Planteproduksjon og driftledelse

Planteproduksjon og driftledelse

Studieprogram
Planteproduksjon og bedriftsledelse
Fagområde
Landbruksfag
Studiested
Hvam
Studiepoeng
60
Studieform
Nettbasert med samlinger
Studienivå
Fagskole
Studieplanansvarlig
Rikke Frøseth Kristiansen
Introduksjon

Innledning

Fagskolens opplæringstilbud i Norge er omfattende. Disse utdanningene skal være tilpasset samfunnets behov for svært mange typer fagkompetanse. Utdanningene er organisert i en rekke fagretninger med fordypninger innen blant annet bygg og anlegg, elektro, data, økonomi og ledelse samt helse- og sosialfag. Etter at utdanning av agroteknikere ble borte har ikke jordbruket hatt utdanninger på fagskolenivå i noen større utstrekning landbruk er kompetansekrevende. Bonden trenger god agronomisk fagkompetanse i kombinasjon med bedriftsøkonomisk kunnskap for å drive en bedrift. I tillegg stiller bonden og landbruket høye krav til kompetansen i utdanning, rådgiving, service, forskning og forvaltning.

 

Nye utfordringer, som endringer i klima, skjerpede miljøkrav og større og mer spesialiserte produksjoner stiller nye krav. St.meld nr 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitkken Velkommen til bords (Landbruks- og matmeldinga) har som målsetting å øke norsk matproduksjon og produktivitet. Dette vil sette store krav til kompetanse innen agronomi og driftsledelse.  Det settes større krav til matkvalitet samtidig som produksjonen skal øke med 20% innenfor miljømessige krav og endrede klimabetingelser. Den kunnskapsbaserte bioøkonomien vil sette store krav til matprodusentene, og en framtidsretta primærnæring forutsetter at matprodusenten sikres tilgang til oppdatert og praktisk anvendbar kunnskap.

Det er også vedtatt en egen Landbrukets klimamelding (St.meld nr 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen) som gir føringer for økt innsats innenfor miljø- og klimaområdet på landbruksområdet. Disse følges opp i St.meld 21 (2011-2112) Norsk Klimapolitikk.

Både enkeltpersoner og fag- og ungdomsorganisasjonene som Norges Bondelag, Norsk Bonde- og småbrukerlag og Norges Bygdeungdomslag etterspør økt kompetanse innen landbruket.

 

Landbruks- og matmeldinga peker på at god rekruttering, et høyt kunnskapsnivå og videreutvikling av kunnskapssystemene er av avgjørende betydning for at landbruks- og matsektoren skal nå vedtatte landbrukspolitiske målene. Gode kunnskapssystemer er nødvendige for å fremme konkurranseevne i alle landbrukets verdikjeder og for å sikre en framtidsrettet næring der bærekraftig produksjon og alternativ utnyttelse av biologisk materiale står sentralt. Gjennom forvaltningsreformen har fylkeskommunene fått et utvidet ansvar for rekruttering, likestilling og kompetanseheving på landbruks- og matområdet. Sammen med ansvaret for videregående opplæring og fagskolene har fylkeskommunene dermed gode muligheter for å utvikle en helhetlig utdannings- og kompetansepolitikk som tar høyde for ulike regionale behov. Fylkesoverskridende samarbeid er i mange tilfeller en forutsetning for å få til gode regionale utdanningstilbud.

 

Med bakgrunn i det økte kompetansebehovet innen landbruket, tok Hvam vgs, i samråd med representanter fra landbruksnæringa i Akershus og Akershus fylkeskommune, initiativ til å sette i gang en prosess for å utvikle et fagskoletilbud innen produksjon av landbruksvekster. Utdanningens fokus er planteproduksjon, økonomi og driftsledelse i landbruket.

Det ble søkt om prosjekt midler via Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket (KIL). Søknaden fikk støtte derfra, og fagstudiet er dermed vurdert til å være relevant ift å svare på næringas behov. Akershus fylkeskommune har en samarbeidsavtale med Fagskolen Innlandet (FI) om utdanninger på fagskolenivå, og FI ble derfor den naturlige samarbeidspartner i arbeidet med utvikling av et studium innen jordbruket.

