Palliasjon
Palliasjon
- Studiefakta
- FagområdeHelsefag
- StudieprogramPalliasjon
- StudienivåFagskole, nivå 5.1
- StudieformDeltid
- Studiepoeng60
- StudiestedGjøvik, Storhamar
- StudieplanansvarligLine Narvesen Jørgentvedt
- Startsemester2023 Høst
Innhold
- Introduksjon
- Ansvars- og funksjonsområde
- Læringsutbytte
- Opptakskrav
- Poengberegning og rangering ved opptak
- Søknad
- Arbeids- og læringsformer
- Praksis
- Vurdering
- Studiets struktur og oppbygning
- Studiemodeller
- Tekniske forutsetninger
- Jobbmuligheter
- Godskriving og fritak
- Mulighet for å ta enkeltemner
- Utgifter
- Sluttdokumentasjon
Helse- og omsorgssektoren står overfor store utfordringer i årene framover. Demografisk utvikling, med blant annet økende antall personer med alvorlige, uhelbredelige og kroniske sykdommer, økende andel eldre i befolkningen, stadig høyere levealder og samfunnsutviklingen for øvrig, gir økt etterspørsel etter alle typer helse- og omsorgstjenester, ikke minst innen palliativ omsorg.
Brukerne/pasientene og deres pårørende stiller også store krav til kvalitet på tjenestene og muligheter for aktiv deltagelse i utforming av tjenestetilbudet. Det er viktig for velferdssamfunnet at vi greier å rekruttere, utdanne og beholde kompetent personell. Fagskoleutdanning i palliativ omsorg vil kunne gi ansatte i sektoren spisskompetanse innen palliativ omsorg til alvorlig, uhelbredelig og kronisk syke og døende. Fagarbeidere med denne tilleggskompetansen kan bidra til oppbygging av et faglig godt tilbud i kommunene og i spesialisthelsetjenesten i tråd med sentrale føringer.
NOU 2017: 16, På liv og død— Palliasjon til alvorlig syke og døende påpeker at for å møte pasientenes behov, trenger helse- og omsorgspersonell både kompetanse om grunnsykdommen og om palliasjon. I tillegg er det nødvendig å ha kompetanse til å gjenkjenne når det er behov for andre faggrupper og annen kompetanse enn den man selv har. Å møte en pasient med livstruende sykdom fordrer kompetanse i å kommunisere med pasienter og pårørende som er i en sårbar situasjon. Helsepersonell som arbeider ved enheter med behandling og oppfølging av pasienter som trenger palliativ behandling, både i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten, bør ha spesialisert kompetanse i palliasjon.
Nasjonal kreftstrategi (2018 -2022) -fremheves det at kreftpasienter skal få palliativ behandling og omsorg gjennom hele forløpet. Den palliative behandlingen skal være basert på fysiske behov, men også psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle behov. Kompetanse innen palliativ medisin og psykososial oppfølging av kreftpasienter skal heves i alle deler av helse- og omsorgstjenesten.
Meld. St. 24 (2019/2020). Lindrende behandling og omsorg. Vi skal alle dø en dag, men alle andre dager skal vi leve. Stortingsmeldingen omhandler forslag til hvordan lindrende behandling og omsorg kan utvikles til å møte dagens og fremtidens tfordringer. Stortingsmeldingen skal bidra til mer åpenhet om døden og til at mennesker med behov for lindrende behandling og omsorg ivaretas på en helhetlig måte for best mulig livskvalitet og økt grad av valgfrihet ved livets slutt.
Utdanninger innen Helse- og oppvekstfag har et felles hovedmål:
Utdanningene skal utvikle studentene til reflekterte yrkesutøvere. Studentene skal etter gjennomført utdanning ha etablert et grunnlag for livslang læring og kontinuerlig omstilling.
Med kunnskap menes en forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker.
Med ferdigheter menes evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. De ulike typene ferdigheter kan være kognitive, praktiske, kreative eller kommunikative.
Med generell kompetanse menes å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.
