Bygg
Bygg
- Studiefakta
- FagområdeBygg, anlegg, KEM, FDV og VA
- StudieprogramBygg
- StudienivåFagskole, nivå 5.2
- StudieformHeltid, Nettbasert med samlinger
- Studiepoeng120
- StudiestedGjøvik
- StudieplanansvarligElse-Renate Zmuda
- Startsemester2024 Høst
Om utdanningen
Utdanningen bygger på yrkesfaglig utdanning eller realkompetanse og leverer fagskoleingeniører med teknisk lederkompetanse til byggenæringen. Studiet gir 120 studiepoeng og kan gjennomføres på heltid eller nettbasert med samlinger. Etter endt utdanning skal studenten ha kompetanse til å fylle ulike roller innen byggenæringen, spesielt innen planlegging og gjennomføring av byggeprosjekter.
Denne studieplanen tar utgangspunkt i at fagskolestudenten skal oppnå en helhetlig forståelse for den totale byggeprosessen i alle faser og med ulike aktører, fra idé til avhending og ombruk/gjenbruk, men med fokus på selve byggefasen.
Tekniske kvalitetskrav i Byggeteknisk forskrift og Byggesaksforskriftens krav til utdanningsnivåer for ansvarsrett gir retning for overordnet læringsutbytte i utdanningen. En fagskolegrad på 120 studiepoeng tilfredsstiller, etter forskriftsendring 2018, utdanningskravet for prosjektering i TK2, utførelse i TK3 og uavhengig kontroll i TK1.
Samspillet mellom tekniske løsninger, økonomi, framdrift, effektivisering, koordinering og lederskap, danner underlag for inndeling i studiets emner. I tillegg vil målet om bærekraftig samfunnsutvikling og bruk av digitale verktøy for hele byggeprosessen være gjennomgående tema i studiet. Progresjon i studiet og modning mot overordnet læringsutbytte ivaretas ved at det er en klar sammenheng mellom de ulike emnene og at kompleksiteten øker i løpet av studiet.
Begrepsavklaringer
Utdanningen retter seg mot å fylle utdanningskravene til de ulike tiltaksklassene beskrevet i Byggesaksforskriftens kapittel 9 og 11. Fagskoleutdanningen på 120 studiepoeng er koblet til roller og tiltaksklasser slik;
- Ansvarlig søker; Tiltaksklasse 1 og 2
- Ansvarlig kontrollerende; Tiltaksklasse 1
- Ansvarlig prosjekterende; Tiltaksklasse 1 og 2
- Ansvarlig utførende; Tiltaksklasse 1, 2 og 3
Tiltaksklasse 1 (TK1) kan for eksempel omfatte oppgaver i forbindelse med småhusbebyggelse med tilhørende arbeider så som grunnarbeider, tømrerarbeider, sanitær- og ventilasjonsarbeider. Andre eksempler kan være båtnaust, mindre lagerbygninger, mindre kaier og fortøyningsanlegg. Tiltaksklasse 1 omfatter normalt byggverk hvor prosjektering kan skje ved bruk av enkle beregninger, enkel dimensjonering, bruk av tabeller og forhåndsaksepterte løsninger, og utførelse kan skje uten at det kreves avanserte metoder.
Tiltaksklasse 2 (TK2) omfatter oppgaver av liten kompleksitet og vanskelighetsgrad, der mangler eller feil kan føre til middels store konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet eller tiltak av middels kompleksitet og vanskelighetsgrad der mangler eller feil kan føre til små eller middels store konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet. Tiltaksklasse 2 kan omfatte tiltak som for eksempel boligblokker, skoler, publikumsbygg, arbeidsbygg og driftsbygninger, og omfatter normalt byggverk hvor prosjektering kan skje etter anerkjente forutsetninger, beregningsmetoder og tekniske prinsipper.
Tiltaksklasse 3 (TK3) omfatter oppgaver med stor kompleksitet og vanskelighetsgrad eller oppgaver av middels kompleksitet og vanskelighetsgrad hvor mangler eller feil kan føre til store konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet.
