Elkraft m/EKOM

Elkraft m/EKOM

  • Studiefakta
    • Fagområde
      Elektro
    • Studieprogram
      Elkraft m/EKOM
    • Studienivå
      Fagskole, nivå 5.2
    • Studieform
      Heltid, Nettbasert med samlinger
    • Studiepoeng
      120
    • Studiested
      Gjøvik
    • Studieplanansvarlig
      Rikke Frøseth Kristiansen
    • Startsemester
      2021 Høst
Introduksjon

Mål med utdanningene innen Elektro

Fagretningen elektro blir stadig mer kompleks og avansert og stiller yrkesutøverne overfor store utfordringer. Utviklingen i elektrobransjene og mer internasjonal standardisering har ført til at kravene fra myndigheter skjerpes. Fagområdet omfatter arbeid i elektrobedrifter fra energiselskaper, installasjonsvirksomheter og elektronikkproduksjon til bedrifter der elektro inngår som del i en industriell prosess. Studenten må kunne orientere seg i en tverrfaglig hverdag samtidig som han kan utøve og tilegne seg avansert kompetanse på eget fagfelt. Utdanningen skal, foruten å tilby tidsmessig faglig opplæring, stimulere studentens lederferdigheter med vekt på atferd og holdninger. Utdanningen skal sikre at studenten har gode ferdigheter til å kommunisere med medarbeidere, kan planlegge, beregne og koordinere arbeid og at han eller hun er fortrolig med bruk av digitale verktøy til dette formålet. Studenten skal beherske moderne databaserte systemer og verktøy for styring av økonomi og administrasjon.

 

Fagretningen omfatter fordypningene:

  • Automatisering
  • Elektronikk
  • Elkraft

 

Om fordypningen Elkraft

Elkraft er et vidt fagområde som omfatter alt fra produksjon og fordeling til forbruk av elektrisk energi. Fagområdet består av emner som for eksempel produksjon, overføring, lysanlegg, varmeanlegg, enøk, linjebygging, dimensjonering av elektriske installasjoner og maskiner, styringsteknikk og overvåkning. En yrkesutøver må både ha solid praksis og oppdaterte teoretiske kunnskaper som bygger videre på denne praksisen. Kunnskap om alternative energikilder og -bærere er også viktig. Arbeidsmarkedet krever kunnskapsrike og reflekterte medarbeidere for å kunne løse oppgaver innenfor en teknologi som er framtidsorientert og i stadig utvikling. Videre vil en ferdig student kunne virke som leder og faglig ansvarlig i ulike arbeidssituasjoner og skal tilfredsstille den nødvendige teoretiske kompetanse i forhold til de krav som stilles i Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr. Utdanningen er også et minimumsnivå i henhold til denne forskrift for å kunne avlegge kvalifiserende prøve og kunne forestå elektriske installasjoner.

Om planverket

Planverket for denne fordypningen består av:

  • Denne planen
  • Nasjonal plan for Elkraft (Fagspesifikk plan for toårig teknisk fagskoleutdanning under fagretning elektro)
  • Nasjonal standard (Nasjonal plan for toårig fagskoleutdanning, generell del)
Læringsutbytte
Kunnskap

Kandidaten:

  • har kunnskap om elektrotekniske begreper, teorier, beregningsmodeller, komponenter, prosesser og verktøy som benyttes innen elkraftsystemer
  • har kunnskap om måle-, analyse- og beregningsverktøy for elektriske systemer og elektroniske kommunikasjonssystemer
  • har kunnskap om energieffektiviseringstiltak
  • har kunnskap om drift og vedlikehold av elektriske anlegg
  • har kunnskap om økonomistyring, organisasjon, HR-funksjon og ledelse samt markedsføringsledelse
  • har kunnskap om entrepriseformer, kontraktstandarder samt innkjøpsordninger
  • har kunnskap om prosjekt- og kvalitetsstyring
  • har kunnskap om risikovurdering i alle faser av kundeoppdrag og prosjekter
  • har kunnskap om generelle prinsipper innen logistikk og produksjonsflyt knyttet opp mot bygging av elektriske anlegg i bygge- og anleggsprosjekter
  • kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende elektrotekniske forskrifter, normer, lover, forskrifter og krav med fokus på elsikkerhet og personsikkerhet som gjelder for elektrotekniske systemer
  • har kunnskap om ulike virksomheter og aktører innen elkraftsystemer og kjennskap til yrkesfeltet
  • kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap innenfor elkraftsystemer gjennom faglitteratur og relevante fora innenfor bransjen
  • kan holde seg faglige oppdatert, omstille seg og heve sin kompetanse i takt med den teknologiske utvikling
  • kjenner til elkraftbransjens historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet lokalt, nasjonalt, internasjonalt innen kraftproduksjon, distribusjon og elektrisk installasjon
  • har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen elkraftsystemer
Ferdigheter

