Serviceteknikk i smarte bygg
Serviceteknikk i smarte bygg
- Studiefakta
- FagområdeElektro
- StudieprogramServiceteknikk i smarte bygg
- StudienivåFagskole, nivå 5.1
- StudieformNettbasert med samlinger
- Studiepoeng20
- StudiestedGjøvik
- StudieplanansvarligRikke Frøseth Kristiansen, John Tangen
- Startsemester2023 Høst
Serviceteknikk i smarte bygg er et studium som omhandler grunnleggende drift og vedlikehold av tekniske anlegg i bygg. Hensikten er å gi studenten en helhetlig forståelse av de ulike tekniske anleggene i bygg, og at de skal kunne bidra innen et bredt spekter av drifts- og vedlikeholdsoppgaver. Studiet består av fire moduler på 5 studiepoeng hver:
- Innføring i elektroniske sikringssystemer i bygg
- Grunnleggende byggautomatisering
- Innføring i ventilasjonsteknikk og inneklima
- Grunnleggende energirådgivning
Med kunnskap menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.
Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.
Kandidaten
- har generell kunnskap om tekniske installasjoner i bygg, og hvordan disse kan driftes og vedlikeholdes
- har innsikt i hvilke standarder og prosedyrer som foreligger for drift og vedlikehold av tekniske anlegg i bygg
- har bransjerelatert kunnskap om tekniske installasjoner i bygg og grensesnitt mellom de relevante fagene
- kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap med litteratur og relevante fora innenfor bransjen, slik at en kan holde seg faglig oppdatert
- har kjennskap til ulike løsninger/tiltak for energieffektive- og optimaliserte tekniske installasjoner i bygg, og hvordan dette kan bidra til mer bærekraftig drift av bygg
Kandidaten
- kan anvende kunnskap om tekniske installasjoner i bygg for å kunne utføre grunnleggende drifts- og vedlikeholdsoppgaver
- kan anvende relevante verktøy og prosedyrer for enkle drifts- og vedlikeholdsoppgaver på tekniske anlegg i bygg
- kan oppsøke og benytte seg av relevant informasjon og fagstoff om tekniske anlegg i bygg og hvordan disse kan driftes og vedlikeholdes
- kan kartlegge en situasjon og identifisere hvilke vedlikeholdsoppgaver som må iverksettes
Kandidaten
- har forståelse for viktigheten av helhetstenkning, standarder, lovverk og etikk ved drift og vedlikehold av tekniske anlegg i bygg
- har utviklet en etisk grunnholdning som ivaretar ulike problemstillinger kandidaten kan møte i oppgaver knyttet til drift og vedlikehold av tekniske anlegg i bygg
- kan utføre enkle drifts- og vedlikeholdsoppgaver på tekniske anlegg i bygg i tråd med kundenes behov
- kan bygge relasjoner og samhandle med kolleger, kunder og andre interessenter på tvers av fagområder og erfaringsbakgrunn
- kan bidra til å forbedre og utvikle prosedyrer, arbeidsmetoder og tjenester for å kunne gi bedre kvalitet og effektivitet i drift og vedlikehold av tekniske anlegg i bygg
Opptaksvilkår er beskrevet i gjeldende Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113
Denne beskriver blant annet:
- Generelt opptaksgrunnlag
- Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
- Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
- Opptak på visse vilkår
- Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
- Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Kvalifiserende fagbrev/yrkeskompetanser for utdanningen er:
- Automatiseringsfaget
- Avionikerfaget
- Dataelektronikerfaget
- Elektrikerfaget
- Energimontørfaget
- Energioperatørfaget
- Elektroreparatørfaget
- Heismontørfaget
- Kulde- og varmepumpeteknikkfaget
- Ventilasjonsteknikkfaget
- Maritim elektrikerfaget vg4
- Produksjonselektronikerfaget
- Signalmontørfaget
- Tavlemontørfaget
- Telekommunikasjonsmontørfaget
- Togelektrikerfaget
I tillegg kan det søkes om opptak til enkeltemnene Innføring i teknisk sikkerhet i bygg, Innføring i ventilasjonsteknikk og inneklima og Grunnleggende energirådgivning, basert på følgende fagbrev/yrkeskompetanser:
- Rørleggerfaget
- Blikkenslagerfaget
- Kuldemontørfaget
- Byggdrifterfaget
- Industrimontørfaget
- Industrimekanikerfaget
Har du fagbrev som ikke er listet opp ovenfor kan dette brukes som en del av dokumentasjonen ved søknad på bakgrunn av praksis/realkompetanse.