Utførelse i tiltaksklasse 3 omfatter oppgaver av stor vanskelighetsgrad eller oppgaver som krever spesielle og krevende utførelsesmetoder.
Med kunnskap menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.
Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.
Kandidaten
- har kunnskap om byggeteknikker, materialer, begreper, teorier, beregningsmodeller og verktøy for å kunne prosjektere bygg i tiltaksklasse 1
- har kunnskap om økonomistyring, personalledelse, markedsføringsledelse og bransjenormer for å kunne lede byggeprosjekter inntil tiltaksklasse 2
- kan vurdere eget arbeid i forhold til gjeldende normer og krav innen byggebransjen; som krav til kvalitetssikring og dokumentasjon
- har kunnskap om byggebransjen og om hva som inngår i et byggeprosjekt
- kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap ved å følge med på nye krav til bygg, nye materialer og teknikker gjennom kurs og videreutdanning, faglig litteratur og lovverk
- kjenner til byggebransjens historie med tidligere byggeskikker og teknikker, for å kunne ivareta bygningstradisjoner, egenart og plass i samfunnet
- har innsikt i egne utviklingsmuligheter innen byggebransjen
Kandidaten
- kan gjøre rede for valg om konstruksjoner og materialer til å beregne og velge løsninger som oppfyller byggetekniske krav
- kan bidra til ledelse og drift av en byggeprosess på en mest mulig effektiv, økonomisk og sikker måte
- har innsikt i Plan- og bygningsloven med relevante forskrifter til å utarbeide og behandle byggesøknader
- kan reflektere over egen faglig utøvelse opp mot gjeldende lovverk og justere denne under veiledning
- kan finne og henvise til informasjon og fagstoff, som regelverk, avtaleverk og forskrifter og vurdere relevansen for byggfaglige problemstillinger
- kan kartlegge en situasjon, som å gjennomføre en tilstandsanalyse på et bygg, og identifisere faglige problemstillinger og iverksette eventuelle byggetekniske tiltak
- kan vurdere bedriftens økonomiske situasjon, markeds- og ledelsesutfordringer, og treffe hensiktsmessige og begrunnede valg.
Kandidaten
- kan planlegge og gjennomføre en byggeprosess alene eller som deltaker i gruppe i tråd med etiske krav og retningslinjer, som klare ansettelses- og arbeidsforhold og med tanke på samspillet mellom teknologi, miljø og samfunn både nasjonalt og internasjonalt
- kan som ansatt i et firma med nødvendige godkjenninger både søke om, prosjektere og lede utførelsen av større og mindre byggeprosjekter etter kunders behov, samt vurdere behov for vedlikehold på bygg og planlegge og lede gjennomføringen av vedlikeholdsarbeid i samarbeid med eiere og eventuelle bygningsmyndigheter
- kan prosjektere og lede gjennomføring av ulike typer byggeprosjekter der det blir gjennomført livsløpsanalyser og vurdert energiforbruk, miljøbelastninger og økonomi, med ryddige ansettelses- og arbeidsforhold
- kan bygge relasjoner med fagfeller innen byggebransjen og på tvers av fag, samt med byggherrer og myndigheter for å utvide egen kunnskap
- kan utveksle synspunkter med andre med bakgrunn innenfor byggebransjen og delta i diskusjoner om optimale løsninger på utfordrende byggeprosjekter
- kan bidra til organisasjonsutvikling ved å følge med på ny teknologi innen byggfaget, som kan føre til nyskapning og innovasjon innenfor bransjen.