Kandidaten:

  • kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger innenfor elkraftsystemer og behov for iverksetting av tiltak
  • kan gjøre rede for valg av metoder og prinsipper innen prosjektplanlegging, prosjektstyring, logistikk og produksjonsflyt og sette dette i sammenheng med elektriske anlegg i bygge- og anleggsvirksomhet
  • kan gjøre rede for sine faglige valg i planlegging, prosjektering og verifisering av elektrotekniske anlegg ved hjelp av lov- og forskriftskrav, elektrotekniske beregninger, relevante instrumenter og programvare
  • kan gjøre rede for valg av vedlikeholdsstrategi
  • kan praktisere god ledelse
  • kan utarbeide og drifte kvalitetssikrings- og internkontrollsystemer tilpasset bedriftens/prosjektets størrelse og behov
  • kan vurdere bedriftens økonomiske situasjon, markeds- og ledelsesutfordringer, og treffe hensiktsmessige og begrunnede valg
  • kan reflektere over egen faglige utøvelse innen elkraftsystemer og justere disse ved behov
  • kan finne og henvise til informasjon og fagstoff knyttet til elkraftsystemer og vurdere relevansen for elektrofaglige problemstillinger
Generell kompetanse

Kandidaten:

  • kan utføre risikovurdering og kvalitetssikring og internkontroll for å ivareta krav til sikkerhet og kvalitet
  • kan planlegge, prosjektere og gjennomføre arbeidsoppgaver og prosjekter innen elkraftsystemer alene og som deltaker eller leder i gruppe, i tråd med etiske krav og retningslinjer for miljø og kvalitet som gjelder nasjonalt og internasjonalt
  • kan utføre arbeid etter bedriftens og/eller oppdragsgivers spesifikasjoner og behov
  • kan bygge relasjoner med fagfeller innen elkraft - og elektronikksystemer og på tvers av fag som, bygg og anlegg og andre tekniske fag, samt med eksterne målgrupper som kunder, entreprenører, myndigheter og kommunale instanser ved å opprette og utvikle team og nettverk
  • kan utveksle synspunkter på elektrofaglige problemstillinger med andre med bakgrunn innen elektrofaget og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
  • kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi innen elkraftsystemer som kan føre til kvalitetsheving, nyskapning og innovasjon
Opptakskrav

Opptaksvilkår er beskrevet i Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113

Denne beskriver blant annet:

  • Generelt opptaksgrunnlag
  • Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
  • Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
  • Opptak på visse vilkår
  • Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
  • Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning

 

For utdanning innen elkraft kreves fagbrev som automatiker, tavlemontør, elektriker, elektroreparatør, energimontør, energioperatør, heismontør, skipselektriker, togelektriker eller vikler.

Poengberegning og rangering ved opptak

Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-07-11-1005, kapittel 3.

Søknad

Utdanningen er organisert gjennom Samordna opptak som fastsetter regler for søkning, søknadsfrister og kunngjøring av opptak, se www.samordnaopptak.no.

Arbeids- og læringsformer

Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå det ønskede læringsutbyttet for utdanningen.

Dette innebærer at studenten i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studenten skal videre utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.

 

Det forutsettes at studenten viser initiativ og tar ansvar for eget læringsarbeid og felles læringsmiljø, samtidig som han viser en konstruktiv holdning til studieopplegget.

Studenten har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne erfaringen tar han med seg inn i erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer.

 

Gjennom det pedagogiske opplegget trekkes studenten aktivt med og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess.

 

Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Prosjekt, herunder tverrfaglig prosjektarbeid, gir gode muligheter for åpne problemstillinger som utfordrer studenten til å søke gode, faglig forsvarlige løsninger, der kreativitet og samarbeid styrkes. Samtidig får veiledning en naturlig plass i gjennomføringen av prosjektene.