Målgrupper for studiet

«Planteproduksjon og driftsledelse» er en yrkesretta utdanning som retter seg mot

  • Bønder/kommende bønder som ønsker yrkesutdanning utover tilbudet i videregående skole
  • Ansatte/framtidig ansatte i rådgivingsapparatet innen landbruket
  • Agronomer
  • Fagarbeidere i landbruk
  • Faglærer (krever også praktisk pedagogisk utdanning (PPU))

Etter gjennomført utdanning skal studentene kunne:

  • etablere, lede og drive et landbruksforetak med hovedvekt på planteproduksjon
  • utarbeide, vurdere og iverksette planer og relevante styringsverktøy for utvikling av sin bedrift ut fra bedriftsøkonomiske og agronomiske vurderinger og innenfor vedtatte samfunnsmessige målsettinger
  • kommunisere og gi faglige råd innenfor agronomi, miljø- og energiplanlegging i planteproduksjon på bedriftsnivå.
  • produsere trygg mat og sikre bærekraftig matproduksjon

Landbruksnæringen har utviklet sitt eget kvalitetssystem; Kvalitetssystem i landbruket (KSL). Det dekker alle typer matproduksjon på norske gardsbruk, og stiller krav til hvordan produksjonen skal gjennomføres og hva som skal dokumenteres. Som et ledd i dette systemet er det utviklet 11 ulike standarder. Alle matproduserende bønder i Norge skal etablere og vedlikeholde et kvalitetssystem med rutiner og dokumentasjon for sin produksjon.

Utarbeiding av nødvendig fagplaner (som økonomiske driftsplaner, gjødslingsplaner, miljøplaner, energi- og klimaplaner mm) inngår i studiet. Kjennskap og opparbeiding av veilederkompetanse i disse planene, samt planlegging og gjennomføring av feltforsøk skal også inngå.

De som ikke har nødvendige sertifiseringskrav skal gjennomføre disse i løpet av studiet.

Tittel

Etter fullført studium oppnår man tittelen «Agrotekniker planteproduksjon og driftsledelse»

Begrepsavklaringer

De mest sentrale begrepene i utdanningen er her beskrevet og klargjort, slik at den faglige forståelsen som utdanningen legger i begrepene er konkretisert.

Planteproduksjon

Innenfor planteproduksjon vil det legges størst vekt på produksjon av korn og oljevekster, grovfôr og potet.

 

Det legges her vekt på

  • å sikre produksjon av trygg mat med høg kvalitet
  • landbrukets muligheter som energileverandør
  • at produksjonen skjer innenfor gjeldende rammer for miljø og klima

 

Driftsledelse

Her forståes den kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse som trengs for å analysere, legge faglige planer og vurdere resultatene i foretaket.  Her inngår både økonomiske forhold, organisering av drifta, arbeidsledelse, behov for egen og ekstern kompetanse og kvalifikasjoner samt tidshorisonten sett i forhold til oppsatte mål.

Kjennskap til formelle, juridiske krav og offentlige bestemmelser til måten næringsvirksomheten drives på slik de fremgår av lover, forskrifter og bestemmelser om landbruksdrift, regnskap og arbeidsmiljø inngår.

Samfunnets krav slik de fremkommer av nasjonale og regionale mål og retningslinjer for matproduksjon er en del av studiet.

Bærekraft

Den opprinnelige forståelse av bærekraft legges til grunn der alle de tre pilarene - økonomiske, sosiale og miljømessige - inngår.  Brundtlandrapportens (1987) forståelse legges dermed til grunn, der bærekraftig utvikling (sustainable development) defineres som «en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov».

En slik forståelse forutsetter samordning av miljømessige, sosiale og økonomiske mål i planlegging og handling, samt bevaring av viktige natur- og kulturverdier.

 

Begreper i planverket

Emne

Minste resultatbærende enhetene som gir uttelling i form av studiepoeng. Skal vurderes helhetlig med en enkelt karakter (emnekarakter).

Studiepoeng

Betegnelse på enhet for omfang i fagskoleutdanningen. Et års fulltidsstudium utgjør 60 studiepoeng.

Kunnskaper

Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.

Ferdigheter

Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter – kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter.

Generell kompetanse

Evne til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i studier og yrke.