Opptaksvilkår er beskrevet i gjeldende Forskrift om høyere utdanning ved Fagskolen Innlandet
Denne beskriver blant annet:
- Generelt opptaksgrunnlag
- Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
- Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
- Opptak på visse vilkår
- Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
- Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Kvalifiserende fagbrev/yrkeskompetanser for utdanningen er:
- Byggdrifterfaget
- Betongfaget
- Feierfaget
- Glassfaget
- Industrimalerfaget
- Limtreproduksjonsfaget
- Malerfaget
- Murer- og flisleggerfaget
- Maler- og overflateteknikkfaget
- Murerfaget
- Steinfaget
- Stillasbyggerfaget
- Trevare- og bygginnredningsfaget
- Trelastfaget
- Tømrerfaget
Har du fagbrev som ikke er listet opp ovenfor kan dette brukes som en del av dokumentasjonen ved søknad på bakgrunn av praksis/realkompetanse.
Fagskolen Innlandets utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.
Arbeidsformer
Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå det ønskede læringsutbyttet for utdanningen.
Dette innebærer at studenten i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk problemløsing. Studenten skal videre utvikle evne til å se teknologien i et bredere samfunns- og miljøperspektiv.
Det forutsettes at studenten viser initiativ og tar ansvar for eget læringsarbeid og felles læringsmiljø, samtidig som han viser en konstruktiv holdning til studieopplegget.
Studenten har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne erfaringen tar han med seg inn i erfaringsbaserte og studentsentrerte læringsformer.
Gjennom det pedagogiske opplegget trekkes studenten aktivt med og trenes opp til refleksjon i egen læringsprosess.
Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.
Prosjekt, herunder tverrfaglig prosjektarbeid, gir gode muligheter for åpne problemstillinger som utfordrer studenten til å søke gode, faglig forsvarlige løsninger, der kreativitet og samarbeid styrkes. Samtidig får veiledning en naturlig plass i gjennomføringen av prosjektene.
Læringsformer
Skolen legger til rette for varierte læringsformer. Dette vil si at man blant annet benytter:
- gruppearbeid med logg og refleksjon
- prosjektarbeid med tverrfaglig fokus
- forelesning
- praksisorientert undervisning
- veiledning
- individuelle arbeidsoppgaver
- presentasjoner
- nettstøttet læring
- problembasert læring (PBL)
Med utgangspunkt i studieplanen er det utarbeidet detaljerte arbeidskrav for hvert emne. Arbeidskrav kan være tilstedeværelse i undervisningen, innleveringer, presentasjoner, prøver, ekskursjoner, samarbeid med medstudenter, laboratoriearbeid, studentlogg, refleksjonsnotater osv.
Redskapsfag og fellesfag blir i størst mulig grad trukket inn i caseoppgaver og prosjekter i både grunnlags- og fordypningsemnene. På denne måten sikres en helhetlig kompetanse med god relevans for yrkesutøvelsen.
Studentlogg og refleksjon har en sentral plass i opplæringen.
Skolen skal søke å fremme studentens læreprosess og faglige kunnskaper. I praksis betyr dette at vi tilstreber gode relasjoner mellom lærer og studenter en tydelig og effektiv undervisning tilrettelegging for og ledelse av gode læringsprosesser underveisvurdering - regelmessig bruk av tilbakemelding sammenheng mellom læringsutbytte, innhold og arbeidsmåter og forventninger til studentens prestasjoner og kontroll av disse.
I begrepet «Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger» legger vi både synkron og asynkron aktivitet. Dette kan være gruppearbeid, diskusjonsforum i læringsplattformene, veiledning både til enkeltstudenter, grupper og for klassen. De lærerstyrte aktivitetene bør støtte opp under kommunikasjon og dialog mellom lærer og studenter.
Med «synkron» aktivitet mener vi aktivitet som foregår i nåtid: lærer og student ser/snakker med hverandre i sanntid. Dette kan være «live» forelesning med mulighet for kommunikasjon begge veier, nettmøter, eller chataktivitet mellom lærer og enkeltstudenter/gruppe av studenter.
«Asynkron» aktivitet er eksempelvis at studenter ser opptak av en forelesning, kommuniserer digitalt med lærer og medstudent(er), svarer på elektroniske tester og undersøkelser, poster innlegg i tråder hvor man ikke forventer at andre deltakere er til stede, men er til og fra.
Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Vurderingsformen bestemmes av formålet med vurderingen og vil variere innenfor hver enkelt emne og innenfor studieforløpet som helhet. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.
Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner, og fremover-melding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid.
Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttet som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremover-meldinger. Mappevurdering kan benyttes.
Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til skriftlige og muntlige arbeidskrav. Vi viser for øvrig til skolens kvalitetssystem.
Emnekarakterer
I hvert emne skal det foretas en sluttvurdering i forhold til emnets læringsutbyttebeskrivelse. Det skal være en helhetsvurdering av studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse. For å kunne få en emnevurdering må alle arbeidskrav i emnet være godkjent.
Eksamensordning
Eksamen gjennomføres etter følgende minimumsplan:
- Hovedprosjektet avsluttes med en tverrfaglig prosjekteksamen som består av et individuelt oppsummeringsnotat og en muntlig eksaminasjon. Det gis en samlet karakter.
- LØM-emnet (organisasjon og ledelse, markedsføringsledelse og økonomistyring) avsluttes med en tverrfaglig eksamen. Dette utgjør en del av mesterutdanningen for de fagområdene der det finnes mesterbrevordning.
- I tillegg skal minst et emne trekkes ut til eksamen. Redskapsemner kan ikke trekkes ut som egne emner, men kan inngå som en integrert del av et grunnlagsemne eller fordypningsemne. Øvrige emner kan også avsluttes med eksamen.
Skolen har utfyllende bestemmelser for organisering av eksamen.
Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:
| Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
|---|---|---|
| A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
| B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
| C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
| D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
| E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
| F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
| Emnebeskrivelse | Tema | Studiepoeng |
|---|---|---|
| 00TB01A Realfaglige redskap | Matematikk Fysikk | 10 |
| 00TB01B Yrkesrettet kommunikasjon | Norsk Engelsk | 10 |
| 00TX00A LØM-emnet | Økonomistyring Organisasjon og ledelse Markedsføringsledelse | 10 |
| 20TB01O Prosjektering og byggesaksbehandling 1 | Statikk og fasthetslære Materialteknologi Arkitektur og byggeskikk Laster, lastvirkninger og bæresystemer Geoteknikk Trekonstruksjoner 1 Georeferering Byggteknisk forskrift, lover og forskrifter Ett-trinnssøknad Areal- og reguleringsplaner Ansvarsrett, tilsyn og kontroll Digitale verktøy Dokumentasjon | 10 |
| 20TB01Q Bygningsfysikk og tekniske installasjoner 1 | Energitiltaksmetoden U-verdi Frost og fukt Brann og lyd Ventilasjon og luftbehandling Utendørs anlegg (VA) Digitale verktøy Dokumentasjon | 5 |
| 20TB01R Byggeplassledelse og prosjektadministrasjon 1 | Prosjektledelse, -styring og administrasjon Byggebeskrivelser Kalkulasjon, fremdriftsplanlegging og økonomioppfølging Kvalitetsstyring og kontrollprosedyrer HMS SHA FDV og LCC(A) Digitale verktøy Dokumentasjon | 10 |
