64TT04N E5 Materialkunnskap og tilverking - 2026 Haust

  • Emnefakta

    • Fagområde
      Maskinteknikk
    • Studiepoeng
      10
    • Studienivå
      Høgare yrkesfagleg utdanning, nivå 5.2
    • Studiestad
      Førde
    • Studieprogram
      Maskinteknikk Førde
    • Startsemester
      2026 Haust

Om emnet

Emnet gir studenten ei brei innføring i materialkunnskap, kjemi og miljølære samt tilverkningsteknikk. Studenten lærer å forstå eigenskapar og bruk av ulike konstruksjonsmateriale, korleis produksjonsprosessar og miljøpåverknad heng saman, og korleis korrosjon kan førebyggjast. Emnet gir grunnlag for å gjere faglege vurderingar av material- og prosessval, bruke standardar og teknisk dokumentasjon, og bidra til berekraftige og funksjonelle løysingar i maskintekniske produksjonsmiljø.

Læringsutbytte

Kunnskap

Studenten:

  • har kunnskap om moderne konstruksjonsmateriale, prosessar og verktøy som vert nytta i framstilling av maskintekniske produkt
  • har kunnskap om sentrale omgrep, eigenskapar og klassifisering av ulike materialtypar
  • har kunnskap om berekraftige val av material og tilverknadsprosessar i eit fagleg og samfunnsmessig perspektiv
  • har kunnskap om korrosjon, korrosjonsmekanismar og metodar for førebygging av korrosjon
  • kjenner til fagområdet si utvikling, historie og plass i industrien

Ferdigheiter

Studenten:

  • kan gjere greie for og grunngje val av konstruksjonsmateriale og tilverkingsmetodar
  • kan gjennomføre og reflektere over berekraftige val av material og prosessar
  • kan vurdere og justere eige fagleg arbeid under rettleiing
  • kan finne, vise til og vurdere relevant fagstoff og informasjon knytt til materialval og produksjonsmetodar
  • kan vurdere produksjonsmetodar i samanheng med økonomi, kvalitet og berekraft
  • kan bidra til å løyse praktiske og teoretiske produksjonstekniske problemstillingar

Generell kompetanse

Studenten:

  • har forståing for bruk og tolking av standardar og teknisk dokumentasjon
  • kan utveksle faglege synspunkt med andre innanfor bransjen og bidra til utvikling av god praksis
  • kan nytte fagleg kunnskap og ferdigheiter til å fremje berekraftige løysingar

Arbeidsinnsats

Timeplanfesta timar er timane som ligg i timeplan på samlingar. Desse timane er på dagtid. I tillegg kan det komme timar på dagtid for avvikling av evt eksamen, heildagsprøvar og framføring av hovudprosjekt.

Eigenstyrt aktivitet er arbeidet du som student bør legge ned utanom timane som er timeplanfesta. Dette inkluderer mellom anna arbeid med innleveringar, gruppearbeid og ekstratimar på kveldstid med lærar etter nærare avtale. I tillegg er det i desse timane sjølvstudium i form av førebuing til timar, lese fagstoff med meir.

VurderingPraktisk infoAnnet
Vurderingsform
Heimeeksamen
Karakterskala
A-F
Kontinuasjon
Eksamen ved neste emnegjennomføring
Gruppering
Individuell

Arbeidsmengde

AktivitetAktivitetsdetaljerVarighetStudieformKommentar
Timeplanfesta timer
34 Tima(r)
Deltid
Eigenstyrt aktivitet
249 Tima(r)
Deltid

Obligatoriske læringsaktivitetar

Godkjente obligatoriske læringsaktivitetar er gyldige i to semester etter godkjenninga, med mindre emneplanen fastset ein annan gyldigheitsperiode under. 

Alle obligatoriske læringsaktivitetar må vere bestått for å gå opp til eksamen. 

Læringsaktivitetar

NamnKravKommentar
Laboratorieøving
2
2
Individuell
Skriftleg rapportinnlevering
1
1
Gruppe

Litteratur- og utstyrsliste

Lærebøker
Boye, A. C. (2009) Kjemi og miljølære. 4. utg. Oslo, Gyldendal.
Grøndalen, Ø. (2002) Materiallære. 1. utg. Oslo, Fagbokforlaget.

Tabellar
Hartvigsen, H., Lorentsen, R., Michelsen, K. & Seljevoll, S. (2006) Verkstedhandboken. 6. utg. Oslo, Gyldendal.
Pedersen, S. E., Gustavsen, J., Kaasa, S. & Olsen, O. (1998) Teknisk formelsamling med tabellar. 7. utg. Oslo, Gyldendal.

Oppdatert litteratur- og utstyrsliste publiserast her seinast 1. juni for haustsemesteret.

Emneansvarleg

Kjell Håvard Fjeldsaunet
Stig Svendsen Savland