Studenten
- har kunnskap om palliativ omsorg ved alvorlige, uhelbredelige og kroniske sykdommer og kunnskap om konsekvenser for pasientens dagligliv
- har kunnskap om utfordringer, sorg- og krisereaksjoner i ulike faser i sykdomsforløpet både for pasient og pårørende
- har innsikt i rettigheter, støtteordninger, lovverk og nasjonale anbefalinger og retningslinjer knyttet til alvorlig, uhelbredelig og kronisk sykdom og død
- har kunnskap om faglige verktøy i arbeidet med å kartlegge helsetilstand, ressurser, symptomer og behov hos pasienter som er i en palliativ fase
- har kunnskap om palliativ omsorg ved livets slutt og tegn på at pasienten er døende
- har kunnskap om organisering av tjenestetilbudet knyttet til palliasjon og kjennskap til ansvar og oppgaver for aktører i ulike pasientforløp
- kan oppdatere sin kunnskap om palliativ omsorg ved alvorlige, uhelbredelige og kroniske sykdommer
- forstår hvordan palliativ omsorg er en ressurs for velferdsstaten og bidrar til trygghet og helsefremming for palliative pasienter og deres pårørende
Studenten
- kan anvende kunnskap om alvorlige, uhelbredelige og kroniske sykdommer og behandling til å observere symptomer og bivirkninger hos den enkelte pasient
- kan anvende kunnskap om alvorlige, uhelbredelige og kroniske sykdommer og behandling for å kunne iverksette ikke-medikamentelle tiltak for å lindre plagsomme symptomer og til å vurdere når det er nødvendig å trekke inn kompetanse på et høyere nivå
- kan anvende kunnskap om sorg- og krisereaksjoner i møte med alvorlig syke og deres pårørende
- kan anvende etiske prinsipper i utøvelsen av palliativ omsorg
- kan anvende ulike kommunikasjonsformer og teknikker i samtale med pasient og pårørende
- kan finne informasjon og fagstoff som er relevant for problemstillinger i palliativ omsorg og kan vurdere kildene kritisk
- kan kartlegge, identifisere, planlegge og gjennomføre lindrende tiltak i samarbeid med pasient og pårørende
Studenten
- har forståelse for faglige og etiske prinsipper og retningslinjer innen palliasjon
- har utviklet en etisk grunnholdning i arbeidet med alvorlig syke pasienter og deres pårørende som kommer til uttrykk ved at yrkesutøvelsen ivaretar brukermedvirkning, mestring og pasientens integritet
- kan utføre palliativ omsorg etter individuelle behov hos alvorlig, uhelbredelig og kronisk syke og døende pasienter
- kan utvikle arbeidsmetoder innen palliativ omsorg gjennom kunnskapsdeling, bevisstgjøring og etisk refleksjon på arbeidsplassen
- kan bygge relasjoner og samarbeide med kolleger og andre yrkesgrupper for å ivareta pasientens helhetlige behov knyttet til sykdom, lidelse og død
Opptaksvilkår er beskrevet i Forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning ved Fagskolen Innlandet https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113
Denne beskriver:
- Generelt opptaksgrunnlag
- Opptak på grunnlag av dokumentert relevant praksis
- Opptak på visse vilkår ved sen fag- eller svenneprøve (Betinget opptak)
- Opptak på visse vilkår
- Opptak på grunnlag av utenlandsk utdanning
- Utfyllende regler om språkkrav for søkere med utenlandsk utdanning
Søkere må levere politiattest ved oppstart, ikke eldre enn 3 mnd.
Kvalifiserende fagbrev/yrkeskompetanser for utdanningen er:
- Fullført og bestått videregående opplæring med følgende fagbrev/vitnemål: omsorgsarbeider, hjelpepleier og helsefagarbeider.
- Søkere som kan dokumentere at de skal gjennomføre fagprøve etter opptaksfristen, kan tildeles plass på vilkår om bestått prøve inne 31.12 opptaksåret.
