Spesialisering i sårbehandling

Fagskoleutdanningene i helse- og oppvekstfag har som samfunnsoppdrag og dekke arbeidslivets kompetansebehov. Fagskoleutdanningen er en høyere yrkesfaglig utdanning i Norge, og utdanningen reguleres av Lov om høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskoleutdanningen har som overordnet mål å utdanne reflektere yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere, brukere / pasienter og pårørende. Studentene skal etter endt utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling med klar forankring i arbeidslivet.

I henhold til lov om høyere yrkesfaglig utdanning, er innhold og bestemmelser i denne fagskoleutdanningen vedtatt av styret i Fagskolen Diakonova. Nivået er i henhold til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). 

Sårbehandling er et komplekst og tverrfaglig fagområde som stiller krav til oppdatert kunnskap, praktiske ferdigheter og forståelse for medisinske, etiske og organisatoriske aspekter. Feil eller mangelfull behandling kan forsinke sårheling, gi komplikasjoner, øke smerte, redusere livskvalitet og føre til økte kostnader for helse- og omsorgstjenesten.

NOU 2023:4 Tid for handling – Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste fremhever at personellet er ryggraden i helse- og omsorgssektoren. Tilstrekkelig og kompetent helsepersonell er avgjørende for at både sykehus og kommunale tjenester skal kunne levere helsehjelp av høy kvalitet. Samtidig står Norge overfor store utfordringer med tilgang på personell, og behovet vil bli enda mer krevende fram mot 2040. Dette understreker viktigheten av å styrke kompetansen til det eksisterende personellet og å bruke tilgjengelige ressurser på en effektiv måte.

Spesialisering i sårbehandling er en fagskoleutdanning på 10 studiepoeng som gir helsepersonell grunnleggende kompetanse til å sikre trygg, forsvarlig og kunnskapsbasert behandling. Studentene lærer å observere, vurdere, planlegge, gjennomføre og evaluere sårbehandling, med særlig vekt på pasientsikkerhet, etisk refleksjon, god kommunikasjon og tverrfaglig samarbeid.

Et sentralt tema i utdanningen er oppgavedeling. Studentene får innsikt i egen rolle og handlingsrom, og hvordan effektiv samhandling kan bidra til bedre pasientforløp, høyere kvalitet og økt pasientsikkerhet.

Gjennom en kombinasjon av teori, praktisk trening og refleksjon legger utdanningen et solid grunnlag for kompetanseheving. Den styrker helsepersonellets rolle som aktive bidragsytere i tverrfaglige team og støtter utviklingen av en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste.

Verdigrunnlag og bærekraft

Fagskolen Diakonova forholder seg til verdigrunnlaget utformet i tråd med FNs Verdenserklæring om menneskerettigheter, FNs klimakonvensjon og ILO- konvensjonene (International Labour Organization). Det er preget av demokrati, likeverd og inkludering for å fremme læringsprosesser og samfunnsbevissthet.

En bærekraftig helsetjeneste handler om sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. Økonomisk bærekraft handler om bevissthet rundt ressursbruk, effektive helsetjenester og organisering og at de ansatte bruker arbeidstiden hensiktsmessig og effektivt. Sosial bærekraft handler om trivsel og gode arbeidsfellesskap for de ansatte og at brukerne tilbys gode trivselsfremmende arenaer. Miljømessig bærekraft vil si at man arbeider for å minimere klimaavtrykk, både når det gjelder innkjøp, forbruk og avfall.

Fagskolen Diakonova er en ideell fagskole innenfor helse og omsorgssektoren. Fagskolen Diakonova har en diakonal, verdibasert og inkluderende profil. Fagskolen skal bidra til å styrke kompetanse, kapasitet og rekruttering til tjenester. Ambisjonen er at utdanningen vil gjøre deg til en etterspurt medarbeider, med en utviklende jobb innenfor helse og omsorgssektoren.

