Seksualitet og seksuell helse
Studiefakta
- FagområdeHelsefag
- Studiepoeng30
- StudienivåHøyere yrkesfaglig utdanning, nivå 5.1
- StudiestedDrammen, Oslo
- StudieformUndervisning ved studiestedet, Undervisning med digitalt oppmøte, Deltid
- StudieprogramSeksualitet og seksuell helse
- Startsemester2027 Høst
Seksualitet og seksuell helse
Generell informasjon
Fagskoleutdanningene i helse- og oppvekstfag har som samfunnsoppdrag og dekke arbeidslivets kompetansebehov. Fagskoleutdanningen er en høyere yrkesfaglig utdanning i Norge, og utdanningen reguleres av Lov om høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskoleutdanningen har som overordnet mål å utdanne reflektere yrkesutøvere, med høy yrkesetisk standard som tar initiativ til å planlegge, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med tjenesteytere, brukere / pasienter og pårørende. Studentene skal etter endt utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling med klar forankring i arbeidslivet.
I henhold til lov om høyere yrkesfaglig utdanning, er innhold og bestemmelser i denne fagskoleutdanningen vedtatt av styret i Folkeuniversitetets Fagskole AS. Nivået er i henhold til Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR).
Mål og hovedmomenter
Seksuell helse er definert som fysisk, psykisk, emosjonelt og sosialt velvære relatert til seksualitet. Seksualitet omfatter blant annet vår kjønnsidentitet, seksuell orientering, erotikk, glede, intimitet og reproduksjon. God seksuell helse er en ressurs og beskyttelsesfaktor som fremmer livskvalitet og mestringsferdigheter gjennom hele livet. Å bestemme over egen kropp og seksualitet er en grunnleggende menneskerettighet som står sterkt i Norge, samtidig som det er mange utfordringer som gjenstår.
Strategien God seksuell helse – vårt felles ansvar, som ble lansert høsten 2025, markerer en ny og samlet satsing på seksuell helse i Norge. Den bygger på grunnleggende verdier som frihet, likestilling og menneskeverd, og slår fast at alle skal ha rett til å leve ut sin seksualitet på egne premisser – trygt, informert og uten frykt for diskriminering. Seksuell helse forstås som mer enn kropp og funksjon; den omfatter identitet, relasjoner, trygghet, tilhørighet og livskvalitet gjennom hele livsløpet.
Strategien viderefører og styrker tidligere innsats, og er utviklet på bakgrunn av oppdatert kunnskap, erfaringer og innspill fra fagmiljøer, brukerorganisasjoner og sivilsamfunn. Den tydeliggjør statens ansvar for å fremme seksuell helse og seksuelle rettigheter for alle, uavhengig av kjønn, identitet, funksjonsevne, kulturell bakgrunn eller livssituasjon.
Et sentralt premiss er at seksuell helse er et felles samfunnsansvar. Strategien er derfor forankret i tverrsektorielt samarbeid mellom flere departementer og knytter nasjonale mål til internasjonale forpliktelser. Den legger vekt på kunnskapsutvikling, tilgjengelige og likeverdige tjenester samt respekt for mangfold og rettigheter, med mål om et åpent og inkluderende samfunn der seksuell helse er en naturlig og trygg del av livet
Utdanningen Seksualitet og seksuell helse vil bidra til å øke helsepersonell sin kompetanse om seksualitet og seksuell helse gjennom livsløpet, seksuelt og kjønnsmangfold, samt forebygging av seksuelle overgrep. Utdanningen har som mål å styrke helsepersonells ferdigheter slik at de kan håndtere problemstillinger knyttet til sin yrkesrolle på en trygg og kompetent måte.
Barnehagen og skolemiljøet er avgjørende for å legge grunnlaget for god seksuell helse, der barn og unge lærer om kropp, følelser og relasjoner.
Utdanningen vi også bidra til å styrke barne- og ungdomsarbeideres kompetanse i å støtte barn og unges utvikling av begrepsapparat, selvfølelse og respekt for egen kropp, identitet og grenser.
Opptakskrav
Opptakskrav er regulert i følgende lov- og regelverk:
- Lov om høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleloven) (2018) §§ 16, 16a og 16b
- Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning (2019), kapittel 2
- Forskrift om opptak, utdanninger og eksamen ved Fagskolen Diakonova (2025), kapittel 2
Formelle opptakskrav
Opptak til utdanningen skjer på grunnlag av fullført og bestått videregående opplæring i programområdet helse- og oppvekstfag, med fagbrev eller vitnemål. Unntak er ortopeditekniker og hudpleier.
Les om betinget opptak.
Les om opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning.
Språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Søkere med fullført og bestått videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak uten tilleggskrav i norsk.