Har du fagbrev som ikke er listet opp ovenfor kan dette brukes som en del av dokumentasjonen ved søknad på bakgrunn av praksis/realkompetanse.
Fagskolen Innlandets utdanninger er i hovedsak organisert gjennom Samordna opptak, www.samordnaopptak.no, og følger de fastsatte nasjonale søknadsfrister. Der søknad ikke går via Samordna opptak henvises det til lokalt opptak og informasjon på vår hjemmeside.
Arbeidsformer
Utdanningen innebærer at studenten er i en prosess både i forhold til faglig kunnskaper og til egenutvikling. Gjennom pedagogisk ledelse skal studentene trekkes aktivt med i egen læringsprosess. Det forventes at den enkelte student viser initiativ, og tar ansvar for egen læring og felles læringsmiljø. Studenten skal reflektere over egen læringsprosess gjennom hele utdannelsen og det vil bli lagt vekt på logg og individuelle refleksjonsnotater i praksis og teori.
Prosesslæring vil tilstrebes ved at studentens egne erfaringer, praksiskunnskaper og teoretiske kunnskaper brukes gjennom utdanningen i form av storyline, rollespill, diskusjoner og dialoger. Arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å oppnå læringsutbyttet for utdanningen. Dette innebærer at studentene i tillegg til faglig utvikling også skal utvikle evne til samarbeid, kommunikasjon og praktisk yrkesutøvelse.
Studentene har praktisk erfaring innen egne fagområder, og denne gir anledning til å legge til rette for erfaringsbasert læringsformer. Variasjon i valg av læringsmetoder er nødvendig for å oppnå en helhetlig kompetanse som omfatter både kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.
Arbeidsmetoder som anvendes i studiet er forelesninger, dialogpreget undervisning, muntlig framlegg, presentasjoner, prosjektarbeid med tverrfaglig fokus, praksis, refleksjon over eget arbeid og selvstudium med nettstøtte, ulike former for arbeid i grupper, som for eksempel rollespill og simulering evt. med bruk av video. Arbeidskrav er studentoppgaver som løses individuelt eller i gruppe. Dette forutsetter at studenten deltar aktivt i eget læringsarbeid og samarbeider med andre.
Studentens læring følges opp gjennom veiledning og underveisvurdering individuelt og i gruppe. Læringsarbeidet støttes med bruk av digital læringsplattform. Studenten får egen opplæring i bruk av PC og digitale læremidler for eksempel Word, Power Point av lærere og IKT ansvarlig. IKT ansvarlig er tilgjengelig gjennom hele studiet når studentene har behov for hjelp og veiledning.
Bruk av ulike pedagogiske metoder skal legge til rette for:
- aktiv deltakelse fra studentene og støtte til deres egne initiativ
- arbeid med virkelighetsnære problemstillinger fra praksisfeltet og aktuell teori
- fagforståelse, refleksjon over egen praksis og etiske problemstillinger som motiverer til læring, utvikling og etisk bevissthet
- studentmedvirkning i beslutningsprosesser som angår gjennomføringen av studiet
- tverrfaglig erfaringsdeling for å øke forståelsen og respekt for eget og andres fagfelt
Forelesning
Forelesninger kan være en introduksjon til et tema, et overblikk over ett fagområde og et supplement til erfaringsbasert læring. Forelesningene skal hjelpe studentene til å få et bedre overblikk og forståelse for fagene, og ikke minst inspirere dem til å søke mer kunnskap.
Problembasert læring (PBL)
En problembasert læringsform tar utgangpunkt i at studenten skal bruke egne erfaringer fra arbeidslivet (casebasert). Denne læringsformen er godt egnet for å knytte teori og praksis sammen for voksne med yrkes- og livserfaring.
Veiledning og refleksjon
Lærerens rolle i utdanningen er i stor grad knyttet til veiledning og tilrettelegging for fleksibel læring. Veiledning benyttes i forbindelse med oppgaveløsning, prosjektarbeid, praksis og i gruppeprosessene. Veiledning benyttes både i forbindelse med det teoretiske arbeidet og som et ledd i den enkelte students og gruppens utviklingsprosess.