Internasjonalisering

For å øke kvaliteten i utdanningen tilstreber Fagskolen Diakonova at studentene bevisstgjøres på globale og flerkulturelle problemstillinger og presenteres for internasjonale perspektiver og utviklingsområder i fagfeltet, innenfor de ulike emnene. Fagskolen har gjennom sine eiere og deres virksomheter relasjoner til samarbeidende institusjoner innenfor helse og omsorg i Norden og i Europa. I løpet av studiet blir det tilrettelagt for at studentene skal kunne avlegge studiebesøk eller hospitere ved aktuelle institusjoner, bedrifter eller virksomheter i både inn- og utland.

Store deler av helse- og omsorgstjenestene har i dag yrkesutøvere med ulik kulturell bakgrunn og internasjonale erfaringer. Det gjenspeiler seg også i studentgruppene. Gjennom å møte og diskutere ulike perspektiver på sentrale tema innenfor helse, sykdom, medbestemmelse og etiske spørsmål i læringsgrupper og -aktiviteter, skal studenter forberedes til å arbeide profesjonelt i et flerkulturelt miljø.

Ansvars- og funksjonsområde

Fagskoleutdanningen Spesialisering i sårbehandling gir deg oppdatert og spesialisert kompetanse, som er aktuell i kommunal- og spesialisthelsetjenesten ved helseinstitusjoner som sykehjem, helsehus, sykehus, omsorgsboliger og i hjemmebaserte tjenester. 

Fagskolen Diakonova følger LOV 2018-06-08-28 Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven), lovens sentrale forskrift FOR 2019-07-11-1005 Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, samt skolens lokale forskrift FOR-2025-01-09-20 Forskrift om opptak, utdanninger og eksamen ved Fagskolen Diakonova.

Utdanningen retter seg mot fagarbeidere og annet personell i helsetjenesten som ønsker kompetanseheving og fordypning innenfor sår og sårbehandling. 

Fullført og bestått videregående opplæring med kvalifiserende fagbrev eller yrkeskompetanse fra helse- og oppvekstfag. Følgende fagbrev og yrkeskompetanser er godkjent for opptak: 

• Aktivitør 

• Ambulansearbeider 

• Apotektekniker  

• Fotterapeut 

• Helsefagarbeider 

• Helsesekretær 

• Hudpleier 

• Ortopeditekniker 

• Portør 

• Tannhelsesekretær 

Betinget opptak
Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fagprøve eller vitnemål innen fristen for å sende inn dokumentasjon, og som derfor ikke er kvalifisert for opptak, kan få opptak dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve/eksamen i løpet av påfølgende semester.

Studenter med opptak uten fagprøve eller eksamen kan ikke reservere studieplassen.

Oppfylles ikke vilkårene i løpet av første semester, mister studenten studieplassen og studieretten. Studentene som går opp til eksamen i en utdanning de har fått betinget opptak i, får ikke eksamen godkjent som bestått uten at opptakskravet er oppfylt.

Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
Søkere med fullført og bestått videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak når den videregående opplæringen i de respektive landene gir generelt opptaksgrunnlag til aktuell norsk fagskoleutdanning.

Søkere utenfor Norden må dokumentere opplæring og praksis ved autorisert translatør og ha bestått eller ha likeverdig realkompetanse i de felles allmenne fagene tilsvarende Vg1 og Vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram.

Ved opptak til fagskoleutdanning i helsefag må søkere med utenlandsk utdanning, være autorisert i Norge.

Språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Søkere med fullført og bestått videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.

Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk. Kunnskaper i norsk dokumenteres ved å ha bestått én av følgende prøver:
a) norsk med 393 timer fra videregående opplæring
b) eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universitetene
c)  eksamen fra 1-årig studium i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter
d)  skriftlig test i norsk, høyere nivå («Bergenstesten»), med minimum 450 poeng eller «bestått» etter ny vurderingsordning f.o.m. høsten 2009
e)  avsluttende prøve i norsk (norskprøven) med ferdigheter på minimum nivå B2 i alle delferdigheter, jf. lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) § 37.

