Smågrisproduksjon
Smågrisproduksjon
- Studiefakta
- FagområdeLandbruksfag
- StudieprogramSmågrisproduksjon
- StudienivåFagskole, nivå 5.1
- StudieformNettbasert med samlinger
- Studiepoeng15
- StudiestedGjøvik
- StudieplanansvarligInger-Line Haraldsen
- Startsemester2024 Høst
Fagskolen Innlandet er tildelt prosjektmidler fra Innlandet Fylkeskommune som skal resultere i en modell og helhetlig tilbudsstruktur for landbruksutdanning på fagskolenivå. Modellen skal danne grunnlaget for videre utvikling av landbruksmoduler etter prosjektperioden. Formålet med prosjektet er korte, relevante og fleksible fagskolemoduler innen landbruk og hovedmålet er en modell for hvordan fagskolemodulene kan utvikles og gjennomføres i samarbeid med næringa.
Satsingsområder:
A) Utvikle en modell som kan benyttes til utvikling av alle moduler
B) Prøve ut strukturen/modellen på utvalgte fagområder
C) Implementere modellen i fagskolens drift
Prosjektet skal bidra til:
• Flere fagkurs i landbruket kan tilbys som formell utdanning
• Utvikle og styrke samarbeidet mellom Fagskolen Innlandet og næringsaktørene i landbruket
• Synliggjøre høyere yrkesfaglig utdanning
• Økt bevissthet i landbruksnæringa om betydningen av formell kompetanse, innovasjon og livslang læring
• Prosjektet skal bidra til å styrke omdømmet til landbruket
• Modellen/arbeidsmetode skal ha overføringsverdi til andre aktører og fagområder
Modellen som prosjektgruppa har kommet fram til, prøves ut på ett av NORSVIN-skolens kurs. Modulen Smågrisproduksjon er utviklet etter Fagskolen Innlandets rammer for utvikling av studieplaner. Modul Smågrisproduksjon gjennomføres med NORSVIN -skolens kursdager som fysiske samlinger. I tillegg kommer lærerstyrt aktivitet som nettbaserte samlinger og praksis.
Fagskolen Innlandet eier studieplanen som gjennomføres med NORSVIN SA som faglig ansvarlig for innholdet i modulen.
Med kunnskap menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.
Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.
Kandidaten
- har kunnskap om vanlige faguttrykk, begreper og prosedyrer innen svineproduksjon
- har kunnskap om vanlige driftsmåter, innredningsløsninger, mekanikk og utstyr som brukes innen svineproduksjon
- har innsikt i nødvendig regelverk, standarder, avtaler og kvalitetskrav som er relevante for svineproduksjon
- kjenner de mest sentrale delene av norsk landbrukspolitikk knyttet til rammebetingelser for svineproduksjon
- har god kjennskap til fagområde svineproduksjon knyttet til dyrevelferd, avl, fôring, helse, økonomi og bærekraft
- kan oppdatere sin kunnskap ved å følge med på nye krav til hold av svin og svineproduksjon, nye metoder og teknikker gjennom kurs og videreutdanning, faglitteratur og lovverk
- forstår betydning av norsk svineproduksjon ut fra et samfunnsøkonomisk, matberedskaps og folkehelse perspektiv
Kandidaten
- kan gjøre rede for valg av løsninger for praktiske og teoretiske problemstillinger ved hold av svin
- kan anvende faglig verktøy brukt i svineproduksjon
- kan forstå og gjøre seg forstått i faglige drøftinger og vurderinger tilknytttet svineproduksjon
- kunne ta i bruk nye teknikker, ressurser og driftsmetoder for å oppnå et effektivt og bærekraftig svineoppdrett
- kan finne informasjon og fagstoff ved å følge med på nye krav til hold av svin, fôring og stell av svin gjennom kurs og videreutdanning, faglig litteratur og lovverk
- kan analysere, kartlegge drift og produksjonsresultater i en svineproduksjon knyttet til produksjonsvolum, dyrevelferd og økonomi, og ut fra dette iverksette nødvendige tiltak
Kandidaten
- har forståelse for den yrkes- og bransjeetiske praksisen som ligger til grunn for svineproduksjon ut fra klima og miljø, bærekraft, dyrevelferd og folkehelse
- har kompetanse til å sette svineproduksjon i et samfunnsmessig perspektiv, gjøre nødvendige avveinininger i forhold til produksjon, dyrevelferd og miljø, og ha et yrkesetisk fundament i sin yrkesutøvelse
- viser evne til å se, forstå, gjennomføre og kommunisere viktigheten av en god og effektiv drift for den enkelte svineprodusent og for å imøtekomme etterspurte kvalitetskrav fra forbruker, industri og foredling
- kan bygge relasjoner med aktuelle interessegrupper/personer, kolleger og fagpersoner i svinenæringa
- kan utvikle gode arbeidsmetoder for optimalisering av drift, gjennom aktivt å følge med på utvikling i næringa ved å ta i bruk ny teknologi og kunnskap
- kan ta en faglig vurdering og utvikle aktuelle samarbeidsmetoder og kommunisere dette for mulige samarbeidspartnere
Opptaksvilkår er beskrevet i gjeldende Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet
Denne beskriver blant annet:
- Generelt opptaksgrunnlag
- Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
- Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
- Opptak på visse vilkår
- Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
- Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Kvalifiserende fagbrev/yrkeskompetanser for utdanningen er:
- Landbruk (agronom og voksenagronom)
- Dyrefaget
- Hestefaget
- Reindriftsfaget
Har du fagbrev som ikke er listet opp ovenfor, kan dette brukes som en del av dokumentasjonen ved søknad på bakgrunn av praksis/realkompetanse.
