Bygningsvern 1

Bygningsvern 1

Studieprogram
Bygningsvern 1
Fagområde
Bygg, anlegg, KEM og FDV
Studiested
Gjøvik
Røros
Vest-Telemark
Studiepoeng
30
Studieform
Nettbasert med samlinger
Studienivå
Fagskole, nivå 5.1
Studieplanansvarlig
Morten Arnesen
Introduksjon

Generelt om fagskoleutdanningen

Om utdanningene innen Bygg og anlegg og KEM

Bygg- og anleggsbransjen er en stor og viktig samfunnsmessig bransje. Enten det gjelder nye bygg eller restaurering av gamle byggverk, er det stort behov for medarbeidere som kan beregne, planlegge og koordinere produksjon, innkjøp og personressurs innen et byggprosjekt. Utviklingen innen fagområdet skjer i høyt tempo. Samfunnet og næringslivet har stadig behov for nye fagskoleutdannede innenfor dette fagområdet.

Fagretningen omfatter fordypningene:

  • Bygg
  • Bygg og treteknikk
  • Anlegg
  • BIM
  • Bygningsvern og Bygningsvern 2
  • Forvaltning, drift og vedlikehold av bygg (FDV)
  • Klima, energi og miljø (KEM)

 

Om planverket

Det nasjonale planverket for denne fordypningen består av:

  • Denne planen
  • Nasjonal veiledning for høyere yrkesfaglig utdanning

 

Om fordypningene i Bygningsvern

Bygningsvern består av to deltidsstudier på hver 30 studiepoeng, og dersom du velger å ta begge studiene, vil du til sammen oppnå 60 studiepoeng. Hvert studium må søkes på for seg.

Utdanningene innebærer en spesialisering i lærefaget på nivå 5.1 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring.

Bygningsvern gir en generell innføring i bygningsvern, og har emnene; 1) Bygningsvern, 2) Bygningsfysikk, 3) Tverrfaglig tradisjonell materiallære, 4) Tradisjonelle konstruksjoner i tre, og 5) Prosjekt med sjølvalgt tema.

Temaenes emner består av blant annet bygningshistorie og stilretninger, vurdering av skader og dokumentasjon, materialkunnskap, vernefilosofi, lover og forskrifter, klima- og miljøfaktorer, metoder og teknikker for rehabiliteringsarbeid.

Bygningsvern 2 bygger videre på Bygningsvern (se egen studieplan for Bygningsvern 2). Bygningsvern 2 er delt opp i 3 emner; 1) Tverrfaglig materiallære og bearbeiding, 2) Energiøkonomisering og miljø, og 3) Restaurering og reparasjoner i tre. Hvert emne gir 10 studiepoeng. Studiet vil gi både mer bredde og mer dybde enn «Bygningsvern».

Læringsutbytte
Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om hovedtrekk i bygningshistorie og byggeskikk og innsikt i sentrale lover og forskrifter innen kulturminnevernet
  • har innsikt i antikvariske grunnprinsipper og kan oppdatere sin kunnskap innen fagfeltet
  • har kunnskap om materialer, verktøy og konstruksjoner brukt i eldre bygninger og om hvordan klima- og miljømessige faktorer påvirker bygninger og konsekvenser det har for istandsetting
  • forstår betydningen av bygningsvern og bransjens rolle i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv 
Ferdigheter

Studenten

  • kan kartlegge og gjennomføre dokumentasjon knyttet til istandsetting av eldre bygninger og kan identifisere byggetekniske problemstillinger i forbindelse med skader
  • kan vurdere materialegenskaper og –kvalitet, begrunne valg av metode og teknikker og anvende relevant verktøy i gjennomføring av enkelt istandsettingsarbeid på eldre bygninger
  • kan finne og anvende relevant informasjon og fagstoff
Generell kompetanse

Studenten

  • har utviklet forståelse og respekt for de særegne problemstillinger man står overfor i arbeidet med eldre bygninger
  • har forståelse for utfordringer knyttet til ny bruk av eldre bygninger og har evne til å se sin rolle i et istandsettingsprosjekt
  • kan iverksette tiltak som er i samsvar med gjeldende retningslinjer for vern
  • kan samarbeide med fagfeller på tvers av fag og med andre involverte
  • kan kommunisere med huseiere og forvaltning om valg av løsninger
Opptakskrav

Opptaksvilkår er beskrevet i Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113

Denne beskriver blant annet:

  • Generelt opptaksgrunnlag
  • Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
  • Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
  • Opptak på visse vilkår
  • Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
  • Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning

 

For Bygningsvern må ett av disse kravene oppfylles: NB! Egne opptakskrav for Bygningsvern2

  1. Fullført og bestått videregående opplæring med fag-/svennebrev innen fagretningen bygg og anlegg. Spesielt egnet for tømrere, murere, snekkere, malere, blikkenslagere og innen trevare- og bygginnredningsfaget.
  2. Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret og kan dokumentere tilstrekkelig relevant praksis tilsvarende aktuell læreplan for godkjent fagbrev. Det kreves også kompetanse i felles allmenne fag tilsvarende de to første årene i yrkesfaglige studieretninger, tilsvarende læreplanene i VG1(GK) og VG2(VK1).
Poengberegning og rangering ved opptak

Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-07-11-1005, kap. 3.