| 20TB01S Kontrahering, kontrakter og entrepriser 1 | Aktørene i et byggeprosjekt Entrepriser Kontraheringsformer Avhendingslova Regelverk Kontraktsjus og -forståelse Digitale verktøy Dokumentasjon | 5 |
| 20TB01T Prosjektering og byggesaksbehandling 2 | Statikk og fasthetslære 2 Laster, lastvirkninger og bæresystemer Geoteknikk Trekonstruksjoner 2 Stålkonstruksjoner Betongkonstruksjoner Byggtekniske forskrift, lover og forskrifter Rammetillatelse Areal- og reguleringsplaner Ansvarsrett, tilsyn og kontroll Digitale verktøy Dokumentasjon | 10 |
| 20TB01U Bygningsfysikk og tekniske installasjoner 2 | Energirammemetoden Brann og lyd (brannstrategier og dokumentasjon) Sanitæranlegg Ventilasjon og luftbehandling Elkraftinstallasjoner, tele og automatisering Heis og løfteinnretninger Digitale verktøy Dokumentasjon | 5 |
| 20TB01W Bærekraft og innovasjon i byggebransjen fra vugge til vugge | Bærekraft og miljø Gjenbruk og ombruk Sirkulær økonomi Bærekraftige miljødeklarasjoner Praktisk bruk av FDV-dokumentasjon i driftsfasen (livsløpsperspektiv) Praktisk bruk av BIM på entreprenør- og driftssiden Industrialisering ITB-rollen Praktisk bruk av BIM i prosjekteringen Skanning og bruk av droner FDV- dokumentasjon fra vugge til vugge Materialvalg og byggemetoder i et livsløpsperspektiv Digitale verktøy Dokumentasjon | 10 |
| 20TB01X Byggeplassledelse og prosjektadministrasjon 2 | Prosjektledelse, -styring og -administrasjon Byggebeskrivelser Kalkulasjon Fremdriftsplanlegging Økonomioppfølging Logistikk og LEAN Kvalitetsstyring og kontrollprosedyrer HMS SHA FDV og LCC(A) Digitale verktøy Dokumentasjon | 10 |
| 20TB01Y Kontrahering, kontrakter og entrepriser 2 | Entrepriseformer Kontraheringsformer Samspill- og totalentrepriser Regelverk Kontraktsjus og -forståelse Digitale verktøy Dokumentasjon | 5 |
| 20TB01N Treteknikk | Tre som konstruksjonsmateriale 2 Bærekraft, sirkulær økonomi og gjenbruk (fra vugge til grav) Utsparinger, oppleggspunkter (-flater), vipping Mekaniske treforbindelser 2 Takstoler og gitterdragere Massivtre Digitalisering, industrialisering, modulbygging og BIM | 5 |
| 20TI02B 3D-modellering og bearbeiding av informasjon 1 | Digital modellering Informasjonshåndtering | 5 |
| 00TB01I Hovedprosjekt | Hovedprosjekt | 10 |
| 20TB01Æ Fordypning Treteknikk | Tre som konstruksjonsmateriale Bærekraft, sirkulær økonomi og gjenbruk (fra vugge til vugge) Utsparinger, oppleggspunkter (-flater), vipping Mekaniske treforbindelser 2 Takstoler og gitterdragere Massivtre Digitalisering, industrialisering, modulbygging og BIM | 10 |
| Sum | 130 |
Utdanningen ved Fagskolen Innlandet kan tas som heltid eller nettstøttet studium. Fagretningen består normalt av flere fordypninger, og bygges opp av emner. Et emne består av ett eller flere temaer. Utdanningen har et omfang på 120 studiepoeng. Et fullt studieår på heltid er normert til 60 studiepoeng, mens et fullt studieår med nettstøttet er normert til 30 studiepoeng.
I de nettstøttede utdanningene er den reelle undervisningen redusert i forhold til heltidsstudiet, og det krever derfor større grad av selvstudium, spesielt mellom samlingene.
For alle gjennomføringsmodeller brukes Canvas som læringsplattform, og for nettstøttede studier vil mer av både undervisning, veiledning og tilbakemeldingene foregå via læringsplattformen.
