Ivaretakelse av hjelpere og robuste arbeidsmiljø

Ivaretakelse av hjelpere og robuste arbeidsmiljø

  • Studiefakta
    • Fagområde
      Helsefag
    • Studieprogram
      Ivaretakelse av hjelpere og robuste arbeidsmiljø
    • Studienivå
      Fagskole, nivå 5.1
    • Studieform
      Nettbasert med samlinger
    • Studiepoeng
      10
    • Studieplanansvarlig
      Line Narvesen Jørgentvedt
    • Startsemester
      2026 Høst
Introduksjon

Hvorfor skal vi ta vare på hjelperen? Fordi hjelperen er tjenestenes viktigste ressurs! Jobber du i relasjonsnære yrker kan dette være studiet for deg.

Samfunnsutviklingen tilsier at behovet for hjelp og omsorg vil øke, samtidig som tilgangen på kvalifisert personell vil være begrenset. Dette krysspresset kan skape utfordringer. For å sikre kvalitet i tjenestene og et bærekraftig arbeidsmiljø, er det avgjørende å ta vare på arbeidstakere og forebygge høy turnover. Fagarbeidere innen helse- og omsorgstjenester og andre yrkesgrupper med emosjonelt og relasjonelt arbeid, kan møte utfordringer knyttet til stress og belastning. Nye føringer i arbeidsmiljøloven understreker spesifikt krav til et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø. Høyt sykefravær og redusert arbeidsevne i relasjonsyrker understreker viktigheten av å styrke den enkelte arbeidstakers mestringsevne og psykososiale velvære, for fortsatt å finne mening i et verdiskapende og givende arbeid.

Denne utdanningen har som mål å gi fagarbeidere og andre i relasjonsnære yrker kunnskap og ferdigheter som fremmer selvivaretakelse og selvledelse, støtte til kolleger og bevissthet om viktigheten av godt HMS-arbeid på egen arbeidsplass. Gjennom praktiske verktøy, refleksjon og faglig innsikt, skal studenten bli bedre rustet til å håndtere emosjonelle krav og belastninger, samt bidra til et helsefremmende og robust arbeidsmiljø.

Studiet er på 10 studiepoeng og retter seg primært mot ansatte i helse- og oppvekstsektoren. Det er samtidig relevant for andre yrkesgrupper, samt tillitsvalgte og verneombud, som arbeider i emosjonelt belastende sammenhenger. Utdanningen gir kunnskap både om hva som påvirker oss i ulike arbeidssituasjoner, hvilke reaksjoner som kan oppstå, og hvilke praktiske strategier vi kan bruke for å håndtere belastninger og styrke mestring, både på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå.

Studiet er for deg som bruker deg selv som redskap i møte med andre, og som selv ønsker å bli en ressursperson på din arbeidsplass!

Læringsutbytte

Med kunnskap menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.

Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.

Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om sentrale begreper innen fagfeltet belastningspsykologi
  • har kunnskap om hvordan ulike belastninger kan påvirke oss i hjelperrollen, og hvilke reaksjonsmønstre som kan oppstå i relasjonelt og emosjonelt arbeid
  • kan oppdatere sin kunnskap innen strategier og verktøy for selvivaretakelse, kollegastøtte og utvikling av robuste arbeidsmiljø
  • har innsikt i relevant lovverk og retningslinjer knyttet til HMS, samt systemer som fremmer ivaretakelse og robuste arbeidsmiljø
  • forstår sammenhengen mellom individets reaksjoner, arbeidskultur og organisatoriske rammer i et bærekrafts- og samfunnsperspektiv
Ferdigheter

Kandidaten

  • kan anvende faglig kunnskap til å kartlegge og identifisere emosjonelt belastende situasjoner, og foreslå hensiktsmessige tiltak på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå
  • kan benytte strategier og verktøy for selvivaretakelse, kollegastøtte og utvikling av robuste arbeidsmiljø i praksis
  • kan finne og vurdere fagstoff og informasjon om god praksis for ivaretakelse av hjelperen og robuste arbeidsmiljø
  • kan reflektere over egen rolle og kommunikasjon i kollegiet for å bidra til et helsefremmende arbeidsmiljø
Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan vurdere etiske problemstillinger, opptre profesjonelt og vise forståelse for egen og andres sårbarhet i relasjonelt og emosjonelt arbeid
  • kan identifisere og kommunisere reaksjoner og behov på en måte som styrker individet og fellesskapet, og bidrar til emosjonell trygghet
  • kan bidra til utvikling av et ivaretakende og robust arbeidsmiljø gjennom samarbeid og relasjonsbygging på tvers av fag og roller
  • kan være en samarbeidspartner og pådriver i det helhetlige og systematiske HMS-arbeidet, med vekt på det psykososiale arbeidsmiljøet
  • kan utføre arbeidet med bevissthet om egen rolle i et bærekrafts- og samfunnsperspektiv
Opptakskrav

Opptaksvilkår er beskrevet i gjeldende Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet  Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet.

