Ledelse i havbruksoperasjoner

 «Ledelse i havbruksoperasjoner» skal utdanne personell på ledernivå til sjøbasert servicenæring. Utdanningen skal bidra til en økt formalkvalifikasjon, der ledelse, sikkerhet og fiskevelferd er sentrale områder i opplæringen.

Utdanningen skal sikre tilgang til kvalifisert arbeidskraft til en del av sjømatnæringen i sterk vekst, der næringen selv peker på helhetlig kompetanse og der spesielt ledelse av arbeidsoperasjoner er et kjernepunkt.

Utdanningen er rettet mot mellomleder- og ledernivået. Kandidaten skal kunne lede operasjoner som disse utfører på/i tilknytning til sjøbaserte akvakulturanlegg, med servicebåter eller andre mobile installasjoner som for eksempel avlusingsflåter. Disse operasjonene defineres som «havbruksoperasjoner».

Kandidaten skal kunne lede operasjoner som

• avlusing av fisk eksempelvis i merd, brønnbåt og avlusingsflåter.
• bistand og dokumentasjon ved massedød av fisk.
• montering, utsetting, inspeksjon og vedlikehold av fortøyningssystemer til havbruksanlegg og havbruksinstallasjoner, som for eksempel fôrflåter.
• rengjøring av oppdrettsnøter, oppdrettsanlegg og installasjoner i sjø.
• skiftning og opptak av oppdrettsnøter.

Studentene skal få en fremtidsrettet, oppdatert og direkte yrkesrettet utdanning i ledelse av havbruksoperasjoner, som skal gi et kompetansenivå som gjør dem attraktive i alle typer bedrifter som jobber med slike arbeidsoperasjoner.

Utdanningen kvalifiserer ikke kandidatene til jobb som driftsleder på matfiskanlegg og eksempelvis kunnskap om driftsplaner, driftsplanlegging, fôring og fôrplanlegging inngår derfor ikke i studiet. Fagbeskrivelsene for studiet som berører drift av akvakulturanlegg i sjø, danner en felles bakgrunnskunnskap for kandidatene, og sikrer en felles forståelse for fiskevelferd i forbindelse med ledelse og gjennomføring av operasjoner i tilknytning til akvakulturanlegg.

Etter avsluttet studie skal studentene ha kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse som gjør dem i stand til å gjennomføre og lede havbruksoperasjoner på en sikker måte og i henhold til lover, regelverk og anerkjente prinsipper.

• Opplæringen skal legge grunnlag for en atferd som gjør at fiskevelferd og HMS for ansatte blir ivaretatt.
• Opplæringen skal gi studentene forståelse for samspillet mellom teknologi, biologi, miljø og samfunn.
• Opplæringen skal bidra til å utvikle samarbeid, kommunikasjon og evnen til å kartlegge, vurdere og handle ut i fra situasjoner som oppstår.

Studenten:

•       har kunnskap om konstruksjon, reparasjoner, vedlikehold og drift av havbruksinstallasjoner med tilhørende systemer.
•       har kunnskap om fiskevelferd, fiskehelse og adferd hos fisk.
•       har kunnskap om begreper, metoder, prosesser og verktøy som anvendes innenfor havbruksinstallasjoner og havbruksoperasjoner.
•       har innsikt i lover, forskrifter, standarder, prosedyrer og kvalitetskrav som regulerer havbruksnæringen.
•       har kunnskap om rømningssikkerhet og vern av havmiljøet.
•       har kunnskap om ledelse av sikre havbruksoperasjoner.
•       har kunnskap om økonomi og administrativ ledelse innenfor havbruksoperasjoner.
•       har kunnskap om sjømatbransjen både nasjonalt og internasjonalt og kjennskap til de forskjellige roller innen sjøbasert servicenæring.
•       kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om drift og vedlikehold av havbruksinstallasjoner med tilhørende systemer via relevante trykte og digitale medier.
•      forstår sjømatnæringens rolle i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv

Studenten:

