64TT86A Robotteknologi - 2026 Haust
Emnefakta
- FagområdeRobotteknologi
- Studiepoeng10
- StudienivåHøgare yrkesfagleg utdanning, nivå 5.1
- StudiestadNordnes, Stord
- StudieprogramRobotteknologi, digitalisering og additiv
- Startsemester2026 Haust
Om emnet
Studentane får grunnleggande og praktisk kunnskap om industrirobotar, sensorar, aktuatorar og maskinsyn. Emnet tar føre seg bruk av industrielle robotar, programmering, simulering, objektgjenkjenning og styring for å løyse oppgåver i praksis.
Læringsutbytte
Kunnskap
Studenten:
- har grunnleggande kunnskap om robotar, robotikk og verktøy for programmering, simulering og praktisk bruk
- skal vite om praktiske bruksområde for sensorar i industrirobotsystem og autonome system
- skal forstå grunnleggande prinsipp for ulike typar sensorar (posisjon, rørsle, miljø, visuelle)
- har detaljert kunnskap om aktuelle aktuatorar og sensorar som vert nytta i robotsystem
- har forståing for maskinsyn og korleis det kan nyttast i industrielle samanhengar
- skal ha kjennskap til gjeldande lover og forskrifter
Ferdigheiter
Studenten kan:
- ta i bruk ulike programmeringsverktøy og bruke fleire typar industrielle robotar på ein trygg og sikker måte
- utføre praktiske øvingar og laboratoriearbeid med ulike sensorar
- nytte utvalde teknikkar for objektgjenkjenning og styring, og bruke dette opp mot andre system for å løyse konkrete oppgåver
- gjere greie for eigne faglege val innan programmering, simulering og praktisk bruk av robotarmar og mobile robotar
- nytte digitale verktøy til simulering
Generell kompetanse
Studenten:
- kan planlegge og gjennomføre oppgåver sjølvstendig og i samarbeid ved bruk av robotsystem og maskinsyn
- kan nytte samspelet mellom teori og praksis til å diskutere faglege problemstillingar og grunngi val av robot
- forstår kor viktig sensorteknologi og maskinsyn er for å betre effektivitet og tryggleik i moderne robotteknologi og industri
Undervisningsformar og aktivitetar
Undervisninga legg opp til erfaringsbasert læring med praktiske prosjektbaserte oppgåver. I tillegg er det forelesningar, oppgåveløysing, og bruk lærebøker. Mellom samlingane er det både eigenstudium og lærarstyrte aktivitetar, både synkrone og asynkrone.
Arbeidsinnsats
Timeplanfesta tid gjeld samlingane. I tillegg kjem lærarstyrte aktivitetar utanom samlingar.
Eigenstyrt aktivitet er det arbeidet du som student utfører utanom den timeplanfesta undervisninga. Dette inkluderer mellom anna arbeid med innleveringar, gruppearbeid, sjølvstudium og førebuing til undervisning, samt eventuelle ekstra avtalarte timar med lærar.
Timeplanen fungerer som eit utgangspunkt. Ved behov kan timar bli flytta mellom emne etter ein samla fagleg og pedagogisk vurdering, med utgangspunkt i klassens behov.
Vurdering
Mappevurdering med forprosjekt, prosjektrapport og presentasjon.
| Vurdering | Praktisk info | Annet |
|---|---|---|
Vurderingsform Mappevurdering Sensortype Intern sensor Karakterskala Bestått | Innleveringssemester Første semester Gruppering Gruppe (2 - 3) |
Arbeidsmengde
| Aktivitet | Aktivitetsdetaljer | Varighet | Studieform | Kommentar |
|---|---|---|---|---|
Eigenstyrt aktivitet | 136 Tima(r) | Deltid | ||
Timeplanfesta timer | 64 Tima(r) | Deltid | ||
Lærarstyrte aktivitetar utanom samlingar | 50 Tima(r) | Deltid |
Obligatoriske læringsaktivitetar
To obligatoriske læringsaktivitetar.
Læringsaktivitetar
| Namn | Krav | Kommentar |
|---|---|---|
Innlevering 1 | Skriftleg innlevering | |
Innlevering 2 | Skriftleg innlevering |