Søknad

Utdanningen er organisert gjennom Samordna opptak som fastsetter regler for søkning, søknadsfrister og kunngjøring av opptak, se www.samordnaopptak.no.

Arbeids- og læringsformer

Skolen legger til rette for varierte læringsformer. Dette vil si at man blant annet benytter: 

  • gruppearbeid med logg og refleksjon
  • prosjektarbeid med tverrfaglig fokus
  • forelesning
  • praksisorientert undervisning
  • veiledning
  • individuelle arbeidsoppgaver
  • presentasjoner
  • nettstøttet læring
  • problembasert læring (PBL)

 

Med utgangspunkt i studieplanen er det utarbeidet detaljerte arbeidskrav for hvert emne. Arbeidskrav kan være tilstedeværelse i undervisningen, innleveringer, presentasjoner, prøver, ekskursjoner, samarbeid med medstudenter, laboratoriearbeid, studentlogg, refleksjonsnotater osv.  

Skolen skal søke å fremme studentens læreprosess og faglige kunnskaper. I praksis betyr dette at vi

  • tilstreber gode relasjoner mellom lærer og studenter
  • en tydelig og effektiv undervisning
  • tilrettelegging for og ledelse av gode læringsprosesser
  • underveisvurdering - regelmessig bruk av tilbakemelding
  • sammenheng mellom læringsutbytte, innhold og arbeidsmåter
  • forventninger til studentens prestasjoner og kontroll av disse.
     

Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå det ønskede læringsutbyttet for utdanningen. Dette innebærer at studenten i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studenten skal videre utvikle evne til å se bygningsvern i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.

Det forutsettes at studenten viser initiativ og tar ansvar for eget læringsarbeid og felles læringsmiljø, og samtidig viser en konstruktiv holdning til studieopplegget.

Gjennom det pedagogiske opplegget trekkes studenten aktivt med og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess. Studenten har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne erfaringen tar han med seg inn i erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer.

I Bygningsvern og Bygningsvern 2 legges det vekt på en praktisk tilnærming til de teoretiske temaene. Utdanningen inneholder en blanding av forelesninger, veiledning ved arbeid i grupper og veiledning under praktiske øvelser. Det vil være demonstrasjon på læringsobjekter med tilhørende loggføring, dokumentasjon, analyse og refleksjon over egen praksis. Det legges opp til at studentene møter relevante problemstillinger knyttet til antikvarisk istandsettingsarbeid på bygninger og bygningsdeler. Studentene vil få øving i praktisk arbeid med tradisjonelt håndverktøy, teknikker og materialer. Dette vil bli gjennomført i egnete verkstedlokaler med nødvendig spesialverktøy og maskiner. Studentene må holde ordinært håndverktøy sjøl.

Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

 

Organisering

Før studiestart skal det foreligge en aktivitetsplan/samlingsplan hvor det framgår hvilke emner og temaer som gjennomføres i ulike perioder, og hvilke aktiviteter som skal skje, herunder hvilke vurderings- og evalueringskriterier som benyttes. Dette skal gjøres kjent for studentene. Alle arbeidskrav skal være definert og skal inngå i planen og gjennomgås med klassen. 

Studiet består av ca. 16 kveldsmøter på nett og 9 samlinger. Hver samling strekker seg over 3-4 ukedager. De fysiske samlingene vil foregå ved Rørosmuseet, Vest-Telemark museum - Eidsborg, Valdresmusea - Fagernes, Vøienvollen - Oslo, og Lågendalsmuseet - Kongsberg. Microsoft Teams brukes til nettundervisning. Det blir tatt opptak av undervisning som foregår på nett.

Fagskolen Innlandet bruker Canvas som læringsplattform, og mye av veiledning og tilbakemeldinger vil foregå via læringsplattformen. Studentene får opplæring i bruk av IKT-verktøy og læringsplattform ved studiestart. Studentene har tilgang til brukerstøtte gjennom hele studiet.

Vurdering

Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Vurderingsformen bestemmes av formålet med vurderingen og vil variere innenfor hver enkelt emne og innenfor studieforløpet som helhet. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.

Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner, og fremovermelding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.

Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremovermeldinger. Mappevurdering kan benyttes.

Den enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til skriftlige og muntlige arbeidskrav. Vi viser ellers til KS rutine 1.5.1.1 Vurderingsarbeidet ved FI.

 

Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn

Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:

Symbol

Betegnelse

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

A

Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg.

Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av sjølstendighet.

B

Meget god

Meget god prestasjon.