Søkere som ikke oppfyller formelle opptakskrav og har fylt 23 år, kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse ved Fagskolen Diakonova.

Søkere må kunne dokumentere realkompetanse tilsvarende de formelle opptakskravene beskrevet i denne studieplanen.

Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen Diakonovas egne retningslinjer for realkompetansevurdering.

Ved tvil om tilfredsstillende realkompetanse, kan det bli aktuelt å gjennomføre opptaksprøve/fagsamtale med søker for å få et bedre vurderingsgrunnlag.

Søkere må også dokumentere tilstrekkelige ferdigheter i norsk for å gjennomføre utdanningen. Krav til språknivå er de samme som for søkere med utenlandsk utdanning.

Fagskolen Diakonova har et lovpålagt ansvar for å foreta skikkethetsvurdering av studenter som under utdanning og i framtidig yrkesutøvelse kommer i kontakt med og kan utgjøre en fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet for barn, unge og voksne i sårbare situasjoner. Vurderingen er underlagt forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleforskriften) kap. 5 om skikkethet. Skikkethetsvurderingen skal avdekke om studenten har de nødvendige forutsetninger for å kunne utøve yrket. Løpende skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens forutsetninger for å kunne fungere i yrket. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. 

Utdanningen krever ikke politiattest. 

• forstår hvordan utfordringer knyttet til sår påvirker folkehelse, livskvalitet og bærekraftig helseøkonomi
• har innsikt i relevant lovverk (helsepersonelloven, pasient- og brukerrettighetsloven, smittevernloven), styringsdokumenter og forstår betydningen av faglig forsvarlighet, brukermedvirkning og dokumentasjon i forbindelse med sår og sårbehandling
• kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldene normer og krav innen sårbehandling
• forstår betydningen av etikk i sårbehandling, profesjonell kommunikasjon, veiledning og informasjon med pasienter, brukere, pårørende og kollegaer om sårbehandling, egenomsorg og forebygging
• kan kommunisere tydelig og profesjonelt med pasienter, pårørende og tverrfaglige team, både muntlig og skriftlig
• har kunnskap om relevante faguttrykk innen sår og sårbehandling
• har kunnskap om årsaksforhold som kan fører til utvikling av sår og sammenhengen mellom underliggende sykdommer, livsstil og sårutvikling
• har kunnskap om kjennetegn og behandlingsprinsipper for de vanligste sårtypene, inkludert akutte, venøse, arterielle, diabetesrelaterte sår, trykksår og postoperative sår
• har kunnskap om metoder for systematisk observasjon og vurdering av sår, og kunne identifiserer tegn på infeksjon, dårlig sårheling eller komplikasjoner, samt form, dybde, størrelse og utbredelse (sårmorfologi)
• har kunnskap om TIMES-prinsippet (Tissue, Infection/Inflammation, Moisture, Edge, Surrounding skin) og hvordan den brukes i klinisk vurdering
• har kunnskap om sårhelingsprosessen og faktorer som hemmer og fremmer sårhelingen
• har kunnskap om kunnskapsbaserte prosedyrer, hygieniske prinsipper ved sårskift og bruk av prosedyreverktøyet VAR Healthcare, samt om hvordan valg av utstyr og metode påvirker sårhelingen
• har kunnskap om ulike bandasjetyper, deres egenskaper og indikasjoner og prinsipper for bærekraftig og pasienttilpasset bandasjevalg
• har kunnskap om risikofaktorer og tiltak for å forebygge ulike typer sår, inkludert trykksår, diabetesrelaterte sår, arterielle sår og venøse sår, samt betydningen av ernæring, mobilisering og hudpleie i forebygging
• forstår roller og ansvar i det tverrfaglige samarbeidet ved sårbehandling, og hvordan egen yrkesrolle, handlingskompetanse og oppgavedeling bidrar til kvalitet, samhandling og pasientsikkerhet