Organisering

Det skal foreligge en plan for opplæringen (aktivitetsplan) for både heltids- og nettstudenter, hvor det framgår hvilke emner og temaer som gjennomføres i hvilke perioder, hvilke aktiviteter som skal skje inkludert de vurderings- og evalueringskriterier som skal benyttes. Aktivitetsplanen skal gjøres kjent for studentene på Canvas. Alle arbeidskrav skal være definert og skal inngå i planen og gjennomgås med klassen. Alle avtalte arbeidskrav utføres og leveres til avtalt tid. Minst ett tverrfaglig prosjektarbeid skal gjennomføres hvert halvår.

 

Timeplaner

For heltidsstudenter består timeplanen som hovedregel av få emner pr dag og lange arbeidsøkter i samme emne, der en økt med undervisning etterfølges av en økt med veiledning. Minimum en dag pr uke benyttes til prosjektarbeid. Alle lærere som er involvert i prosjektet er tilgjengelige for studentene denne dagen. For nettstudenter foreligger timeplan på Canvas ca. 14 dager før hver samling. Innhold varierer ut fra opplevd behov for f.eks. teoristøtte, øvelser og veiledning.

 

Læringsformer

Skolen legger til rette for varierte læringsformer, tilpasset heltids- og nettbaserte studier. Dette vil si at man blant annet kan benytte:  

  • gruppearbeid med logg og refleksjon
  • prosjektarbeid med tverrfaglig fokus
  • forelesning
  • praksisorientert undervisning og erfaringsdeling
  • veiledning
  • individuelle arbeidsoppgaver
  • presentasjoner
  • nettstøttet læring
  • problembasert læring (PBL)
  • rollespill

 

Med utgangspunkt i studieplanen er det utarbeidet detaljerte arbeidskrav for hvert emne. Arbeidskrav kan være tilstedeværelse i undervisningen, innleveringer, presentasjoner, prøver, ekskursjoner, samarbeid med medstudenter, laboratoriearbeid, studentlogg, refleksjonsnotater osv.   Dokumentasjon i forhold til disse kravene samles for hver student, jfr. kapittel om vurdering.

 

Redskapsfag og fellesfag blir i størst mulig grad trukket inn i caseoppgaver og prosjekter i både grunnlags- og fordypningsemnene. På denne måten sikres en helhetlig kompetanse med god relevans for yrkesutøvelsen.

 

Studentlogg og refleksjon har en sentral plass i opplæringen.

 

Skolen skal søke å fremme studentens læreprosess og faglige kunnskaper. I praksis betyr dette at vi tilstreber

  • gode relasjoner mellom lærer og studenter
  • en tydelig og effektiv undervisning
  • tilrettelegging for og ledelse av gode læringsprosesser
  • underveisvurdering - regelmessig bruk av tilbakemelding
  • sammenheng mellom læringsutbytte, innhold og arbeidsmåter
  • forventninger til studentens prestasjoner og kontroll av disse.
Vurdering

Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Læringsutbyttebeskrivelsene er førende for valg av vurderingsform og beskrives i hvert enkelt emne. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.

 

Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner og framovermelding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal og hvordan de best kan komme dit.

 

Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres praksisnært og på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttene som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av framovermeldinger. Mappevurdering kan benyttes.

 

Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til hvert arbeidskrav. Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1 Vurderingsarbeidet ved FI.

 

 

 

KVALITATIV BESKRIVELSE AV DE ENKELTE KARAKTERTRINN

 

Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn, tabell beskriver karaktertrinnene for formell vurdering i emner og eksamen.

Nivå

Symbol

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

Over middels grad av måloppnåelse

A

Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten har svært gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

B

Meget god

Meget god prestasjon. Studenten har meget gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Middels grad av måloppnåelse

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten har gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten har nokså gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Under middels grad av måloppnåelse

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten har oppfylt minimumskravene som stilles til kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten har ikke bestått på grunn av vesentlige mangler når det gjelder kunnskaper, ferdigheter eller generell kompetanse

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

EKSAMENSORDNING

Eksamen gjennomføres etter følgende minimumsplan:

  • Hovedprosjektet avsluttes med en tverrfaglig prosjekteksamen som består av et individuelt oppsummeringsnotat og en muntlig eksaminasjon. Det gis en samlet karakter.
  • LØM-emnet (organisasjon og ledelse, markedsføringsledelse og økonomistyring) avsluttes med en tverrfaglig eksamen. Dette utgjør en del av mesterutdanningen for de fagområdene der det finnes mesterbrevordning.
  • Elektroniske kommunikasjons-systemer (Ekom) m/faglig ledelse avsluttes med eksamen.
  • I tillegg kan andre emner bli trukket ut til eksamen. Redskapsemner kan ikke trekkes ut som egne emner, men kan inngå som en integrert del av et grunnlagsemne eller fordypningsemne.

