Bygningsvern og restaurering
Bygningsvern og restaurering
- Studiefakta
- FagområdeBygg, anlegg, KEM, FDV og VA
- StudieprogramBygningsvern og restaurering
- StudienivåFagskole, nivå 5.1
- StudieformNettbasert med samlinger
- Studiepoeng60
- StudiestedGjøvik
- StudieplanansvarligElse-Renate Zmuda
- Startsemester2025 Høst
Med kunnskap menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.
Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.
Kandidaten
- har kunnskap om hovedtrekk i bygningshistorie og byggeskikk og innsikt i sentrale lover og forskrifter innen kulturminnevernet
- har innsikt i antikvariske grunnprinsipper og kan oppdatere sin kunnskap innen fagfeltet
- har kunnskap om materialer, verktøy og konstruksjoner brukt i eldre bygninger og om hvordan klima- og miljømessige faktorer påvirker bygninger og konsekvenser det har for istandsetting
- forstår betydningen av bygningsvern og bransjens rolle i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv
- har kunnskap om historisk utvikling, begreper, byggeteknikker, konstruksjoner, materialer og verktøy innenfor bygningsvern og antikvarisk istandsetting
- kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende normer for antikvarisk arbeid
- forstår betydningen av bygningsvern og bransjens rolle i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv
- har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen bygningsvern og antikvarisk istandsetting
- har kunnskap om hvordan klima- og miljømessige faktorer påvirker bygninger, og konsekvenser det har for istandsetting og energiutbedring
Kandidaten
- kan kartlegge og gjennomføre dokumentasjon knyttet til istandsetting av eldre bygninger og kan identifisere byggetekniske problemstillinger i forbindelse med skader
- kan vurdere materialegenskaper og –kvalitet, begrunne valg av metode og teknikker og anvende relevant verktøy i gjennomføring av enkelt istandsettingsarbeid på eldre bygninger
- kan finne og anvende relevant informasjon og fagstoff
- kan gjøre rede for sine faglige valg, reflektere over dem, og stimulere til bevisstgjøring, innenfor bygningsvern og antikvarisk istandsetting
- kan identifisere byggetekniske problemstillinger i forbindelse med skader, og kan håndtere byggeprosesser ved antikvarisk arbeid
- kan anvende relevant verktøy til antikvarisk istandsetting, og kan vurdere materialegenskaper, materialkvalitet, og begrunne valg av metode og teknikker
- kan utarbeide søknadsdokumenter i forbindelse med arbeid på vernede bygg, og kan finne og anvende relevant informasjon og fagstoff
- kan reflektere over og gjøre gode klimavalg ved å gjenbruke bygningsmaterialer og reparere eksisterende bygningsmasse
- kjenner kravene til energieffektivisering, og kan utføre små og store tiltak som er kostnadseffektive, miljøvennlige og som tar hensyn til bygningers kulturminneverdi
Kandidaten
- har utviklet forståelse og respekt for de særegne problemstillinger man står overfor i arbeidet med eldre bygninger
- har forståelse for utfordringer knyttet til ny bruk av eldre bygninger og har evne til å se sin rolle i et istandsettingsprosjekt
- kan iverksette tiltak som er i samsvar med gjeldende retningslinjer for vern
- kan samarbeide med fagfeller på tvers av fag og med andre involverte
- kan kommunisere med huseiere og forvaltning om valg av løsninger
- har utviklet forståelse for klimapåkjenninger og utfordringer knyttet til moderne bruk av eldre bygninger, og har evne til å se sin rolle som ekspert og bestiller i et istandsettingsprosjekt etter antikvariske prinsipper
- kan utvikle gode løsninger på ulike bygningstyper, som er i samsvar med antikvariske prinsipper og gjeldende retningslinjer for vern
- kan lede ulike typer bygningsvernprosjekter der det blir gjennomført livsløpsanalyser, og der energiforbruk, miljøbelastning og økonomi blir vurdert
- kan bygge tverrfaglige relasjoner med andre håndverkere innen bygningsvern, samt med byggherrer og myndigheter for å utvide egen kunnskap
- kan utveksle synspunkter med fagfeller innenfor bygningsvern og delta i diskusjoner om optimale løsninger
Opptaksvilkår er beskrevet i gjeldende Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet.
Denne beskriver blant annet:
- Generelt opptaksgrunnlag
- Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
- Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
- Opptak på visse vilkår
- Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
- Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Kvalifiserende fagbrev/yrkeskompetanser for utdanningen er:
- Bøkkerfaget
- Industrimalerfaget
- Indistrisnekkerfaget
- Maler- og overflateteknikkfaget
- Malerfaget
- Murer- og flisleggerfaget
- Murerfaget
- Møbelsnekkerfaget
- Trebåtbyggerfaget
- Trevare- og bygginnredningsfaget
- Tømrerfaget
- Ventilasjons- og blikkenslagerfaget
- Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret og kan dokumentere tilstrekkelig relevant praksis tilsvarende aktuell læreplan for godkjent fagbrev. Det kreves også kompteanse i felles allmenne fag tilsvarende de to første årene i yrkesfaglige studieretninger, tilsvarende læreplanene i Vg1 (GK) og Vg2 (VK1).
Har du fagbrev som ikke er listet opp ovenfor kan dette brukes som en del av dokumentasjonen ved søknad på bakgrunn av praksis/realkompetanse.
Fagskolen Innlandets utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.
Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger
I begrepet «Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger» legger vi både synkron og asynkron aktivitet.
Dette kan være gruppearbeid, diskusjonsforum i læringsplattformene, veiledning både til enkeltstudenter, grupper og for klassen. De lærerstyrte aktivitetene bør støtte opp under kommunikasjon og dialog mellom lærer og studenter.