• kan anvende kunnskap om folkehelse og bærekraft for å identifisere og kommunisere hvordan sår påvirker livskvalitet og helseøkonomi
• kan bruke relevante lover, forskrifter og styringsdokumenter i praktiske situasjoner
• kan dokumentere sårbehandling systematisk og faglig forsvarlig i tråd med gjeldende krav
• kan anvende etiske prinsipper i møte med pasienter, brukere, pårørende og kollegaer og gi profesjonell, tilpasset informasjon og veiledning om egenomsorg, behandling og forebygging
• kan benytte korrekt fagterminologi i kommunikasjon, dokumentasjon og tverrfaglig samarbeid
• kan observere og systematisk vurdere ulike typer sår med bruk av metoder som TIMES
• kan kartlegge og identifisere tegn på infeksjon, komplikasjoner eller manglende sårheling, og iverksette nødvendige tiltak eller videreformidle funn
• kan utføre kunnskapsbaserte prosedyrer for sårskift ved bruk av prosedyreverktøyet VAR Healthcare med hensyn til pasientsikkerhet og bærekraft
• kan velge og anvende egnet bandasje basert på sårtype, pasientens behov og tilgjengelige ressurser
• kan gjøre rede for sine faglige valg innenfor forebygging og sårbehandling
• kan kartlegge, identifisere og iverksette målrettede forebyggende tiltak for å redusere risiko for sårutvikling, inkludert ernæring, mobilisering og hudpleie i helhetlige tiltak for pasienten
• kan samarbeide med andre faggrupper for å sikre helhetlig og kvalitativ sårbehandling
• kan bruke digitale verktøy for vurdering, dokumentasjon og kommunikasjon i sårbehandling

• har forståelse for egen rolle og ansvar i sårbehandling, og kan utøve yrket på en etisk, reflektert og faglig forsvarlig måte
• kan utføre arbeidet og justere egen praksis i tråd med ny kunnskap, erfaringer og gjeldende retningslinjer
• kan bygge relasjoner som fremmer samarbeid, pasientmedvirkning og kvalitet i sårbehandling
• kan utveksle synspunkter med kollegaer og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis innen forebygging av sår og sårbehandling
• har forståelse for hvordan sårbehandling påvirker enkeltpersoner, pårørende og samfunnet, og kan bidra til bærekraftige løsninger
• digital kompetanse som gjør dem i stand til å anvende digitale verktøy og løsninger i klinisk praksis

Utdanningen gir 10 studiepoeng og gjennomføres over 10 uker. Den består av ni digitale samlinger på 2 timer, samt to fysiske samlingsdager på til sammen 12 timer.

Tema

Samfunnsperspektiv

• Folkehelse
• Livskvalitet
• Bærekraftig helseøkonomi

Lovverk / dokumentasjon

• Helsepersonelloven
• Pasient- og brukerrettighetsloven
• Folketrygdloven
• Styringsdokumenter
• Refusjon av sårutstyr
• Faglig forsvarlighet
• Brukermedvirkning
• Dokumentasjon  

Etikk, kommunikasjon, informasjon og veiledning

• Etikk i sårbehandling
• Profesjonell kommunikasjon
• Veiledning og informasjon med pasienter, brukere, pårørende og kollegaer om sårbehandling, egenomsorg og forebygging

Faguttrykk

• Hudsår
• Vulnus
• Ulcus
• Akutte sår
• Vanskelig helende sår
• Leggsår
• Fotsår
• Trykksår
• Sårheling
• Primærheling
• Sekundærheling
• Koagulasjonsfasen
• Inflammasjonsfasen
• Nydannelsesfasen (proliferasjons- eller granulasjonsfasen)
• Modningsfase
• Fibrin
• Nekrose
• Fibrinolyse
• Debridering

Årsaker til sår

• Årsaksforhold
• Underliggende sykdom
• Livsstil

De vanligste type sår

• Akutte sår
• Vanskelig helende sår
• Venøse sår
• Arteriell sår
• Diabetes relaterte sår
• Trykksår
• Postoperative sår