Studenten viser meget god vurderingsevne og sjølstendighet.

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.

Studenten viser god vurderingsevne og sjølstendighet på de viktigste områdene.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.

Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og sjølstendighet.

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.

Studenten viser liten vurderingsevne og sjølstendighet.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.

Studenten viser både manglende vurderingsevne og sjølstendighet.

Karaktersystem

Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:

SymbolBetegnelseGenerell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
AFremragendeFremragende prestasjon som klart utmerker seg.
Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
BMeget godMeget god prestasjon.
Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
CGodJevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
DNokså godEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.
Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.
Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
Studiets struktur og oppbygning

Utdanningen «Bygningsvern» er et nettbasert deltidsstudium med samlinger. Utdanningen strekker seg over ett år, og har et omfang på 30 studiepoeng. Et fullt studieår på heltid er normert til 60 studiepoeng, mens et studieår på deltid er normert til 30 studiepoeng. Fagskoleutdanningene i bygningsvern (Bygningsvern og Bygningsvern 2) har en samlet normert studietid på ett år på heltid og to år på deltid.

Studentens arbeidsbelastning er delt i undervisning, veiledning og sjølstudier. Total arbeidsbelastning vil utgjøre ca. 780 timer per 30 studiepoeng. I deltidsstudier er den reelle klasseromsundervisningen redusert i forhold til heltidsstudiet, og det krever derfor større grad av sjølstudium, spesielt mellom samlingene.
 

Emneoversikt for fordypningen

Emne

Tema

Omfang

20TB05A

Bygningsvern

Bygningshistorie og bygningsvern

Bygningsundersøkelser og dokumentasjon

Tverrfaglig håndverkskompetanse

Helse, miljø og sikkerhet

9 SP

20TB05B

Bygningsfysikk

Klimafaktorer

Isolering av eldre konstruksjoner

Brannvern og sikringstiltak

4 SP

20TB05C

Tverrfaglig tradisjonell materiallære 

Materiallære for tre

Materiallære for mur

Overflatebehandling

5 SP

20TB05D

Tradisjonelle konstruksjoner med tre og mur

 

Fundamenter

Bærekonstrukssjoner

Overflater

Bygningselementer

9 SP

20TB05E

Prosjekt med sjølvalgt tema

Prosjekt med sjølvalgt tema

3 SP

 

Gjennomføringsmodell nettbasert

Emnekode

Emnenavn

Omfang

Underv.

Veiledn.

Sjøl-studium

Sum

20TB05A

Bygningsvern

9 SP

87

42

105

234

20TB05B

Bygningsfysikk

4 SP

38

19

47

104

20TB05C

Tverrfaglig tradisjonell materiallære

5 SP

49

23

58

130

20TB05D

Tradisjonelle konstruksjoner i tre og mur

9 SP

87

42

105

234

20TB05E

Prosjekt med sjølvalgt tema

3 SP

29

14

35

78

 

SUM

30 SP

290

140

350

780

Innpassing og fritak

Studiet er delt inn i emner. Det er mulig å søke om fritak for en eller flere emner dersom man kan dokumentere at man har tilsvarende emner fra før, se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113, § 2-9.

 

Mulighet for å ta enkeltemner

Søkere kan ta hvert emne for seg, og får, ved gjennomført og bestått emne, karakterutskrift for det gjennomførte emnet.

Sluttdokumentasjon

I emne 1-4 skal det foretas en sluttvurdering i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelse. Det skal være en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse. Vurderingsgrunnlag og -kriterier er beskrevet i denne studieplanen. For å kunne få en emnevurdering må alle arbeidskrav i emnet være godkjent.

 

Avsluttende prosjekt gjennomføres etter følgende minimumsplan:

Emne 5 - Det velges et individuelt prosjekt med sjølvalgt tema med en faglig fordypning og en muntlig høring og fremføring. Prosjektets formulering og problemstilling godkjennes av utdanningens team i forkant, der problemstillingen må presiseres på en sånn måte at man tar i bruk hele utdanningens bredde for å vise oppnådd læringsutbytte. Det gis en samlet emnekarakter.

Det vises til Fagskolen Innlandets KS-rutine 1.3.3 hovedprosjekt pkt 7 (Prosjekt for sjølvalgt tema for Bygningsvern), for utfyllende bestemmelser rundt organiseringen og gjennomføring.

 

Vitnemål

Etter fullført og bestått teknisk fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD). På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme. Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen.

Vitnemålet skal påføres emnets omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd. Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.

Karakterutskrift

For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.

Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål
For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål eller annen dokumentasjon for fullført utdanning, må minst 30 av studiepoengene som skal inngå i beregningsgrunnlaget, være avlagt ved fagskolen. Det er normalt den siste fagskolen som har en student før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet. Ved innpassing mellom fagskoler kan det avtales særskilte ordninger for utstedelse av vitnemål mellom de berørte fagskolene (Forskrift om fagskoleutdanning, §2).