Skolen har utfyllende bestemmelser for organisering av eksamen.

Karaktersystem

Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:

SymbolBetegnelseGenerell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
AFremragendeFremragende prestasjon som klart utmerker seg.
Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
BMeget godMeget god prestasjon.
Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
CGodJevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
DNokså godEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.
Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.
Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
Studiets struktur og oppbygning

Utdanningen ved Fagskolen Innlandet kan tas som heltids eller nettbasert studium. Utdanningen bygges opp av emner. Et emne består av ett eller flere temaer. Utdanningen har et omfang på 120 studiepoeng. Et fullt studieår på heltid er normert til en arbeidsbelastning tilsvarende 60 studiepoeng, mens et fullt studieår på nettbasert med samlinger er normert til 30 studiepoeng.

 

Fagskoleutdanningen elkraft har en samlet normert studietid på to år på heltid og inntil 4 år på  deltid/nettbasert. Studentens arbeidsbelastning er delt i undervisning, veiledning og selvstudier (se tabell 2.3 og 2.4 Gjennomføringsmodell). Total arbeidsbelastning vil utgjøre ca. 1750 timer pr år (heltid)/ca. 875 timer pr. år (nettbasert med samlinger), totalt ca. 3500 timer.

 

Den nettbaserte utdanningen har i alt 6 obligatoriske samlinger á 3 dager, totalt 18 dager pr år. Eksamen kommer i tillegg.

 

I de nettbaserte utdanningene er den reelle klasseromsundervisningen redusert i forhold til heldagsstudiet, og det kreves derfor større grad av selvstudium, spesielt mellom samlingene.

 

For alle gjennomføringsmodeller brukes Canvas som læringsplattform, og for nettbaserte studier vil mer av både undervisning, veiledning og tilbakemeldinger foregå via nettplattformen Canvas.

Det oppfordres til at studenten leser teori og ser anbefalte videoer som en forberedelse til det som skal gjennomgås på nettsamling. Det vil gi større utbytte av samlingen. Arbeid mellom samlinger baseres på at oppgaver tilknyttet emner og fagstoff løses individuelt eller i studentgrupper som etableres første studieår. Studentgrupper egner seg også til erfaringsdeling. Det forventes at studenten deltar på alle obligatoriske arbeidskrav, og dette skal være bekjentgjort av faglærer på forhånd i en egen aktivitetsplan for klassen, som ligger på Canvas. Arbeidskrav og dokumentasjon kommenteres og rettes ved tilbakemelding på Canvas i innleveringsmapper når arbeidskravet er levert. Der mappevurdering benyttes, kan studentene rette opp og forbedre arbeidskrav før endelig sluttvurdering gis. Veiledning fra lærer utføres enten via E-post, telefon, nettmøter som Skype/ClassLive, eller videoer i henhold til skolens rutiner for nettundervisning. Ikke gjennomførte arbeidskrav kan føre til manglende eller annullering av emnekarakter og mistet rett til å gå opp til eksamen.

 

 

Emneoversikt for fordypningen

Emne

Emne

Tema

Omfang

4

00TE13A

Realfaglige redskap

Matematikk 6 stp                              Fysikk 4 stp  

10 STP

2

00TE13B

Yrkesrettet kommunikasjon

 

 

Tilordnes av den enkelte tilbyder.

I henhold til Nasjonal plan – generell del skal redskapsemnene integreres i de øvrige emnene.

10 STP

3

00TX00A

LØM

Økonomistyring

Organisasjon og ledelse

Markedsføringsledelse

10 STP

4

00TE00D

Elektriske systemer

 

Kretsteknikk i like- og vekselstrømskretser

Magnetisme og statisk elektrisitet

Måleteknikk og laboratoriearbeid

Tegne- og simuleringsverktøy

Dokumentasjon og regelverk

20 STP

5

00TE00E

Elektroniske systemer

Analog- og digitalteknikk

Mikrokontrollteknikk

Elektronisk kommunikasjon

Elektronisk måleteknikk og laboratoriearbeid

10 STP

6

00TE13I

Installasjonssystemer og automatiserte systemer m/faglig ledelse

Faglig ledelse (integrert)