Observere og vurdere sår

• Systemisk observasjon
• TIMES-prinsippet
• Vurdering av sår
• Tegn på infeksjon/inflammasjon
• Dårlig sårheling
• Komplikasjoner
• Sårmorfologi (form, dybde, størrelse og utbredelse)

Sårhelingsprosessen og faktorer som påvirker sårheling

• Hva skjer i sårhelingsprosessen
• Faktorer som fremmer sårheling
• Faktorer som hemmer sårheling

Sårskift, VAR Healthcare og hygieniske prinsipper

• Innføring i VAR Healthcare
• Hygieniske prinsipper
• Utstyr til sårskift
• Praktisk utførelse av sårskift

Bandasje og bandasjevalg

• Ulike grupperinger av bandasje
• Bandasjevalg

Forebygging av sår

• Risikofaktorer
• Hvordan forebygge sår ulike sår; trykksår, diabetesrelaterte sår, arterielle sår og venøse sår
• betydningen av ernæring, mobilisering og hudpleie i forebygging

Tverrfaglig samarbeid og egen yrkesrolle

• Egen yrkesrolle
• Roller og ansvar i tverrfaglig samarbeid ved sårbehandling
• Handlingskompetanse
• Oppgavedeling
• Kvalitet, samhandling og pasientsikkerhet

Digital sårbehandling

• Digitale løsninger for vurdering, oppfølging og kommunikasjon i sårbehandling

Det er ikke praksis i denne utdanningen, men det er en forutsetning at studenten er i relevant arbeid. 

Utdanningen består av en utdanningsmodul som gir 10 studiepoeng. Utdanningsmodulen går over ti uker og organiseres med nettsamlinger med varighet to timer på en fast ukedag. I tillegg til 12 timer fysisk samling med ferdighetstrening, fordelt over to dager.   

80% obligatorisk oppmøte på nettsamlingene. 100% obligatorisk oppmøte på den fysiske samlingen. 

Utdanningen er organisert med metoden omvendt undervisning (flipped classroom), og praktisk ferdighetstrening med simulering. Dette er en undervisningsform hvor den delen av undervisnigen som tradisjonelt har foregått i klasserommet flyttes hjem til studenten. Studenten får tilgang til en læringssti via læringsplattformen Moodle. Læringsstien gir oversikt over hva som skal læres og når, og hvordan de skal lære. Studenntene skal gjennomføre læringsaktiviteter, og kan selv bestemme når disse skal gjøres innenform gitte rammer.  Som forberedelse til de digitale samlingene vil ulikt undervisningsmateriell være tilgangenlig for studenten på læringsplattformen. Den kan være presentasjoner, lærerproduserte videoer, VAR Healthcare prosedyrer, fagtekster, artikler, aktuelle tenker, podcaster, quiz og interative oppgaver. Studenten skal forberede seg på dette hjemme. På samlingen vil fagstoffet bearbeides videre med ferdighestrening, diskusjoner, oppgaver og veledning individuelt og i gruppe. Ved fysisk samling vil opplæringen være praktisk, ved å øve på praktiske ferdigheter med simulering som metode. 

Oppgavene i læringsstien må være gjennomført. Sluttvurdering er en praktisk oppgave som leveres digital. Vurderes med bestått / ikke bestått. 

Etter fullført og bestått høyere yrkesfaglig utdanning skal det utstedes vitnemål, Vocational Diploma (VD). Når studenten har bestått alle emner, genereres vitnemålet automatisk fra dokumentasjon som er lagret i skolens administrative system. 

For studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner, får utstedt karakterutskrift av beståtte emner.  

For å vurdere utdanningskvalitet gjennomføres det evaluering både midtveis og til slutt i utdanningsløpet. Evaluering gjennomføres på fagskolens digitale læringsplattform og er beskrevet i Fagskolen Diakonova sitt  kvalitetssystem. Hensikten med evalueringsordningen er å gi studenten, læreren og fagskolen regelmessig informasjon om undervisningens kvalitet i forhold til studentens faglige og personlige utvikling