•       kan anvende sin faglige kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger i valg av arbeidsmetoder, materialer, verktøy og digitale hjelpemidler innenfor havbruksoperasjoner.
•       kan anvende sin faglige kunnskap om ledelse av havbruksoperasjoner for å trygge driften, sikre fiskevelferd, hindre rømming og vern av havmiljøet.
•      kan anvende verktøy, utstyr, manualer, teknikker og uttrykksformer som er knyttet til havbruksoperasjoner.
•       kan finne informasjon og fagstoff i lovverk, bransjetidsskrifter, forskningsmiljøer og hos relaterte fagmiljøer som er relevant for en problemstilling i tilknytning til havbruksoperasjoner.
•       kan kartlegge en situasjon som oppstår ved gjennomføring av havbruksoperasjoner,
•       identifisere problemet og finne behov for iverksetting av tiltak.

Studenten:

•       har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper innen sjømatnæringen.
•      har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av havbruksoperasjoner.
•       kan utføre og lede arbeid i tilknytning til havbruksoperasjoner i tråd med lover, forskrifter, produsentenes anbefalinger og anerkjente prinsipper og fremgangsmåter.
•      kan bygge relasjoner med fagfeller gjennom sitt arbeid i et lokalt og globalt perspektiv på tvers av fag, samt med kunder og leverandører av varer og tjenester.
•       kan utvikle arbeidsmetoder og tjenester i samsvar med driftshåndbøker, prosedyrer, relevant lovverk og anerkjent sikkerhetspraksis.

Det generelle grunnlaget for opptak er:

1. fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev som matros, motormann, akvakultur, eller fisker
2. realkompetanse

Søkjarar som ikkje fyller dei generelle opptakskrava, og som har fylt 22 år, kan søkje om opptak på grunnlag av realkompetanse.

Realkompetanse er all den kompetansen ein person har skaffa seg gjennom utdanning, praktisk yrkeserfaring og deltaking i organisasjonar m.m.

All praksis, utdanning og andre forhold som skal gi grunnlag for opptak, må dokumenteres med attesterte kopier. Attester for praksis må angi lengde på arbeidsforhold, stillingsprosent og arbeidsinnhold. Attester må videre være datert for å komme i betraktning. Attester regnes bare fram til datoen de er skrevet ut, selv om søkeren selv opplyser at arbeidsforholdet fortsatte utover dette tidspunkt.

Det kreves kunnskaper i norsk og engelsk tilsvarende VG2 yrkesfaglig utdanningsprogram, samt matematikk og naturfag tilsvarende VG1 på yrkesfaglig utdanningsprogram. Relevant praksis kan være innenfor tekniske fagområder (for eksempel akvakultur, mekaniske fag, maritime fag).

Sjå Forskrift om opptak ved Fagskulen Vestland, 2022, §2 på www.lovddata.no for utfyllande informasjon om opptak.

Studiet er nettbasert med samlinger hvor ett år tas over 2 år. Det er samlinger på til sammen 240 timer med 5 samlinger à 3 dager pr år, 8 timer per dag per gang. Veiledning skal være individuell, men noe kan med fordel også gjøres i gruppe etter ønske/behov. Totalt er det satt av 100 timer for veiledningsarbeid. I praksis er veileder tilgjengelig på e-post, Teams og telefon også utenom fastsatte timer. Det vil si at de studenter som har et større behov for individuell veiledning selvfølgelig kan få det.

Egenstudier beregnes til ca 10 timer pr uke i snitt (45 min) (totalt 820 timer over 2 år). Her vil nok behovet være individuelt. Studentenes forutsetninger kan være forskjellig. Se egen oversikt i kapitel 3 for detaljert fag og timefordelinger.

Det er 5 arbeidskrav i hvert emne over 2 år.  Arbeidskravene i hvert emne skal til sammen dekke hele læringsutbyttebeskrivelsene. For å kunne fremstille seg for eksamen må minst 4 av 5 arbeidskrav være bestått i hvert emne. Arrbeidskrav vurderes til bestått/ikke bestått.