Søkere med fullført og bestått treårig videregående opplæring fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk på nivå B2.
Følgende språkprøver godkjennes:
- Norskprøven til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, tidligere Kompetanse Norge og VOX, (B2 på alle delprøver).
- «Test i norsk – høyere nivå», også kalt Bergenstesten.
- Gjennomført alle årene i norskspråklig 9-årig grunnskole (skolegang påbegynt før 1997) eller 10-årig grunnskole (skolegang påbegynt i 1997 og senere).
- Fullført norsk videregående skole, dokumentert med vitnemål.
- Eksamen i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge på VG3-nivå (393 timer) i videregående skole med karakteren 4 eller bedre på både den muntlige og skriftlige delen. Dette faget ble tidligere kalt norsk andrespråk.
- Eksamen fra trinn 3 i norsk for utenlandske studenter ved universiteter med karakteren C eller bedre på både den muntlige og skriftlige delen.
- Fullført og bestått studium i høyere utdanning på minst 60 studiepoeng i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandske studenter, med karakteren C eller bedre.
- Gjennomført norsk A eller norsk B på minst lavere nivå (standard level) fra International Baccalaureate (IB) med karakteren 3 eller bedre.
Opptak på grunnlag av realkompetansevurdering
Søkere som ikke oppfyller formelle opptakskrav og har fylt 23 år, kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse ved Fagskolen Diakonova.
Søkere må kunne dokumentere realkompetanse tilsvarende de formelle opptakskravene beskrevet i denne studieplanen.
Realkompetansevurdering av relevant praksis foretas av fagskolen i henhold til Fagskolen Diakonovas egne retningslinjer for realkompetansevurdering.
Ved tvil om tilfredsstillende realkompetanse, kan det bli aktuelt å gjennomføre opptaksprøve/fagsamtale med søker for å få et bedre vurderingsgrunnlag.
Søkere må også dokumentere tilstrekkelige ferdigheter i norsk for å gjennomføre utdanningen. Krav til språknivå er de samme som for søkere med utenlandsk utdanning.
Læringsutbytte
De overordnede læringsutbyttebeskrivelsene skal gi uttrykk for hva en kandidat som har utført høyere yrkesfaglig utdanning skal inneha av kompetanse beskrevet som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Læringsutbyttebeskrivelsene er i samsvar med nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) nivå 5.1
Kunnskap
Kandidaten:
- har kunnskap om seksualitet og seksuell helse og hvilke begreper, prosesser og verktøy som sentrale innenfor dette
- forstår betydningen av arbeid med seksualitet og seksuell helse i et folkehelse - og samfunnsperspektiv
- har faglig kunnskap om seksuell utvikling, seksuell helse og seksualitet gjennom livsløpet
- har kunnskap om sentrale lover, forskrifter og styringsdokumenter, som regulerer rettigheter og plikter og gir anbefalinger innen seksualitet og seksuell helse
- kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap om seksualitet og seksuell helse
- forstå egen yrkesrolle innen eget fagfelt, og betydningen av tverrfaglig samarbeid i møte med menneskers seksualitet og seksuelle helse
Ferdigheter
Kandidaten:
- kan identifisere og bruke relevante begreper, prosesser og verktøy i samtaler om seksualitet og seksuell helse, tilpasset ulike målgrupper og aldersgrupper
- kan anvende faglig kunnskap og samhandlingskompetanse ved praktiske og teoretiske problemstillinger innen seksualitet og seksuell helse i et folkehelseperspektiv
- kan finne sentrale lover, forskrifter og styringsdokumenter, som er relevant for en yrkesfaglig problemstilling
- kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger innen seksualitet og seksuell helse og behov for iverksetting av tiltak
Generell kompetanse
Kandidaten:
- har utviklet en etisk grunnholdning i yrkesutøvelsen som kommer til kjenne gjennom refleksjoner og handlinger og i møte med minoriteter og mangfold
- kan utføre arbeide innen seksualitet og seksuell helse etter utvalgte målgruppers behov
- kan samarbeide tverrfaglig med andre profesjoner for å fremme helhetlige tiltak innen seksualitet og seksuell helse
- har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper, utfordringer og dilemmaer innen seksualitet og seksuell helse
- kan utvikle arbeidsmetoder for å videreutvikle beste praksis på egen arbeidsplass
- har utviklet forståelse for bærekraft gjennom sin yrkesuttøvelse
- har kunnskap om grunnleggende prinsipper for kunstig intelligens og digital teknologi, og kan reflekstere over hvordan KI påvirker yrkesrollen, fagutvikling og samfunnet
- studenten har kunnskap om beredskap og risikohåndtering relevent for fagmrådet, og kan bidra til å forebygge, håndtere og evaluere hendelser i tråd med gjeldende regelverk
Studiets struktur og oppbygning
Utdanningen er modulbasert bestående av tre emner av 10 studiepoeng. Emnene kan taes uavhengig av hverandre, men emne 1 må tas for å gå videre til emne 2 eller 3.