Denne beskriver blant annet:

  • Generelt opptaksgrunnlag
  • Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
  • Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
  • Opptak på visse vilkår
  • Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
  • Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning

Kvalifiserende fagbrev/yrkeskompetanser for utdanningen er:

  • omsorgsarbeider, hjelpepleier, helsefagarbeider
  • ambulansearbeider
  • barne- og ungdomsarbeider.
  • aktivitør
  • portør
  • helsesekretær

Har du fagbrev eller annen utdanning som ikke er listet opp ovenfor, kan dette brukes som en del av dokumentasjonen ved søknad på bakgrunn av praksis/realkompetanse.

Flere studenter fra samme arbeidsfellesskap i relasjonsyrker kan være en fordel med tanke på implementering av kompetansen på arbeidsstedet, men det er ikke et krav.

Poengberegning og rangering ved opptak

Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanningForskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, kap. 3.

Søknad

Fagskolen Innlandets utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.

Arbeids- og læringsformer

Arbeidsformer

Arbeids- og læringsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå utdanningens læringsutbytter. Undervisningen skal legge til rette for at studenten utvikler kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, herunder evne til samarbeid, kommunikasjon, refleksjon og praktisk problemløsing. Studentene skal utvikle forståelse for fagets rolle i samfunnet, samt hvordan teknologisk utvikling, bærekraft, etikk og organisatoriske rammer påvirker arbeidet i helse- og omsorgstjenestene.

Det forutsettes at studenten viser initiativ og ansvar for eget læringsarbeid, og bidrar konstruktivt til felles læringsmiljø. Studentenes yrkes- og praksiserfaring tas aktivt i bruk gjennom erfaringsbaserte og studentaktive læringsformer.

Gjennom det pedagogiske opplegget skal studentene involveres aktivt og trenes i å reflektere over egen læringsprosess. Variasjon i arbeids- og læringsformer er en forutsetning for helhetlig kompetanseutvikling.

Prosjektarbeid benyttes for å arbeide med åpne problemstillinger som utfordrer studentene til å finne faglig forsvarlige løsninger gjennom samarbeid, kreativitet og refleksjon. Veiledning inngår som en naturlig del av prosjektarbeidet. 

Læringsformer

Fagskolen Innlandet legger til rette for varierte læringsformer, som kan omfatte blant annet:

  • forelesninger og praksisorientert undervisning
  • individuelt arbeid og gruppearbeid
  • prosjekt- og casebasert arbeid, inkludert tverrfaglige prosjekter
  • veiledning
  • presentasjoner og faglige diskusjoner
  • problembasert læring (PBL)
  • nettstøttet læring
  • Simulering, VR og praktiske øvelser

For hvert emne er det fastsatt arbeidskrav i tråd med studieplanen. Arbeidskrav kan bestå av for eksempel deltakelse i læringsaktiviteter, innleveringer, presentasjoner, prøver, laboratoriearbeid, ekskursjoner, studentlogg og refleksjonsnotater. Dokumentasjon knyttet til arbeidskrav samles og inngår i grunnlaget for mappevurdering der dette benyttes.

Skolen skal fremme studentenes læreprosess gjennom tydelig organisering av undervisningen, aktiv ledelse av læringsprosesser og regelmessig bruk av tilbakemeldinger. Det skal være sammenheng mellom læringsutbytte, innhold, arbeidsformer og forventninger til studentenes prestasjoner.

Lærerstyrt aktivitet mellom samlinger og selvstudium

I studieplanene inngår både lærerstyrt aktivitet mellom samlinger og selvstudium som deler av studentenes totale læringsarbeid.

Lærerstyrt aktivitet mellom samlinger

Lærerstyrt aktivitet mellom samlinger omfatter planlagte læringsaktiviteter der lærer har ansvar for faglig innhold, struktur og forventet progresjon, selv om aktiviteten gjennomføres uten fysisk oppmøte. Aktivitetene er direkte knyttet til læringsutbyttene og inngår i utdanningens totale omfang.