Kvalifisering for sluttvurdering

Studenter som skal fremstille seg til sluttvurdering må ha minst 80 % av obligatoriske studentarbeid bestått, såkalte studieoppdrag. Det vil si at 4 av 5 oppdrag i hvert emne må være bestått. I dette inngår også at der det er integrert obligatoriske tester, simulatorøvinger eller muntlige høringer må disse også være bestått. Studentarbeidene skal til sammen dekke alle læringsutbyttebeskrivelsene som er beskrevet i det aktuelle emnet. Studiearbeider kan være gruppearbeider, men skal da etterfølges av en individuell vurdering. Denne kan gjøres skriftlig, praktisk/muntlig eller muntlig.

Fravær fra obligatoriske øvinger/simulatorøvinger/prosjekt/vurderinger resulterer i at aktiviteten skal gjennomføres før studenten kan fremstille seg til sluttvurdering. Studenten har to forsøk på å få et studentarbeid bestått. I særlige tilfeller kan rektor gi dispensasjon for et tredje og siste forsøk.

Dersom studentarbeidene ikke er levert innen frist fastsatt i studieplan, regnes dette som et forsøk. Fristen for andre forsøk er ti (10) virkedager fra innleveringsfrist for første forsøk. I særskilte tilfeller kan rektor gi utsatt innleveringsfrist etter skriftlig søknad. Søknaden må fremstilles minimum tre dager før innleveringsfristens utløp.

For å kunne fremstille seg for eksamen må kriteriene for studieoppdrag være innfridd. Se kvalifisering for sluttvurdering. Det skal utarbeides en eksamen i hvert emne som er basert på studieoppdragene igjennom året og som setter den endelige karakteren på vitnemålet i de forskjellige emnene.

Sensorene skal ta utgangspunkt i helheten i besvarelsen og vurdere den sentrale faglige kompetansen. Sensorene skal vurdere studentens evne til å få fram hvordan hun/han bruker de teoretiske kunnskapene til å løse utfordringene de blir stilt overfor. Vurderingen skal være en total og helhetlig vurdering av studentens kompetanse sett i forhold til de målene og kriteriene som er gitt i utfordringene.

• Krav til bestått er karakteren E: «Karakter E – Tilstrekkelig»
• Ved ordinær sensur av eksamen er det ekstern sensor og faglærer (lokal sensor) som foretar sensuren. Ved uenighet er det ekstern sensor som beslutter.
• Ved skriftlig sluttvurdering kan kandidaten be om begrunnelse for karakterfastsettelsen innen tre uker etter at resultatet ble klart. Ved muntlig eller kombinert sluttvurdering må kravet om begrunnelse fremsettes eksamensdagen. Sensor kan velge om begrunnelsen skal gis skriftlig eller muntlig. Klagefristen utsettes når begrunnelse kreves, og vil da være tre uker etter begrunnelse er mottatt eller kandidaten burde gjort seg kjent med resultatet.

KARAKTERSKALA

Måloppnåelse og helhetsforståelse innenfor hvert fagområde vil ligge til grunn for vurderingen, som baserer seg på følgene karakterskala:

Fullført og bestått fagskuleutdanning på 60 stp gir vitnemål og en fagskolegrad.

Vitnemålet skal inneholde:

• Emner som inngår i utdanningen.
• Omfang av emner og oppnådd karakter.
• Overordnet læringsutbytte.
• Nivå i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) 5.2 og kvalifikasjonen som ble oppnådd.
• Karaktersystemet som blir brukt og tall på studiepoeng.
• Navn på utdanning og tittel på hovedprosjektet.

Begrepet Vocational Diploma (VD) blir brukt på vitnemålet for å sikre at det også kan brukes internasjonalt.

 Studenter som ikke har fullført hele utdanningen, kan be om eit kompetansebevis som viser fullførte og beståtte emner og eventuelle eksamener.