Læringsutbytte

 

Det en person vet, kan og er i stand til å gjøre som et resultat av en læringsprosess. Læringsutbytte er beskrevet i kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Tema

Underinndeling av et emne. Skal ikke gis karakter.

Kandidat/ student

I studieplanen anvendes kandidat hvor det beskrives hva studenten skal kunne etter endt utdanning.

Læringsutbytte

Et læringsutbytte er en beskrivelse av hva en kandidat vet, kan og er i stand til å gjøre som resultat av en læringsprosess. Læringsutbyttebeskrivelsene i henhold til kravene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring er inndelt i kunnskap, ferdighet og generell kompetanse. For denne fagskoleutdanningen ligger læringsutbyttebeskrivelsene på nivå 5.1 i kvalifikasjonsrammeverket:

 

Kunnskap

Nivå 5.1:

Kandidaten:

  • har kunnskap om begreper, prosesser og verktøy som anvendes innenfor et spesialisert fagområde
  • har innsikt i relevant regelverk, standarder, avtaler og krav til kvalitet
  • har bransjekunnskap og kjennskap til yrkesfeltet
  • kan oppdatere sin yrkesfaglige kunnskap
  • forstår egen bransjes betydning i et samfunns- og verdiskapingsperspektiv

Ferdigheter

Nivå 5.1:

Kandidaten:

  • kan anvende faglig kunnskap på praktiske og teoretiske problemstillinger
  • kan anvende relevante faglige verktøy, materialer, teknikker og uttrykksformer
  • kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for en yrkesfaglig problemstilling
  • kan kartlegge en situasjon og identifisere faglige problemstillinger og behov for iverksetting av tiltak

Generell kompetanse

Nivå 5.1:

Kandidaten:

  • har forståelse for yrkes- og bransjeetiske prinsipper
  • har utviklet en etisk grunnholdning i utøvelsen av yrket
  • kan utføre arbeidet etter utvalgte målgruppers behov
  • kan bygge relasjoner med fagfeller og på tvers av fag samt med eksterne grupper
  • kan utvikle arbeidsmetoder, produkter og/eller tjenester av relevans for yrkesutøvelsen

 

 

Overordna læringsutbyttebeskrivelse for ”Planteproduksjon og driftsledelse”

Læringsutbytte for de enkelte emnene er beskrevet under hver enkelt emne senere i dette dokumentet. Læringsutbytte er konkretisert i forhold til kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Fagskoleutdanningen i ”Planteproduksjon og driftsledelse”, bygger på en helhetlig forståelse for kompetansebehovet innen landbruket, med et særlig fokus rettet mot forvaltning og utvikling av landbruksforetak med planteproduksjon som basisnæring. Samfunnets behov er ivaretatt så vel som det enkelte foretaks behov.

Kunnskap

Kandidaten

  • har kunnskap om bedriftsledelse og økonomi i landbruket og innsikt i etablering og utvikling av bygdenæringer
  • kjenner til sentrale mål og virkemidler i nasjonal og internasjonal landbrukspolitikk og nasjonalt lovverk som omhandler landbrukseiendommer og matproduksjon
  • har kunnskap for å identifisere utfordringene og produsere trygg mat og fôr med høg kvalitet der miljø og produksjonsgrunnlaget blir tatt vare på
  • driver jorda på en agronomisk, miljømessig og økonomisk god måte
  • har kompetanse til å sette produksjonen på foretaksnivå i et samfunnsmessig perspektiv, gjøre nødvendige avveininger mellom produksjon og miljø, og ha et yrkesetisk fundament i sin produksjon.
  • kan utvikle gode arbeidsmetoder og produkter for optimalisering av drifta på foretaket, vurdere aktuelle samarbeidsmodeller og kommunisere dette for potensielle samarbeidspartnere.
  • kan analysere energi- og miljøtilstanden i foretaket og lage gode og realistiske planer for energi- og miljøtiltak på foretaksnivå, inkludert beregning av kost-/nytteverdi, samt vurdering av finansieringsmuligheter.
  • kan gi praktisk veiledning og gjennomføre planlegging når det gjelder miljø-, energi og klimatiltak i landbruket
  • har god oversikt innen driftsledelse i jordbruket generelt og innen planteproduksjon spesielt
  • knytter teori og erfaringskompetanse sammen i drift og videreutvikling av sin virksomhet og kan nytte sin samlede kompetanse i veiledning/rådgivning i spørsmål rundt utvikling og drift innen planteproduksjonsjordbruket både for egen bedrift og i forhold til samfunnets mål
Ferdigheter