Med «synkron» aktivitet mener vi aktivitet som foregår i nåtid: lærer og student ser/snakker med hverandre i sanntid. Dette kan være «live» forelesning med mulighet for kommunikasjon begge veier, nettmøter, eller chataktivitet mellom lærer og enkeltstudenter/gruppe av studenter.
«Asynkron» aktivitet er eksempelvis at studenter ser opptak av en forelesning, kommuniserer digitalt med lærer og medstudent(er), svarer på elektroniske tester og undersøkelser, poster innlegg i tråder hvor man ikke forventer at andre deltakere er til stede, men er til og fra.
Bruk av kunstig intelligens (KI)
Fagskolen Innlandet oppfordrer til en aktiv og reflektert tilnærming til bruk av kunstig intelligens som et hjelpemiddel i læringsprosessen.
Dette gir studentene muligheten til å utvikle en dypere forståelse av teknologiens potensial, samtidig som de lærer å forholde seg kritisk til dens begrensninger.
Gjennom veiledning og undervisning skal Fagskolen Innlandet sikre at studentene er godt rustet til å bruke KI på en måte som fremmer læring, innovasjon og etisk bevissthet.
Vi henviser videre til rutine 1.5.1.2 Retningslinjer for bruk av kunstig intelligens (KI) i undervisning og vurdering i Fagskolen Innlandets kvalitetssystem.
Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Vurderingsformen bestemmes av formålet med vurderingen og vil variere innenfor hver enkelt emne og innenfor studieforløpet som helhet. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.
Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner, og fremover-melding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.
Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremover-meldinger. Mappevurdering kan benyttes.
Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til skriftlige og muntlige arbeidskrav. Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1
Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:
| Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
| A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
| B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
| C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
| D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
| E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
| Emnebeskrivelse | Tema | Studiepoeng |
|---|---|---|
| 20TB05A Bygningsvern | Bygningshistorie og bygningsvern Bygningsundersøkelser og dokumentasjon Tverrfaglig håndverkskompetanse Helse, miljø og sikkerhet | 9 |
| 20TB05B Bygningsfysikk | Klimafaktorer Isolering av eldre konstruksjoner Brannvern og sikringstiltak | 4 |
| 20TB05C Tverrfaglig tradisjonell materiallære | Materiallære for tre Materiallære for mur Overflatebehandling | 5 |
| 20TB05D Tradisjonelle konstruksjoner i tre og mur | Fundamenter Bærekonstrukssjoner Overflater Bygningselementer | 9 |
| 20TB05E Prosjekt med sjølvalgt tema | Prosjekt med sjølvalgt tema | 3 |
| 20TB59A Tverrfaglig materiallære og bearbeiding | Tverrfaglig materiallære jern og metall Bygningsmaterialer Bearbeiding av materialer Tjære Tverrfaglig handverkskompetanse | 10 |
| 20TB59B Energiøkonomisering og miljø | Klima og miljø HMS Energiøkonomisering og bygningsfysikk Konstruksjoner i grunnen | 10 |
| 20TB59C Restaurering og reparasjoner | 10 | |
| Sum | 60 |
| Emnebeskrivelse | Tema | Studiepoeng |
|---|---|---|
| 20TB74A Kirkerestaurering - en teoretisk innføring |
| 10 |
| Sum | 10 |
| Emnebeskrivelse | Studiepoeng | Undervisning/veiledning | Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger | Selvstudium | Sum |
|---|---|---|---|---|---|
| 20TB05A Bygningsvern | 9 | 58 | 11 | 166 | 235 |
| 20TB05B Bygningsfysikk | 4 | 26 | 5 | 74 | 105 |
| 20TB05C Tverrfaglig tradisjonell materiallære | 5 | 32 | 6 | 92 | 130 |
| 20TB05D Tradisjonelle konstruksjoner i tre og mur | 9 | 58 | 11 | 166 | 235 |
| 20TB05E Prosjekt med sjølvalgt tema | 3 | 20 | 4 | 55 | 79 |
| 20TB59A Tverrfaglig materiallære og bearbeiding | 10 | 64 | 12 | 185 | 261 |
| 20TB59B Energiøkonomisering og miljø | 10 | 64 | 12 | 185 | 261 |
| 20TB59C Restaurering og reparasjoner | 10 | 64 | 12 | 185 | 261 |
| Sum | 60 | 386 | 73 | 1108 | 1567 |
| Emnebeskrivelse | Studiepoeng | Undervisning/veiledning | Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger | Selvstudium | Sum |
|---|---|---|---|---|---|
| 20TB74A Kirkerestaurering - en teoretisk innføring | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| Sum | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
Studiet er delt inn i emner som er minste resultatbærende enhet. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere tilsvarende kompetanse i det emnet fra før. Det er også mulig å søke om godskriving av emner dersom studenten tidligere har bestått et emne som oppfyller de faglige krav for emnet det søkes godskriving for. Se Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet §2-10.
Søkere kan ta hvert enkelt emne for seg og får, ved gjennomført og bestått emne, karakterutskrift.
Vitnemål
Etter fullført og bestått fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).
På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme.
Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen.
Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.
Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.
Karakterutskrift
For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.
Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål
For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål, må studenten avlegge studiepoeng ved fagskolen som tilsvarer den minste resultatbærende enheten i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål for. "Den minste resultatbærende enheten" er et emne (fagskoleforskriften § 2 (lovdata.no)). I tilfeller hvor studenten har bestått ulike emner ved ulike fagskoler, er det normalt den siste fagskolen som har hatt studenten før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet (se fagskoleforskriften § 38 (lovdata.no)).