Studenten skal selv aktivt søke og ta imot veiledning. Veiledning og selvrefleksjon over tid bidrar til å bevisstgjøre studenten på egen faglig utvikling og kompetanse i arbeidet med pasienter/brukere innen pallaisjon. Lærerens rolle er i stor grad knyttet til veiledning, underveisvurdering og tilrettelegging for læring. Refleksjon er viktig for at yrkesutøvelsen skal forbedres.
Basisgrupper
Studentene deles inn i grupper som er basis for faglige diskusjoner, gruppearbeid, oppgaveløsning og veiledning. Basisgruppene er også et viktig redskap for personlig vekst og utvikling der gruppeprosessen er vektlagt. Arbeidet i gruppene er obligatorisk og forpliktende og skal gi rom for refleksjon samt stimulere utvikling og bevisstgjøring av så vel gode etiske holdninger som det å kunne anvende fagkunnskapen.
Prosjektarbeid organiseres både som individuelt arbeid og gruppearbeid. Studenten velger selv problemstilling og følger retningslinjer for prosjekt. Studenten finner en avgrenset problemstilling knyttet til tema for det aktuelle emnet, som skal bygge på læringsutbytte, samt refleksjoner og erfaringer fra praksis.
Praksis er en obligatorisk del av studietiden og er et eget emne med et omfang på 14 studiepoeng. Dette emnet skal til å styrke studentenes helhetlige kompetanse, selvfølelse og motivasjon for egen utvikling. Studentene utvikler evnen til refleksjon samt at de opplever seg selv som en viktig del av virksomheten. Gjennom praksis skal studentene oppnå et læringsutbytte som gjenspeiler innholdet i teoriemnene.
Praksisutplasseringen skal gjennomføres på en arbeidsplass innenfor fagfeltet knyttet til fordypningen i utdanningen. Med utgangspunkt i studentens erfaringer og interesser vil skolen prøve å etterkomme og godkjenne praksisplassen studenten har funnet. Fagskolen Innlandet inngår avtale med praksisstedet. Praksis skal benyttes til direkte eller indirekte pasientrettet arbeid. Praksisperioden har en varighet på 10 uker lagt til deler av 3. semester. Studiestedet organiserer minst en felles samling på utdanningsstedet for erfaringsdeling i løpet av praksisperioden. Fagskolen Innlandet tilbyr i forkant en samling for praksisveilederne med informasjon om praksisgjennomføringen og veiledning.
Praksisperioden beregnes til gjennomsnittlig 30 timer tilstedeværelse (4 vakter per uke), og én studiedag pr. uke i ti uker. Det er obligatorisk tilstedeværelse. Det forutsettes at studenten deltar aktivt i praksisfeltet for å kunne nå læringsutbyttet for praksis. For at praksisperioden skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 % av den planlagte praksistiden. Fravær utover 10 % må tas igjen. Turnusplan skal godkjennes av lærer og praksisveileder. For at studenten skal få gode læresituasjoner, bør studenten i størst mulig grad følge praksisveileders turnus. Læringsutbyttebeskrivelsene danner utgangspunktet for vurdering i praksisperioden. I tillegg skal disse operasjonaliseres av studenten som skriver egne læringsmål for praksisperioden. Studentene må, i samarbeid med faglærer og praksisveileder, tilpasse læringsutbyttebeskrivelsene (LUB) til praksisstedets egenart og eget læringsbehov.