Kandidaten

  • har utviklet god handlingskompetanse for å gjennomføre gode og bærekraftige beslutninger i forhold til egen bedrift og samfunnsmessige mål
  • kan bruke aktuelle planleggings- og styringsverktøy og nytte disse i forhold til egen bedrift og ved rådgiving av andre
  • bruker sin kunnskap til å gjennomføre produksjonen og løse utfordringene på en framtidsretta måte, og tar i bruk nye metoder innen planlegging og dyrkningsteknikk.
  • kan gjennomføre analyser av nåsituasjonen, legge faglige holdbare planer for videre drift og evaluere resultatet.
  • kan analysere energi- og miljøtilstanden i foretaket og lage gode og realistiske planer for energi- og miljøtiltak på foretaksnivå, inkludert beregning av kost-/nytteverdi, samt vurdering av finansieringsmuligheter.
  • kan gi praktisk veiledning og gjennomføre planlegging når det gjelder miljø-, energi og klimatiltak i landbruket
  • har ferdigheter til å drifte faglige utviklingsprosjekter av sin bedrift og kan inneha rådgivingsrolle i forhold til drift og utvikling innen planteproduksjon
Generell kompetanse

Kandidaten

  • har utviklet evne til å vurdere forvalting av ett landbruksforetak i et samfunnsmessig perspektiv
  • har forståelse for de etiske dilemmaer ved bruk og alternativ bruk av dyrka mark – i et lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv
  • har kompetanse til å sette produksjonen på foretaksnivå i et samfunnsmessig perspektiv, gjøre nødvendige avveininger mellom produksjon og miljø, og ha et yrkesetisk fundament i sin produksjon.
  • kan utvikle gode arbeidsmetoder og produkter for optimalisering av drifta på foretaket, vurdere aktuelle samarbeidsmodeller og kommunisere dette for potensielle samarbeidspartnere.
  • har evne til/ forståelse for å nyttiggjøre seg andre fagfelts kompetanse innen miljø og energiproduksjon og – økonomisering for utvikling av landbrukets ressurser
  • har evne til å reflektere over egen forvaltning på foretaksnivå og sin rolle i et samfunnsperspektiv
Opptakskrav

Opptaksvilkår er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113

Denne beskriver:
• Generelt opptaksgrunnlag
• Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
• Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
• Opptak på visse vilkår
• Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
• Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
 

Opptakskrav for Planteproduksjon og driftsledelse:
• Fullført og bestått videregående opplæring innenfor naturbruksprogrammet, både fagbrev og yrkeskompetanse: Anleggsgartner –og idrettsanleggsfag, heste- og hovslagerfaget, landbruk og gartnernæring, skogbruk     

 

• Realkompetansevurdering: 5 års relevant erfaring og/eller utdanning samt grunnlag felles allmenne fag tilsvarende VG1 og VG2

 

Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve inne 31.12 opptaksåret.

 

Kunngjøring av Samordnet opptak gjøres etter at søknadsfristen er ute. Etter ordinært opptak forlenges fristen på de studiene som fortsatt har ledige plasser.

 

 

 

 

Poengberegning og rangering ved opptak

Det er fastsatt nasjonale regler for poengberegning og rangering ved opptak. Dette er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning, https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-07-11- 1005, kap. 3.

Søknad

Utdanningen er organisert gjennom Samordna opptak som fastsetter regler for søkning, søknadsfrister og kunngjøring av opptak, se www.samordnaopptak.no.

Arbeids- og læringsformer

Studiet legger opp til varierte undervisningsformer og læringsaktiviteter for at studentene skal oppnå beskrevet læringsutbytte. Det legges videre til rette for at studentene aktivt kan bygge på sine tidligere erfaringer og kan reflektere over disse gjennom møtet med relevante eksempler, problemstillinger og teori. De valgte undervisningsformene og læringsaktivitetene skal bidra til at studentene utvikler evne til samarbeid og økt forståelse og respekt for andres fagfelt. Valg av læringsaktiviteter er gjort ut fra at studiet er en videreutdanning og spesialisering i et praktisk utøvende yrke.