Obligatorisk deltakelse
Krav til oppmøte og deltagelse i undervisning er 75%. Du er selv ansvarlig for å holde deg oppdatert på timeplanen og eventuelle endringer, og kontrollere at din deltakelse er korrekt registrert. Meld fra til faglærer om eventuell feilregistrering. Om fraværet er høyere enn 25%, fører til at du ikke kan avlegge eksamen i emnet. Er fraværet høyt og du er i ferd med å overskride fraværsgrensen, informer hovedlærer så fort som mulig og opprett dialog. Det kan da gjøres en helhetlig vurdering av fravær når grunnen er sykdom, offentlige verv, alvorlige familiesituasjoner aller andre tungtveiende grunner utenfor din kontroll. Planlagte ferier, jobbsituasjoner eller private arrangementer gir ikke grunnlag for fritak fra obligatorisk deltagelse.
Sum timer arbeidsinnsats i hvert emne (se hvert enkelt emne for fordelingen)
284 timer
Samlet for hele utdanningen
852 timer
Praksis
Det er ikke krav til praksis, men utdanningen har en praksisnær tilnærming.
Utdanningsform
Utdanningen er organisert med nettsamlinger og et fysisk oppmøte over 2 dager i hvert emne. Metoden omvendt undervisning (flipped classroom) vil bli benyttet. Det er en undervisningsform hvor den delen av undervisningen som tradisjonelt har foregått i klasserommet, flyttes hjem til studenten. Som forberedelse til de digitale samlingene vil ulikt undervisningsmateriell være tilgjengelig for studenten på læringsplattformen. Det kan være power-pointer, lærerproduserte videoer, fagtekster, artikler, aktuelle lenker, podcaster, quiz og interaktive oppgaver. Studenten skal forberede på dette før de digitale samlingene, hvor fagstoffet bearbeides videre med ferdighetstrening, diskusjoner, oppgaver og veiledning individuelt og i gruppe.
Aktiv gjennom læringsprosessen
Denne undervisningsformen er valgt for at studentene skal være aktive i læringsprosessen, og kan bidra til økt studentengasjement og motivasjon. Metoden vil også frigjøre tid til studertsentrert undervisning, refleksjon, kritisk tenkning og dybdelæring. Samtidig legge til rette for mer tilpasset opplæring utenfor samlingene. Et viktig pedagogisk prinsipp er at studenten har ansvar for egen progresjon gjennom hele studiet. Studenten må selv være aktiv gjennom hele studiet ved å gjennomføre de forventede læringsaktivitetene, oppsøke læringssituasjoner og læringsarenaer som er aktuelle. Fagskolens rolle er å tilrettelegge for læring og veilede studenten gjennom læringsprosessen.
Vurdering
Hvert emne avsluttes med eksamen. Læringsutbyttebeskrivelsene i studieplanen er grunnlaget for vurdering av kompetansen sutudenten viser under eksamensgjennomføringen. Eksamensformen i denne utdanningen er mappeeksamen.
Vitnemål
I henhold til Forskrift om opptak, utdanninger og eksamen ved Fagskolen Diakonova kapittel 5 skal studenter som har fullført og bestått en utdanning ved Fagskolen Diakonova få utstedt vitnemål. Studenter som avslutter utdanningen uten å ha bestått alle emner kan be om en karakterutskrift som viser karakterer for de beståtte emnene.
Karakterskalaen nedenfor gir en kvallitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn. Karakteren A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå.
Karakteren F innebærer ikke bestått.
| Symbol | Beskrivelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
| A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
| B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
| C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
| D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
| E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
| Symbol | Beskrivelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
| Bestått | Bestått | Prestasjon som tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både tilfredsstillende vurderingsevne og selvstendighet. |
| Ikke bestått | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Evaluering
For å bedømme kvaliteten på utdanningene som tilbys ved Fagskolen Diakonova, og bruke denne informasjonen til å forbedre utdanningene tilpasset studentene, samfunnet og arbeidslivets behov for kompetanse, vil det foregå en fortløpende evaluering av studiet i samsvar med Fagskolen Diakonovas godkjente kvalitetssikringssystem. Studenter, lærere, sensorer, eksterne samarbeidspartnere i helsesektoren, praksisbedrifter og ledelsen deltar i evalueringsarbeidet. Det blir opprettet et klasseråd, og en representant deltar i skolens studentutvalg. Evalueringsarbeidet ledes av rektor.