| Emnebeskrivelse | Studiepoeng | Undervisning/veiledning | Selvstudium | Sum |
|---|---|---|---|---|
| 00TB01A Realfaglige redskap | 10 | 187 | 73 | 260 |
| 00TB01B Yrkesrettet kommunikasjon | 10 | 187 | 73 | 260 |
| 00TX00A LØM-emnet | 10 | 187 | 73 | 260 |
| 20TB01O Prosjektering og byggesaksbehandling 1 | 10 | 187 | 73 | 260 |
| 20TB01Q Bygningsfysikk og tekniske installasjoner 1 | 5 | 94 | 36 | 130 |
| 20TB01R Byggeplassledelse og prosjektadministrasjon 1 | 10 | 187 | 73 | 260 |
| 20TB01S Kontrahering, kontrakter og entrepriser 1 | 5 | 94 | 36 | 130 |
| 20TB01T Prosjektering og byggesaksbehandling 2 | 10 | 187 | 73 | 260 |
| 20TB01U Bygningsfysikk og tekniske installasjoner 2 | 5 | 94 | 36 | 130 |
| 20TB01W Bærekraft og innovasjon i byggebransjen fra vugge til vugge | 10 | 187 | 73 | 260 |
| 20TB01X Byggeplassledelse og prosjektadministrasjon 2 | 10 | 187 | 73 | 260 |
| 20TB01Y Kontrahering, kontrakter og entrepriser 2 | 5 | 94 | 36 | 130 |
| 20TB01N Treteknikk | 5 | 93 | 37 | 130 |
| 20TI02B 3D-modellering og bearbeiding av informasjon 1 | 5 | 0 | 0 | 0 |
| 00TB01I Hovedprosjekt | 10 | 200 | 100 | 300 |
| 20TB01Æ Fordypning Treteknikk | 10 | 187 | 73 | 260 |
| Sum | 130 | 2352 | 938 | 3290 |
| Emnebeskrivelse | Studiepoeng | Undervisning/veiledning | Lærerstyrte aktiviteter mellom samlinger | Selvstudium | Sum |
|---|---|---|---|---|---|
| 00TB01A Realfaglige redskap | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| 00TB01B Yrkesrettet kommunikasjon | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| 00TX00A LØM-emnet | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| 20TB01O Prosjektering og byggesaksbehandling 1 | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| 20TB01Q Bygningsfysikk og tekniske installasjoner 1 | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TB01R Byggeplassledelse og prosjektadministrasjon 1 | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| 20TB01S Kontrahering, kontrakter og entrepriser 1 | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TB01T Prosjektering og byggesaksbehandling 2 | 10 | 50 | 48 | 81 | 179 |
| 20TB01U Bygningsfysikk og tekniske installasjoner 2 | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TB01W Bærekraft og innovasjon i byggebransjen fra vugge til vugge | 10 | 50 | 48 | 81 | 179 |
| 20TB01X Byggeplassledelse og prosjektadministrasjon 2 | 10 | 50 | 48 | 162 | 260 |
| 20TB01Y Kontrahering, kontrakter og entrepriser 2 | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TB01N Treteknikk | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 20TI02B 3D-modellering og bearbeiding av informasjon 1 | 5 | 25 | 24 | 81 | 130 |
| 00TB01I Hovedprosjekt | 10 | 160 | 0 | 160 | 320 |
| 20TB01Æ Fordypning Treteknikk | 10 | 0 | 0 | 0 | 0 |
| Sum | 130 | 710 | 528 | 1780 | 3018 |
Studiet er delt inn i emner som er minste resultatbærende enhet. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere tilsvarende kompetanse i det emnet fra før. Det er også mulig å søke om innpassing av emner dersom dette er helt likt. https://lovdata.no/forskrift/2019-07-11-1005/§37
Søkere kan ta hvert enkelt emne for seg og får, ved gjennomført og bestått emne, karakterutskrift.
Vitnemål
Etter fullført og bestått fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).
På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme.
Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen.
Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.
Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.
Karakterutskrift
For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.
Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål
For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål, må studenten avlegge studiepoeng ved fagskolen som tilsvarer den minste resultatbærende enheten i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål for. "Den minste resultatbærende enheten" er et emne (fagskoleforskriften § 2 (lovdata.no)). I tilfeller hvor studenten har bestått ulike emner ved ulike fagskoler, er det normalt den siste fagskolen som har hatt studenten før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet (se fagskoleforskriften § 38 (lovdata.no)).