Elektriske anlegg og -utstyr

Styrings- og reguleringssystemer

Dimensjonering og måleteknikk

Driftstilstands- og feiltilstandsanalyser

Dokumentasjon      

13 STP

7

00TE13J

Elektrisk energiproduksjon og

-distribusjon m/faglig ledelse

Faglig ledelse (integrert)

Elektriske maskin- og omformere

Elektriske overføringsanlegg og -utstyr

Styrings- og reguleringssystemer

Dimensjonering og måleteknikk

Driftsanalyser og feildiagnostikk

Dokumentasjon

12 STP

8

00TE13L

Lokal tilpassing/kvalifiserende spesialisering m/faglig ledelse

Skolen skal opprette et lokalt emne eller en kvalifiserende spesialisering som skal gi studenten faglig bredde og/eller bidra til faglig fordypning. Ved fullført emne skal studenten demonstrere utvidet forståelse og kompetanse knyttet til emnet.

15 STP

9

00TE13K

Elektroniske kommunikasjons-systemer (Ekom) m/faglig ledelse

 

Faglig ledelse (integrert)

Ekom regelverk

Risikovurdering

Planlegging

Prosjektering

Utførelse, måling, dokumentasjon og drift

Elsikkerhet/EMC

Infrastruktur

Kundenett

HMS

Kvalifikasjoner

 

 

10 STP

10

00TE13H

Hovedprosjektet

10 stp fagspesifikt.  I tillegg er

2 stp yrkesrettet kommunikasjon avsatt til hovedprosjektet.

10 STP

 

SUM

 

  1. STP

 

 

 

 

Gjennomføringsmodell heltid

 

Emnekode

Emnenavn

Omfang

Undervisning/veiledning

Selvstudium

SUM

00TE13A

Realfaglige redskap

10

200

90

290

00TE13B

Yrkesrettet kommunikasjon

10

200

90

290

00TX00A

LØM

10

200

90

290

00TE00D

Elektriske systemer

20

400

180

580

00TE00E

Elektroniske systemer

10

200

90

290

00TE13I

Installasjonssystemer og automatiserte anlegg m/faglig ledelse

13

265

125

390

00TE13J

Elektrisk kraftproduksjon og -distribusjon

m/faglig ledelse

12

230

110

340

00TE13L

Lokal tilpassing/kvalifiserende spesialisering m/faglig ledelse

15

305

145

450

00TE13K

Elektroniske kommunikasjons-systemer (Ekom) m/faglig ledelse

 

10

 

200

 

90

 

290

 

00TE13H

Hovedprosjekt

10

200

90

290

 

Sum

120 stp

2400

1100

3500

 

 

Gjennomføringsmodell nett

 

 

Antall emneri gjennomsnitt

Omfang

Stp

Undervisning/veil. på samlinger

Timer til veil. individ.eller grupper, via nett/kollokvie

Ca 5t/uke*38= pr. år

Selvstudium

Totalt pr uke: ca 12,5 t

Pr år * 38 uker

SUM

Pr. år: 6 samlinger à 3 dager, hver dag à 9,5t

 2,5-3

30

170

190

490

850

Totalt over 4 år

10

120

680

760

2060

3500

 

 

 

Ca 19,4%

Ca 21,7%

Ca 58,9%

100%

I nettbasert modell vil ca. 59% av studiet være selvstudium og ca. 41% være lærerstyrt undervisning og veiledning, fordelt på samlinger og ulike nettløsninger.

 

 

Innpassing og fritak

Studiet er delt inn i emner. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere at man har tilsvarende emner fra før, se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113, § 2-9.

Mulighet for å ta enkeltemner

Det er mulig å søke om gjennomføring av enkeltemner, og man får da, ved gjennomført og bestått emne, karakterutskrift for det gjennomførte emnet.

Sluttdokumentasjon

Vitnemål

Etter fullført og bestått teknisk fagskoleutdanning utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).

På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme. Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen. Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd. Der hovedprosjekt er en del av studiet, skal tittel og beskrivelse av dette framgå.

 

Karakterutskrift

For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning, utstedes det også karakterutskrift.

 

Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål

For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål eller annen dokumentasjon for fullført utdanning, må minst 30 av studiepoengene som skal inngå i beregningsgrunnlaget være avlagt ved fagskolen. Det er normalt den siste fagskolen som har en student før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet. Ved innpassing mellom fagskoler kan det avtales særskilte ordninger for utstedelse av vitnemål mellom de berørte fagskolene. (Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet, kapittel 7)