Det kan velges mellom tre ulike former for praksis:
Praksis gjennomført som prosjektarbeid på egen arbeidsplass er aktuelt for studenter som har sitt daglige arbeid innen fagfeltet. I praksisperioden skal studentene gjøre et endringsarbeid/utviklingsarbeid innen fagfeltet på egen arbeidsplass etter bestemte retningslinjer. Praksis er et felles ansvar for arbeidstaker og arbeidsgiver, og denne formen for praksis krever at studenten får tid til utviklingsarbeid og veiledning. Denne praksisformen innebærer:
- Forberedelse og planlegging, gjennomføres i løpet av 10 uker
- Arbeidskrav som beskrevet i praksisvedlegg
- Inntil 2 av de 10 ukene kan etter avtale gjennomføres eksternt
Praksisutplassering på ekstern arbeidsplass innen fagfeltet. Praksis skal benyttes til direkte eller indirekte brukerrettet arbeid. Denne praksisformen innebærer:
- Forberedelse og planlegging, gjennomføres i løpet av 10 uker
- Arbeidskrav som beskrevet i praksisvedlegg
Praksis som en kombinasjon mellom praksisutplassering på ekstern arbeidsplass og praksis på egen arbeidsplass. Praksis skal benyttes til direkte eller indirekte brukerrettet arbeid. Praksisutplassering skal utgjøre 4-6 uker av praksisen og må gjennomføres før praksis på egen arbeidsplass. Praksis på egen arbeidsplass skal knyttes til læringspunkter fra praksisutplasseringen og hvordan dette kan brukes på egen arbeidsplass. Denne praksisformen innebærer:
- Forberedelse og planlegging, gjennomføres i løpet av 10 uker
- Arbeidskrav som beskrevet i praksisvedlegg
For ytterligere beskrivelse av praksis se emnebeskrivelsen Praksis og vedleggene Retningslinjer for praksis.
Grunnlaget for all vurdering er studieplanenes læringsutbyttebeskrivelser både på overordnet nivå (O-LUB) og på emnenivå (E-LUB). Vurdering benyttes som metode for at studentene skal reflektere over ulike aspekter ved læring. Læringsutbyttebeskrivelsene er førende for valg av vurderingsform og beskrives i hvert enkelt emne. Vurdering henger nært sammen med arbeids- og læringsformer.
Vurdering for læring (formativ vurdering) handler om å gi veiledning og tilbakemelding på studentenes arbeid og prestasjoner og fremovermelding med råd om forbedringer. Studentene skal forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vurdering som læring kan brukes som læringsaktivitet der studentene vurderer eget og medstudenters arbeid. Det gjør dem mer bevisste på hvor de er i sin læring, hvor de skal, og hvordan de best kan komme dit.
Vurdering av læring (summativ vurdering) gir en oppsummering av hva studentene har lært. Det er studentens sluttkompetanse som skal måles på slutten av emnet, og emnet vurderes som en helhet. Studiet skal gjennomføres praksisnært og på en slik måte at skolen på et mest mulig sikkert grunnlag kan vurdere i hvilken grad studenten har nådd læringsutbyttene som er beskrevet i studieplanen for utdanningen. Avsluttende prøver eller innleveringer skal ha et innhold som står i klar sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene i emnet, der studenten har hatt muligheten til å forbedre seg på grunnlag av fremovermeldinger. Mappevurdering kan benyttes.
Det enkelte emnes særegenhet må være førende for valg av vurderingsform. Det utarbeides vurderingskriterier til hvert arbeidskrav.
Vi viser for øvrig til KS rutine 1.5.1.1 Vurderingsarbeidet ved FI
Kriterier for vurdering av arbeidskravene
I alle emnene skal studenten arbeide med ulike former for obligatoriske arbeidskrav. Arbeidskravene vurderes med godkjent/ikke godkjent eller gradert karakter etter en skala fra A til F, der A er beste karakter. Det kreves karakteren E for bestått. Praksis vurderes til bestått/ikke bestått.