Fagskolen Innlandets utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, www.samordnaopptak.no, og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.
Arbeidsformer
Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå det ønskede læringsutbyttet for utdanningen. Dette innebærer at studenten i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Det forutsettes at studenten viser initiativ og tar ansvar for eget læringsarbeid og felles læringsmiljø, samtidig som han viser en konstruktiv holdning til studieopplegget. Studenten har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne erfaringen tar han med seg inn i erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer. Gjennom det pedagogiske opplegget trekkes studenten aktivt med og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Prosjekt- og gruppearbeid gir gode muligheter for åpne problemstillinger som utfordrer studenten til å søke gode, faglig forsvarlige løsninger, der kreativitet og samarbeid styrkes. Samtidig får veiledning en naturlig plass i gjennomføringen av prosjektene.
Læringsformer
Skolen legger til rette for varierte læringsformer, tilpasset heltids- og nettbaserte studier. Dette vil si at man blant annet benytter:
- gruppearbeid med logg og refleksjon
- prosjektarbeid med tverrfaglig fokus (ofte i samarbeid med arbeidslivet)
- Laboratoriearbeid og laboratorierapporter
- forelesning
- praksisorientert undervisning og erfaringsdeling (ofte i samarbeid med arbeidslivet)
- veiledning
- individuelle arbeidskrav
- presentasjoner
- digitalt undervisnings- og læringsarbeid
- problembasert læring (PBL)
Med utgangspunkt i studieplanen er det utarbeidet detaljerte arbeidskrav for hvert emne. Arbeidskrav kan være tilstedeværelse i undervisningen, innleveringer, presentasjoner, prøver, ekskursjoner, samarbeid med medstudenter, laboratoriearbeid, studentlogg, refleksjonsnotater osv. Dokumentasjon i forhold til disse kravene samles for hver student, jfr. kapittel om vurdering.
Skolen skal søke å fremme studentens læreprosess og faglige kunnskaper. I praksis betyr dette at vi tilstreber
- gode relasjoner mellom lærer og studenter
- en tydelig og effektiv undervisning
- tilrettelegging for og ledelse av gode læringsprosesser
- underveisvurdering - regelmessig bruk av tilbakemelding
- sammenheng mellom læringsutbytte, innhold og arbeidsmåter
- forventninger til studentens prestasjoner og kontroll av disse
Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger
I begrepet «Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger» legger vi både synkron og asynkron aktivitet.Dette kan være gruppearbeid, diskusjonsforum i læringsplattformene, veiledning både til enkeltstudenter, grupper og for klassen. De lærerstyrte aktivitetene bør støtte opp under kommunikasjon og dialog mellom lærer og studenter.Med «synkron» aktivitet mener vi aktivitet som foregår i nåtid: lærer og student ser/snakker med hverandre i sanntid. Dette kan være «live» forelesning med mulighet for kommunikasjon begge veier, nettmøter, eller chataktivitet mellom lærer og enkeltstudenter/gruppe av studenter.«Asynkron» aktivitet er eksempelvis at studenter ser opptak av en forelesning, kommuniserer digitalt med lærer og medstudent(er), svarer på elektroniske tester og undersøkelser, poster innlegg i tråder hvor man ikke forventer at andre deltakere er til stede, men er til og fra.
Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Vurderingsformen bestemmes av formålet med vurderingen og vil variere innenfor hver enkelt emne og innenfor studieforløpet som helhet. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.
Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner, og fremover-melding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.
Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremover-meldinger. Mappevurdering kan benyttes.
Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til skriftlige og muntlige arbeidskrav. Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1
Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:
| Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
| A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
| B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
| C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
| D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
| E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Studiet er delt inn i emner som er minste resultatbærende enhet. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere tilsvarende kompetanse i det emnet fra før. Det er også mulig å søke om innpassing av emner dersom dette er helt likt. Se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113, § 2-9.
Søkere kan ta hvert enkelt emne for seg og får, ved gjennomført og bestått emne, karakterutskrift.
Vitnemål
Etter fullført og bestått fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).
På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme.
Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen.
Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.
Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.
Karakterutskrift
For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.
Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål
For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål, må studenten avlegge studiepoeng ved fagskolen som tilsvarer den minste resultatbærende enheten i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål for. "Den minste resultatbærende enheten" er et emne (fagskoleforskriften § 2 (lovdata.no)). I tilfeller hvor studenten har bestått ulike emner ved ulike fagskoler, er det normalt den siste fagskolen som har hatt studenten før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet (se fagskoleforskriften § 38 (lovdata.no)).