Fagskolen Innlandets utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.
Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger
I begrepet «Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger» legger vi både synkron og asynkron aktivitet.
Dette kan være gruppearbeid, diskusjonsforum i læringsplattformene, veiledning både til enkeltstudenter, grupper og for klassen. De lærerstyrte aktivitetene bør støtte opp under kommunikasjon og dialog mellom lærer og studenter.
Med «synkron» aktivitet mener vi aktivitet som foregår i nåtid: lærer og student ser/snakker med hverandre i sanntid. Dette kan være «live» forelesning med mulighet for kommunikasjon begge veier, nettmøter, eller chataktivitet mellom lærer og enkeltstudenter/gruppe av studenter.
«Asynkron» aktivitet er eksempelvis at studenter ser opptak av en forelesning, kommuniserer digitalt med lærer og medstudent(er), svarer på elektroniske tester og undersøkelser, poster innlegg i tråder hvor man ikke forventer at andre deltakere er til stede, men er til og fra.
Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Vurderingsformen bestemmes av formålet med vurderingen og vil variere innenfor hver enkelt emne og innenfor studieforløpet som helhet. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.
Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner, og fremover-melding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.
Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremover-meldinger. Mappevurdering kan benyttes.
Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til skriftlige og muntlige arbeidskrav. Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1 https://public.samsvar.as/documents/330a2da0-546b-4cfc-9514-4c29864605ea/fc9137eb-4166-4a31-9a17-4b2321fc938b-1.5.1.1%20Vurderingsarbeidet%20ved%20FI%20%281240%29.pdf
Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:
| Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
| A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
| B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
| C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
| D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
| E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
| Emnebeskrivelse | Tema | Studiepoeng |
|---|---|---|
| Smågrisproduksjon Smågrisproduksjon | Etologi og innredningssystemer til purker og smågris Dyrevelferd Avlsarbeid Fruktbarhet og helse Stell av smågris fra fødsel til avvenning Fôring av purker og smågris Produksjonsstyring | 5 |
| Sum | 5 |
| Emnebeskrivelse | Studiepoeng | Undervisning/veiledning | Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger | Selvstudium | Praksis | Sum |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Smågrisproduksjon Smågrisproduksjon | 5 | 25 | 20 | 75 | 10 | 130 |
| Sum | 5 | 25 | 20 | 75 | 10 | 130 |
Studiet er delt inn i emner som er minste resultatbærende enhet. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere tilsvarende kompetanse i det emnet fra før. Det er også mulig å søke om innpassing av emner dersom dette er helt likt. Se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113, § 2-9.
Søkere kan ta hvert enkelt emne for seg og får, ved gjennomført og bestått emne, karakterutskrift.
Vitnemål
Etter fullført og bestått fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).
På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme.
Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen.
Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.
Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.
Karakterutskrift
For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.
Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål
For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål, må studenten avlegge studiepoeng ved fagskolen som tilsvarer den minste resultatbærende enheten i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål for. "Den minste resultatbærende enheten" er et emne (fagskoleforskriften § 2 (lovdata.no)). I tilfeller hvor studenten har bestått ulike emner ved ulike fagskoler, er det normalt den siste fagskolen som har hatt studenten før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet (se fagskoleforskriften § 38 (lovdata.no)).