 

I alle emner skal studenten arbeide med obligatoriske arbeidskrav. Arbeidskravene er utformet som skriftlige eller muntlige oppgaver og er relatert til sentrale temaer innen studiets emner. Arbeidskravene utføres både individuelt og i gruppe. Arbeidskrav er obligatoriske skriftlige oppgaver, refleksjonsnotater, loggføring og muntlig framføring.

Det vil bli brukt ulike pedagogiske tilnærmingsmåter, og studentene medvirker i beslutningsprosessene i forbindelse med gjennomføringen av studiet.

I gjennomføringen av studiet legges det vekt på en praktisk tilnærming til de teoretiske temaene og arbeidsformer som krever aktiv deltakelse fra studentene. Utdanningen inneholder en blanding av forelesninger, veiledning ved arbeid i grupper og individuell veiledning.

Kommunikasjonsplattformen Canvas brukes til å administrere studiet og til å formidle oppgaver og prosjekter til studentene. Studentene legger inn sine besvarelser og prosjekter i egne studentmapper (se pkt om mappemetodikk nedenfor). I tillegg gis det veiledning mellom samlingene og oppfølging av den enkelte student. Plattformen brukes også som studentenes møteplass og diskusjonsforum mellom samlingene.

Studentene gis nødvendig opplæring i bruk av Canvas og oppgaveskriving ved studiestart. Studentene har tilgang til brukerstøtte gjennom hele studiet.

 

Det er for studiet et krav om deltakelse ved alle samlinger, ekskursjoner og laboratorieøvelser. Ved fravær har studenten ansvar for å innhente tapt undervisning. Det er oppmøteplikt på minst 85% av studietiden. Ved forfall plikter studentene å melde fra til teamleder. Det vises til Kvalitetsreglement 3.2.1 Reglement for studenter ved FI.

Veiledning og refleksjon for egen læring

I studentens arbeid med oppgaveløsning, prosjektarbeid og laboratorieøvelser vil det bli gitt individuell veiledning både underveis og på innlevert oppgaver. Det vil bli gjennomført via Canvas, Skype ol, samt på samlingene. I tillegg kan det i samråd med studentene fastsettes tidspunkt for veiledning. En søker å tilpasse utdanningen etter studentenes behov og forutsetninger, uten at kravet til utdanningens læringsutbytte endres.

Skolen legger til rette for kontinuerlig å øke kvaliteten på undervisningen og dermed fremme studentenes læreprosess og faglige kunnskaper. I praksis betyr dette at studenten oppøves til kritisk tenking og refleksjon over de valg av løsninger som foreslås benyttet.

Responstid og tilbakemelding til studenter

Fis KS-rutine 1.3.2 Rutine for drift av nettbaserte utdanninger med samlinger beskriver dette slik:

  • Lærerne har ansvar for å følge de overordnede studieplanene som gjelder for studiene.
  • Planlegging og tilpassing av undervisningsmateriell, oppdrag og linker slik at studentene kan nå det læringsutbyttet som gjelder for studiet. Distribusjon av læringsobjekter (Camtasia el.l.) gjøres i Canvas.
  • Innleveringsoppgaver skal legges ut i Canvas senest 4 uker før innleveringsfristen utløper.
    Lærerne svarer på henvendelser fra grupper/studenter fortrinnsvis innen to arbeidsdager. For avtalte innleveringer får studentene tilbakemelding normalt i løpet av to uker
  • Undervisning/veiledning på samlinger.

Samlingen må bestå av en variasjon av undervisning/forelesning, prosjektarbeid, veiledning, praktiske øvinger, prøver og gruppearbeid.

  • Kontakt med studentene/gruppene
    Som hovedregel skal det være ett nettmøte mellom lærer og studenter hver uke mellom samlingene.
    Dette kan for eksempel være undervisning eller veiledning (nettmøte) som gjennomføres via ClassLive, Skype eller telefon. Relevante opptak fra ClassLive legges ut i Canvas. Alle temaer i emnene skal inngå i nettmøtene etter en oppsatt plan.