De skriftlige arbeidskravene og hovedprosjektet vurderes i forhold til kriteriene 1 - 6 nedenfor:
Kriterier |
Krav |
1.Faglig profil |
Besvarelsen skal vise praktiske arbeidsoppgaver belyst og faglig begrunnet med relevant teori. Studenten skal beskrive egne funksjons- og ansvarsområder i forhold til aktuelle problemstillinger i yrkesutøvelsen. |
2.Kunnskap |
Besvarelsen viser at studenten kan finne frem i relevant litteratur og vise forståelse for dokumentert arbeid og kunnskapsbasert praksis. |
3.Metodisk redegjørelse |
Studenten skal gjøres rede for metodevalg og vise evne til å inne fram kildestoff, bruke kilder i behandling av eget materiale og vise til saklig kildekritikk. Besvarelsen må ivareta etiske retningslinjer som for eksempel anonymisering av data. |
4.Utforming |
Besvarelsen skal ha god skriftlig fremstilling med et klart og entydig språk. Besvarelsen skal ha en form som samsvarer med generelle retningslinjer for oppgaveskriving. Litteratur refereres nøyaktig og korrekt både i teksten og i egen litteraturliste. |
5.Selvstendighet og drøfting |
Besvarelsen skal vise selvstendige vurderinger og begrunnelser slik at temaet behandles saklig, kritisk og analytisk med drøfting av standpunkter og påstander. Besvarelsen skal vise evne til faglige og etiske vurderinger. Sammenheng mellom teori og praksis skal belyses ved hjelp av praksiseksempler. |
6.Oppgavelikhet |
Besvarelsen må ikke ha stor likhet med andre besvarelser, eller annet publisert materiale. |
Vurdering av skikkethet
Med hjemmel fagskoleloven § 26 og fagskoleforskriftens kapittel 5, (§ 26 - § 36) har Fagskolen Innlandets KS rutine 3.4.5 mål om å sikre likeverdig, rettferdig og løpende vurdering av skikkethet av studenter i helsefag. Denne prosedyren tar for seg aktivitetene og ansvaret for dette både med hensyn til løpende og særskilt skikkethetsvurdering omfattet i § 28, fagskoleforskriften.
Formålet med skikkethetsvurdering er å avdekke om søker/student har den nødvendige forutsetningen for å kunne utøve yrket. En student som i utdanningen eller i fremtidig yrkesutøvelse kan utgjøre fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og sikkerhet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner, er ikke skikket for yrket.
Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning (NUTF) har fastsatt følgende karakterskala og beskrivelse av grunnlag for karaktersetting. Beskrivelsene bygger på de grunnprinsippene som legges til grunn for det nasjonale karaktersystemet på alle studienivå i universitets- og høyskolesystemet:
Symbol | Betegnelse | Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier |
---|---|---|
A | Fremragende | Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Studenten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. |
B | Meget god | Meget god prestasjon. Studenten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. |
C | God | Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Studenten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. |
D | Nokså god | En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Studenten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. |
E | Tilstrekkelig | Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Studenten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. |
F | Ikke bestått | Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Studenten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. |
Emnebeskrivelse | Tema | Studiepoeng |
---|---|---|
20HH75A Felles grunnlag for fagskoleutdanningene i helse- og sosialfagene | Arbeidsformer og metoder i studiet Helse- og sosialfagene i samfunnet Stats- og kommunalkunnskap, helse og sosialpolitikk Kommunikasjon og samhandling Etikk Sosiologi og psykologi | 11 |
20HH75B Palliasjon | Hva er palliasjon? Alvorlig og uhelbredelig sykdom Døden i et historisk og kulturelt perspektiv Pleie og omsorg ved livets slutt Barnepalliasjon | 7 |
20HH75C Sykdommer og behandlingsformer til alvorlig syke og døende | Alvorlige sykdommer Konsekvenser av alvorlig sykdom og behandling, ivaretakelse av grunnleggende behov Palliativ, symptomforebyggende og symptomlindrende behandling og omsorg | 12 |
20HH75D Palliative tjenestetilbud, organisering og forløp | Organisering av det palliative tilbudet Yrkesutøvelse, kommunikasjon - og veiledningskompetanse | 6 |
20HH75E Praksis | Praksis | 14 |
20HH75F Hovedprosjekt | Hovedprosjekt | 10 |
Sum | 60 |
Utdanningen i Palliasjon er et deltidsstudium over to år, 76 uker, tilsvarende fire semestre. Studiet gir 60 studiepoeng.
