forskrifter

Ferdigheiter

Studenten kan:

  • ta i bruk ulike programmeringsverktøy og bruke fleire typar industrielle robotar på ein trygg og sikker måte
  • utføre praktiske øvingar og laboratoriearbeid med ulike sensorar
  • nytte utvalde teknikkar for objektgjenkjenning og styring, og bruke dette opp mot andre system for å løyse konkrete oppgåver
  • gjere greie for eigne faglege val innan programmering, simulering og praktisk bruk av robotarmar og mobile robotar
  • nytte digitale verktøy til simulering

Generell kompetanse

Studenten:

  • kan planlegge og gjennomføre oppgåver sjølvstendig og i samarbeid ved bruk av robotsystem og maskinsyn
  • kan nytte samspelet mellom teori og praksis til å diskutere faglege problemstillingar og grunngi val av robot
  • forstår kor viktig sensorteknologi og maskinsyn er for å betre effektivitet og tryggleik i moderne robotteknologi og industri

Undervisningsformar og aktivitetar

Undervisninga legg opp til erfaringsbasert læring med praktiske prosjektbaserte oppgåver. I tillegg er det forelesningar, oppgåveløysing, og bruk lærebøker. Mellom samlingane er det både eigenstudium og lærarstyrte aktivitetar, både synkrone og asynkrone.

Arbeidsinnsats

Timeplanfesta tid gjeld samlingane. I tillegg kjem lærarstyrte aktivitetar utanom samlingar.

Eigenstyrt aktivitet er det arbeidet du som student utfører utanom den timeplanfesta undervisninga. Dette inkluderer mellom anna arbeid med innleveringar, gruppearbeid, sjølvstudium og førebuing til undervisning, samt eventuelle ekstra avtalarte timar med lærar.

Timeplanen fungerer som eit utgangspunkt. Ved behov kan timar bli flytta mellom emne etter ein samla fagleg og pedagogisk vurdering, med utgangspunkt i klassens behov.

Vurdering

Mappevurdering med forprosjekt, prosjektrapport og presentasjon. 

VurderingPraktisk infoAnnet
Vurderingsform
Mappevurdering
Sensortype
Intern sensor
Karakterskala
Bestått
Innleveringssemester
Første semester
Gruppering
Gruppe (2 - 3)

Arbeidsmengde

AktivitetAktivitetsdetaljerVarighetStudieformKommentar
Eigenstyrt aktivitet
136 Tima(r)
Deltid
Timeplanfesta timer
64 Tima(r)
Deltid
Lærarstyrte aktivitetar utanom samlingar
50 Tima(r)
Deltid

Obligatoriske læringsaktivitetar

To obligatoriske læringsaktivitetar.

Læringsaktivitetar

NamnKravKommentar
Innlevering 1
Skriftleg innlevering
Innlevering 2
Skriftleg innlevering

Emneansvarleg

Guttorm Lyngvær
Bjørnar Seim-Tvilde