Refleksjonsnotat

Etter hvert emne skal studentene levere et eget individuelt refleksjonsnotat om sine tanker rundt oppnådd læringsutbytte i forhold til egen innsats og den veiledning som er gitt.

 Refleksjonsnotatet vil være bestått ved innlevering.

Prosjektarbeid

Gjennomføring av et tverrfaglig prosjekt med selvvalgt tema inngår i studiet (emne 4).  Prosjektet kan gjennomføres individuelt eller i et samarbeid mellom to studenter.

Dette skal gi studenten innsikt i prosjektarbeid som metode og gi trening i å formulere problemstilling, planlegge, organisere, gjennomføre og evaluere et prosjekt. (Se KS-dok 1.3.3 Hovedprosjekt i tekniske fag).

Litteratur og tekniske hjelpemidler

Det vil bli lagt vekt på at studentene skal lære seg å finne fram i bøker, tidsskrift og på internett.

Litteraturliste/utstyrsliste blir fremlagt studentene ved skolestart. Studentene må disponere egen bærbar PC og Office-pakke, med nærmere angitt spesifikasjoner. Studentene må ha grunnleggende basisferdigheter innen bruk av PC som verktøy. Informasjon om nødvendig programvare blir gitt ved melding om opptak.

 

Det foreligger begrenset med tilpasset lærestoff, og det skal derfor også benyttes oppdaterte fagartikler og faktablad som hentes fra relevante fagmiljøer (som NIBIO og Norsk landbruksrådgiving) på deres nettsider. Det er lagt ved oversikt over litteratur som skal benyttes under emner. I tillegg blir det framlagt supplerende litteraturlister med sidehenvisninger for studentene ved semesterstart.

Det søkes generelt å bruke nyeste kunnskap og kilder.

Evaluering av studiet

Hensikten med evalueringsordningen er å gi studenten, læreren og fagskolen regelmessig informasjon om undervisningens kvalitet i forhold til studentens faglig og personlig utvikling.

Etter hvert teoriemne og etter fordypningsoppgaven avsettes det tid til formativ evaluering/prosessevaluering. Dette gjennomføres ved at studentene svarer på spørreskjemaer.

Ved slutten av fullført studium avsettes tid til sluttvurdering av hele studiet.

Vurdering

Vurderingsgrunnlag

Det skal foretas en helhetlig vurdering av kompetansen (kunnskap, ferdighet og generell kompetanse) som studenten har tilegnet seg gjennom hele studiet. Dette gjøres i henhold til de enkelte emner i og oppsatte rammer for studiekrav og fastsatte kriterier. Det settes dermed en emnekarakter for hver emne som avsluttes. Det skal også foretas en egen emnevurdering av avsluttende hovedprosjekt (erstatter fordypingsemne/prosjekt), selv om denne i hovedsak vil utgjøre den skriftlige delen av eksamen. Vurderingsarbeidet bygger på Fis rutine for Vurderingsarbeidet ved FI, rutine 12.1 i KS-systemet (vedlegg 3 i denne studieplanen)

Gjennomføring av vurderingsprosessen

Det skal foretas både underveisvurdering og sluttvurdering. Den skal være både muntlig og skriftlig og være dokumentert.

 

Underveisvurderingen har til hensikt å gi lærerne og studentene informasjon om studentenes kompetanse, slik at veiledning kan tilpasses studentenes behov. Presise og relevante tilbakemeldinger skal motivere studentene til videre innsats og være til hjelp i læringsarbeidet.

 

Studentene må selv medvirke aktivt i vurderingen dersom de skal lære av underveisvurderingen. Sluttvurdering brukes både som vurdering av de enkelte emner og den endelige vurderingen av studiet som helhet. Sluttvurderingen har til hensikt å dokumentere studentens læringsutbytte og oppnådde kompetanse etter endt opplæring.

Følgende vurderingsformer benyttes

Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Læringsutbyttebeskrivelsene er førende for valg av vurderingsform og beskrives i hvert enkelt emne. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.

 

Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner og fremovermelding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.

 

Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres praksisnært og på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttene som er beskrevet i studieplanen for utdanningen.

 

Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremovermeldinger. Mappevurdering kan benyttes.

Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til hvert arbeidskrav. Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1 Vurderingsarbeidet ved FI.

 

Kvalitativ beskrivelse av de enkelte karaktertrinn, tabell beskriver karaktertrinnene for formell vurdering i emner og eksamen. Den skal beskrive kjennetegn på grad av måloppnåelse for kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Studenten skal kunne omsette teoretisk kunnskap til handlingskompetanse i sitt arbeid på gården og rådgiving av andre.

Nivå

Symbol

Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier

Over middels grad av måloppnåelse

A

Fremragende

Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten har svært gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

B

Meget god

Meget god prestasjon. Studenten har meget gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Middels grad av måloppnåelse

C

God

Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten har gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

D

Nokså god

En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten har nokså gode kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

Under middels grad av måloppnåelse

E

Tilstrekkelig

Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten har oppfylt minimumskravene som stilles til kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.

F

Ikke bestått

Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten har ikke bestått på grunn av vesentlige mangler når det gjelder kunnskaper, ferdigheter eller generell kompetanse

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Følgende kriterier anvendes ved vurdering

  1. Faglig innhold

 

Oppgaven viser at studenten har et godt faglig innhold gjennom teoretiske vurderinger koblet sammen med praktisk erfaring.

  1. Kunnskap

 

Oppgaven viser at studenten kan finner fra til og anvende teori på en praktisk og relevant måte. Oppgaven viser også at studenten reflekter rundt egne valg for å løse problemstillingen. Kunnskapen anvendes og dokumentere  benyttede kilder i teksten og litteraturlisten.

  1. Selvstendighet og drøfting

 

Oppgaven viser at studenten foretar selvstendige vurderinger og viser evne til å analysere og tolke på bakgrunn av faglige refleksjoner.  Sammenheng mellom teori og praksis belyses.

  1. Etiske overveielser

Oppgaven viser at studenten belyser og drøfter etiske momenter knyttet  til problemstillingen.

  1. Fremstilling

 

Oppgaven har god skriftlig fremstilling med et klart og entydig språk. Den er hensiktsmessig oppbygd og følger retningslinjer for oppgaveskriving.

Den anvendte litteratur og andre kilder refereres nøyaktig og korrekt både i teksten og i litteraturlisten.

Karaktersystem

Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:

SymbolBetegnelseGenerell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
AFremragendeFremragende prestasjon som klart utmerker seg.
Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
BMeget godMeget god prestasjon.
Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
CGodJevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder.
Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
DNokså godEn akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler.
Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
ETilstrekkeligPrestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer.
Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
FIkke beståttPrestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene.
Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
Studiets struktur og oppbygning

Skjematisk oversikt over emner og innhold

 

Tema

Omfang

Studiepoeng

Uker/timer deltid

Emne 1

 

Driftsledelse og økonomi                               20PS02E

  • Rammevilkår
  • Bedriftsøkonomi
  • Strategi og ledelse
  • Næringsutvikling og næringsetablering

16

 

20 uker

 410 t

Emne 2

 

Planteproduksjon og –økonomi                   20PS02F

  • Jordkultur
  • Gjødslingsplanlegging og kalking
  • Plantevern og skadegjørere
  • Plantekultur med dyrkningsteknikk
  • Forsøksteknikk
  • Produksjonsøkonomi

22

 

27 uker

550 t

Emne 3

 

Klima og miljø                                               20PS02G

  • Landbruk og klima
  • Miljøtiltak
  • Fornybare energikilder og landbrukets energiproduksjon

12

 

16 uker

305 t

Emne 4

 

Hovedprosjekt                                              20PS02H

Tverrfaglig hovedprosjekt med fordypning i driftsledelse og produksjonsfag/miljørelaterte utfordringer. Studenten skal nytte både teori og praktisk erfaring. Videre skal fordypningsarbeidet være praktisk rettet og knyttet til ett eller flere emner i utdanningen.

10

 

12 uker

 255 t

SUM

Inkl øvelser 40 timer

60

 

76 uker

1560 t

 

Organisering og arbeidskrav

Studiet ”Planteproduksjon og driftsledelse” er et 38 ukers heltidsstudium (60 studiepoeng) som gjennomføres over to skoleår som deltidsstudium over 76 uker, tilsvarende fire semestre, totalt 1560 timer. 