Aktivitetene kan gjennomføres synkront eller asynkront og kan blant annet bestå av:

  • digitale forelesninger, veiledninger eller webinarer
  • øvingsoppgaver og faglige arbeidskrav med tydelige rammer og frister
  • faglige diskusjoner, veiledning og samarbeidsoppgaver i digitale læringsplattformer
  • lærerstyrte forberedelser til vurdering

Synkron aktivitet foregår i sanntid, der lærer og studenter deltar samtidig, for eksempel i digitale møter eller «live» forelesninger.
Asynkron aktivitet foregår uten krav om samtidig deltakelse, for eksempel gjennom opptak, skriftlig kommunikasjon, tester eller faglige innlegg i digitale fora.

Selvstudium

Selvstudium omfatter studentens selvstendige arbeid uten direkte styring fra lærer. Dette er den tiden studenten bruker på å tilegne seg, bearbeide og reflektere over fagstoff, og er en forutsetning for å nå læringsutbyttene.

Selvstudium kan blant annet bestå av:

  • lesing av faglitteratur
  • arbeid med egne notater og videreutvikling av arbeidskrav
  • frivillige øvingsoppgaver, individuelt og/eller i grupper
  • forberedelse til læringsaktiviteter som samlinger, digitale møter og vurderinger
  • individuell fordypning innenfor fagområdet

Selvstudium inngår som en viktig del av studentenes totale arbeidsinnsats.

Bruk av kunstig intelligens (KI)

Fagskolen Innlandet oppfordrer til en aktiv og reflektert tilnærming til bruk av kunstig intelligens som et hjelpemiddel i læringsprosessen.

Dette gir studentene muligheten til å utvikle en dypere forståelse av teknologiens potensial, samtidig som de lærer å forholde seg kritisk til dens begrensninger.

Gjennom veiledning og undervisning skal Fagskolen Innlandet sikre at studentene er godt rustet til å bruke KI på en måte som fremmer læring, innovasjon og etisk bevissthet.

Vi henviser videre til rutine 1.5.1.2 Retningslinjer for bruk av kunstig intelligens (KI) i undervisning og vurdering i Fagskolen Innlandets kvalitetssystem.

Vurdering

Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Vurderingsformen bestemmes av formålet med vurderingen og vil variere innenfor hver enkelt emne og innenfor studieforløpet som helhet. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.

Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner, og fremover-melding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.
Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremover-meldinger. Mappevurdering kan benyttes.

Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til skriftlige og muntlige arbeidskrav. Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1

Karaktersystem

Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:

SymbolBetegnelseGenerell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
AFremragendeFremragende prestasjon som klart utmerker seg.
Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
BMeget godMeget god prestasjon.
Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
CGodJevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
DNokså godEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.
Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.
Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
Tema i Ivaretakelse av hjelpere og robuste arbeidsmiljø
EmnebeskrivelseTemaStudiepoeng
Ivaretakelse av hjelpere og robuste arbeidsmiljø Ivaretakelse av hjelpere og robuste arbeidsmiljø
  • Innføring i temaet
  • Påvirkningene
  • Reaksjonene
  • Strategiene
10
Sum10
Studiets struktur og oppbygning

Studiet går over 11-13 uker. Studiet består av fysiske samlinger, 3 samlinger à 2 dager. Studiet vil i tillegg bestå av synkrone og asynkrone samlinger på nett og selvstudium. 

Forventet arbeidsinnsats i Ivaretakelse av hjelpere og robuste arbeidsmiljø
EmnebeskrivelseStudiepoengUndervisning/veiledningLærerstyrte aktiviteter mellom samlingerSelvstudiumSum
Ivaretakelse av hjelpere og robuste arbeidsmiljø Ivaretakelse av hjelpere og robuste arbeidsmiljø105048162260
Sum105048162260
Studiemodeller
Ivaretakelse av hjelpere og robuste arbeidsmiljø
Utgifter

Ingen studieavgift pr. 1.8.26

Preferansetest Diversity Icebreaker:  200,-

Sluttdokumentasjon

Vitnemål

Etter fullført og bestått fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).

På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme.

Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen.

Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.

Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.

Karakterutskrift

For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.

Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål

For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål, må studenten avlegge studiepoeng ved fagskolen som tilsvarer den minste resultatbærende enheten i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål for. "Den minste resultatbærende enheten" er et emne (fagskoleforskriften § 2 (lovdata.no)). I tilfeller hvor studenten har bestått ulike emner ved ulike fagskoler, er det normalt den siste fagskolen som har hatt studenten før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet (se fagskoleforskriften § 38 (lovdata.no)).

Pensumlitteratur