Utdanningen er delt inn i emner og temaer. Det er også mulig for studenter å søke om fritak for et eller flere emner dersom de kan dokumentere at de har tilsvarende emner fra før.
Emnebeskrivelse | Studiepoeng | Undervisning/veiledning | Selvstudium | Praksis | Sum |
---|---|---|---|---|---|
20HH75A Felles grunnlag for fagskoleutdanningene i helse- og sosialfagene | 11 | 128 | 158 | 0 | 286 |
20HH75B Palliasjon | 7 | 80 | 102 | 0 | 182 |
20HH75C Sykdommer og behandlingsformer til alvorlig syke og døende | 12 | 144 | 168 | 0 | 312 |
20HH75D Palliative tjenestetilbud, organisering og forløp | 6 | 72 | 84 | 0 | 156 |
20HH75E Praksis | 14 | 0 | 75 | 300 | 375 |
20HH75F Hovedprosjekt | 10 | 45 | 215 | 0 | 260 |
Sum | 60 | 469 | 802 | 300 | 1571 |
Studentene må disponere egen PC. Studiearbeid, arbeidskrav, undervisningsgrunnlag, informasjon og innleveringer gjøres på nett via skolens læringsplattform. Studentene får opplæring i skolens digitale læringsplattform, for tiden Canvas. Skolen har systemansvarlig som vedlikeholder skolens datautstyr og yter service til studenter, i tillegg til muligheten for support gjennom hjelpdesk i fylkeskommunen. Det er tilgang til trådløst internett over hele skolen, hvor studentene kan kople seg på med egne bærbare maskiner. Studentene har tilgang til kopimaskiner og skrivere. Det er fastmonterte dataprojektorer og Smart - Board i alle undervisningsrom og studentene disponerer grupperom.
Utdanningen i Palliasjon kvalifiserer blant annet for arbeid innen:
- Hjemmebasert omsorg
- Bo- og behandlingssenter, sykehjem og andre institusjoner
- Interkommunale og kommunale lindrende og palliative enheter
- Spesialisthelsetjenesten, f.eks. sykehusavdelinger med kreftpasienter, onkologiske avdelinger og palliative enheter
Studiet er delt inn i emner som er minste resultatbærende enhet. Det er mulig å søke om fritak for et eller flere emner dersom man kan dokumentere tilsvarende kompetanse i det emnet fra før. Det er også mulig å søke om innpassing av emner dersom dette er helt likt. Se https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-12-19-2113, § 2-9.
Søkere kan ta hvert enkelt emne for seg og får, ved gjennomført og bestått emne, karakterutskrift.
Vitnemål
Etter fullført og bestått fagskoleutdanning, utstedes det vitnemål. Med tanke på internasjonal bruk, skal vitnemålet også merkes med begrepet Vocational Diploma (VD).
På vitnemålet skal fagretning og fordypning framkomme.
Vitnemålet skal omfatte de emnene som inngår i utdanningen.
Vitnemålet skal påføres emnenes omfang i studiepoeng og de karakterene som er oppnådd.
Der hovedprosjekt er en del av studiet skal tittel og beskrivelse av dette framgå.
Karakterutskrift
For studenter som kun gjennomfører deler av et fagskolestudium, utstedes det karakterutskrift når antall avtalte emner er fullført. Etter fullført, men ikke bestått fagskoleutdanning utstedes det også karakterutskrift.
Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål
For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål, må studenten avlegge studiepoeng ved fagskolen som tilsvarer den minste resultatbærende enheten i fagskoleutdanningen studenten ønsker vitnemål for. "Den minste resultatbærende enheten" er et emne (fagskoleforskriften § 2 (lovdata.no)). I tilfeller hvor studenten har bestått ulike emner ved ulike fagskoler, er det normalt den siste fagskolen som har hatt studenten før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet (se fagskoleforskriften § 38 (lovdata.no)).