Studiet består av totalt 20 samlinger, fordelt på 16 2-dagers (ukedager) og 4 3-dagers (torsdag - lørdag) samlinger.

 

I tillegg er det en obligatorisk laboratorieøvelse i felt, studieturer og sertifiseringskurs.

 

Fagskolen Innlandet benytter Canvas som læringsplattform og dokumentasjon.

 

Skjematisk gjennomføringsmodell

 

 

Semester

 

Antall uker/timer

deltid over 2 år;

 

Timer tilrettelagt

undervisning/veiledning på samlinger;

15 * 2 d (à 17 t) samlinger +

4 *3 d (à 26t) samlinger

Forkurs IKT og studieteknikk (21 t)

 

Timer veiledning/undervisning

via nett

 

 

 

 

 

Timer selvstudier

 

laboratorieøvelser;

40 t

 

4 semester

76 uker (20 t/uke) + lab. øvelse

1560 timer

 

385

 

445

 

690

 

40

 

 

Fordeling av timer for hvert emne (Retningsgivende)

Navn emne

undervisning/

veiledning samlinger

undervisning/
veiledning via nett

Selvstudium

Timer/emne

 

Driftsledelse og økonomi (16 stp)

105

120

185

410

 

Planteproduksjon og -økonomi
(22 stp)

140

160

250

550

 

Klima og miljø

(12 stp)

75

90

140

305

 

Hovedprosjekt
(10 stp)

65

75

115

255

 

 

   

Inkl 40 t lab:

1 560

             

 

Undervisningen vil dels foregå ved tradisjonell klasseromsundervisning, gruppearbeid og felles diskusjoner, oppgavearbeid, befaringer/ekskursjoner, veiledning, og laboratorieøvelser ute i felt.

Laboratorieøvelser skal bestå av ett mindre prosjekt som beskrives og godkjennes av lærer i forkant av selve gjennomføringen. Øvelsen skal foregå hos en utøvende bedrift/rådgivningstjeneste med virksomhet innenfor relevante områder. Det er utviklet egne retningslinjer for gjennomføring av obligatorisk øvelse.

Fordelingen av de ulike arbeidsformene (samlingsbasert undervisning og veiledning, nettbasert veiledning, laboratorieøvelser og selvstudium) vil baseres på emnenes studiepoeng.

Hver samling har sin individuelle timeplan.

Nettstøttet undervisning og veiledning vil bli brukt som et supplement til samlingsbasert undervisning.

Planteproduksjon og driftsledelse
Studiemodell: 
EmneEmnetype2021 Høst2022 Vår2022 Høst2023 Vår
13
13
12
12
Innpassing og fritak

Studiet er delt inn i emner. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere at man har tilsvarende emner fra før, se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113, § 2-9.

Mulighet for å ta enkeltemner

Det er mulig å søke skolen om å få ta enkeltemner. Når et emne er gjennomført og bestått vil studenten kunne få karakterutskrift.

Sluttdokumentasjon

Vitnemål

Etter fullført og bestått utdanning utstedes et vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD). Vitnemålet beskriver fagretning og fordypning og omfatter de emnene som inngår i utdanningen.

Vitnemålet påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.

Karakterutskrift

For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når en eller flere emner etter avtale er fullført.

Etter fullført, men ikke bestått, fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.

Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål

For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål eller annen dokumentasjon for fullført utdanning, må minst 30 av fagskolepoengene som skal inngå i beregningsgrunnlaget være avlagt ved fagskolen. Det er normalt den siste fagskolen som har en student før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet. Ved innpassing mellom fagskoler kan det avtales særskilte ordninger for utstedelse av vitnemål mellom de berørte fagskolene. (Forskrift om fagskoleutdanning,§ 2).

Eksamensordning

Det gis én eksamenskarakter. Denne er basert på:

  • Skriftlige fordypningsoppgave
  • Muntlig presentasjon av fordypningsoppgaven med påfølgende høring/eksaminasjon

 

Det vises til Fagskolen Innlandets KS-rutine 1.5.3.1 Eksamensavvikling for utfyllende bestemmelser rundt organiseringen og avvikling av eksamen.